Antall arbeidsforhold og antall sysselsatte
I 2010 var det knappe 23 000 arbeidsforhold (jobber) registrert innen renhold av byg-ninger (NACE 81.21), fordelt på drøye 22 200 personer (tabell 3.11). Dette omfatter både dem som har sitt hovedarbeidsforhold innen renholdsbransjen, og dem som har en bistilling i bransjen. Lønnstakere som er registrert som bosatt i Norge, og som har sin hovedstilling innen renholdsbransjen, står for 78 prosent av disse arbeidsforhol-dene (knappe 18 000 personer per 2010). Om lag 10 prosent av arbeidsforholarbeidsforhol-dene er bistillinger, mens selvstendig næringsdrivende står for 7 prosent av arbeidsforholdene.
I tillegg kommer ikke-bosatte lønnstakere, det vil si personer som defineres å være på korttidsopphold i Norge. Dette omfatter også personer uten varig opphold i Norge.
Sammenliknet med andre bransjer er det ganske mange bistillinger i renholdsbran-sjen, i betydningen at arbeidstakeren er registrert med et annet arbeidsforhold som defineres som hovedstillingen (ut fra antall timer). De fleste av disse har sitt hovedar-beidsforhold i en annen bransje enn renholdsbransjen.
Vi ser av tabell 3.11 (på neste side) at 10 prosent av stillingene innen renholdsbran-sjen er bistillinger. I tillegg kommer at arbeidstakere i branrenholdsbran-sjen har bistilling i andre bransjer. I 2010 var 17 prosent av arbeidstakerne innen rengjøring av bygninger regis-trert med to eller flere arbeidsforhold i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.
De aller fleste av disse hadde enten sitt hovedarbeidsforhold i renholdsbransjen, og en bistilling i en annen bransje – eller motsatt. Det er mindre vanlig med to arbeidsforhold innen renholdsbransjen.
Tabell 3.11 Arbeidsforhold innen rengjøring av bygninger (NACE 81.21) og annen rengjøring (øvrige innen NACE 81.2). Registerbasert sysselsettingsstatistikk 4. kvartal 2010 og 4. kvartal 2011.
Hovedstilling, bosatte lønnstakere 19 806 2314
+ Bistillinger, bosatte lønnstakere 2572 206
= Stillinger i alt, bosatte lønnstakere (A) 22 378 2520
Hovedstilling, bosatte selvstendige 1356 309
+ Bistilling, bosatte selvstendige 298 118
= Selvstendig, i alt (B) 1654 427
Ikke bosatte, kun lønnstakere,
hovedstilling (C) 762 126
Arbeidsforhold (A + B + C) 24 794 3073
Hovedstillinger, bosatt lønnstaker, som andel av
arbeidsforhold 80 75
Bistillinger, bosatt lønnstaker, som andel av
arbeidsforhold 10 7
Selvstendige som andel av arbeidsforhold 7 14
Ikke bosatte som andel av arbeidsforhold 3 4
* Andre renholdstjenester omfatter utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring, skadedyr-kontroll og annen rengjøringsvirksomhet, deriblant rengjøring av tog, fly med videre, feiing av gater og rydding av snø og is.
** Bosatte lønnstakere i yrkesgruppe 9 (yrke uten krav til utdanning). Tall for 2010 siden yrkeskodene ennå ikke er klare for Registerbasert sysselsettingsstatistikk 2011.
Hvem jobber i renholdsbransjen?
Renholdsbransjen har fortsatt et kvinneflertall, men kan ikke lenger kalles en kvinnedo-minert bransje. Per november 2011 er 40 prosent av alle sysselsatte, og 36 prosent av renholdere innen renhold av bygninger (2010), menn (tabell 3.12). Bransjekategorien
«andre renholdstjenester», som blant annet omfatter industrielt renhold, er derimot mannsdominert. Bransjen er heller ikke preget av å være en ungdomsbransje som for eksempel detaljhandel eller restaurantdrift. I renholdsbransjen er ikke arbeidstakere under 30 år overrepresentert sammenliknet med arbeidslivet sett under ett. Dette betyr at bransjen ikke i særlig grad rekrutterer ungdom og/eller studenter som søker ekstrajobb ved siden av studiene.
Blant renholdere har to tredjedeler av alle sysselsatte innvandringsbakgrunn. Inn-vandrere fra land i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika utgjør den største andelen, men en fjerdedel av alle renholdere i 2010 har bakgrunn fra land i Øst-Europa.
Vi vet at renhold i private hjem er en vei inn i det norske arbeidsmarkedet for (særlig) kvinner fra de nye EU-landene (Friberg & Eldring 2011). Samtidig viser statistikken at over halvparten av arbeidstakerne med bakgrunn fra disse landene
befinner seg i selskaper med mer enn 50 ansatte, og det er kun et lite mindretall som er registrert sysselsatt i selskaper med mindre enn fem ansatte (det vil si at de kunne tenkes å være ansatt i eget selskap). En forklaring på at vi ikke finner flere selvstendig næringsdrivende, er at ikke-registrerte arbeidsforhold («svart arbeid») av naturlige årsaker ikke omfattes av statistikken. Fafos undersøkelser blant polske arbeidstakere i Oslo-området viser at det innen renhold er en del arbeidstakere som ikke registrerer arbeidsforhold og inntekt. Statistikken underdriver dermed sannsynligvis arbeidsfor-hold som renarbeidsfor-holder i private hjem.
Tabell 3.12 Rengjøring av bygninger (NACE 81.21), annen rengjøring (øvrige innen NACE 81.2) og renholdere. Registerbasert sysselsettingsstatistikk 4. kvartal 2011 og 4. kvartal 2010. Prosent.
Renhold av
Nord-Amerika og Oceania 0 1 0
Asia 23 3 27
Afrika 11 2 11
Sør- og Mellom-Amerika 3 1 4
Uoppgitt 0 0 0
I alt 100 100 100
Antall stillinger 24 032 2955 16 800
* Bosatte lønnstakere i yrkesgruppe 9 (yrke uten krav til utdanning). Tall for 2010 siden yrkeskodene ennå ikke er klare for Registerbasert sysselsettingsstatistikk 2011.
Trygstad og medforfattere (2011) viser at utdanningsnivået innen renholdsbransjen gjennomgående er lavt; 75 prosent av renholderne har enten kun grunnskole eller står uten oppgitt utdanning. Det siste forklares med høy andel arbeidstakere med innvan-dringsbakgrunn uten utdanning fra Norge.
Ikke bosatte
Sysselsettingsstatistikken omfatter lønnstakere som ikke er bosatte i landet. SSB be-skriver kategorien som følger: «Personer som oppholder seg i Norge i en periode på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt, men reiser daglig inn i landet for å arbeide, skal registreres som ‘ikke-bosatt’.» Mange kommer fra de nye EU-landene i Øst-Europa eller pendler fra de nordiske landene for å arbeide i Norge.
I tillegg kommer for eksempel asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse.
Vi så i tabell 3.11 ovenfor at det i 2011 (4. kvartal) var i overkant av 760 personer med status som ikke-bosatte innen rengjøring av bygninger. Drøye halvparten av disse kommer fra land i Asia eller Afrika og kan være personer som har søkt opphold i Norge, mens personer fra de nye EU-landene i øst utgjør en tredjedel (cirka 250 personer). Det ser dermed ut som om renholdsbransjen ikke i noen særlig grad baserer seg på å hente arbeidskraft på korttidsopphold fra de nye EU-landene i Øst-Europa. En forklaring kan være at dette vil bli for kostbart, siden arbeidsgiver i slike tilfeller må dekke reise- og oppholdskostnader.
Statistikken for arbeidstakere på korttidsopphold omfatter ikke selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold.
Turnover
Gjennomstrømmingen i renholdsbransjen er betydelig høyere enn i arbeidslivet sett under ett. Sammenliknet med andre deler av privat tjenesteyting, som hotell- og restaurantbransjen og detaljhandel, er imidlertid ikke forskjellene så store. Dette er alle bransjer med høy mobilitet inn og ut av arbeidsforhold. Tatt i betraktning at ren-holdsbransjen ikke er noen «studentbransje», er overgangen fra arbeid til ledighet, eller en posisjon utenfor arbeidsstyrken, høy.
Utvikling framover
Som vist er renholdsbransjen preget av mange arbeidstakere med innvandringsbak-grunn og høy gjennomstrømming av arbeidskraft. Andelen arbeidstakere uten innvan-dringsbakgrunn har gått raskt ned. Det pekes på at bransjen ofte er første arbeidssted for innvandrere til Norge. Mens høy innvandrerandel tidligere særlig kjennetegnet bransjen i Oslo-området, finner vi i dag mange arbeidstakere med
innvandringsbak-grunn også i andre deler av landet (Trygstad et al. 2011). Arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa har de siste årene fått stor betydning for bransjen. I 2011 utgjør arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa en fjerdedel av alle sysselsatte i bransjen, og flertallet av disse kommer fra de nye EU-landene.
Økte krav til bransjen når det gjelder registrering, for eksempel i forbindelse med id-kortordningen, kan innebære at flere arbeidstakere med innvandringsbakgrunn kom-mer inn i registrene. Satsingen på seriøsitet i renholdsbransjen må ta høyde for at dette er en bransje med høy og økende innvandrerandel. Selv om det kunne vært ønskelig med et mindre segmentert arbeidsmarked, vil neppe satsingen på seriøsitet og ryddige forhold bringe «norske» arbeidstakere tilbake til bransjen på kort og mellomlang sikt.
Bransjen har i perioder arbeidet med kompetanse, i betydningen fagbrev innen renhold. Til tross for ønsker fra en del av virksomhetene når det gjelder å satse på økt kompetanse, har veien mot fagbrev vist seg krevende. Gitt utviklingen i rekrutteringen til bransjen er det lite realistisk å forvente økt utdanningsnivå eller flere fagbrev.