I dette avsluttende kapittelet skal jeg gjøre rede for mine tanker omkring studien, og komme med en kort oppsummering. I studien har jeg hatt fokus på hvordan strukturer for
tverrsektorielle samarbeid i en kommune kan bidra til tidlig innsats for barn utsatt for vold og overgrep. Gjennom dokumentanalyse og intervju som metoder for innsamling av data har kommunen og deltakerne gitt meg muligheten til å få et innblikk i deres erfaringer og opplevelser med samarbeidet mellom sektorene.
Funnene tegner et bilde av en organisasjon som på overordnet nivå, både administrativt og politisk, ønsker forbedring til det beste for barn. Samtidig kommer det frem at
førstelinjemedarbeiderne ser ulike utfordringer i dette arbeidet. Blant annet trekkes tid, økonomi, ulike kunnskapsgrunnlag, og mangel på informasjon frem som faktorer som kan virke hemmende for samarbeidet. Alle disse faktorene må etter min mening ses i sammenheng med behovet for samarbeid på tvers, og brukes til å forbedre organisering og innhold.
Det kommer frem at det finnes ulike forum for samarbeid, der tverrfaglig team er det teamet som førstelinjemedarbeiderne har tilgang til. Det at barnehagelærerne ikke kjente til dette teamet er bekymringsfullt, og begrenser samarbeidet i stor grad. Det påvirker også ønsket om å få til læring på tvers av sektorer og fag. Samtidig viser funnene at kommunen aktivt har valg å endre navnet på teamet, og gått bredt ut for å gi informasjon om at de kan benyttes av foreldre og fagpersoner etter behov.
Barnehagens oppgave er å legge til rette for barn utvikling ut fra barnas behov. Barn som utsettes for vold og overgrep har behov for ekstra støtte og hjelp i hverdagen for å ha bedre forutsetninger for å klare seg videre i livet. Det å forebygge fysisk og psykisk uhelse er viktig.
Et felles fokus på tidlig innsats og forebygging mellom sektorer og fagpersoner er sentralt for å kunne yte helhetlige, gode tilbud til sårbare og utsatte barn. For å få utarbeidet et felles utgangspunkt er man avhengig av å ha strukturer for samarbeidet som fungerer for alle. Det blir til slutt en leder-oppgave å få på plass tiltakene som kan virke beskyttende for utsatte barn, og fagpersoner som arbeider aktivt med disse barna i hverdagen. Til syvende og sist handler det om at hver deltaker ser en del av barnet – og at man sammen kan se hele. Barn er som et puslespill – som trenger alle sine brikker for å få helhet.
Veien videre
Barna som utsettes for vold og overgrep sitter, dessverre, med førstehåndserfaringer knyttet til temaet. Det kunne i fortsettelsen derfor ha vært interessant å finne ut hvordan utsatte barn har opplevd samarbeidet på tvers av sektorer.
Litteraturliste
Aasland, M. (2014). Si det til noen. Oslo: Cappelen Damm.
ACE-studien: http://www.abup.no/ace-studien/
Argyris, C. og Schön, D.A (1978). Organizational learning, A theory of action perspective.
Reading, Massachusetts: Addison-Wesley Publishing Company.
Baklien, B. (2009). Skole, barnehage, barneverntjeneste – bilder av ”de andre” hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges Barnevern, 04/2009, 237-245.
Barnehageloven (2018). Lov om barnehager (LOV-2018-06-22-83). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven
Barnevernloven (2018). Lov om barneverntjenester (LOV-2018-06-22-83) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100?q=lov%20om%20barnevern
Befring, E. (2002). Forskningsmetode med etikk og statistikk. (2. Utg). Oslo: Samlaget Breidvik, G. (2003). Misbrukte barn - reaksjoner som kan vise seg i skole og barnehage.
Sigma forlag.
Eriksen, K. E. og Halkier, L. (2012). Utviklingsstøtte i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget.
Folkehelseinstituttet (2015). Psykisk helse hos barn og unge - tilrettelegging i kommunen. (6 sider). Hentet 02.01.19 https://www.fhi.no/hn/helse/psykisk-helse-hos-barn-og- unge/
Glavin og Erdal (2017, 3. Utg. ). Tverrfaglig samarbeid i praksis. Til beste for barn og unge i Kommune-Norge. (s. 21-59, 85-217. 170 sider). Oslo: Kommuneforlaget.
Groven, B. og Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats – en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I E. Johansen Lyngseth, og B. Mørland (red.), Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 20–47). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Gunnestad, A. (2017). Resiliens – tidlig innsats for å bygge motstandskraft og mestringsevne hos barn i risiko. I Mørland, B. Tidlig innsats i tidlig barndom.(s. 202-216, Kap. 11).
Oslo, Gyllendal akademisk.
Helsepersonelloven (2019). Lov om helsepersonell (LOV-2019-04-10-11). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64?q=helsepersonelloven
Johannesen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. (2011). Samfunnsvitenskapelig metode.
(4. Utg). Oslo: Abstrakt forlag
Johnsen, G. (2006). Testing. I Skogen. (Red.), Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk.
Killén, K. (2013). Barndommen varer i generasjoner: forebygging er alles ansvar.
Oslo: Kommuneforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2013). Framtidens barnehager (Meld. St. 23 (2012-2013). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-24-20122013/id720200/
Kunnskapsdepartementet (2016). Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagen (Meld.
St. 19 (2015-2016). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/
Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet (2018). Strategi: Kompetanse for framtidens barnehage.
Kvale, S. & og Brinkmann, S. (2015) Det kvalitative forskningsintervju. (3. Utg). Oslo:
Gyldendal akademisk
Lyngseth, E., J. & Mørland, B. (2017). Innledning. I Mørland, B. Tidlig innsats i tidlig barndom.(s. 11-15, Kap. 1). Oslo, Gyllendal akademisk.
Mevik, K., Lillevik, O.G. & Edvardsen, O. (2016). Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger. Gyldendal Akademisk.
selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: NOVA.
Mørland, B. (2017). Samarbeid på tvers for barnets beste i lys av tillit. I Mørland, B. Tidlig innsats i tidlig barndom.(s. 202-216, Kap. 11). Oslo, Gyllendal akademisk.
Myhre, M. C., Thoresen, S., og Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten: En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. (NKVTS Rapport nr. 1, 2015). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T., & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget.
NOU 2009:18. (2009). Rett til læring. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/4797c40751334fb2b06592a22925c487/nou_
2009_18_rett_til_laering.pdf
NOU 2009:22. (2009). Det du gjør, gjør det helt. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/a0ba82b642e343b890b94b7314b0a4e4/no/p dfs/nou200920090022000dddpdfs.pdf
NOU 2017:12. (2017). Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. (kap. 4. s. 27-47, kap. 6. s. 48-60) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a44ef6e251cd443396588483e9740 2ab/no/pdfs/nou201720170012000dddpdfs.pdf
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge.
Gyldendal Norsk Forlag AS
Risberg, T. (2006). Prosjektplanlegging. I Skogen, K. Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Design og metoder (s. 20-28, Kap. 2). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Robinson, V. (2018). Færre endringer – Mer utvikling. Oslo: Cappelen Damm akademisk Ruud, A.,K. (2012). Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i
utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Søfteland, S. og Andersen I., L. (2014). Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget.
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder.
Bergen: Fagbokforlaget
Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomsstudie i et livsløpsperspektiv NKVTS Rapport (Vol. 1: 2014). Oslo: Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Vinnerljung, B., Öman, M og Gunnarson, T. (2005). Educational Attainment of Former Child Welfare Clients-a Swedish National Cohort Study. International Journal of Social Welfare, 14(4): 265-276.
Vik, S. & Hausstätter, R. (2014). Fra ”early intervention” til tidlig innsats. Spesialpedagogikk (18 sider). Hentet 29.08.19 fra
https://utdanningsforskning.no/artikler/fra-early-intervention- til-tidlig-innsats/.
Øverlien, C., Hauge, M. I., & Schultz, J. H. (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.