5 Avslutning
5.2 Avsluttende refleksjoner
Som nevnt innledningsvis går de fleste barn med hørselshemming i sin lokale ordinære barnehage sammen med normalthørende jevnaldrende. Selv om hørselsteknologien er betraktelig forbedret og kunnskapen om tilrettelegging har økt de siste årene, vil mange hørselshemmede barn fortsatt kunne oppleve utfordringer knyttet til deltakelse i lek i
barnehagen. Å være deltakende i lek er viktig for barns utvikling i barneårene, men også for at de skal lykkes faglig og sosialt senere i livet. Det er derfor av stor betydning at det legges til rette for at hørselshemmede barn har mulighet til å delta på lik linje med sine jevnaldrende.
Funn fra egen undersøkelse viser at barna med hørselstap har utviklet et rekke strategier som hjelper dem å delta aktivt i lek og samhandling i barnehagen. Funnene viser også at de benytter flere strategier på ulike måter, og at de har utviklet et spekter av strategier som minimerer eventuelle hørselsrealterte utfordringer i leken. Ett barn med høreapparater er ikke likt et annet barn med høreapparater. Det vil alltid være individuelle forskjeller hva gjelder utbytte av høreapparater, utnyttelse av hørselsrest, og hvilke situasjoner som oppleves som utfordrende for det enkelte barn. På bakgrunn av dette er det viktig av at en hver
tilrettelegging baseres på enkeltindividet og dets ressurser, og ikke kun på generell teori.
Denne studien gir ingen absolutt sannhet om hvilke mestringsstrategier hørselshemmede barn benytter i lek. Den gir derimot et inntrykk av hvilke mestringsstrategier to barn med
hørselstap har utviklet, og hvordan disse benyttes. En del av studiens formål er at disse funnene kan bidra til økt fokus og bevissthet på hørselshemmede barns deltakelse i lek.
Studiens funn kan kanskje danne grunnlag for refleksjon rundt betydningen av barns mestringsstrategier for deltakelse i lek. Funnene kan forhåpentligvis bidra til at voksne som
arbeider med hørselshemmede barn retter mer fokus mot barns mestringsstrategier, og
hvordan de i sin rolle kan bistå barn i å utvikle effektive og gode mestringsstrategier. I videre forskning kunne det vært interessant å se nærmere på barnas språklige og kommunikative ferdigheter og hvordan disse påvirker utvikling og valg av mestringsstrategier. Det ville også vært hensiktsmessig å inkludere normalthørende barn for å sammenligne barnas valg og bruk av strategier, samt hvilke utfall de gir.
Litteraturliste
Andenæs, A. (2000). Generalisering: Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvalitativ undersøkelse. I H. Haavind (Red.), Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning (s. 287-320). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Andersson, G., Olsson, E., Rydell, A. M., & Larser, H. C. (2000). Social Competence and Behavioural Problems in Children with Hearing Impairment. International Journal of Audiology, 39(2), 88-92. Hentet fra
http://search.proquest.com/docview/194757340?accountid=14699
Antia, S. D., & Kriemeyer, K. H. (2003). Peer Interactions of Deaf and Hard-of-Hearing Children. I M. Marschark & P. E. Spencer (Red.), Oxford Handbook of Deaf Studies, Language, and Education. Oxford: Oxford University Press.
Asker-Árnason, L. (2011). Narration and reading comprehension in Swedish children and adolescents with hearing impairment. Sverige: Media-Tryck, Universitetet i Lund.
Befring, E. (2007). Forskningsmetode med etikk og statistikk. Oslo: Det Norske Samlaget.
Bjørndal, C. R. P. (2010). Det vurderende øyet: Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk
Brown, P. M., Bortoli, A., Remine, M. D., & Othman, B. (2008). Social engagement, attention and competence of preschoolers with hearing loss. Journal of Research in Special Educational Needs, 8, 19-26. doi: 10.1111/j.1471-3802.2008.00098.x
Brown, P. M., Remine, M. D., Prescott, S. J., & Rickards, F. W. (2000). Social Interactions of Preschoolers With and Without Impaired Hearing in Integrated Kindergarten.
Journal of Early Interventions, 23(3), 200-211. doi: 10.1177/10538151000230030901 Cole, E. B., & Flexer, C. (2011). Children with Hearing Loss: Developing Listening and
Talking. San Diego: Plural Publishing.
Cooper, J., Masi, R., & Vick, J. (2009). Socio-emotional development in early childhood;
What every policymaker should know. Hentet fra http://www.nccp.org/publications/pdf/text_882.pdf
Corsaro, W. A. (1979). 'We're Friends, Right?': Children's Use of Access Rituals in a Nursery School. Language in Society, 8(3), 315-336. Hentet fra
http://www.jstor.org/stable/4167089
Corsaro, W. A. (2011). The Sociology of Childhood. London: Sage Publications.
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode: En kvalitativ tilnærming. Oslo:
Universitetsforlaget.
De Nasjonale Forskningsetiske Komiteene. (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Hentet 27. januar 2016 fra
https://www.etikkom.no/forskningsetiske-‐retningslinjer/Samfunnsvitenskap-‐
jus-‐og-‐humaniora/
Dodge, K. A., & Feldman, E. (1990). Issues in Social Cognition and Sociometric Status. I S.
R. Asher & J. D. Coie (Red.), Peer Rejection in Childhood (s. 119-155). New York:
Cambridge University.
Edwards, L., & Crocker, S. (2009). Døve og hørehæmmede børn med særlige behov:
Evidensbasert praktisk vejledning om psykologisk udredning og behandling. Aalborg:
Materialecenteret.
Estabrooks, C., & Estabrooks, W. (2006). Learning through Listening: A Hierarchy. I W.
Estabrooks (Red.), Auditory-Verbal Therapy and Practice (s. 1-23). Washington DC:
A. G. Bell.
Evenshaug, O., & Hallen, D. (2009). Barne- og ungdomspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Falkenberg, E. S., & Kvam, M. H. (2012). Hørselshemnig og audiopedagogikk i et tverrfaglig perspektiv. I E. Befring & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 426-447). Oslo:
Cappelen Damm AS.
Fay, B. (2011). Contemporary Philosophy of Social Science. Oxford: Blackwell Publishing.
Frønes, I. (2010). De likeverdige. Om sosialisering og de jevaldrendes betydning. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Gall, M. D., Gall, J., & Borg, R. W. (2007). Educational Research: An Introduction. Boston:
Pearson Eductaion, Inc.
Grønlie, S. M. (2005). Uten hørsel? En bok om hørselshemming. Bergen: Fagbokforlaget.
Guralnick, M. J. (1992). A Hierarchial Model for Understanding Children's Peer-Related Social Competence. I S. L. Odom, S. R. McConnel & M. A. McEvoy (Red.), Social Competence of Young Childern with Disabilities (s. 37-64). Baltimore: Paul H.
Brookes Publishing.
Hagtvedt, B. E. (2004). Språkstimulering: Tale og skrift i førskolealderen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Hjelmervik, E. (2014). Det hørselshemmede barnet. Kommunikasjon og språk - tilrettelegging i barnehagen. I B. I. B. Hvidsten (Red.), Spesialpedagogikk i barnehagen (s. 173-189). Bergen: Fagbokforlaget.
Hofstad, R. (2009). Hørselshemmede barn i et inkluderende perspektiv. I A. L. Hansen, N.
Garm & E. Hjelmervik (Red.), Hørsel - Språk og Kommunikasjon: En artikkelsamling (s. 71-77). Trondheim: Møller Kompetansesenter.
Hørselshemmedes Landsforbund. (2015). Hentet 20. januar 2016 fra https://www.hlf.no/hva-
vi-jobber-med/horselshemmede-barn-og-unge/?_t_id=1B2M2Y8AsgTpgAmY7PhCfg%3d%3d&_t_q=antall+h%C3%B8rselsh
emmede+barn&_t_tags=language%3ano%2csiteid%3a5e5a0c5e-602a-4a36-b1a2-056541a30f2f&_t_ip=10.2.0.40&_t_hit.id=HLF_Internet_Models_Pages_TopicPage/
_6006bcf6-0ae4-4b20-b2c4-1d54819bc8cc_no&_t_hit.pos=3
Johannessen, C. U., & Mikkelsen, E. (2015). Relasjonsbygging i barnehagen: Utvikling av samhandlingskompetanse mellom barnehage, barnevern og foreldre. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Keilmann, A., Limberger, A., & Mann, W. J. (2007). Psychological and physical well-being in hearing-impaired children. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology, 71(11), 147-152. doi: 10.1016/j.ijporl.2007.07.013
Kermit, P. (2010). Choosing for the child with cochlear implants: a note of precaution. A European Journal, 13(2), 157-167. doi: 10.1007/s11019-010-9232-9
Ketelaar, L., Wiefferink, C., Frijns, J., Broekhof, E., & Rieffe, C. (2015). Preliminary findings on associations between moral emotions and social behavior in young children with normal hearing and with cochlear implants. European Child &
Adolescent Psychiatry, 24(11), 1369-1380. doi: 10.1007/s00787-015-0688-2
Kleven, T. A. (2014). Forskning og forskningsresultater. I T. A. Kleven (Red.), Innføring i pedagogisk forskningsmetode (s. 9-26). Bergen: Fagbokforlaget.
Kristoffersen, A. E. (2013). Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn. Oslo: Akademika Forlag.
Kristoffersen, A. E., & Simonsen, E. (2013). Et løfte om inkludering: Barnehagens rammer for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn i barnehagen. Nordisk barnehageforskning 6(20), 1-18. doi: 10.7577/nbf.341
Kunnskapsdepartementet. (2008). Kvalitet i barnehagen (St. meld. Nr. 41 2008-2009).
Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/78fde92c225840f68bce2ac2715b3def/no/pd fs/stm200820090041000dddpdfs.pdf.
Kunnskapsdepartemetet. (2011). Læring og fellesskap: Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. (St.meld. nr. 18 2010-2011). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/baeeee60df7c4637a72fec2a18273d8b/no/pd fs/stm201020110018000dddpdfs.pdf.
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Larsen, A. K. (2006). Barnet i samfunnet. I R. Haugen (Red.), Barn og unges læringsmiljø 2:
med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (s. 15-49). Kristiansand:
Høyskoleforlaget.
Lazaruz, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, Appraisal and Copin. New York: Spring Publishing Company.
Lillemyr, O. F. (2006). Lek på alvor. Oslo: Universitetsforlaget.
Lindqvist, G. (2005). Lekens muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lloyd, J. (1999). Hearing‐impaired children's strategies for managing communication breakdowns. Deafness & Education International, 1(3), 188-199. doi: 10.1002/dei.62
Løkken, G., & Søbstad, F. (1999). Observasjon og intervju i barnehagen. Otta: AIT Otta AS.
Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Oslo: Universitetsforlaget.
Martin, D., & Bat-Chava, Y. (2003). Negotiating deaf–hearing friendships: coping strategies of deaf boys and girls in mainstream schools. Child: Care, Health and Development, 29(6), 511-521. doi: 10.1046/j.1365-2214.2003.00371.x
Martin, D., Bat-Chava, Y., Lalwani, A., & Waltzman, S. B. (2011). Peer Relationships of Deaf Children With Cochlear Implants: Predictors of Peer Entry and Peer Interaction Success. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 16(1), 108-120. doi:
10.1093/deafed/enq037
Martinsen, H., & Nærland, N. (2009). Sosial utvikling i førskolealder: Vennskap, konflikter og kommunikasjon i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Maxwell, J. A. (1992). Understanding and Validity in Qualitative Research. Harvard Educational Review, 62(3), 279-300.
Most, T., Ingber, S., & Heled-Ariam, E. (2012). Social Competence, Sense of Loneliness, and Speech Intelligibility of Young Children With Hearing Loss in Individual Inclusion and Group Inclusion. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 17(2), 259-272. doi: 10.1093/deafed/enr049
Næss, G. N. (2006). Observasjon. I K. Fuglseth & K. Skogen (Red.), Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk (s. 90-105). Oslo: Cappelen Damm.
Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Univeristetsforlaget.
Preisler, G., Tvingstedt, A. L., & Ahlström, M. (2002). A psychosocial follow-up study of deaf preschool children using cochlear implants. Child: Care, Health and
Development, 28(5), 403-418. doi: 10.1046/j.1365-2214.2002.00291.x
Remine, M., & Brown, M. (2000). Taking the Initiative in Play: Entry and Dialogic Behaviours of Preschoolers with and without Hearing Loss. Australian Journal of Education of the Deaf, 6, 13-19.
Roberts, S. B., Brown, P. M., & Rickards, F. W. (1996). Social Pretend Play Entry
Behaviours of Preschoolers With and Without Impaired Hearing. Journal of Early Intervention, 20(1), 52-64. doi: 10.1177/105381519602000106
Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med!: Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm.
Sjursen, K. (2014). Tiltak = lek i barnehagen? Lekens sosiale funksjon. I B. I. B. Hvidsten (Red.), Spesialpedagogikk i barnehagen (s. 121-133). Bergen: Fagbokforlaget.
Skogen, E. (2006). Lek og Læring. I R. Haugen (Red.), Barn og unges læringsmiljø 2: med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (s. 50-78). Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Solli, K. A. (2012). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I A. L. Arnesen (Red.), Inkludering: Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 34-50). Oslo:
Universitetsforlaget.
Spencer, P. E., & Marschark, M. (2006). Advances in the Spoken Language Development of Deaf and Hard-of-Hearing Children. New York: Oxford University Press.
Stach, B. A. (2010). Clinical audiology, an Introduction. USA, NY: Delmar Chengage Learning.
Stake, R. E. (1995). The Art of Case Study Research. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.
Strandberg, L. (2008). Vygotsky i praksis: Blant puggehester og fuskelapper. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Säljö, R. (2004). Læring i praksis: Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Forlag.
Tetzchner, S.v. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Tetzchner, S.v., Feilberg, J., Hagtvedt, B., Martinsen, H., Mjaavatn, P. E., Simonsen, H. G.,
& Smith, L. (1993). Barns språk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Tye-Murray, N. (2015). Foundations of Aural Rehabilitation: Children, Adults and Their Family Members (4 utg.). Stamford: Cengage Learning.
Vedeler, L. (2009). Observasjonsforskning i pedagogiske fag: En innføring i bruk av metoder. Oslo: Gyldendal Akademsik AS.
Vedeler, L. (2004). Social coping strategies in pre-school play. How do children with disabilities succeed in play groups with other children? Scandinavian Journal of Disability Research, 6(3), 192-205. doi: 10.1080/15017410409512652
Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget.
Weisel, A., Most, T., & Efron, C. (2005). Initiations of Social Interactions by Young Hearing Impaired Preschoolers. The Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 10(2), 161-170. doi: 10.1093/deafed/eni016
Wenneberg, S. (2009). Innføring av hørselsscreening - hva nå? Din Hørsel, (2009)3. Hentet fra
https://www.researchgate.net/publication/238102688_Innforing_av_horselsscreening _av_nyfodte_-_hva_na
Wie, O. B. (2005). Kan døve bli hørende? En kartlegging av de hundre første barna med cochleaimplantat i Norge. Oslo: Unipub Forlag.
Wolf, K. D. (2014). Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.
Yin, R. K. (2009). Case Study Research: Design and Methods. Thousand Oaks, California:
Sage Publications.
Ytterhus, B. (2002). Sosialt samvær mellom barn: inklusjon og eksklusjon i barnehagen.
Oslo: Abstrakt Forlag.
Vedlegg
Vedlegg 1: Informasjonsskriv og samtykkeerklæring – Foresatte til barn