3. Metode
3.5 Dataanalyse
I dette delkapitlet vil det fremgå hvordan datamaterialet har blitt behandlet og analysert.
Jeg vil først starte med å gå gjennom transkriberingsprosessen og hvordan den ble gjennomført. Videre presenteres det hvordan jeg har kategorisert datamaterialet med tilhørende eksempler. Avslutningsvis har jeg skrevet om etiske betraktninger og studiens kvalitet.
3.5.1 Analyse
Jeg har valgt å analysere datamaterialet i det som Postholm (2010) kaller deskriptiv analyse, som er en analyseform som innebærer koding og kategorisering.
Tilnærmingen i denne analysen er en blanding av deduktiv og induktiv (Postholm et al., 2018). Jeg har i all hovedsak gått ut fra det teoretiske rammeverket til Anderson og Krathwohl (2001) for å analysere datamaterialet, men i arbeidet med materialet dukket det frem nye kategorier som Anderson og Krathwohl (2001) sin tabell ikke dekket. Denne prosessen og kategoriene vil bli forklart grundigere i kapittel 3.5.3.
3.5.2 Transkripsjon og redusering
Etter å ha sett og hørt gjennom undervisningsøktene var jeg klar til neste steg, nemlig selve transkripsjonen av videoene og lydopptakene.
Som verktøy i transkriberingsprosessen benyttet jeg meg av Excel for å notere ned transkripsjonene. Fokuset mitt lå på spørsmål, og jeg noterte hva som skjedde før et spørsmål ble stilt, selve spørsmålet, hvem som initierte til det, hva responsen eller reaksjonen var og hvem spørsmålene ble stilt til. Jeg fikk under denne prosessen redusert store mengder av materialet, da jeg bare tok med meg videre det jeg tolket som spørsmål, og litt av konteksten rundt spørsmålet. Transkripsjonene av råmaterialet er gitt i eget vedlegg. teste hvilken av de som tåler mest.
Læreren planlegger aktiviteten
Elevene implementerer aktiviteten
knyttet til de ulike broene. hvilken bro de tror tåler belastninga.
Funnene blir delt med resten av klassen. I aktivitet to får
elevene ferdigbrettede broer og legger på belastning for å finne ut om de er stabile.
39
For å avgrense hva et spørsmål er tok jeg utgangspunkt i Linell og Gustavsson (1987) som skriver at man må se på intensjonen bak et utsagn for å kunne avgrense hvilke utsagn som kvalifiserer som et spørsmål. Et spørsmål vil i denne oppgaven bli ansett som et spørsmål hvis intensjonen er å fordre et svar, ny informasjon eller å bringe samtalen videre.
Dette førte til at jeg fikk et datamateriale bestående av spørsmål og dens kontekst.
En sekvens fra transkripsjonen kan for eksempel se slik ut:
Skole B februar 2019 – Brobygging, gjennomføring 1
Læreren viser et engelsk filmklipp av en bro som svinger på grunn av kraftig vind.
L: Tror dere det gikk an for noen biler å kjøre over der når det blåste så? (Lærer-Elever) Elever i kor: Nei.
E1: Hvilket land er det i? (Elev- Lærer) L: Dette er i USA.
L: Han i filmen sier at etter en times tid så kollapset broa. Hva betyr det at den kollapser? (Lærer- Elever)
E2: At den faller sammen.
L: Helt riktig. Det betyr at den faller sammen.
3.5.3 Koder og kategorisering
Etter å ha transkribert hele materialet kom fasen hvor jeg gikk gjennom materialet flere ganger. Jeg kategoriserte dataene i henhold til Anderson og Krathwohl (2001) sin
taksonomi tabell, som ble presentert i kapittel 2.4.1. En slik sorteringsfase handler om å skape et overblikk, skape ordning og frembringe kategorier samtidig som man
identifiserer relasjoner i materialet (Rennstam & Wästerfors, 2015).
Jeg benyttet meg av dataprogrammet NVivo for å skape orden og oversikt over datamaterialet og kategoriene. Når jeg skulle kode et faglig spørsmål var det fire aspekter jeg måtte ta hensyn til. Disse var (1) hvem som var avsender og mottaker av spørsmålet, (2) hvilken kunnskapsdimensjon spørsmålet representerte, (3) i hvilken kognitiv prosessdimensjon spørsmålet tilhørte og (4) i hvilken kontekst spørsmålet ble stilt i. Ved å kode et spørsmål inn i disse fire gruppene fikk jeg en ryddig oversikt over egenskapene til spørsmålet.
Gjennom kodingen dukket det opp spørsmål som ikke falt naturlig inn i de
forhåndsbestemte kategoriene til Anderson og Krathwohl (2001). Noen spørsmål hadde andre hensikter enn faglige. Jeg samlet disse spørsmålene under kategorien «praktiske spørsmål». Disse ble på nytt gjennomgått og jeg søkte etter mønster og egenskaper som kunne samle disse spørsmålene i mer presise bolker. Jeg endte opp med 7 kategorier som kunne dekke disse praktiske spørsmålene. Disse kategoriene er: erfaring,
gjennomføring, korttidshukommelse, oppklaring og bekreftelse, samarbeid og hjelp, tid og organisering og annet. Disse går alle under hovedkategorien «praktiske spørsmål» og er nærmere forklart med eksempler her:
1) Kategorien erfaring dekker de spørsmålene som omhandler elevenes erfaringer, og disse spørsmålene ble ofte stilt ved oppstarten av timen. Eksempler på spørsmål hentet fra kategorien «erfaring» er:
40
-Er det noen som har vært i London? (brobygging) -Har noen vært på kvisten i huset sitt? (tårnbygging)
-Har dere noen gang sett en brus som har brusa veldig mye? (brus)
2) Den andre kategorien har jeg valgt å kalle gjennomføring. Her samlet jeg spørsmål som omhandler praktiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av aktiviteter og som ikke passet inn i Anderson og Krathwohl (2001) sin kategori prosedyremessig kunnskap.
Denne kategorien så jeg som nødvendig da spørsmålene ikke omhandlet hvordan man gjennomførte en prosedyre eller metodiske valg, men i større grad praktiske spørsmål rundt gjennomføringen, slik som:
-Hva skal vi egentlig gjøre?
-Kan vi skyte flere ganger? (sugerørsrakett) -Har du prøvd på øret? (Følesansen)
3) Jeg så et behov for en kategori kalt korttidshukommelse. Dette på grunn av spørsmål som omhandlet å huske ting som ble sagt tidligere i timen. Anderson og Krathwohl (2001) sin kategori «hukommelse» fra prosessdimensjonen omhandler å innhente kunnskap fra langtidshukommelsen, og det var derfor nødvendig å lage en ny kategori for spørsmål som trigget nyere kunnskap. Eksempel på spørsmål fra denne kategorien er:
-Husker dere hva som stod der på målet? (lys og refleksjon) -Hvem var det som sendte brevet? (tårnbygging)
-Husker du hva dem sa i lyttekroken om når noe var surt? (brus)
4) Kategorien oppklaring og bekreftelse inneholder spørsmål som ikke nødvendigvis etterspør faglig informasjon, men i større grad oppklaring eller bekreftelse på om man har forstått hverandre eller aktiviteten. Eksempel på slike spørsmål er:
-Skulle ikke trappa gå til andre sida av elva? (brobygging) -Så vegg A var mest stabil? (tårnbygging)
-Skal vi ikke fargelegge på baksiden? (følesansen)
5) Kategori fem kalles samarbeid og hjelp. Grunnen til at samarbeid og hjelp deler samme kategori er fordi en stor andel av spørsmålene som omhandler hjelp også krever samarbeid, slik som spørsmål om hvordan ting staves eller om gruppemedlemmer kan hjelpe hverandre med aktiviteter.
-Gikk samarbeidet på gruppa greit? (brobygging) -Kan du hjelpe meg? (lys og refleksjon)
-Hvordan skrives «skiftes»? (lys og refleksjon)
6) En annen kategorien ble kalt tid og organisering. Spørsmålene som omhandler organisering i denne kategorien er rettet mot organisering av elever, i form av lyttekrok, samarbeidspartnere og sitteplasser. Eksempler på slike spørsmål er:
-Hvor mange minutter har gått? (brobygging) -Skal vi sitte i gruppe? (brobygging)
-hvor lenge skal vi være her? (lys og refleksjon)
7) Den siste kategorien er kalt annet og inneholder spørsmål som ikke falt naturlig inn i noen av de andre kategoriene.
-Skal jeg fortelle deg en vits? (brobygging) -Hva skal vår rakett hete? (sugerørsrakett)
41
Til tross for at alle spørsmålene ikke falt naturlig inn i den forhåndsbestemte taksonomien til Anderson og Krathwohl (2001), så ønsker jeg fortsatt å ha disse
praktiske spørsmålene med i studien. Grunnen er at disse spørsmålene ikke omhandler det faglige aspektet, og det vil derfor være interessant å se hvor stor andel av
spørsmålene som stilles som er av praktisk karakter. En annen bemerkning er at
spørsmål rettet mot enkeltelever og elver på ett gruppebord er kategorisert innen samme kategori. Dette fordi det var vanskelig å skille mellom disse i transkripsjonene av
lydopptakene. Kategorien gir likevel en oversikt over spørsmål som er rettet mot helklassen eller mindre elevgrupper. Etter å ha kategorisert alle spørsmålene endte jeg opp med 23 kategorier, se tabell 9.
Tabell 9: Tabellen viser en oversikt over kategoriene jeg har valgt å kode datamaterialet inn i
KATEGORIER
Fagrelaterte spørsmål Praktiske spørsmål Hvem spørsmålet er mellom Konteksten
Den kognitive prosessdimensjonen Annet Elev – Elev Gruppebord
1.Hukommelse Erfaring Elev – Lærer Helklasse
2.Forståelse Gjennomføring Lærer – Enkeltelev/gruppebord 3.Anvendelse Korttidshukommelse Lærer - Elever
4.Analyse Oppklaring og bekreftelse
5.Evaluere Samarbeid og hjelp
6.Sette sammen Tid og organisering Kunnskapsdimensjonen
A.Faktabasert kunnskap B.Konseptuell kunnskap C.Prosedyremessig kunnskap D.Metakognitiv kunnskap
I tabell 10 vises eksempler på spørsmål som ble kategorisert i de ulike kategoriene til Anderson og Krathwohl (2001). Jeg har i disse eksemplene valgt å ta med hvem spørsmålene er mellom for å gi leserne en større forståelse for materialet og for å vise variasjon.
42
Tabell 10: Tabellen viser eksempler på hvordan spørsmål har blitt kategorisert etter Anderson og Krathwohl (2001) sin tabell. Kategoriene er skrevet med fet skrift, mens kjennetegnene ved kategoriene er skrevet i kursiv
DEN KOGNITIVE PROSESSDIMENSJONEN det vi satte speilet oppi?