• No results found

3. Å GÅ OM BORD

3.4 H AVVENDT KROPPING

3.3.2 Førstereisgutten

Det andre alternativ unggutten har når han skal på havet er å velge en eller annen form for skipsfart eller tilsvarende, det være seg losbåt eller havbruksbåt, ingen (flere) nevnt, ingen glemt. Om unggutten har relevant yrkesfaglig skolegang fra før så går han gjerne inn i rollen som lærling etter toårig videregående skole, kanskje som maskinlærling eller dekkslærling.

Førstereisgutten som navnet han får i skipsfart, er i hvert fall kommet om bord i båten, med liten eller til dels ingen kunnskap innehar han hva Meløe kaller ”det ukyndige blikk” (Meløe1979)hvor han er på det stadiet der han har passert stadie en, det døde blikk, som betyr at du har tilnærmet ingen kunnskap om hva som foregår rundt deg, og således ikke kan forstå eller forklare noe av det som foregår rundt deg. Den ferske førstereisgutten er forhåpentligvis kommet over til nivå to, hvor han har en forståelse av hva som skjer rundt seg, hvorfor ting skjer og hva som er meningen med det hele, selv om det ennå vil ta en god stund før han er kommet dit hen at han har full kontroll på den hele situasjon, og kan sette den i sammenheng med andre faktorer som spiller inn på hvorfor ting gjøres som de gjør, og således kommer inn under kategori tre, det kyndige blikk.

Men som sagt, førstereisgutten er kommet om bord, og skal gjøre seg både kjent med båt og rutiner, arbeidsoppgaver og så videre. Hvordan unggutten da blir tatt imot er vesentlig for den videre karrieren til den fremtidige sjømann.

Som seg hør og bør, vil en hver førstereisgutt starte sin karriere som sjømann på nederste trinn på rangstigen om bord i båten, med den utfordring at han må jobbe seg opp for å få ros og privilegier.

3.4 Havvendt kropping

Enkelte former for kunnskap må kroppes, man må lære ikke bare hode men også må kroppen lære sin form for kunnskap. Dette må gjøres ved øving og erfaring, og kan vanskelig læres av å lese en bok. Kroppingen starter allerede når guttungen

35 sitter hjemme i kråa med kjøkkenbordet og ser sin far bøte eller skyte garn15, eller når den samme guttungen sitter i badestampen og leker med båt. Guttungen kryper inn imellom garna og leker der mens far arbeider. Guttungen skjønner at dette har noe med fiske å gjøre, men så langt har han ingen ide om hvordan garna fungerer eller hvorfor de må fikses på. Det var først når han hadde vært med på havet og sett både faren og garna i arbeid at han klarte å se sammenhengen med bøting og fisk i båten.

Etter hvert lærte også guttungen jobben med skyting og bøting, og kunne således være med på det daglige slit, i den forstand at han kunne ta sin del av jobben når det passet, at lekser var gjort og det var tid til overs, da kunne han sette seg i kjøkkenkroken med nål og nylon, ringkniven på fingeren og hyssingen rundt låret med en bøyd spiker i, for å feste garnet i en fornuftig arbeidsstilling, og så skyte i vei. Det var ikke fritt for at han følte seg riktig så stolt når han behersket jobben, spesiell stas var det når man fikk besøk av for eksempel bestefar og guttungen satt med garna, da kom det rosende ord og gode blikk.

Ved å lære seg disse kunstene har han allerede startet kroppinga, det å lære kroppen bevegelser som til slutt blir så automatisert at han ikke trenger å bruke hodet for å gjøre, han bare utfører av seg selv. Senere vil den fremtidige fiskeren lære seg å gjøre mange andre bevegelser også uten å måtte tenke seg om, nekking av fisk er et strålende eksempel i så henseende. Å nekke fisk går ut å ta fisken løs av garnet, noe som i utgangspunktet kan høres relativt greit ut, men grunnet det faktum at fisken er i livet i det øyeblikk han går seg fast i garnet, vil han

automatisk prøve å komme seg løs, noe som kan føre til de forunderligste vaser i garnet. Når det i tillegg er flere fisk i nærheten av hverandre, så vil disse muligens vase seg i hverandre og det hele blir et salig rot. Hvis det da endatil er mye strøm i området hvor garnet står, så har det også gjort sitt til å leke med garnlenka, og det hele er en stor jobb å få greid ut. Den kyndige kropp og det trente øyet ser og handler på instinkt for hvordan man best skal få ut denne floka, og ved i

15 Å bøte garn: reparere hull og lignende ved hjelp av ei forvokst nål og nylontråd.

Å skyte garn: gjøre garnet klar til bruk ved å feste en telne (tau) i øverkant for feste av flyteanordninger, og i nerkant for å feste synkeanordninger. Til sammen gjør flyte- og synkeanordningen at garnet holdes utstrakt i sjøen.

36

utgangspunktet være vant til å handsamme garn, så har man et godt utgangspunkt for å få løs fisk og greie garn.

Man øver kroppen inn i en setting som etter hvert blir naturlig, i likhet til hva for eksempel fotballspillere gjør for å bli dyktige i dribling og pasninger, altså å gjenta og gjenta til det til slutt sitter i ”marg og bein” så må også sjømannen lære seg å bli ett med båten, ikke la seg vippe av pinnen når en bølge kommer, men heller la seg være med båtens bevegelser. Den Islandske antropologen Gisli Pálsson beskriver i sin artikkel ”Enskilment at sea” (Pálsson 1994) dette som

”getting one´s sea legs”( å få sine sjøbein), en kombinasjon av å takle havets påvirkning av båtens bevegelser både for fysisk bevegelse om bord, men også å unngå sjøsyke, denne kvalmende opplevelsen som så mange lider av når havet byr opp til dans.

Kroppinga som startet i badestampen eller i garndungen i kjøkkenkråa, den fortsetter igjennom leken med hollabåten og leken i heimestøa, om bord i spissa og videre helt til kropp og hjerne pensjoneres, ikke bare fra fisket og båten, men fra puls og åndedrett. Kroppinga vil alltid være i utvikling på et eller annet vis enten gjennom praktisk læring i båten eller gjennom refleksjon i godstolen hjemme. Men kroppinga er viktig, det er læring som aldri kan læres via lesing av ei bok, ei heller kan den læres gjennom historiefortelling fra andre, kroppen må selv erfare og lage egne minner for å kunne hente frem kunnskapen senere.

Eksempelvis kan knivens ferd gjennom torskens mage under sløyinga kun utføres korrekt av den erfarne og kyndige hand i samarbeid med det like kyndige øyet.

37