B RANSJEBESKRIVELSE

Vi beskriver i det følgende den norske treningssenterbransjen med hensyn til segmentinndeling, organisering, utbredelse og utvikling. Beskrivelsene baserer seg på informasjon fra bransjeaktørers hjemmesider, avisartikler og årlige bransjerapporter.

Segmentinndeling

Treningssentre er tilbydere av et allment tilgjengelig treningstilbud der det betales et økonomisk vederlag i form av treningsavgift eller tilsvarende for deltakelse (Virke Trening, 2015b, s. 6). Per 1. oktober 2015 fantes det totalt 1071 slike sentre i Norge (Virke Trening, 2015b). Nær 23 % av befolkningen over 15 år er i dag medlem av et treningssenter.¹² Treningssentrene legger altså til rette for fysisk aktivitet for store deler av befolkningen (Meld. St. 19, (2014-2015), s. 13 og 58).

Den norske treningssenterbransjen deles hovedsakelig inn i segmentene fullservice (premium), kompakt, lavpris og nisje. Siden kompakt- og lavprissegmentet er svært like, beskriver vi disse sammen. Fullservicesentre gir sine medlemmer tilgang på varierte treningsmuligheter, som ulike gruppetimer i sal og apparater for styrke- og kondisjonstrening.

Månedspriser ligger mellom 400-800 kroner, og sentrene er normalt 1000-3000 kvadratmeter store (Virke Trening, 2013). Fasiliteter som bemannet resepsjon, personlig trening mot ekstra

12 Antall medlemmer: 1 000 000 (Virke Trening, 2015b). Befolkning over 15 år: 4 280 030 (Statistisk sentralbyrå, 2015a).

betaling, barnepass, solarium og badstue er vanlig. Sats Elixia og de fleste Stamina-sentrene tilhører dette segmentet.

Lavprissentrene tilbyr primærfasiliteter for individuell trening til månedspriser på 200-300 kroner i måneden, ofte uten bindingstid (Virke Trening, 2013). Sentrenes størrelse varierer mellom 200 og 2500 kvadratmeter. For å senke medlemskapsprisene, reduserer sentrene kostnader gjennom økt selvbetjening og redusert bemanning. Lavprissentrene trenger likevel mange medlemmer for å være lønnsomme (Virke Trening, 2013). Fresh Fitness er et eksempel på en slik lavprisaktør. Kompaktsentre er i praksis lavprissentre med et høyere teknologifokus. Dette fører til en noe høyere pris enn tradisjonelle lavprisaktører, men lavere enn i fullservicesegmentet. Kjeden EVO tilhører kompaktsegmentet.

Nisjesentre har fokus på spesifikke treningsformer som kampsport, yoga, Crossfit eller lignende (Virke Trening, 2013). Enkelte sentre er tilrettelagt for spesifikke grupper, slik som studenter eller kvinner, og månedspriser og senterstørrelse varierer med treningsformen.

Kampsportkjeden Mudo tilhører dette segmentet.

I tillegg finnes også et luksussegment (Haugsvær, 2014). Aktører som Studio Jobbsprek og Artesia tilbyr eksklusive treningsfasiliteter til en månedspris på mellom 1000 og 9700 kroner, avhengig av hvilke tilleggstjenester som inkluderes (Haugsvær, 2014). Slike tilleggstjenester kan være ukentlige treningsøkter med personlig trener, vask av treningsklær og fri tilgang på frukt og drikke. Forretningsideen baserer seg på å tilby stor fleksibilitet og et høyt servicenivå til travle kunder med krevende jobber. Luksussegmentet skiller seg imidlertid så mye fra de andre segmentene at vi utelukker det fra videre analyser.

Graf 4-1 illustrerer at fullservicesegmentet er det dominerende segmentet i bransjen (Virke Trening, 2013). På grunn av nedleggelser, sammenslåinger og nyetableringer, er segmentandelene sannsynligvis noe annerledes i 2015. Lavpris- og nisjesegmentet har særlig vokst de siste årene, og treningsformer som Crossfit blir mer og mer populære (Virke Trening, 2014). Vi anslår derfor at fordelingen har skjøvet seg mot en noe større andel lavpris- og nisjesentre enn i 2013, men at fullservicesentrene fortsatt er dominerende.

Graf 4-1: Segmentinndeling av treningssenterbransjen (Virke Trening, 2013)

Organisering

En treningssenterkjede defineres som tre eller flere [treningssentre] som inngår i et kjedesamarbeid (Virke Trening, 2015b, s. 8). Per 1. oktober 2015 var det totalt 43 treningssenterkjeder i Norge (Virke Trening, 2015b). Som vi ser av graf 4-2, er Sats Elixia den klart største kjeden i bransjen, etterfulgt av Stamina, EVO og Fresh Fitness. Det er altså store aktører både innenfor fullservice- og lavprissegmentene.

Graf 4-2: De største treningssenterkjedene. Basert på Virke Trening (2015) og kontrollert ved hjelp av kjedenes hjemmesider

Både antall enkeltstående og kjedetilknyttede sentre vokser i absolutte tall. Graf 4-3 viser imidlertid at enkeltstående sentre¹³ fortsatt er i overtall sammenlignet med antall sentre som

13 Sentre som ikke er organisert i en kjede

inngår i kjeder. Andelen sentre som er en del av en kjede har også vært fallende siden 2013.

Likevel var 55 % av de 38 nyåpnede treningssentrene i 2015 kjedetilknyttede (Virke Trening, 2015b). Relativt sett er det er altså størst vekst i antall enkeltstående sentre. Dette kan for eksempel skyldes at kjedene er raskere med å legge ned sentre som ikke er lønnsomme, slik at antall sentre som inngår i kjeder totalt sett blir mindre. Alternativt kan det være mer lønnsomt å være enkeltstående, men dette har vi ikke grunnlag for å konkludere med.

Graf 4-3: Andel kjedetilknyttede og enkeltstående sentre (Virke Trening, 2013, 2014, 2015b)

Hva gjelder eierstruktur, er de to største kjedene i bransjen, Sats Elixia og Stamina, eid av oppkjøpsfond. Herkules Capital ervervet og slo sammen 55 ulike treningssentre til en felles kjede i 2012, nemlig Stamina (Stamina Group, 2016). I 2014 ble Sats og Elixia fusjonert inn under Health & Fitness Nordic, med Altor Equity Partners (51 %) og TryghedsGruppen (49

%) som eiere (Sats Elixia, 2016a). Slike oppkjøpsfond kjøper opp bedrifter og omstrukturerer dem, ofte i håp om å selge videre med gevinst noen år senere. Dette kan resultere i et sterkere fokus på kortsiktig profitt. En annen eierstruktur i bransjen er medlemseierskap hvor sentrene er aksjonærer i kjedens AS, slik som i Spenst-kjeden (Virke Trening, 2011). Ellers er mange treningssentre også eid av lokale initiativtakere.

Geografisk utbredelse

Den norske treningssenterbransjen betegnes som en fragmentert bransje, preget av geografisk atskilte lokale markeder (Olav Thorstad til Landre, Grihamar & Framstad, 2013). Det finnes foreløpig heller ingen helt landsdekkende kjede. De store kjedene Sats Elixia og Stamina er

fraværende i Midt-Norge og Trøndelag spesielt. Sats Elixia har imidlertid fått et godt fotfeste i Oslo, 3T i Trondheim og Stamina i Nord-Norge. Dette kan tyde på at kjedene forsøker å etablere en sterkere posisjon innenfor begrensede områder.

Siden tilbud av treningsfasiliteter ikke kan transporteres, er det interessant å se på hvordan fordelingen av norske treningssentre korresponderer med landets befolkningsfordeling. På denne måten kan vi identifisere hvilke lokale markeder som er mer og mindre etablerte. Nær halvparten av Norges treningssentrene er lokalisert på Østlandet (Virke Trening, 2015b).

Dette korresponderer godt med at omtrent halvparten av befolkningen også er bosatt i samme landsdel. Det er imidlertid større variasjoner i spredning av befolkningen og treningssentre på fylkesnivå. Graf 4-4 viser antall personer over 15 år¹⁴ per treningssenter i hvert fylke. Dette kan gi et bilde på markedspotensialet i de ulike fylkene. Flest innbyggere per treningssenter finnes i Finnmark, Telemark og Nord-Trøndelag. Dette tyder på mindre veletablerte markeder i disse områdene. Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Oslo er tilsynelatende mer veletablerte. Her er det færrest innbyggere per treningssenter. Forskjellen mellom Finnmark og Sør-Trøndelag er 2825 personer per treningssenter. Dette vitner om betydelige variasjoner hva gjelder modenhet og konkurranseforhold i ulike lokale markeder. En mulig kilde til den observerte variasjonen er ulikheter i befolkningstetthet. I en bransje der beliggenhet er viktig for kundene, er det naturlig at områder med høyere befolkningstetthet har flere treningssentre.

Graf 4-4: Antall personer per treningssenter på fylkesnivå (Statistisk sentralbyrå, 2015a; Virke Trening, 2013, 2015b)

14 Vanlig aldersgrense på treningssentre

Vekst og utvikling

Den norske treningssenterbransjen har det siste tiåret vært preget av vekst. Fra 2008 til 2015 økte det totale antallet treningssentre med 125 %, som illustrert i graf 4-5. Dette vitner om en markant tilbudsvekst i perioden. Etterspørselen har også økt, men tilbudsveksten har utvilsomt vært dominerende (Dyregrov, 2014). De siste par årene har imidlertid tilbudsveksten flatet ut. Fra 2014 til 2015 økte antall treningssentre kun med 4 %, sammenlignet med et normalnivå på rundt 15 % årlig vekst frem til 2013. I tillegg økte antall konkurser betraktelig i 2015 (Virke Trening, 2015b).

Graf 4-5: Tilbudsvekst 2008-2015 (Virke Trening, 2015b)

Graf 4-6 viser at bransjen omsatte for totalt 4,9 milliarder kroner i 2014. Omsetningsveksten er imidlertid avtakende, og kun 57 % av aktørene kunne vise til et positivt driftsresultat samme år (Virke Trening, 2015b). Driftsmarginen i bransjen har falt med hele 7,1 prosentpoeng siden 2008. Virke Trening (2015b) presiserer at den lave driftsmarginen i 2014 antakeligvis er sterkt påvirket av omstillingsprosesser hos større aktører som Sats Elixia.

Korrigerer man for disse omstillingene, finner man likevel en lavere driftsmargin i 2014 enn året før, og trenden er fortsatt klart nedadgående. Svake marginer og redusert omsetningsvekst vitner alt i alt om en bransje med tiltakende lønnsomhetsutfordringer.

Graf 4-6: Utvikling i omsetning og driftsmargin fra 2008 til 2014 (Virke Trening, 2015b)