Storbritannias uttreden fra EU medfører at landet også trer ut av alle avtaler med tredjestater som landet er tilsluttet i egenskap av å være en medlemsstat i EU.
Viktig for Norges del er at Storbritannia fra og med 30. mars 2019 ikke lenger er part i EØS-avtalen.
9 I tillegg vil også alle andre avtaler mellom Norge og EU påvirkes ved at
Storbritannia ikke lenger er part i dette avtaleverket. Som eksempler på slike avtaler kan nevnes avtalen som knytter oss til Schengen-samarbeidet1 (Schengen-avtalen) med tilknyttet regelverk, avtalen som knytter oss til Dublin/Eurodac samarbeidet2 (Dublin-avtalen)og frihandelsavtalen av 19733. Utmeldingsavtalen gjelder mellom Storbritannia og EU og binder ikke Norge. Etter utmeldingsavtalen artikkel 124 nr. 1 vil imidlertid Storbritannia overfor EU i overgangsperioden være bundet av forpliktelsene i internasjonale avtaler som de i dag er bundet av i kraft av sitt EU-medlemskap, herunder EØS-avtalen.
Som nevnt ovenfor, er det et uttrykt ønske for regjeringen at alle avtaler Norge har med EU samt andre avtaler hvor Storbritannia er bundet i kraft av sitt medlemskap i EU, skal fortsette å gjelde også mellom Norge og Storbritannia i
overgangsperioden.
Videre er det et ønske at reglene i utmeldingsavtalen om borgernes rettigheter samt de relevante utfasingsbestemmelsene også bør speiles med virkning for Norge. Særlig viktig er det at norske statsborgere med lovlig opphold i Storbritannia ved overgangsperiodens slutt får samme rettigheter somunionsborgere.
Norge er i samtaler med Storbritannia og EU om hvordan tilsvarende anvendelse av de relevante delene av utmeldingsavtalen kan sikres rent avtalemessig.
Når det gjelder overgangsperioden, framgår det som nevnt av avtaleutkastet mellom EU og Storbritannia artikkel 124 nr. 1 at Storbritannia overfor EU skal være bundet av alle forpliktelsene i tredjelandsavtaler. Det er utmeldingsavtalen som vil være det rettslige grunnlaget for Storbritannias plikter i overgangsfasen.
Det fremgår av en fotnote til artikkel 124 at EU vil notifisere tredjeland om Storbritannias forpliktelser etter utmeldingsavtalen, herunder at EU i
overgangsperioden vil behandle Storbritannia som om de er part i EØS -avtalen og andre tredjelandsavtaler. EU har foreløpig ikke gitt noen konkrete detaljer om det nærmere innholdet i notifikasjonen eller tidspunktet for notifisering.
En slik ensidig notifisering fra EU, binder ikke de andre partene til avtalene.
Sammen med Island og Liechtenstein er Norge i samtaler med Storbritannia og EU om rettslige løsninger som sikrer at EØS-avtalens bestemmelser gis fortsatt
anvendelse overfor Storbritannia i overgangsperioden.
Det arbeides også med å finne rettslig løsninger som sikrer at også alle andre avtaler der Storbritannia er bundet i kraft av å være EU-medlem skal kunne anvendes mellom Norge og Storbritannia i overgangsperioden.
Det er nær enighet mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia om at reglene om borgernes rettigheter, jf. artiklene 12 til 29a, også skal gjelde for EØS/EFTA-borgere som er i Storbritannia ved overgangsperiodens utløp og for britiske
1 Avtale av 18. mai 1999 med Den europeiske union om Norge og Islands tilknytning til
gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket avløser Samarbeidsavtale av 19. desember 1996 mellom partene i Schengen-avtalen og Schengen-konvensjonen, og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll på de felles grenser.
2 Avtale av 19. januar 2001 mellom Norge og Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat
3 Avtale av 14. mai 1973 mellom Norge og det Europeiske Økonomiske fellesskap
10 statsborgere som er i en EØS/EFTA-stat ved overgangsperiodens utløp. Det er videre nær enighet om at de utfasingsbestemmelsene som er knyttet til
bestemmelser i EØS-avtalen også blir gjort gjeldende mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia. Det pågår i tillegg forhandlinger mellom Norge og Storbritannia om speiling av andre relevante utfasingsbestemmelser, f.eks. enkelte av
utfasingsbestemmelsene som gjelder politi- og justissamarbeidet. En slik avtale vil imidlertid ikke kunne undertegnes før EU og Storbritannia har undertegnet sin avtale. Norges forhold til EU for øvrig (EU27) berøres ikke av Storbritannias uttreden. EØS-avtalen og alle andre avtaler Norge har med EU, vil fortsette å gjelde på samme måte som før overfor EUs gjenværende medlemsstater.
3 Generelt om lovteknisk løsning og prinsipper for gjennomføring i norsk rett
I høringsnotatet foreslås det lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for gjennomføringen av en fremtidig avtale for Norge som dekker relevante deler av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Det gis også en beskrivelse av enkelte bestemmelser i utmeldingsavtalen som ikke krever regelendringer, enten fordi norsk rett alt samsvarer med kravene som stilles eller fordi bestemmelsene gjelder forholdet mellom nasjonale myndigheter. Som nevnt ovenfor legger vi utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia til grunn i høringsnotatet her. Alle henvisninger til utmeldingsavtalen, og konkrete artikler i avtalen, vil endres til de relevante artikler i avtalen(e) mellom Norge og Storbritannia/EU i det endelige lovutkastet. I forslaget er de nødvendige lovendringene fordelt mellom en ny lov om Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) og endringer i sektorlovgivning. I tillegg inneholder utmeldingsavtalen regler som etter sitt innhold bør gjennomføres i forskrift.
Formålet med utmeldingsavtalen er å sikre en ordnet uttreden når Storbritannia forlater EU. Enkelte bestemmelser i avtalen er svært tekniske og beskriver
utfasingen av helt konkrete regelsett. Andre bestemmelser er utformet generelt og angir overordnete prinsipper for utfasing av sentrale deler av EØS -retten.
Lovforslaget er inndelt slik at sektorovergripende bestemmelser foreslås tatt inn i den nye brexit-loven. Bestemmelser som er tett knyttet til reguleringen av et bestemt saksfelt og naturlig lar seg innplassere i en eksisterende lov, gjennomføres der. De lovtekniske valgene kommenteres nærmere under med utgangspunkt i noen sentrale bestemmelser.
Enkelte av bestemmelsene i utmeldingsavtalen har et svært vidt
anvendelsesområde. Det gjelder særlig bestemmelsene om overgangsperioden som fastsetter at i perioden fra og med 30. mars 2019 til og med 31. desember 2020, skal unionsretten anvendes som om Storbritannia fortsatt var medlem av EU, se utmeldingsavtalen artikkel 121, jf. artikkel 122 nr. 1.
For Norge vil en tilsvarende forpliktelse omfatte EØS-avtalen, men også andre avtaler som Storbritannia i dag er bundet av som medlemsstat i EU, blant annet Schengen-avtalen med tilknyttet regelverk og Dublin-avtalen. Se nærmere omtale i punkt 4.3.
Lovteknisk er det både den enkleste og mest hensiktsmessige løsningen at overgangsperioden gjennomføres i én generell bestemmelse.
11 Regler om overgangsperioden er på denne bakgrunn foreslått inntatt i brexit-loven, se nærmere omtale i kapittel 4.
Utmeldingsavtalen gir videre regler om trygdekoordinering som skal gjelde etter utløpet av overgangsperioden for britiske statsborgere og deres
familiemedlemmer. Disse er også foreslått inntatt i den nye brexit-loven.
Bestemmelsene gir enkeltpersoner rett til koordinering av ulike grunnleggende ytelser på ubestemt tid. Hensynet til regelverkets tilgjengelighet kan isolert sett tale for at endringene klart bør fremgå av sektorlovgivningen for å gi
rettighetssubjektene enklere oversikt over regelverket. Koordineringsreglene oppstiller prinsipper som skal legges til grunn ved anvendelse av nasjonal trygdelovgivning og får betydning for en rekke ulike lover og forskrifter. De konkrete bestemmelsene i utmeldingsavtalen henviser i tillegg til regler i
forordninger inntatt i EØS-avtalen. Forordningene er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon, se forskrift 22. juni 2012 nr. 585 om inkorporasjon av
trygdeforordningene i EØS-avtalen. Sammenhengen mellom disse regelsettene er vurdert best ivaretatt ved at de aktuelle bestemmelsene i utmeldingsavtalen (artikkel 28 til 29 a) gjennomføres ved inkorporasjon i lov om Storbritannias uttreden fra Den europeiske union. Bestemmelsene beskrives nærmere i punkt 5.6.
Andre deler av utmeldingsavtalen bør, for å sikre tilstrekkelig sammenheng i regelverket, tas inn i sektorlovgivningen. Det vil gjelde bestemmelser som naturlig knytter seg til et konkret rettsområde og den eksisterende reguleringen der. Et viktig eksempel er reglene om rett til opphold mv., jf. utmeldingsavtalen artikkel 12 til 19. Disse foreslås inntatt i et nytt kapittel i utlendingsloven. Se nærmere omtale i punkt 5.2.
Samme hensyn gjør seg også gjeldende for enkelte av de andre
utfasingsbestemmelsene. I den grad bestemmelsene er av en viss varighet og enkelt lar seg innplassere i eksisterende lovgivning, er en slik plassering valgt.
Reglene om yrkeskvalifikasjoner er av den grunn foreslått inntatt i
yrkeskvalifikasjonsloven samt i forskriftene som regulerer godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på forskjellige områder.
Utfasingsbestemmelser som kun vil gjelde en kort tid eller er av svært teknisk karakter, foreslås gjennomføres i forskrift.