Nor-ge eller utlandet, blir skattlagt etter alminneliNor-ge re-gler med langt lavere skattesats enn petroleumsutvin-ning. Selskapene har derfor sterke incentiver til å re-dusere særskattepliktig inntekt ved å avtale priser i transaksjoner med nærstående (internprising) som avviker fra det som ville blitt avtalt mellom uavhen-gige parter (armlengdeprisen).
Disse forholdene medfører at det stilles store krav til ligningskontrollen av selskapene som driver petroleumsvirksomhet. Det er opprettet sentrale lig-ningsmyndigheter (Oljeskattekontoret, Oljeskatte-nemnda og KlageOljeskatte-nemnda for petroleumsskatt) med høy kompetanse innenfor juss, regnskap og økonomi.
Som følge av den store satsforskjellen, gjelder mange av problemstillingene som oppstår ved ligningen in-ternprising. Ved fastsettingen av skattepliktig inntekt tar ligningsmyndighetene utgangspunkt i fakturerte priser mv. Ligningsmyndighetene kan likevel fravike fakturerte priser og fastsette skattepliktig inntekt ved skjønn dersom avtalt pris mellom nærstående selska-per avviker fra armlengdeprisen. Ved ligningen av petroleumsselskapene for inntektsåret 2010 ble det samlet foretatt rundt 260 fravikelser som førte til at petroleumsselskapenes skattbare inntekt økte med i underkant av 3 milliarder kroner. Av dette beløpet er 1,8 milliarder kroner knyttet til kjøp og salg av varer og tjenester mellom to nærstående selskaper. Dersom
et selskap ikke aksepterer ligningsmyndighetenes av-gjørelse, kan saken bringes inn for domstolene. Olje-skattekontoret har til enhver tid flere saker som står for domstolene. En betydelig andel av sakene som er brakt inn for domstolene opp gjennom årene gjelder spørsmål om internprising og tilordning av inntekt og kostnader mellom petroleumsvirksomheten og annen virksomhet.
For å lette verdsettingen av petroleum for skatte-formål er det for øvrig etablert en ordning med norm-priser som fastsettes administrativt av et uavhengig organ, Petroleumsprisrådet. Fastsatte normpriser leg-ges til grunn av ligningsmyndighetene ved beregnin-gen av skattepliktig inntekt. Så langt er normpriser fastsatt hovedsaklig for råolje. Det er videre innført en særlig opplysningsplikt for petroleumsselskapene for salg av naturgass utvunnet på norsk sokkel. For-målet med opplysningsplikten er å gi ligningsmyn-dighetene et bedre grunnlag for å vurdere om prisen ved salg av gass til nærstående selskap er markeds-messig.
Det framgår over at internprising er et svært vik-tig kontrollområde for oljeskattemyndighetene, og at ligningsmyndighetene fraviker selskapenes påstand i tilfeller der de kommer til at avtalte vilkår avviker fra det som ville blitt avtalt i uavhengige forhold.
SPØRSMÅL NR. 1735
Innlevert 8. august 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou
Slik jeg har forstått saken ser ambassaden svært alvorlig på denne saken og vil følge den opp med nor-ske myndigheter.
Ifølge ambassadøren vil det fra marokkanske myndigheters side ikke bli aktuelt at barnet overlates til norsk barnevern.
Moren vil heller ikke godta løsningen som barne-vernet i Sarpsborg jobber for. Dersom politiet, mot formodning ikke skulle gå med på at kvinnen over-flyttes til et mødrehjem, vil ambassaden måtte vurde-re andvurde-re løsninger for barnet. Mest sannsynlig vil det bety at ansvaret for barnet blir overlatt til familie i Marokko.
Det er viktig at denne saken ikke leder til en ny diplomatisk krise med Marokko, men aller viktigst er det at barnets rettssikkerhet blir ivaretatt.
I tillegg er det i ettertid fremkommet at kvinnen ved pågripelsen, og graviditeten var påvist, ble an-modet av norsk politi om å ta abort.
Politiet i Drammen, hvor hun oppholdt seg de første ukene, skal ha bedt
henne om å utføre en graviditetstest i deres på-syn, hvorpå de hadde ”gratulert” henne med det posi-tive resultatet.
Ved kontroll på sykehuset ba legen henne om å bekrefte at han skulle utføre en abort. Sjokkert mot-satte hun seg dette. Hun ble da fortalt – av politiet som var tilstede – at i Norge ville barnet uansett bli tatt fra henne, siden hun skulle sitt i fengsel og at det derfor var det beste om hun tok abort.
Svar:
Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken, og vil besvare spørsmålet på generelt grunnlag.
Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Loven skal også trygge barns oppvekstvilkår.
Et grunnleggende prinsipp i barnevernloven er at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet.
Barnevernloven gjelder for alle barn som opphol-der seg i Norge, uavhengig av statsborgerskap og oppholdsstatus. Dersom det dreier seg om
utenland-ske statsborgere som oppholder seg i Norge, kan de få konsulær bistand gjennom sin ambassade. Ambas-saden vil da normalt henvende seg til Utenriksdepar-tementet.
Utgangspunktet etter barnevernloven er at barn skal vokse opp hos sine foreldre. Fengsler er ikke et egnet sted for barn å vokse opp. En omsorgsoverta-kelse er likevel et inngripende tiltak som bare kan gjennomføres der barnevernlovens strenge vilkår er oppfylt og etter prosedyrer som ivaretar rettsikkerhe-ten til både barnet og foreldrene.
Det kan bare treffes vedtak om omsorgsoverta-kelse dersom det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Dette vil være tilfelle der barn ikke får forsvarlig omsorg av foreldre eller andre om-sorgspersoner og der frivillige hjelpetiltak ikke vil skape tilfredsstillende forhold for barnet.
Det er barneverntjenesten og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som kan treffe henholds-vis akuttvedtak og vedtak om omsorgsovertakelse.
De vurderer det enkelte barns totale omsorgssitua-sjon når de avgjør om det er behov for barneverntil-tak, og ved valg av eventuelle barneverntiltak. Det skal, som nevnt, legges avgjørende vekt på å finne frem til et tiltak som er til det beste for barnet.
Stortingsrepresentanten viser til FNs barnekon-vensjon og menneskerettsloven i sitt spørsmål. FNs barnekonvensjon er gjort til norsk lov gjennom men-neskerettsloven, og barnekonvensjonens bestemmel-ser skal ved motstrid gå foran annen lovgivning. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 9 at et barn ikke skal adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, med mindre det er nødvendig av hensyn til barnets beste.
Barnevernloven er her i samsvar med barnekonven-sjonen.
Det er domstolene som avgjør spørsmål om vare-tektsfengsling. Retten vurderer hvorvidt fengslingen er et uforholdsmessig inngrep og vil i denne sam-menheng ta stilling til blant annet siktedes helsefor-hold og omsorgsansvar. Retten kan også beslutte plassering i institusjon eller kommunal boenhet (va-retektssurrogati). Slik plassering kan bare skje der-som institusjonen eller kommunen samtykker.
SPØRSMÅL NR. 1736
Innlevert 9. august 2012 av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel Besvart 20. august 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Spørsmål:
«I Elgå reinbeitedistrikt i Femundsmarka Nasjo-nalpark er det sett opp kunstige reir for kongeørn.
Dette har skjedd utan at lokale styremakter eller tam-reinnæringa har vore orienterte eller rådspurt. Dette er i kalvingsområda for tamrein og kongeørna tek år-leg mange reinkalvar. I rovviltforliket blir det sår-lege fast at rovvilt ikkje skal representere skadepotensiale i prioriterte beiteområde og kalvingsområde for tam-rein.
Kvifor er desse kunstige ørnereira sette opp, og kven har ansvaret for at dette er gjort?»
Svar:
Eg har fått opplyst frå Fylkesmannen i Hedmark at restaurering av reir/oppsetting av kunstige hekke-plassar innafor Elgå reinbeitedistrikt er ei sak som reinbeitedistriktet tok opp med fylkesmannen allereie i 2008. Etter at fylkesmannen var på synfaring samen med ein representant for reinbeitedistriktet somma-ren 2008, tok fylkesmannen saka opp med Direktora-tet for naturforvaltning og ba om ei vurdering av saka og forholdet til lov-, forskrifts- og regelverk.
Direktoratet for naturforvaltning har i brev 15.
september 2008 til Fylkesmannen i Hedmark vist til at det er alminnelig tradisjon for å sette opp fuglekas-ser og holker, og at dette ikkje er direkte regulert i lovverket. Direktoratet uttalte og at dette i utgangs-punktet kan skje i samsvar med den frie retten til ferdsle i utmark. Norges Skogeierforbund ga i brev 11. november 2008 uttrykk for at dei var ueinige med
direktoratet når det gjeld forholdet til grunneigar. Di-rektoratet har så i brev 13. november 2008 uttalt at de er einige med Skogeierforbundet og presiserer at det krev uttrykkelig samtykke frå grunneigar for å re-staurere eller sette opp kunstige reir for rovfuglar, mellom anna fordi hekkande rovfugl har ein rettslig verknad for skogeigar.
Direktoratet for naturforvaltning har gitt sin in-formasjon om dette til alle fylkesmenn. Der har di-rektoratet og sagt at dei ikkje vil anbefale bruk av midlar frå kommunar, fylkesmenn eller viltfondet til kunstig bygging eller restaurering av reirplassar for kongeørn, med den bestand av kongeørn vi har i No-reg. Direktoratet legg og vekt på at kongeørna alltid vil vera den beste til å gjere i stand egen reirplass el-ler finne ein ny om den føretrekk elel-ler må det.
Eg har ikkje noko å merke til Direktoratet for na-turforvaltning si framstilling av dei reglane som gjeld for denne saka. Det inneber at den som vil sette opp eller restaurere reirplassar for kongeørn, må ha sam-tykke frå grunneigar. Viltlova og naturmangfoldlova regulerer ikkje slik verksemd utan der oppsetting el-ler restaurering av reirplassar er til skade for anna vilt eller andre naturmangfaldinteresser. Det at området er utpeika som prioritert beiteområde og kalvingsom-råde for tamrein, gjer ikkje at oppsetting eller restau-rering av reirplassar krev løyve frå offentleg myndig-heit eller at det er i strid med viltlov eller naturmang-faldlov. Eg er og einig med Direktoratet for naturfor-valtning i at det ikkje bør brukast offentlege midlar til støtte for slik verksemd.
SPØRSMÅL NR. 1737
Innlevert 10. august 2012 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 17. august 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Hvilke endringer vil statsråden gjøre for å for-hindre at flere søkere skal oppleve å falle ut av/miste studieplass ved samordna opptak pga. feil på vitne-mål som søkerne var uvitende om, og vil statsråden bidra til at de skadelidte søkerne i år likevel kan få
til-bud om studieplass dersom de oppfyller kravene til det studiet de hadde søkt på?»
BEGRUNNELSE:
Jeg viser til oppslag i Bergens Tidende nylig om søkere som ikke får tilbud om studieplass pga. feil
ved vitnemålsregistrering hos Samordna Opptak. Det anslås at ca. 4 prosent av elevene rammes av denne feilen. Det virker som berørte elever er skadelidende på grunn av manglende rutiner hos Samordna opptak for varsling når det oppdages feil på vitnemålet og søknaden ikke kan tas med i opptaket uten at feil blir rettet. Konsekvensen er at en rekke ungdommer er havnet i en håpløs situasjon uten den forventede stu-dieplassen.
Kunnskapsdepartementet har tidligere uttalt at søkerne må ta ansvar for feil som har oppstått ved overføring av vitnemål fra videregående skole til den vitnemålsdatabasen Samordna opptak baserer seg på.
Det er uholdbart at feil søkerne ikke selv er an-svarlig for og som har oppstått i forvaltningen, skal få slike alvorlige konsekvenser for søkerne. Høyre vil derfor appellere til Kunnskapsdepartementet om å legge om rutinene for kvalitetssikring av vitnemål ved Samordna opptak slik at feil aktivt varsles og kan rettes opp av søker før opptaket gjennomføres. Høyre vil også oppfordre departementet til å strekke seg langt for å imøtekomme de søkerne som har falt ut av årets opptak, med den studieplassen de normalt ville fått tilbud om.
Svar:
I begrunnelsen vises det til oppslag i Bergens Ti-dende nylig om søkere til høyere utdanning gjennom Samordna opptak som ikke får tilbud om studieplass pga. feil ved vitnemålsregistreringen i Nasjonal vit-nemålsdatabase. Representanten Aspaker antyder i sitt brev at Samordna opptak mangler rutiner for varsling når det oppdages feil på vitnemålet og søk-naden ikke kan tas med i opptaket. Det er ikke riktig.
Samordna opptak har omfattende varslingsrutiner. På bakgrunn av de problemene som har oppstått i årets søknadsprosess, vil jeg uansett se på om de kan utvi-kles ytterligere før neste års opptak. Av de i alt
115 000 som i år søkte om opptak til høyere utdan-ning gjennom SO, var det omkring 80 000 med gyl-dige vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase, mens 941 fikk vitnemålet avvist. De fleste av disse (747) har blitt ivaretatt av systemet likevel og fått søknaden behandlet til hovedopptaket (408 av dem har kommet inn på sin førsteprioritet). Her har universitetet/høg-skolen som behandlet søknaden, fått nødvendig do-kumentasjon fra søker eller den videregående skolen.
Flere av de 941 er ikke kvalifisert for opptak, og av de øvrige, fikk alle unntatt 23 en påminnelse fra SO om å sende inn dokumentasjon. Disse hadde et vitne-mål i databasen fra før og/eller hadde glemt å krysse av for at de skulle ettersende dokumentasjon. Syste-met for å søke om opptak til høyere utdanning er i dag basert på at det er søker som har ansvar for at læ-restedet som skal behandle søknaden om studieplass, har all dokumentasjonen det trenger. Dokumentasjo-nen kan sendes på papir og/ eller via NVB. Mange av søkerne til høyere utdanning må uansett sende doku-mentasjon på papir. I alle søknadsprosesser er det vanlig at søker selv skal sørge for dokumentasjon.
Før neste år opptak vil jeg se på forbedringsmulighe-ter i alle ledd i systemet, hos Samordna opptak, Ut-danningsdirektoratet, fylkeskommunene og de vide-regående skolene, for å forsikre meg om at søknads-prosessen blir så god som mulig. Som det vil fremgå av ovenstående, har de fleste av årets kvalifiserte sø-kere med avvist vitnemål i NVB alt blitt ivaretatt av systemet. Etter presseoppslagene i BT har flere insti-tusjoner også gått gjennom søknadene sine på nytt.
For de mest populære studiene er det imidlertid ikke mulig for universitetene og høgskolene å ta opp flere enn de alt har sagt ja til, før de ser hvor mange som faktisk møter til studiestart. Jeg vil imidlertid oppfor-dre institusjonene til å håndtere problemene som har oppstått, på en smidig måte.
SPØRSMÅL NR. 1738
Innlevert 10. august 2012 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 16. august 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm
Spørsmål:
«Eldre arbeidsledige som ikke har tjent opp rett til pensjon før fylte 67 år står snart uten inntekt. Stats-rådens tidligere forsikringer om at dette ikke skulle skje stemmer ikke med det de langtidsledige
opple-ver. Mange frykter å ende opp som sosialklienter, el-ler helt uten inntekt.
Hva mener statsråden en person som uforskyldt mistet jobben 62 år gammel for 2 år siden skal leve av etter opphevelsen av Folketrygdloven§ 4-17, og
var opphevelsen ment å ramme de som ikke har mu-lighet til å ta ut pensjon fra fylte 64 år?»
BEGRUNNELSE:
Jeg viser til tidligere spørsmål: Besvart:
27.10.2010, Dok.nr. 15:1496 (2010-2011) og Dok.nr. 15:300 (2010-2011). Alle offentlig ansatte slipper å komme i denne situasjonen, men det ram-mer de som uforskyldt mister sin arbeidsplass i priva-te virksomhepriva-ter, og spesielt hardt rammer det de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden til å ta ut tidlig pensjon. Denne gruppa er på ingen måte ivare-tatt etter at særordningen ble opphevet. Ut i fra for-arbeidene til opphevelsen av § 4-17, var avskaffelsen av denne begrunnet med at man søkte å hindre at per-soner mellom 62 og 67 år skulle misbruke ordningen ved innføring av ny pensjonsordning. Regjeringen søkte altså å hindre at personer som etter nye pen-sjonsregler kunne ta ut tidligpensjon ikke gjorde det-te, men heller valgte å benytte seg av § 4-17. Når sa-ken var til behandling ble det ikke klargjort for stor-tinget fullt ut om hvilke konsekvenser opphevelsen av § 4-17 ville få for de som ikke har mulighet til å ta ut pensjon før fylte 67 år. Det er spesielt mange kvin-ner som er i den situasjonen, da det tidligere var van-lig for kvinner å være hjemmearbeidende når barna var små, eller de har hatt deltidsarbeid. Et eksempel er en kvinne som mistet jobben i september 2010. På det lokale NAV kontoret opplyste de henne om at hun ville ha et sikkerhetsnett dersom hun ikke klarte å få seg ny jobb i løpet av 2 år. NAV opplyste da at hun ville gå inn på ordningen for personer over 64 år, og motta dagpenger til hun kunne ta ut pensjon. Hun har deltatt på diverse kurs og tiltak hos NAV i toårs-perioden som snart er slutt. Hun har høy kompetanse som sekretær, og har selv søkt utallige jobber, men har kun fått en 30 % stilling som kokk gjennom be-kjente. Det er ikke nok til å leve av. NAV har ifølge kvinnen konsekvent vært avvisende, og hun opplever seg som en ”kasteball” frem og tilbake mellom ulike etater. Hun forteller at ingen vil svare på spørsmålene hun stiller, da de sier de ikke kjenner regelverket, de legger på røret og svarer ikke når hun eller sønnen som forsøker å hjelpe henne ringer tilbake. Hun har uforskyldt havnet i en vanskelig livssituasjon og føler ikke at NAV bidrar til å lette situasjonen, snarere tvert imot. Statsråden har tidligere forsikret om at gruppen som berøres av avviklingen av særreglene skal få tidlig og kvalifisert oppfølging med sikte på overgang til arbeid. NAV har i dette tilfelle ikke vært til hjelp med å skaffe arbeid, og hun har den siste ti-den gjort utallige forsøk på å få svar på hva som vil skje når dagpengene løper ut om 6 uker, og om hvor-vidt en slik regel rett og slett må være lovstridig på grunn av dens tilbakevirkende kraft i forhold til alle dagpengemottakere som hadde fylt 62 år før
1.1.2011. Jeg antar at det er vurdert lovligheten av overgangsregelen, men endringen har helt klart fått tilbakevirkende effekt til ugunst for denne kvinnen, og personer som er i samme situasjon. Folketrygdens
§ 4-17 var gjeldende på det tidspunkt denne kvinnen begynte mottak av dagpenger, og siden forarbeidene til opphevelsen av § 4-17 knytter personer mellom 62 og 67 år til regelen stiller flere seg nå spørsmålet om opphevelsen kan være lovstridig jfr. Grunnloven § 97. Statsråden har tidligere svart meg:
”Arbeidsdepartementet vil følge konsekvensene av utfasingen av særreglene nøye, og vil be etaten rap-portere særskilt på utviklingen, med særlig fokus på den gruppen som ikke kommer over i jobb eller ikke har rett til pensjon før fylte 67 år.”
Opphevelsen av § 4-17 og overgangsregelen fø-rer til at en uskyldig tredjepart blir hardt rammet.
Hvis regjeringen har oversett denne uheldige virk-ningen av opphevelsen av § 4-17 bør det snarest fore-tas endringer som sikrer eldre arbeidsledige inntekt.
Jeg ber statsråden om et klart svar på inntektsmulig-hetene til de som ikke kan ta ut pensjon, og som på tross av iherdig innsats ikke får ny jobb i løpet av 2 år, eller si hvorfor regjeringen vil ramme denne grup-pen.
Svar:
Regjeringen har et mål om at flest mulig skal ar-beide. Personer utenfor arbeidslivet skal kunne kom-me inn i arbeid, personer i arbeidslivet skal kunne fastholde jobben, og flere av dem som er i arbeid skal kunne arbeide lenger. Å ha et arbeid er meningsfylt i seg selv. Å arbeide lenger er nødvendig for å sikre et bærekraftig pensjonssystem.
Dagens dagpengeregler innebærer at dagpenger gis i inntil to år, men vi har tidligere hatt et unntak som innebar at eldre over 64 år i praksis kunne få dagpenger i inntil fem år. Unntaket var begrunnet i at mennesker som ble ledige få år før antatt pensjon kunne møte særlige utfordringer i arbeidssøkingen.
De hadde derfor mulighet for å kunne motta dagpen-ger helt fram til fylte 67 år. Særreglene for dagpenge-mottakere over 64 år ble avviklet med virkning fra 1.
januar 2011. Personer som pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år og mottok dagpenger, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene i en overgangsperiode fram til 1. januar 2012, for å få tid til å innrette seg etter endringen, jf. statsbudsjettet for 2011. Denne perioden ble gjennom behandlingen av statsbudsjet-tet for 2012 utvidet ytterligere, til 1. juli 2012. Over-gangsordningen ble innført og utvidet nettopp for å sikre dagpengemottakerne forutsigbarhet i ytelsen. I tillegg har personer som i løpet av tiden mellom 1. ja-nuar 2011 og 1. juli 2012 passerte den ordinære, maksimale dagpengeperioden, kunnet komme inn