Ifølge Global Peace Index (GPI) 2017 ligger Norge på 14. plass med en indeksverdi på 1.49, og anses blant de mest fredelige land i verden. Global Peace Index (GPI) rangerer 163 uavhengige stater og territorier i henhold til deres fredsnivå. GPI måler tilstanden til fred ved hjelp av: graden av samfunnssikkerheten, graden av pågående internasjonale og nasjonale konflikter og graden av militarisering. Det innenlandske indikatoren fokuserer på både mengden av kriminalitet og vold (IEP, 2017). I denne oppgaven handler tryggheten om forholdet til samfunnssikkerhet, med fokus på kriminalitet. Til tross for at Norge regnes som et av verdens tryggeste land å leve i, opplever vi likevel alvorlig hendelser som kan ha store konsekvenser for samfunnet og katastrofale følge for den enkelte. Blant annet kan være noen som har et ønske om å påføre andre skader og skape frykt blant folk. En tragisk påminnelse om dette er terrorhandlingene 22. juli 2011.
Mennesker har alltid hatt behov for å leve trygt og godt i et sivilisert samfunn. Derfor er mennesker trygghetssøkende, og som samfunn ønsker man tryggest mulig hverdag og lokalmiljø for innbyggerne, samtidig som sikkerhetstiltak og akseptabelt sikkerhetsnivå som må balanseres mot andre samfunnshensyn. Eksempel på dette er personvern, allmenn tilgang til offentlige steder, estetisk kvaliteter, innbyggernes rett på informasjon og lik rett til politisk og sosial deltagelse. Innbyggernes opplevelse av trygghet endrer seg over tid, og dette henger sammen med økt informasjonsflyt gjennom sosiale medier, internett, TV og radio, hvor man får " all verdens elendighet" inn i stua. Lokale nyhetsoppslag, om vold- og voldtektsbølge, overfallsbølger, innbruddsraid og terror kan i stor grad påvirke den generelle trygghetsfølelsen.
Vi ser at den trygge byen eksisterer ikke, vi kan ikke kvitte oss med all type kriminalitet og vold. Vi kan ikke forvente å løse utfordringene/problemene ved bare bruk av enkle arkitektoniske grep. Allikevel har det vist seg at bevisst planlegging av de fysiske omgivelsene kan være med på å forebygge kriminalitet og vold i tettsteder og byer.
Forebygging av kriminalitet gjennom fysisk planlegging er ikke et nytt fenomen, blant annet var bulevarder i Paris (sosial urolighet), middelalderens bymurer (ytre fiender) og gatebelysning (kriminalitetsreduserende) eksempler på sikkerhetstiltak gjennom fysisk utforming/design.
Kriminalitetsforebygging er et bredt felt innen samfunnsplanlegging. Det dreie seg om både å legge til rette for trygge sosiale miljøer, og gjennom den fysiske utformingen av omgivelsene (Klima- og miljødepartement, 2008, s.180). Ved bruk av de fysiske rammene bestemmer man om de blir arenaer for utrygghet og kriminalitet, eller arenaer for trivsel og sosialt fellesskap, men det er ofte sosiale problemer som ligger til grunn for handlingene, og disse kan man ikke løse med fysisk utforming (Christophersen, 1998).
Grunnlaget for et godt kriminalitetsforebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing;
Når det gjelder den sosiale forebyggingsmodellen, som vil si bakgrunnen for kriminalitet som årsaken av sosial marginalisering, vanskelige oppvekstsvilkår, dårlige leveforhold, og uheldig påvirkning av negative miljøer. Og når det gjelder den situasjonelle forebyggingsmodellen som har fokus på situasjoner hvor kriminelle handlinger oppstår, og redusere det gjennom fysisk planlegging, der man fokusere på de konkrete forholdene som muliggjør bestemte kriminelle handlinger (Bjørgo, 2015). I denne masteroppgaven vil fokuset være på kriminalitetsforebygging gjennom fysisk utforming. Altså hvordan man kan forebygge kriminalitet ved bruk av fysisk utforming.
Målet med den formen for byplanlegging jeg representerer i denne oppgaven, er å kunne bruke fysisk utforming/design som kan være både attraktiv og tiltrekkende for folk flest til å bruke byrommet, og samtidig ha kriminalitetsforebyggende effekt ved seg. Derfor er det veldig viktig å planlegge bevisst med tanke på forebygging av kriminalitet og økning av trygghet.
Mange av dagens ideer og praksis for fysisk planlegging og utforming av byer stammer fra USA. Bøker som hadde stor innflytelse om dette emnet var bl. a. «The Death and Life of Great American Cities» (1961) av Jane Jacobs og «Defensible space» (1972) av Oscar Newman. Den danske arkitekten Jan Gehl videreførte teoriene til Jacobs og hevdet at levende, trygge og bæredyktige byrom har avgjørende betydning for kvalitetene i en by (Gehl, 2010). Prinsipper
Masteroppgaven innebærer videre å forstå relasjonen mellom kriminalitet og fysisk utforming i offentlige områder og se det i sammenheng med planarbeidet i offentlig sektorer. Denne oppgaven er primært opptatt av fysisk utforming relatert til sikkerhet og trygghet for folk i det offentlige rommet. Det vil ikke handle så mye om kriminalitet knyttet til sosiale forhold, årsaker og konsekvenser av kriminalitet. Sagt med andre, hvorfor kriminalitet oppstår blir ikke diskutert i like stor grad. Oppgaven hovedfokus vil primært være torg, gater, parker, smug, parkering og transitt-område som til sammen utgjør det offentlige rom.
Generelt føler folk seg tryggere på dagtid enn på kvelds- og nattestid, det skyldes nok at på dagtid er det normale aktiviteter som jobb, skole, shopping, fritid og uformelle møter. Og ifølge Gehl vil aktivitet og liv med mye folk vanligvis medfører at byene oppleves tryggere og mer attraktiv å bevege seg i (Gehl, 2010). Mens på kvelds- nattestid er det en annen situasjon pga.
det er større sjans for kriminelle hendelser, som hærverk, tyveri, alkohol og narkotikarelaterte hendelser, i tillegg til at det antageligvis er mindre folk ute. Dette har ført til en betydelig økning i frykt for å bli et offer, spesielt blant eldre og kvinner, til tross for at de fleste tilfeller av kriminalitet er mot unge menn. Det er frykt som truer mennesker mest, for kriminalitet og frykt for kriminalitet er et omfattende og sammensatt tema, spesielt der kriminalitet er tett koblet til steder og fysiske omgivelser.