Spørsmål:
«I rusmeldingen som kom før sommeren kunne man lese at regjeringen vil mobilisere mot doping som samfunnsproblem ved å integrere doping i rus-middelpolitikken, kriminalisere erverv, besittelse og bruk av doping og prioritere forskning og kompetan-se om doping.
Hvilke konkrete tiltak og midler er det man har planlagt som tiltak mot doping?»
BEGRUNNELSE:
Antidoping Norge, Hormonlaboratoriet og Do-pingtelefonen arbeider med informasjon og forebyg-gende arbeid. Kulturdepartementet har ansvar for
do-ping innen idretten, mens Helse- og Omsorgsdepar-tementer har ansvar for doping som generelt sam-funnsproblem. I en undersøkelse om bruk av doping, som ble gjort blant ungdom på sesjon, svarte 2,6 pro-sent av de spurte at de enten bruker eller har brukt pingmidler. Per i dag er ikke bruk og besittelse av do-pingmidler rammet av lovgivningen. Det er bare den organiserte idretten som forbyr bruk. Ved revidering av straffeloven i 2008 ble det vurdert å innlemme for-bud mot bruk, erverv og besittelse av dopingmidler. I Ot. Prp. 22 (2008- 2009) om endringer i straffeloven, ble det foreslått at dette ikke skulle tas inn i loven.
Svar:
Forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler ved å gjøre endringer i lege-middelloven er nå på høring. Høringsfristen er 22.
oktober 2012. Hovedformålet med et forbud mot bruk av dopingmidler vil være å unngå skadefølger på samfunnet og tredjepersoner, dernest å unngå ska-de på brukeren selv. Et forbud vil ha forsterkenska-de ef-fekt på øvrige virkemidler i en mobilisering mot do-ping, både når det gjelder forebygging, behandling og kriminalitetsbekjempelse.
Uavhengig av spørsmålet om forbud mot bruk av visse dopingmidler, er det nødvendig med en mobili-sering mot doping på tvers av samfunnssektorene.
Innsatsen mot doping som samfunnsproblem skal ty-deligere integreres i rusmiddelarbeidet.
Helsedirektoratet skal ha en koordinerende rolle i arbeidet mot doping som samfunnsproblem. Helse-direktoratet skal i mobiliseringen mot doping ha et tydelig ansvar for at doping integreres i forebyg-gingsapparatet. Dette gjelder både tidlig intervensjon og generelt forebyggende arbeid. Helsedirektoratet skal også sørge for involvering av organisasjoner som representerer brukere og pårørende.
Helsedirektoratet gir tilskuddsmidler over stats-budsjettets kap. 718 Rusmiddelforebygging. Antido-ping Norge har de seneste årene fått om lag 1,1 mill.
kroner. Helsedirektoratet deltar i et nasjonalt nettverk for antidopingarbeid i regi av Antidoping Norge.
I antidopingarbeidet er Dopingtelefonen en vik-tig informasjonstjeneste som retter seg mot personer som bruker eller vurderer å bruke doping, pårørende og tjenesteapparatet, f.eks. helsepersonell, politi, læ-rere. Helsedirektoratet har evaluert Dopingtelefonen, og har forslag til forbedring og videreutvikling av tje-nesten. Evalueringen skal følges opp. I år har Do-pingtelefonen mottatt 1,4 mill. kroner.
I årets oppdragsdokument til de regionale helse-foretakene er det bedt om økt oppmerksomhet om og kompetanse i behandling av pasienter med skader og avhengighet av anabole androgene steroider.
SPØRSMÅL NR. 1751
Innlevert 15. august 2012 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 24. august 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Spørsmål:
«Under behandlingen av klimameldingen (St.meld. 21 2011-2012) i juni 2012, ble følgende punkt foreslått og vedtatt: "Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012."
Når kan Stortinget forvente at denne saken kom-mer?»
Svar:
Vedtaket vil bli følgt opp hausten 2012 og pre-senterast for Stortinget på eigna måte innan utgangen av året.
SPØRSMÅL NR. 1752
Innlevert 16. august 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 24. august 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo
Spørsmål:
«Av mange forbedringsområder for norsk politi som er påpekt av 22-7-kommisjonen er informa-sjonsplattformen i politiets vanlige patruljebiler.
Kommisjonen henviser til Finland. Der har man i 7 år hatt utstyr i patruljebilen som gjør at politifolkene i hver bil kan kommunisere skriftlig med operasjons-sentralen og patruljebiler seg imellom. De kan få ut kart og info om hvor andre politibiler befinner seg.
Dette gir politiet slagkraft.
Når vil slikt utstyr være på plass i politiets patrul-jebiler i Norge?»
Svar:
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) arbeider nå med å følge opp 22. juli-kommisjonens rapport.
Rapporten har anbefalt 31 oppfølgingspunkter, mange av dem rettet mot en bedre politiberedskap.
Rapporten er sendt på høring og mange berørte in-stanser vil der få mulighet til å kommentere og
even-tuelt komme med forslag til ytterligere tiltak. Slik statsministeren har varslet vil oppfølgingen skje i form av en stortingsmelding. Der vil jeg vektlegge et tett samarbeid med Stortinget. Vi må også trekke veksler på det gode arbeidet som allerede er gjort av Den særskilte komité. 28. august vil statsminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsministeren gi Stortinget en muntlig redegjørelse om hvordan re-gjeringen vil følge opp rapporten fra 22. juli-kommi-sjonen.
Mobile enheter i politibilene er et viktig forbe-dringstiltak som foreslås av 22. juli-kommisjonen, og vil være ett av flere tiltak Justisdepartementet vil be Politidirektoratet få utredet nærmere hva gjelder kon-sept og kostnadsramme.
Jeg kan forsikre om at jeg i dag og i dagene og ukene framover, sammen med mine medarbeidere og politiets ledelse, målrettet og raskt vil jobbe med oppfølgingen av kommisjonens rapport.
SPØRSMÅL NR. 1753
Innlevert 16. august 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 24. august 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Spørsmål:
«I Sverige har man i lang tid brukt en annen og mer miljøvennlig dieselkvalitet enn EN-590 som brukes i Norge. Svensk MK-1 er en lettere kvalitet enn EN-590. Utslipp av artikler og NOX er betydelig lavere enn fra diesel som brukes i Norge. Forbedret luftkvalitet i de største byene krever mange og sam-ordnende tiltak.
Vil ministeren ved Statsministerens kontor ta in-itiativ til at det legges til rette for salg av lettere diesel som MK-1 i Norge for å opp nå miljøeffekt på andre måter enn ved forbud mot dieselbiler?»
Svar:
Det finnes forskjellige dieselkvaliteter på marke-det som kan brukes i vanlige dieselbiler. Den
vanlig-ste i Europa er EN-590 som setter minvanlig-stekrav til kva-liteten på diesel, deriblant maksimalt svovelinnhold.
I Sverige finnes det, som representanten bemerker, en annen dieselkvalitet: MK-1. Denne kvaliteten har en redusert skattesats, noe som har ført til at 99,5 % av den solgte diesel i Sverige i 2011 var MK-1.
MK-1 diesel ble innført i Sverige 1991 for å re-dusere utslipp av regulerte og uregulerte stoffer. Ved innføringen hadde MK-1 diesel et betydelig lavere svovelinnhold enn EN- 590-diesel. Siden den gangen har den europeiske standarden blitt betydelig forbe-dret, slik at forskjellen mellom MK-1 og EN-590 har blitt mindre. Eksempelvis er maksimalt tillatte svo-velinnholdet nå 10 ppm i begge drivstofftypene.
Det foreligger begrenset antall analyser på ut-slipp av de ulike komponentene ved bruk av MK-1 og EN590 diesel i reelle kjøresykluser for
personbi-ler, og særlig for personbiler som oppfyller nyere Euro krav. Bruken av MK-1 ser ut til å ha noen for-deler med hensyn til lavere utslipp av partikler, PA-Her og sannsynligvis noe lavere utslipp av NOX. Re-sultatene er usikre, særlig når det gjelder utslipp av CO2 og NOX. Bruk av drivstoffkvaliteten MK-1 har også noen ulemper. Blant annet har MK-1 et noe
la-vere energiinnhold enn EN-590, som fører til noe økt drivstofforbruk, og også høyere CO2 utslipp i pro-duksjonen. Kostnaden for forbrukeren er også noe høyere. Regjeringen har på denne bakgrunn ingen umiddelbare planer om å tilrettelegge nærmere for økt bruk av MK-1 diesel.
SPØRSMÅL NR. 1754
Innlevert 16. august 2012 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten