5. Deltakerne i Arbeid i sikte
5.6 Arbeidsmarkedsstatus på undersøkelsestidspunktet
I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i mars 2013, stilte vi de tidligere deltakerne i Arbeid i sikte om de i dag hovedsakelig er yrkesaktive, arbeidsledige, skoleelev/student, hjemmeværende eller annet.
12 Årsaken til at andelen med praksis i tabellen er på 71 prosent er at en del av deltakerne har ukjent jobbstatus og er der-for tatt ut av utvalget.
Figur 5.9: Respondentenes nåværende jobbsituasjon (I prosent) N=81
Som figuren over viser svarte 56 prosent av respondentene at de på undersøkelsestidspunktet var i jobb. Denne andelen er dermed omtrent den samme som sto registrert med jobb da de avsluttet tiltaket (53 prosent). Vi ser også at 26 prosent av deltakerne anser seg selv som jobbsøkende, 13 prosent er hjemmeværende og et fåtall anser som student eller «annet».
På et annet spørsmål om respondentene hadde vært i jobb i desember 2012, var det imidlertid hele 68 prosent som svarte at de i denne måneden hadde jobb med lønn. Av disse oppgir 65 prosent at de har fast jobb, mens 35 prosent svarer at de er vikar/midlertidig ansatt. Det at andelen i jobb er høyere på dette spørsmålet sammenlignet med det første, skyldes sannsynligvis spørsmålsstilling-en. Mens vi i det første spørsmålet ba respondenten oppgi hovedaktiviteten, ba vi i dette spørsmå-let om de hadde hatt inntektsgivende arbeid. Det er derfor rimelig å tolke forskjellen dit hen at en del av de som rapporterer om inntektsgivende arbeid, ikke har dette som hovedaktivitet.
Figur 5.10: Dersom du ikke hadde jobb i desember 2012, hva skyldtes dette? (N= 31) 1%
4%
13%
26%
56%
0% 20% 40% 60%
Annet Student Hjemmeværende Arbeidsledig (arbeidssøker)
Yrkesaktiv (i jobb)
64%
12% 16%
0%
20%
40%
60%
80%
Hadde ikke funnet
jobb/arbeidsledig Syk Annet
Deltakerne som oppgir at de ikke hadde jobb med lønn i desember 2012, blir i undersøkelsen også spurt om hva som er årsaken til dette. Her svarer 64 prosent at dette skyldes at de ikke hadde funnet jobb, altså at de var arbeidsledige. Videre er det 12 prosent som svarer at de var syke, mens 16 prosent svarer at det er andre årsaker til at de ikke hadde jobb med lønn.
Figur 5.11: Deltakernes jobbstatus per desember 2012: Fordeling mellom privat og offentlig sektor. N=52 Av de som svarte at de var i jobb desember 2012, oppga 65 prosent at de jobber i privat sektor, mens 35 prosent svarte at de jobbet i offentlig sektor. En gjennomgang av kommentarfeltene der respondentene får mulighet til å spesifisere arbeidssted, viser at offentlig sektor stort sett innebæ-rer sykehjem, barnehager og kommunalt renhold. Det kan med andre ord se ut som at det er en høyere andel som får jobb i offentlig sektor sammenlignet med andelen som var i praksis i offent-lig sektor. Dette kan imidlertid skyldes skjevheter i utvalget som svaret på spørreundersøkelsen.
Samtidig kan det også bety at offentlig sektor er mer villig til å ta inn kandidater som har gjen-nomgått tiltak enn å ta inn praksiskandidater.
5.7 Oppsummering
I dette kapitlet har vi beskrevet deltakerne i Arbeid i sikte med utgangspunkt i data fra sluttrapp-orter om hver enkelt deltaker og en spørreundersøkelse rettet mot deltakerne. På grunn av lav svarprosent i spørreundersøkelsen, er det en fare for at disse resultatene er skjeve i den forstand at enkelte grupper er overrepresentert eller underrepresentert.
Begge datakildene viser at deltakerne har en forholdsvis jevn aldersfordeling og en jevn fordeling mellom menn og kvinner. Det er også stor bredde i deltakernes landbakgrunn. I alt har vi regi-strert 48 ulike nasjonaliteter. Den største gruppen kommer fra Midtøsten (40 prosent), hvorav irakere utgjør den største gruppen. Dernest er det en forholdsvis stor gruppe deltakere fra Afrika (21 prosent) hvorav somaliere utgjør den største gruppen. Den tredje største gruppen er deltakere fra de asiatiske landene Pakistan, India og Afghanistan (16 prosent). I tillegg er det også en for-holdsvis stor gruppe fra Øst-Europa (13 prosent).
Deltakerne har som gruppe forholdsvis høy utdannelse. I alt oppgir omtrent 2 av 3 at de har vide-regående eller høyere utdanning. En stor del oppgir også å ha fått utdanning i Norge, men i de
65%
35%
0%
20%
40%
60%
80%
Privat Offentlig
fleste tilfeller dreier dette seg om ulike typer kortvarige kurs, herunder språkkurs. Denne informa-sjonen baserer seg imidlertid på spørreundersøkelsen, og vi må her ta forbehold om eventuelle skjevheter i materialet.
Basert på sluttrapportene fra Arbeid i sikte har vi også kodet egenskaper som norskferdigheter, fremmøtestabilitet og aktivitet på kurset. I og med at disse er kodet på bakgrunn av skriftlige vur-deringer, er de ikke ment å gi noe absolutt bilde de på nevnte egenskapene, men tar heller sikte på å måle en relativ fordeling. Basert på en slik fordeling, viser resultatene at 37 prosent av deltaker-ne har gode norskferdigheter. Dette må imidlertid tolkes dit hen at det er den gruppen med de bes-te norskferdighebes-tene, noe som innebærer at man i en klasseromssituasjon kan gjøre seg rimelig greit forstått og har en rimelig forståelse av det som blir sagt. Den samme fordelingen viser at det er noe over 20 prosent som klassifiseres med middels eller svake norskferdigheter. I praksis vil dette dreie seg om at man vil ha utfordringer med å gjøre seg forstått eller forstå norsk.
Ut over norskferdighetene viser klassifiseringen at de er en stor andel som anses som vurderes å ha en god fremmøtestabilitet (80 prosent) og forholdsvis stor andel som anses å ha hatt god aktivitet på kurssamlingene. Med aktivitet menes her deltakelse i samtaler og det å utvise interesse for jobbsøking.
Med bakgrunn i statusrapportene har vi også oversikt over om deltakerne har hatt praksisplass og eventuelt i hvilke type virksomhet. Oversikten viser at det er 67 prosent som har vært i en eller annen praksis. Av de som har vært i praksis, finner vi den største gruppen innenfor butikk/handel (28 prosent). Dernest er det en forholdsvis stor andel inne barnehage og skolesektoren (20 pro-sent), hvorav de fleste har vært i barnehage. Den tredjes største gruppen har hatt praksis innen industri/produksjon (15 prosent) og den fjerde største gruppen har hatt praksis innen hotell- og restaurantbransjen (12 prosent). Ser vi bort i fra de offentlige barnehagene, er det forholdsvis få som har hatt praksis i offentlig virksomhet.
I kapitlet har vi også presentert en oversikt over tiltaksdeltakernes status rett etter avsluttet tiltak og ved undersøkelsestidspunktet for spørreundersøkelsen, dvs. en stund etter at de avsluttet tilta-ket. På tidspunktet rett etter avsluttet tiltak var 53 prosent kommet inn i et jobbforhold. Med jobb menes da at de har fått lovnad om jobb, har praksis med lønnstilskudd eller kommer over i et or-dinært ansettelsesforhold (midlertidig, vikar eller fast). Resultatene fra spørreundersøkelsen – som er gjennomført en stund etter avsluttet tiltak – viser at 56 prosent var i jobb. Med forbehold om skjevheter i utvalgsmaterialet, er det med andre ord omtrent den samme andelen som svarer at de er i jobb en stund etter at tiltaket var avsluttet som det er rett etter avsluttet tiltak.
Det er omtrent 2 av 3 deltakere som har hatt praksisplass i tiltaket. Av de som kommer ut i sis, er det et flertall som får jobb etter tiltaket. Det betyr samtidig at av de som ikke er ute i prak-sis, er det et mindretall som kommer i jobb. Disse er enten formidlet direkte til ordinær jobb av Arbeid i sikte eller har selv har skaffet seg jobb i løpet av tiltaksperioden. De som verken er i praksis eller kommer i jobb, kjennetegnes av å helsemessige problemer, andre praktiske utford-ringer eller mangelfulle norskferdigheter.