Dataanalyse

Vårt fokus i intervjuguiden til Stein André Olsen ble forholdsvis helhetlig. Under selve intervjuet, fikk vi umiddelbar kunnskap om hva de viktige emnene innen deres risikostyring var – samt hva som ville vært mest relevant for vår problemstilling. Underveis i intervjuet utartet derfor samtalen seg inn i detalj på de viktigste emnene i deres risikostyringsarbeid.

Informasjonen som kom frem i dybdeintervjuet med Stein André Olsen var svært givende.

Vi har transkribert det i sin helhet. Dette viste seg å være svært nyttig, da vi oppdaget at det var store mengder informasjon vi ikke oppfattet under intervjuet, men som kom frem tydelig da vi hørte båndopptaket. I tillegg har vi brukt teknikker for å belyse de kjernemomentene vi ville videreformidle. Fremgangsmåten vi brukte for å gjøre dette, var å identifisere ulike emner og kode dem inn i passende noder, slik at informasjonen er lett tilgjengelig. Vi har også opparbeidet en god oversikt over innholdet i intervjuet, slik at ingenting av den ukodede informasjonen blir glemt som et resultat av nodeavlesning. Intervjuet med Rolf

48

Einar Hauge var av ulike grunner ikke mulig å ta opp på bånd. I stedet for et helhetlig transkribert intervju, har vi laget en kortfattet oversikt over emnene som ble diskutert og poengene som kom frem. Denne ligger vedlagt til oppgaven. Intervjuet med Odd-Hermann Kristiansen er som nevnt over e-post. Denne e-posten ligger vedlagt. Intervjuet med Paul-Halle Pedersen lot seg heller ikke bli tatt opp på bånd, men her har vi også laget en oversikt over emner og poenger.

3.4.1 Evaluering

Det kan være vanskelig å skille mellom en god og en dårlig kvalitativ studie. Det er en dårlig egenskap med retningen at det er vanskelig å evaluere kvaliteten. Denne tvilen er likevel en nødvendighet, for i mange samfunnsvitenskapelige studier er den kvalitative metoden fullstendig nødvendig for å lykkes. For å sikre mot dårlig forskning, finnes det i

metodelæren fire spesielle kvalitetskriterier (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011). Vi har tenkt til å gjennomgå disse, samt fortelle hvorvidt vi selv mener at de gjelder for vår egen oppgave.

3.4.1.1 Pålitelighet

Pålitelighet, eller reliabilitet, er et kvalitetsmål på dataene i studiet. Ved å rette kritikk mot deler av undersøkelsen, kan vi teste om hvorvidt vi vurderer studiet til å være pålitelig. Det var to momenter vi bet oss merke i ved våre undersøkelser. Først og fremst, har vi forsøkt å skaffe informasjon fra flere sider av saker hvor det er flere parter involvert. Blant annet gjelder dette ved anbudskontrakter, der det er en klar forhandlingssituasjon mellom anbudsgiver og anbudstakeren. Her er det viktig å skildre eventuelle forskjeller i

synspunkter og presentering av fakta. Vi merker at de tydelig representerer to ulike sett med interesser, men de snakker samme språk og faktaene de opererer i, samt presenterer, er de samme. Det neste momentet som skaper tillit til undersøkelsen, er at vi ikke klarer å se noen grunn til at Torghatten Trafikkselskap eller deres representanter skulle ha noen grunn til å være uærlig. I tillegg fikk vi av Torghatten Trafikkselskap et tips om å oppsøke Nordland fylkeskommune for å få mer informasjon om anbudskontraktene, og derfor få et nyansert innblikk.

49 3.4.1.2 Validitet

Validitet, eller gyldighet, av data beskriver hvorvidt dataen er representativ for det generelle fenomenet (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011). Enkelte forhold kan begrense

gyldigheten til en undersøkelse, for eksempel at en av informantene ikke innehar noen reell informasjon om emnet. Slike typer friksjon kan forverre gyldigheten, og i den forbindelse kan en anta at flere intervjuer vil bidra til å øke en undersøkelses gyldighet. I vårt tilfelle har vi ikke hatt flere intervjuer fra samme sted, hvilket kan indikere at gyldigheten av

undersøkelsen er svekket. Etter metodelæren burde vi ideelt sett kanskje hatt et sted mellom åtte og ti intervjuer, men dette lot seg ikke gjøre. Vi hadde i stedet fokus på solide

dybdeintervjuer.

3.4.1.3 Overførbarhet

Begrepet overførbarhet er knyttet til validitet. Det er et kvalitetsmål som innfris dersom forskningen er mulig å overføre til et eksternt fenomen, altså at det er gjeldende for flere lignende fenomener. Dette kan gjelde deler eller hele studiet. I samfunnsvitenskapelige studier, kan en slutte begreper og teorier ut ifra en undersøkelse, og dersom noen av disse kan være gjeldene for andre fenomener, vil det være delvis overførbarhet, og vil gi

forskningen en høyere kvalitet enn om det bare gjaldt det ene fenomenet. I casestudier er det også mulig å ha overførbarhet (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011). I vår casestudie, ser vi spesielt på den praktiske implementeringen av risikostyring i Torghatten

Trafikkselskap – og det meste av det vi slutter ut ifra dette vil fortrinnsvis kun gjelde denne bedriften. Det er likevel mulig å videreføre enkelte av konklusjonene til andre fenomener.

3.4.1.4 Objektivitet

Subjektivisme og personlige holdninger kan forringe kvaliteten i en forskning. Det er viktig å bekrefte at det som kommer frem i studiet er hentet frem fra undersøkelser, fremfor at det er

50

sluttet fra forskerens opprinnelige antagelse. Forskeren må klare å skille mellom det han tror og det som er, og i etterkant av konklusjonen bør forskeren sikre seg ytterligere at det han har kommet frem til stemmer. Dette kan for eksempel gjøres ved å konferere i annen litteratur om emnet for å se om andre forskere har kommet frem til noe av det samme. I tillegg til dette, bør forskeren lage en oversikt over beslutninger som blir gjort i løpet av studiet. Her må det komme frem alle forhold som kan bidra til å forringe objektiviteten, slik som personlige oppfatninger eller fordommer (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011). I vår studie, har vi forsøkt å klargjøre forskningsprosessen gjennom dette metodekapittelet, samt begrunne fagstoff i de enkelte underkapitlene øvrig i oppgaven. Vår inngående uvitenhet angående både risikostyring som emne og Torghatten som bedrift har ikke nødvendigvis vært negativt, særlig med tanke på at vi gikk inn i studien med blanke ark, få antagelser og ingen fordommer.