Kapittel 3 De tillitsvalgte
3.2 Antall medlemmer og verv
Som omtalt i kapittel 1 gjennomførte Fellesforbundet i 2014 besøk på drøye 75 pro-sent av de virksomhetene de har inngått tariffavtale med. Av disse viste det seg at 75 prosent av bedriftene har 20 eller færre organiserte (Fellesforbundet 2014). Antall
medlemmer, eller størrelsen på klubben, vil ha betydning for den tillitsvalgtes posisjon vis-à-vis ledelsen. I figur 3.2 ser vi hvordan antall medlemmer fordeler seg mellom ulike områder. Ser vi på totalen, er fire av ti tillitsvalgt for ni medlemmer eller færre.
Figur 3.2 Antall medlemmer man er tillitsvalgt for. N = 1736.
Tillitsvalgte i handel skiller seg ut som de med ansvar for færrest medlemmer, altså små klubber. 66 prosent er tillitsvalgt for ni eller færre medlemmer. Innenfor bygg og industri er de tilsvarende andelene på rundt 20 prosent. Hotell og restaurant plasserer seg et sted imellom. Som vi var inne på i kapittel 1 og skal komme tilbake til i kapittel 4, er flere av de lov- og avtalebaserte ordningene for medbestemmelse og partssamarbeid regulert av terskler målt i antall ansatte. Antall ansatte og antall medlemmer er ikke overraskende sterkt korrelert.8
Antall medlemmer man er tillitsvalgt for, og hvilke verv man har, vil selvsagt påvirke hvor mye tid man bruker på tillitsvalgtarbeid både i arbeidstiden og på fritiden. Men tidsbruk vil også være påvirket av om arbeidsgiver inkluderer tillitsvalgte i beslutnings-prosesser. I intervjuene framgår det at mens noen bruker kun en time en gang i måneden eller til og med mindre, har andre faste «kontordager» – én til to – i løpet av en uke.
Variasjonen bekreftes i figur 3.3 (neste side).
8 Pearsons korrelasjonskoeffisient er 0.55***.
Figur 3.3 Antall arbeidstimer i uka brukt til tillitsvalgtarbeid. N =1681.
Det vanligste er å bruke en time og mindre på tillitsvalgarbeids per uke, og aller mest vanlig er dette i handel, der drøye sju av ti svarer dette. Det er tillitsvalgte innenfor industri og bygg som bruker flest timer per arbeidsuke på tillitsvalgtarbeid.
«Nødvendig tid»
Hovedorganisasjonene er enige om at de tillitsvalgte skal få «nødvendig tid» til å utføre de oppgaver som hovedavtalen nedfeller.9 Dette er en skjønnsmessig bestem-melse. Hva som er «nødvendig tid», vil variere, alt etter hvilke virksomheter det er snakk om, og hvor mange medlemmer den tillitsvalgte representerer. Til sjuende og sist vil dette avhenge av en felles forståelse mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt om hva som er «nødvendig». Hva arbeidsgiver mener er tilstrekkelig tid, og hvordan tillitsvalgt prioriterer disse tillitsvalgtoppgavene, vil være med og påvirke. Noen tillitsvalgte har et gitt antall timer eller gitte tidspunkter de kan bruke på tillitsvalgtarbeid, andre kan ta den tiden de trenger. Her er et eksempel på det sistnevnte:
Jeg bruker i gjennomsnitt kanskje to til tre dager i uka, men det varierer mye. Er ikke frikjøpt, men får tid når det er behov for det. Men jeg er også veldig glad i å skru, så jeg er veldig fornøyd med at jeg kan gjøre begge deler. Jeg jobber nå mye med service, og da kan jeg legge opp dagen litt ettersom jeg selv vil. (Hovedtillitsvalgt, industri) I Nergaard & Trygstad (2012) fant man at tillitsvalgte uten frikjøpt tid tidvis kunne oppleve det vanskelig å gå fra de ordinære oppgavene for å bruke tid på vervet. Dette
ble også beskrevet fra én av de tillitsvalgte fra Fellesforbundet som vi intervjuet, og som nesten ikke brukte tid på vervet:
Jeg kunne sikkert ha ryddet plass til tillitsvalgtarbeid, men det blitt litt sånn at jeg bruker tiden på de som skriker høyest, og hvis det er kundesiden, så blir det lite tid igjen på tillitsvalgtarbeid. (Tillitsvalgt, «annet»)
Det er også noen tillitsvalgte som forteller at ledere, og da særlig nye ledere, forsøker å blande seg inn i hva den tillitsvalgte skal bruke tid på. Disse tillitsvalgte må stadig forhandle med ledelsen for å få den tiden de trenger. At det å bli enige om hva som er nødvendig tid, kan være vanskelig, ble også påpekt av ledere som vi intervjuet. Noen ledere ønsker seg klarere regler for dette. I en virksomhet der det hadde vært gjennom-ført en rasjonaliseringsprosess, hadde de redusert tidsbruken på ledelsessiden. Vår informant mente at det var nødvendig med en tilsvarende reduksjon på tillitsvalgtsiden.
Dette opplevde imidlertid lederen som svært vanskelig å få de tillitsvalgte med på.
Ordningen ble laget i gode tider, og nå er det vanskeligere tider. De glemmer at de er ansatt hos oss for å jobbe, og at det å være tillitsvalgt er et verv. De vil gjerne være tillitsvalgt på heltid. (Leder, industri)
Samtidig gir de fleste tillitsvalgte, uavhengig av forbund og bransje, uttrykk for at de får den tiden de trenger.
Jeg har ikke fast kontortid, men tar sakene der og da. Det har i grunnen fungert greit.
Har ikke problem med å gå ifra og får fri til å gå på kurs og sånt. (Tillitsvalgt, fisk) Ledelsen har ikke vært kritisk til at jeg bruker for mye tid. De vet vel egentlig ikke hva jeg bruker tid på, og hva jeg gjør. (Tillitsvalgt, handel)
Det er ikke alltid noe klart skille mellom arbeidstid og tillitsvalgttid. Mange gjør begge deler samtidig ved at de prater med medlemmene mens de jobber. En av de tillitsvalgte i industrien sier at han har én time hver uke der han er på kontoret, og der medlemmene kan oppsøke ham. Det meste av arbeidet skjer imidlertid mens han jobber:
Jeg er fullt ut i produksjonen, og det meste tas på gulvet […]. Jeg får den tiden jeg trenger til vervet. […] Det eneste som er viktig, er at jeg stempler inn og ut slik at kostnadene ikke blir lagt på produksjonen. (Tillitsvalgt, industri)
Tillitsvalgt på fritiden
I figur 3.4 ser vi at det blant tillitsvalgte også benyttes en del fritid på tillitsvalgarbeid.
Eksempelvis svarer om lag hver fjerde tillitsvalgt innenfor hotell og restaurant, bygg og industri at de bruker fra to timer og opptil mer enn ti timer per uke av sin fritid på tillitsvalgtarbeid. Tillitsvalgte innen handel og «annet» er de som i størst grad svarer at de ikke bruker av sin fritid på vervet.
Figur 3.4 Bruk av fritid på tillitsvalgtarbeid i løpet av en uke. N =1676.
Når det gjelder bruk av både arbeidstid og fritid til tillitsvalgtarbeid, ser vi at det er en ganske stor andel som svarer at dette varierer mye. Lønnsforhandlinger er et eksempel på hendelser som vil ta mye tid i perioder, mens tillitsvalgte for store klubber eller som representerer mange medlemmer, vil ha et mer jevnt trykk av oppgaver. I tabell 3.1 undersøker vi sammenhengen mellom antall medlemmer man er tillitsvalgt for, og tid brukt på tillitsvalgtarbeid – både arbeidstid og fritid. I analysen har vi utelatt de som svarer «Det varierer mye» når det gjelder tid brukt til tillitsvalgtarbeid.
Tabell 3.1 Sammenhengen mellom antall medlemmer og tidsbruk, både fritid og arbeidstid.
Antall medlemmer Bruk av arbeidstid
Bruk av arbeidstid 0.74***
Bruk av fritid 0.53*** 0.60***
Tabell 3.1 viser en sterk sammenheng mellom antall medlemmer og bruk av både arbeidstid og fritid til tillitsvalgtarbeid og motsatt. Det er ikke overraskende. Mer overraskende er det at det er en sterk sammenheng mellom bruk av arbeidstid og fritid til tillitsvalgtarbeid. Man kunne tenke seg at de som ikke får tid til å gjøre tillitsvalgt-arbeid i tillitsvalgt-arbeidstiden, gjør dette i fritiden. Slik er det imidlertid ikke. Analysen viser at jo mer arbeidstid du bruker på tillitsvalgtoppgaver i løpet av en uke, jo mer fritid bruker du også, og motsatt: Jo mindre av arbeidstiden du bruker, jo mindre av fritiden benytter du til den type oppgaver. Tilsvarende funn er også rapportert i en tidligere undersøkelse (se Nergaard & Trygstad 2012:67). Det kan være flere forklaringer. Én kan være at jo mer man er frikjøpt, jo større forventninger vil både ledelse og medlemmer ha til de oppgavene man skal gjøre. Vi har for eksempel intervjuet tillitsvalgte innen
bygg som har fått ansvaret for å kontrollere at underleverandører etterlever det som er fastsatt i allmenngjøringsforskriften om minstelønn. En annen forklaring kan være at grad av frikjøp også øker interessen for tillitsvalgtarbeid hos de tillitsvalgte generelt.
I tidligere undersøkelser har vi intervjuet tillitsvalgte som har både hovedavtalen og arbeidsmiljøloven som sengelektyre (Nergaard & Trygstad 2012).