ARBEIDSMILJØ

De funn som i første rekke er interessante under denne overskriften er informantenes egne oppfatninger om arbeidsmiljøet. Tidligere i oppgaven er begrepet diskutert på et mer teoretisk nivå, mens det her er subjektive opplevelser som er det bærende elementet.

5.3.1 HVA ER ARBEIDSMILJØ?

Avklaring av informantenes oppfatning av hva som ligger i begrepet arbeidsmiljø er viktig for studien. Det er fordi deres subjektive mening legger føringer på alle andre svar de gir i et intervju som handler om nettopp arbeidsmiljøet. En avklaring av dette momentet vil være med på å gi forståelse for deres situasjon. Sett fra et analytisk ståsted er det også viktig siden det er uklart fra lovens side hva som menes med arbeidsmiljø (Karlsen

2010:83). Den mer formelle siden ved denne uklarheten har vært et tema tidligere i oppgaven, mens her er det mer folks egne meninger som er i fokus.

På direkte spørsmål om hva informantene mener at arbeidsmiljø er, legger samtlige vekt på de samme momentene. ”Det er samhold... respekt for hverandre.. og pågangsmot”

mener Arild. Frode sier: ”For meg er det at vi har det bra på jobb, det mest viktige er det sosiale syns jeg. Hvis det er litt tungt på jobben er det lettere hvis man jobber med positive folk.” Ordet trivsel går også igjen i uttalelsene. Det er i hovedsak bare Håvard, som siteres nedenfor, som kommer inn på det fysisk aspektet ved arbeidsmiljø av seg selv, men det er likevel underordnet i forhold til det menneskelige samspillet.

”Det ligger selvfølgelig på det menneskelige plan, først og fremst. Altså miljø blant medarbeidere. Det er det jeg mener er arbeidsmiljø. Det er klart at det selvfølgelig er andre faktorer som tilrettelegging av produksjonsutstyr og sånt.. Men arbeidsmiljø er for meg kameratskap og vennskap.”

Hovedtrenden er altså at det er først på direkte spørsmål om det fysiske arbeidsmiljøet at de tar opp momenter som handler om noe annet enn det sosiale. Det kan dermed ikke være mye tvil om at for informantene i denne studien betyr det psykososiale arbeidsmiljøet mer enn det rent fysiske. Årsakene til at det ene oppleves som så mye mer viktig enn det andre kan ligge på flere plan og vil bli diskutert i neste kapittel, slik alle elementene i dette kapitlet vil bli.

5.3.2 ANSVAR FOR ARBEIDSMILJØET

Under denne overskriften samles utsagn som handler om hvem informantene selv mener har ansvaret for det arbeidsmiljøet de er en del av i hverdagen. Her er det større variasjon i svarene, men det er likevel mulig å se et mønster. Når det gjelder det psykososiale

arbeidsmiljøet mener informantene at det er de selv som har ansvaret for at det fungerer.

”Det er først og fremst en selv” som Håvard sier. Geir mener at ”det er nå for det meste vi selv”. Bjørn sier at det er bra på skiftet fordi de sammen søker om støtte til sosiale

sammenkomster, noe de gjennomfører med jevne mellomrom. En informant mener at ledelsen burde hatt noe å si, men siden de ikke ser noe til dem blir de ubetydelige i denne

sammenhangen. Slike uttalelser kom på direkte spørsmål, men ut fra samlet informasjon fra de ulike intervjuene er det en klar tendens til at informantene mener at ansvaret for det sosiale arbeidsmiljøet er en intern sak for hvert skift. Uten gode kolleger, intet godt arbeidsmiljø.

Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet spriker svarene i mye større grad. Det var også her gjennomgående at det måtte et direkte spørsmål til før de tok stilling til ansvar i forhold til det fysiske arbeidsmiljøet. Det er ingen som på en overbevisende måte

argumenterer for hvem de mener har ansvaret for dette. Svarene varierer fra at de ikke vet, til at ”det er noen som har ansvaret for maskinene og sikkerheten rundt det og så har du de som har ansvaret for brannslukking og slike ting”. En mener at arbeidsgiver har et visst ansvar, men at de ikke trenger å strekke seg til himmels. HMS - avdeling blir nevnt i et par tilfeller på oppfordring og da er det diskrepans mellom hvorvidt de synes at denne avdelingen gjør en god jobb eller ikke. En fikk spørsmål om han hadde noen formening om at ledere høyere opp i systemet hadde noe ansvar for arbeidsmiljøet til operatørene og svaret var at det visste han egentlig ikke noe om. Det viste seg å være tilfelle for andre informanter også. Det var noen som hadde en del fysiske plager på grunn av

arbeidsstilling i forhold til de ulike arbeidsstasjonene og det var uklart for disse informantene hvem som egentlig kunne hjelpe dem med å få løst problemene på en tilfredsstillende måte når de ikke kunne løse det selv innad på skiftet. Denne usikkerheten er i stor kontrast til den bestemtheten som framkom i forhold til det psykososiale

arbeidsmiljøet hvor det var stor enighet om at det er de selv som er ansvarlige for arbeidsmiljøet. Samtidig vistes det en tendens mot at ”de andre skiftene” ikke er like dyktige bestandig og at de derfor godt kunne ha skjerpet seg litt i forhold til rydding og klargjøring til neste skift. Dette var et irritasjonsmoment flere nevnte.

Kort oppsummert viser altså informantenes utsagn at de rent fysiske aspektene er underordnet de psykososiale når det er snakk om arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø framstår dermed hovedsaklig som et sosialt begrep blant operatørene på REC ScanCell. Med disse avklaringene rundt begrepet arbeidsmiljø på plass er det mulig å se nærmere på de

temaene som er forventet å være med på å gi forklaringskraft til studien. Det første temaet som tas opp omhandler prosessen rundt samhandling.