Kapittel 2: Villmarkstanken i naturvernets pionertid (1900-1944)
2.1 Bruken av begreper
2.1.1 Begrepsbruket i politiske dokumenter
Det finnes få relevante politiske dokumenter i tidsrommet før andre verdenskrig som benytter seg av beslektede villmarksbegreper. Det er dermed stortingsforhandlingene fra 1910 og 1916 som inneholder flest. Begreper som vill, urørt og opprinnelig ble alle brukt. Det er vanskelig å si mye om stortingsforhandlingenes begrepsbruk over tid ettersom de to forhandlingene er av beskjeden størrelse og forekommer nær hverandre i tid.
Urørt natur er begrepet som nevnes flest ganger i stortingsforhandlingene, og brukes i forbindelse med opprettelsen av Norges første naturvernslov. I 1910-forhandlingene brukes begrepet åtte ganger hvor det fremheves at områder enten må bevares eller beholdes urørt.131 Ut fra konteksten tolker jeg det omtalte innholdet å antyde at naturen ikke er direkte påvirket av mennesket. Opprinnelig natur er vanskeligere å vurdere. Begrepet opptrer sjeldnere og uten nærmere forklaring. Dette tvinger meg til å tolke og kontekstualisere begrepsbruken. I to tilfeller blir begrepet brukt til å advare mot ødeleggelse av opprinnelig natur.132 Utfordringen med å tolke kan illustreres med at begrepet senere i samme avsnitt kan tolkes forskjellig. Der sier samme forfatter at det finnes ”eksempler paa, hvorledes hele distrikter ved avskogning har mistet sin oprindelige karakter […]”. I dette eksempelet skiller begrepsbruken seg ut i
129 Hjeljord (2009); Kiær (2009); Skjeggedal og Arnesen (2005: 3); Skjeggedal m.fl. (2005: xi)
130 Jordheim (2001: 163)
131 Stortingsforhandlinger: Indst. S. XXIII A (1910: 11); Indst. O. nr. 70 (1910: 102ff); Ot. Prp. Nr. 18 (1910a:
2f)
132 Stortingsforhandlinger: Indst. O. nr. 70 (1910: 103); Ot. Prp. nr. 18 (1910b: 12)
46
form av hvordan opprinnelig brukes om henholdsvis natur og karakter. Begge tilfellene omtaler natur, men vil med et moderne blikk omtale forskjellige sider ved den. Mens opprinnelig natur i moderne diskurs antyder at naturen er urørt av mennesker så antyder begrepet opprinnelig karakter at naturen tilsynelatende ser urørt ut, men at den i realiteten kan være påvirket av menneskelige inngrep. Det biologiske selskap hadde også fått si sin mening i saken og viser ytterligere en måte å bruke begrepet:
”Det Biologiske Selskap antar, at det ikke alene er enkelte sjeldnere arter av planter og dyr, som kan komme til at maatte fredes, hvis de ikke skal bli utryddet; kanske endu vigtigere vil det være, at der blir adgang til at frede i sin oprindelige form og beskytte mot kulturens paavirkning strækninger med karakteristisk natur, saa at plante- og dyrelivet i sin helet paa saadanne steder kan bevares i uberørt stand.”133
Det biologiske selskaps begrepsbruk er utfordrende å tolke ettersom det både skiller seg ut og samtidig bygger bro mellom begrepene opprinnelig og urørt. Bruken skiller seg ut i hvordan det er snakk om opprinnelig form, et begrep jeg tidligere ikke har møtt i mitt kildematerial.
Opprinnelig form er uklart gjennom hvordan det både kan henvise til hvordan naturen ser ut, men også til naturen som helhet. På den andre siden bygger begrepet videre på begrepsbruken som allerede er påvist og knyttes opp mot urørtbegrepet. Begrepsbruken er ikke ulik bruken som senere vil bli analysert i Naturvernforbundets publikasjoner. Kanskje er det derfor ikke motstridende begrepsbruk når det i stortingsforhandlingene sies at Naturvernforbundets viktigste oppgave er å bevare den opprinnelige naturen, men hvor vi snart skal se at
Naturvernforbundet i større grad uttaler et ønske om å verne om de urørte områdene.134 Hva som gjør tolkningen utfordrende er hvordan begrepene brukes av flere aktører der hver aktørs bruk ikke harmonerer med andres bruk. Som tidligere nevnt er det dette som skiller begreper fra ord, med sine flytende betydninger.135
Stortingsforhandlingene er i perioden den eneste kilden hvor jeg finner bruk av begrepet vill.
At det forekommer nettopp her henger trolig sammen med det nevnte lovutkastet som sier at kongen kan bestemme fredning av naturforekomster ”naar det ansees nødvendig for at beskytte vilde plante- og dyrearter […].”136 Begrepet er interessant å følge, da det kan tenkes at det moderne villmarksbegrepet kan bygge på fortidens bruk av begrepene vill og vill mark.
133 Stortingsforhandlinger: Ot. Prp. Nr. 18 (1910a: 2)
134 Stortingsforhandlinger: Indst. O. nr. 72 (1916: 107)
135 Jordheim (2001: 163)
136 Stortingsforhandlinger: Ot. Prp. nr. 18 (1910b: 6)
47
Som i flere tidligere tilfeller utdypes ikke begrepsbruken, dette til tross for at begrepet opptrer i det som senere ble vedtatt og håndhevet som norsk lov. Igjen fører dette til at jeg må gjøre egne tolkninger basert på diskursen begrepet inngår i, noe jeg skal gjøre i to eksempler. I det første eksempelet sies det at alle dyre- og plantearter som lever i vill tilstand er umistelige for vitenskapen.137 Begrepet vill tilstand er vanskelig å tolke ettersom det ikke gis noen videre indikasjoner på hva det innebærer. Jeg legger imidlertid merke til at begrepet brukes ikke ulikt fra hvordan det opptrer i den vedtatte Naturvernloven av 1910. I det andre eksempelet brukes begrepet i en annen sammenheng:
”Landskaperne forandrer litt efter litt karakter, en række forskjellige dyre- og plantearter utryddes, skoger hugges, klipper bortmineres og aker og eng breder sig, hvor det før var vild mark.”138
Begrepet skiller seg noe ut, da det er snakk om vill mark fremfor å vokse vilt. Jeg tolker det i retning at vegetasjon som vokser i vill mark må anses for å vokse vilt. Begrepet brukes nærmest som antonym til kulturlandskap og menneskelig påvirkning i naturen. Å vokse vilt kan dermed tolkes til å bety å vokse i urørt natur, og vil i så måte være tilknyttet både urørt- og villmarksbegrepet. Begrepet vill mark kan tenkes å ha blitt brukt som motsetningen til dyrket mark, noe som vil forsterke tolkningen.
Om en ser begrepsbruken i et større perspektiv er det mulig å spore en gryende dikotomi mellom industri og natur. Utviklingen er ikke ulik motsetningen som vokste frem i USA mot slutten av 1800-tallet, hvor en verdsettelse av villmarken startet i byene blant eliter for deretter gradvis å spre seg til et større lag av befolkningen. Årsaken var den endelige temmingen av den Ville Vesten, noe som fremkallet sentimentale følelser hos flere amerikanere. For gruppen Roderick Nash omtaler som romantikere ble primitivisme et
nøkkelord, og tanker om å frede noen av de gjenværende villmarksområdene ble fremmet. For dem som levde av naturen var en slik tanke imidlertid absurd.139
De sammen tankene kan spores også i Norge, hvor Naturvernforbundet fikk lite støtte den første tiden. Berntsen forklarer dette med arbeidsløshet og dårlige kår. Det var viktigere å bedre sin stilling sosialt og økonomisk fremfor å verne natur. Natur var det jo nok av!140 Som
137 Stortingsforhandlinger: Ot. Prp. Nr. 18 (1910a: 2)
138 Stortingsforhandlinger: Indst. O. nr. 70 (1910: 102)
139 Nash (2001: 44ff, 96)
140 Berntsen (2011: 55, 108)
48
vi skal se i neste del av kapittelet ga dette vanskelige arbeidskår for Naturvernforbundet de første årene.