Asymmetrisk maktforhold

Tidligere har jeg vist til at ungdommene har noe usikkerhet om helsesøster overholder taushetsplikten. Hvor stor grad av usikkerhet varierer noe fra informant til informant.

Ungdommene sier at helsesøster har makt i relasjonen.

”Helsesøster har stor makt, de får visst mye og det må være vanskelig for helsesøster å ikke si noe til noen.” Sitat informant nr. 4.

I hvert møte med ungdommer som brukere av helsestasjonen og helsesøster oppstår det et maktforhold. Det oppstår som regel et maktforhold fordi den ene har kunnskap om noe som den andre ikke har kunnskap om (47, 51). Makt har mange ansikter og behøver ikke alltid å være negativt. I Norge har vi lov-, forskriftsmessig og økonomiske grunnlag for noe av makten som utøves av profesjoner i forhold til å ta avgjørelse i saker som berører brukere (47). Den mest aktuelle makten overfor ungdommer som brukere av skolehelsetjenesten og HFU er den makten som omhandler asymmetri (47). Ungdommene trenger noe fra

helsesøster. Dersom helsesøster ikke gir et godt nok tilbud kan det være vanskelig for

ungdommene å si i fra. Kanskje de er redd for at helsesøster ikke skal forstå. Hva gjør i så fall det med kommunikasjonen?

Mistillit i en relasjon kan oppstå (46). Dersom det skjer er det viktig å bygge denne opp igjen.

Helsesøster har stor makt i møte med ungdommene (46, 71). Ved at helsesøster er bevisst sin makt i relasjonen og er varsom med den så kan ungdommene oppleve et godt møte (63).

Makt i relasjonen oppstår fordi makt er grunnleggende i mellommenneskelige relasjoner (71).

Løgstrup sier at når en annen person oppsøker oss med tillit holder man noe fra noens liv i sine hender (59). Dette er en makt som forplikter oss til å hjelpe (71). Dersom helsesøster ikke ønsker å hjelpe eller eliminerer bort noen viktige faktorer som ungdommene tar opp, må man stille seg kritisk til det asymmetriske maktforholdet (71). Helsesøster kan ha et

asymmetrisk maktforhold til ungdommene (62). Likevel kan helsesøster og

helsesøstertjenesten utøve denne makten på en forsvarlig og god måte (62). Forutsetningen for at makten skal utøves på en forsvarlig måte handler om at det er et tillitsforhold mellom helsesøster og ungdommene (46, 62).

Som profesjonsutøver i helsesøstertjenesten har man et moralsk ansvar (57). Ansvaret man har og de beslutninger man tar må man kunne begrunnes (71). Hvorfor gjorde man som man gjorde, eller hvorfor unnlot man å gjøre noe som helst? Helsesøster kan velge å foreta seg noe eller ”vente å se”, noen ganger kan det være riktig andre ganger ikke. Helsesøster gjør

vurderinger hele veien i sitt arbeide. Når man jobber som helsesøster er man ansvarlig for at ungdommene får de helsesøstertjenestene som de har krav på. Det kan være utfordrende for helsesøster å oppleve at helsesøstertjenesten som blir gitt ikke er tilstrekkelig nok for ungdommene. Helsesøster har et ansvar i forhold til å henvise ungdommene videre dersom det er et behov for dette. Grunner til at mange helsesøstre opplever at de ikke får gitt en tilstrekkelig helsesøstertjeneste til ungdom, kan være at det mangler 1500 helsesøster

stillinger i Norge (19). Å være helsesøster som har et moralsk ansvar for at ungdommene skal få den helsesøstertjenesten de har krav på, kan være svært utfordrende. Jobben blir i mange tilfeller gjort alene, og i noen tilfeller må man kanskje handle der og da dersom situasjonen tilsier det. Å ha et fagmiljø der man kan diskutere situasjoner man står i kan i mange tilfeller være en fordel. Dette kan være en utfordring i rurale områder der det kan være bare en helsesøster i kommunen. Helsesøster ser et behov for økt tilgjengelighet for ungdommene, men har ikke nok tid og/ eller ressurser til å stille ungdommen de rette spørsmålene for at de skal kunne få best mulig hjelp (13). ”Satt på spissen” kan helsesøster her oppleve at hun ikke overholder det moralske ansvaret og at hun bryter med de yrkesetiske retningslinjene fordi hun ikke har nok tid i sitt arbeide.

I møte med helsesøster vet man at det eksisterer et asymmetriske maktforhold. I relasjoner der helsesøster møter ungdom eksisterer det også et slikt maktforhold. Likevel er det noen

ungdommene i mitt empiriske materiale har like meninger om hva som er viktig. Helsesøster skal være blid, aktiv lytter, vennlig, ikke stressende og må stille spørsmål slik at

ungdommene selv bestemmer hva de skal si.

”Helsesøster må ikke snakke ned til meg, men til meg.” Sitat informant nr.4 .

”Helsesøster må være blid, virke positiv, være imøtekommende og ha tid.” Sitat informant nr. 7.

”Jeg må selv få bestemme hvor mye jeg ønsker å si”. Sitat informant nr. 5.

At ungdommene føler seg likeverdige i møtet er viktig, og at de selv bestemmer hva de skal si og ikke si. Det er med å bygge tillit i følge ungdommene, noe som også støttes i litteraturen (49). Her ser man at det er viktig for ungdommene å ha selvbestemmelse og opplevelse av innflytelse i et møte. De sier da at de føler seg møtt på en god måte. At helsesøster klarer å ha respekt for den de er gir et godt grunnlag for å få opplevelsen av et bedre møte for

ungdommene (49, 57, 63). Brukerens egen innflytelse er en viktig del innenfor godt faglig etisk arbeid (71). Ved at ungdommen får innflytelse overfor sitt eget liv innebærer at det blir en maktutjevning (71). Langaard sin doktoravhandling støtter opp om at ungdommene har selvbestemmelse i samtalen, den sier også at omsorg er et viktig aspekt (24). Ungdommene må bli møtt på en forståelsesfull måte (35). Omsorg i denne sammenheng sier Langaard handler om smil og et vennlig blikk, eller ved å bestemme farten i samtalene selv balansert med emosjonell avstand fra helsesøster (24, 35). Også prosjektet som Team Lavterskel gjennomførte sier at det er viktig å vise omsorg for ungdommene, at det er med å fremmer tillit til både helsesøster og helsesøstertjenesten (26). Ungdommene ønsker å bli møtt med omsorg, samtidig som det er viktig å ha en viss avstand fra helsesøster (24, 26).

Ungdommene er ulike og det er viktig at helsesøster husker at måten de tar kontakt på eller måten de uttrykker seg på kan variere. Å møte ungdommene med respekt og la de styre tempoet i møtet/samtalen selv tenker jeg er viktig. Slik at ungdommene opplever et godt møte, der de føler at de problemer/utfordringer/spørsmål de måtte ha blir tatt på alvor (37). At ungdommene opplever helsesøster som ”en person som bryr seg” og som kan involvere seg i ungdommenes problematikk er avgjørende for hvordan møtet oppleves (24). Et asymmetrisk maktforhold i relasjonen behøver ikke alltid å være noe negativt det kan også være noe produktivt og positivt (72). Når en ungdom oppsøker helsesøstertjenesten for å få ny

kunnskap eller dersom han/hun har et problem har helsesøster noe å tilby ungdommen ved å

ha kunnskap om noe ungdommen ikke har kunnskap om. Ungdommen er da villig til å la seg bli utspurt og veiledet til å ta en selvbestemt avgjørelse noe som også er et maktaspekt (72).

Det er en asymmetri i møtet her, men likevel kan denne asymmetrien for ungdommen

oppleves bra, fordi ham/hun får hjelp til sin problematikk. Dersom helsesøster utøver makten på en etisk og moralsk faglig måte kan et møte med helsesøstertjenesten oppleves bra for ungdommen.

7.2 Kommunikasjon

Det er store sosiale forskjeller på helse (11). Regjeringen ønsker å bygge en helsetjeneste forankret i verdier om likeverd, og det er nødvendig og gi det forebyggende helsearbeidet et løft (11). Regjeringen skriver i St.meld.nr. 34 at hovedinnsatsen må rettes inn mot barn og unge. En viktig faktor for å oppleve og bli møtt i helsesøstertjenesten er hvordan

kommunikasjonene foregår. Kommunikasjon er noe vi gjør i alle møter hele tiden uansett sosial bakgrunn, og hvordan man kommuniserer kan være en viktig faktor for om ungdom opplever tillit eller mistillit til helsesøster eller helsesøstertjenesten. Kommunikasjon handler ikke bare om å snakke med hverandre. Det er komplekse mønstre for mening og handling (47).