Risikovurdering
Risiko for miljømålet ikke nås innen 2021 Risiko
Tilstand Pålitelighetsgrad Klassifisering
Økologisk tilstand Høy Moderat
Kjemisk tilstand Ingen informasjon Udefinert
Miljømål Økologisk Kjemisk
God Oppnår
god Unntak for miljømål: §9:Utsatt frist av tekniske årsaker
Forventet økologisk og kjemisk
tilstand(naturlig)
20222027 20282033
Økologisk tilstand Udefinert Udefinert
Kjemisk tilstand Udefinert Udefinert
Hydrologisk og administrativ informasjon
Vannforekomstnavn Borgundfjordenøst Vannregionmyndighet Møre og Romsdal
VannforekomstID 03010213003C Vannregion Møre og Romsdal
Vannkategori Kyst Vannområde Nordre Sunnmøre
Vanntype Moderat eksponert kyst Fylker Møre og Romsdal,
Areal (km²) 0,00 Kommuner Ålesund, Sula
Nedbørsfelt 1101 Vassdragsområde 101
Breddegrad 62,44
Lengdegrad 6,25
ľ
<ľ
ΡKartverket, Geovekst og Kommune…
Kvalitetselementer
Tilstand Gyldig parameter Kommentar Økologisk tilstand
Biologiske Bunnfauna
Diversitet marin bløtbunnsfauna (Hurlberts indeks) God Data hentet fra VannMiljø
Indikatorartsindeks marin bløtbunnsfauna (NQI1) God Data hentet fra VannMiljø
Indikatorartsindeks marin bløtbunnsfauna (NQI2) God Data hentet fra VannMiljø
Fysiskkjemiske Næringsforhold
Fosfat (ufiltrert) Udefinert Data hentet fra VannMiljø
Nitrat + nitritt Udefinert Data hentet fra VannMiljø
TOC Udefinert Data hentet fra VannMiljø
Totalfosfor Udefinert Data hentet fra VannMiljø
Totalnitrogen Svært
god
Data hentet fra VannMiljø
Oksygenforhold
Oksygenkonsentrasjon Udefinert Data hentet fra VannMiljø
Tarmbakterier
Termotolerante koliforme bakterier God Data hentet fra VannMiljø
Turbiditet/siktedyp
Siktedyp Udefinert Data hentet fra VannMiljø
Kjemisk tilstand
Påvirkninger
Påvirkningsgrad Miljøeffekt av påvirkninger Kommentar
Andre påvirkninger
Biologisk påvirkning
Fiskeoppdrett
Lakselus Ukjent grad Biologisk
Forurensning
Utslipp fra punktkilder
Utslipp fra industri (ikkeIPPC) Liten grad Annen effekt av påvirkning Utslipp fra industri (IPPC) Middels grad Økning i mengde næringsstoffer
Økning i mengde organiske stoffer Utslipp fra renseanlegg
Renseanlegg 150000 PE Middels grad Økning i mengde næringsstoffer Ett kommunalt utslipp med sil/...
Renseanlegg 2000 PE Middels grad Økning i mengde næringsstoffer Økning i mengde organiske stoffer
To urensede utslipp fra Ålesun...
Avrenning fra diffuse kilder
Avrenning fra byer/tettsteder Middels grad Forurensede sedimenter Annen effekt av påvirkning
Fysiske inngrep
Tiltak
Tiltak på vannforekomsten
Tiltak ID Tiltaksnavn Utføres Tiltakstype Påvirkning Unntak
1101232M Borgundfjorden Øst Kunnskapsinnhening. Problemkartlegging Utslipp fra industri (IPPC) (1)
Vanntype
Vanntypeinndeling Verdi
Vanntype kystvann Moderat eksponert kyst
VanntypeID CH2512231
Nasjonal vanntype
Vannkategori Kyst
Økoregion
Kysttype Moderat eksponert kyst
Salinitet (PSU) Euhalin (> 30)
Tidevann
Bølgeeksponering Moderat eksponert
Miksing i vannsøylen Delvis lagdelt
Oppholdstid for bunnvann Lang (måneder/år)
Strømhastighet Svak (< 1 knop)
Søknad om utslippstillatelse.
Punkt 4.8: Effekt av bedriftens utslipp i resipienten VEDLEGG 7 – EFFEKT AV BEDRIFTENS UTSLIPP I RESIPIENTEN
Resipient er vannforekomsten Borgundfjorden-øst
Økologisk tilstand for vannforekomsten: Antatt moderat. Se også vedlegg fra vann-nett.no og Norconsult 2012.
Kjemisk tilstand for vannforekomsten: Ikke definert.
Vedde AS sine utslipp til Borgundfjorden vil være todelt:
• Prosessavløpsvann vil gå til ny utslippsledning med utslippspunkt på 70 meters dyp i Borgundfjorden på utsiden av terskelen til Veddebukta.
• Kjølevann går til eksisterende ledning med utslippspunkt på 15 meters dyp i Veddevika.
• Sanitæravløpsvann går etter slamavskiller til eksisterende utslippsledning i Veddevika.
Vedde AS benytter bare naturlige råstoff i produksjonen. Utslippene av
prosessavløpsvann til sjø inneholder kun små konsentrasjoner av organisk materiale, og ingen tungmetaller eller organiske miljøgifter. Natriumlut og sulfaminsyre brukt til vask av prosessutstyr blir før utslipp nøytralisert og svært fortynnet. Utslipp av prosessavløpsvann vil skje på 70 m dyp i Borgundfjorden i ny utslippsledning etter pålegg fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Utslippspunktet har både dybde og strømforhold som er ventet å sikre god fortynning og innlagring av utslippsvannet og hindre overflatebrudd. Det kan imidlertid ikke utelukkes at utslippene kan medføre en viss oppkonsentrasjon av næring i umiddelbar nærhet av utslippspunktet, og at dette til en viss grad kan påvirke bunndyrfaunaen lokalt. Effekten av utslipp av prosessavløpsvann, for vannforekomsten som helhet, vurderes imidlertid å bli svært begrenset, både når det gjelder kjemisk tilstand og økologisk tilstand.
Utslipp av kjølevann skjer på 15 m dyp, og det vurderes at vanndypet er tilstrekkelig til å
gi tilfredsstillende innblanding av kjølevannet, og å unngå overflatebrudd. Miljømessige
effekter av utslipp av kjølevann, for vannforekomsten som helhet, vurderes å være svært
begrenset.
Vedlegg 4.8 Resipientundersøkelse Norconsult 2012
Lenke:
https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMMR/Milj%C3%B8%20og%20klima/Foru reining/Kunngj%C3%B8ringsdokument/Resipientunders%C3%B8kelse%20i%20%C3%85lesund%20og
%20Sula.pdf
Søknad om utslippstillatelse.
Vedlegg 5.1 renseanlegg for prosessavgasser
Prosessavgassser defineres som avdamp fra prosessmaskineri. Disse renses forskjellig alt etter opprinnelse.
Den største avdampmengde kommer fra tørkene. Vedde har to typer tørker installert, indirekte damptørker som fortørke og indirekte vamlufttørke som ettertørke. Damptørkene utmerker seg ved at det ikke er fysisk kontakt mellom energikilde og tørkegods. Tørkingen skjer ved lite lufttilskudd, og energien i avdampen kan utnyttes f.eks. i en inndamper eller til oppvarming av råstoff. Dette er i tillegg til være første trinn av luktfjerning en vesentlig del av energisparetiltakene i Vedde. Avdampen fra fortørkene kondenseres først i en tretrinns spillvarmeinndamper der energien i avdampen utnyttes tre ganger. Restenergien
kondenseres så i en forvarmer for råstoff. Restavdampen slippes ikke ut til atmosfæren, men renses i direkte sjøvannskondensator også kalt prosessvasketårn. Dette er to tårn som fungerer i serie for å oppnå høy effektivitet, den gassen som er renset i disse forvarmes til slutt i en luftforvarmer og brukes som brennerluft i dampkjelene.
Ettertørken er en indirekte varmlufttørke. Dette er en tørketype hvor varm tørkeluft er i direkte kontakt med tørkegodset. Tørkeluften oppvarmes av fyringsgassen via en
varmeveksler, og fyringsgassen kommer derfor ikke i kontakt med tørkegodset, derav betegnelsen indirekte. Tørkegassen går i en lukket sløyfe via et kjøletårn, og overskuddsluft med luktstoffer forbrennes i brennkammeret. Den eneste emisjon fra denne tørken er således fra brennerens skorstein.
Avdamp fra kokere, separatorer og skruetransportører samles i et punktavsug, kondenseres i prosessvasketårnene og forbrennes i dampkjel.
Luften fra mølle, som ikke inneholder noe fuktighet, renses effektivt i kullfilter.
Luktstoffer fra lossing renses i kullfilter som erfaringsmessig er det mest effektive for denne typen luktstoffer. Installasjonen er imidlertidid ikke helt optimal, og man vurderer en forbedring av avtrekksløsningene på kaien.
Luft fra luftestuss på råstofftankene renses gjennomm et kullfilter.
Kjøleluft fra melkjøler kondenseres i vasketårn for romluft. Diffuse utslipp fra
prosessmaskineri samles i avsug i produksjonslokalet og renses i vasketårn for romluft. Dette
har en luftstrøm i dag på ca 70.000 Nm
3per time. Dette har rom for forbedringer, og vi
evaluerer tilbud for å modifisere dette vasketårnet, noe som vil medføre økt luftmengde opp
til ca 100.000 Nm
3og økt total kjølevannsmengde opp til ca 860 m
3/time.
Figur 1. Flytskjema Renseanlegg for prosessavgasser
Søknad om utslippstillatelse.
Vedlegg 5.4 reduksjon av utslippets størrelse og virkning
Produksjonsanlegget er bygget i henhold til beste tilgjengelige teknologier, jfr.
forurensningsforskriftens kapittel 36, vedlegg II;
Ikke forårsake forurensningsskade
Ikke forårsake vesentlig forurensningsskade
Ikke utslipp av helse- eller miljøskadelige kjemikalier
Minimere avfallsproduksjon, best mulig utnyttelse av råvare
God energieffektivitet
Ha styringssystemer og prosedyrer for å forhindre skader og uhell
System for å dokumentere at utslipp er innenfor godkjente grenseverdier for utslipp til luft og til sjø
Vi gjør kontinuerlig vurdering av mulige forbedringer av våre teknologiske løsninger. Ut fra
dagens tilgjengelige teknologi, vurderer vi det slik at ytterligere reduksjon i utslippet
størrelse kun være mulig ved tildels ulønnsomme investeringer.
Søknad om utslippstillatelse.
Vedlegg 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon Dampkjel nr.1
I dag Søkes om
Utslippshøyde over bakken ..
24 24
Utslippshøyde over tak ...