5 Avbøtende tiltak
5.2 Andre mulige tiltak
Minstevannføring i Sætreelva
Dersom det blir sluppet minstevannføring over inntaksdammen i Sætreelva, vil det ha positiv betydning for innlandsørret på strekningen og for anadromfisk oppstrøms utløpet av
kraftstasjonen. Gevinsten vil imidlertid bli liten fordi verdien av fisken på den berørte
strekningen er liten. I en kost-nytte-vurdering anbefales det derfor ikke at det settes krav om minstevannføring her av hensyn til fisk.
Flytting av kraftstasjonen
Kraftstasjonen er tenkt plassert ca midt på den anadrome strekningen i Sætreelva. Dersom kraftstasjonen flyttes lenger oppstrøms, vil de negative konsekvensene for fisk bli redusert. I og med at fisken kun er av liten verdi i dette vassdraget, vil ikke nytten av en slik endring av
Side 46
prosjektet være stor nok i forhold til tapet i produksjon av kraft. Dette har også sammenheng med at det er forholdsvis mye fall på den anadrome strekningen i dette vassdraget. "
Søker har i brev av 21.12.2007 og 13.02.2008 kommentert ønske fra NVE om behov for noe tilleggsinformasjon:
" Vi syner til sluttsynfaringa på Standal den 10. oktober 2007 og til e post frå Auen Korbøl den 12. oktober 2007 der vi vart bedt om følgjande:
Tussa Energi bes gjøre følgende:
• Beregne produksjonen (GWh) og utbyggingspriser (kr/kWh) i Standal kraftverk ved flytting av kraftstasjonen ovenfor stopp i anadrom strekning. Dette skal gjøres med og
uten overføring av Fladalselva.
• Beregne produksjon (GWh) og utbyggingspriser (kr/kWh) av Standal kraftverk uten overføring av Fladalselva.
• Beregningene skal gjøres med og uten et eventuelt pålagt minstevannføringsslipp, og for tallverdiene alminnelig lavvannføring og 5-persentil sommer og vintervannføring.
• Beregne S persentil for sommer og vintervannføring for Fladalselva.
• Vi ber også om at fylkesmannens uttalelser kommenteres samtidig
Vi tek det siste først, nemleg vår kommentar til Møre og Romsdal fylke (M f) sin uttale som kom oss i hende medio september 2007, om lag to år etter at fristen gjekk ut(!). Som eit
bakteppe syner vi til at MRf, både politisk og administrativt, er svært opptekne av den negative kraftbalansen i fylket og har utbygging av ny fornybar energi, også småkraftverk, høgt på dagsordenen.
MRf hevdar at: 'på eit tidleg stadium var tale om å lokalisere Standal kraftstasjon ved stopp lakseførande strekning, om lag 100 m nedstraums brua på vegen til Standalseidet". Dette er ikkje tilfelle. Vi hadde rett nok tidleg i prosessen ei aktuell tomt på beitemarka nedstraums brua over til grustaket på sørsida av elva, men etter å ha jobba ei stund medprosjektet kom dagens stasjonsplassering opp som det beste alternativet. Tussa tenkjer slik NVE har gjort før; at vi skal utnytte ressursane best mogleg når vi først skal byggje kraftverk i eit vassdrag. MRf snakkar og om bortfall av vatn. Kva det tyder er uvisst, men det kan bety tørrlegging eller reduksjon av vatn. Berre for å slå det fast: Det vert ikkje tørrlegging i den anadrome sona.
Minstevassføring og eit betydeleg restfelt gjer at det alltid vil vere vatn i elva i dette området.
Som det går fram i hydrologikapittelet i konsesjonssøknaden vil det renne meir vatn forbi, enn ut av kraftstasjonen i eit normalår.
Konsekvensar for anadromfisk
Det er med undring MRf er vitne til rapporten vår om "konsekvensar for fisk" som er laga av Per Ivar Bergan i Sweco Grøner. Til dette vil vi berre sei at det er med minst like stor undring vi les fråsegna til MRf. Per Ivar Bergan er ein av dei mest erfarne ekspertane når det gjeld
fiskeliv i elvane våre. Då MRf dreg i tvil både kompetansen og konklusjonen til Bergan har vi sendt fråsegna til Bergan for kommentar. Heile kommentaren ligg ved. Vi tek likevel med
"konklusjonen ":
"Vi mener imidlertid vi har god dekning for å gjøre den verdivurderingen vi har gjort for vassdraget med hensyn til hvilken verdi elva har for anadrom fisk. Det samme gjelder
Side 47
vurderingen av hvilken konsekvens utbyggingen vil ha for anadromfisk. En detaljert
undersøkelse av fisketetthet, utført på lav vannføring på sommeren, ville gitt gode tallfor yngel-og presmolttetthet for det aktuelle tidspunktet, men etter vår mening er ikke det mer verdifullt
enn en enkel elfiskeundersøkelse kombinert med hydrologiske data og bonitering av vassdraget.
Vi står derfor innefor våre konklusjoner. "
For ordens skuld er konklusjonen i den omtala fiskerapporten at konsekvensen av tiltaket blir liten til middels negativ for fagområdet fisk.
Avbotande tiltak for fisk
Når det gjeld den anadrome fiskestrekninga så har vi sett på eit nytt avbøtande tiltak. I nedre del av Nøvedalselva er det mogleg å føre noko av vatnet framover mot Sætreelva og på den måten tilføre vatn lenger fram i elva enn dagens samløp. Denne overføringa kan lagast slik at den ikkje vert flaumutsett og at ein dermed kanskje kan skape gode forhold til gyting.
Plassering av Standal kraftstasjon og inntak i Flatdalselva
MRf gjer framlegg om å flytte Standal kraftstasjon til like oppstraums brua ovanfor stopp lakseførande strekning og ikkje nedstraums til bygda. Dette for å ta vare på Standalselva som økosystem. Med bakgrunn i ymse rapportar som er laga i samband med denne søknaden og erfaringar frå andre utbyggingar hevdar vi at tiltaket ikkje vil true økosystemet lokalt. Det vil og bli ein svært høg pris på å plassere kraftstasjonen ovanfor brua (> kote + 100). Resultatet blir reduksjon av ønska rein energi og inntekter med noverdi på over 20 MNOK. Det er etter vårt syn einfor høg pris for å tilføre ei elvestrekning på om lag 200 m (utan reproduksjon) meir vatn. Dette er lengda mellom utløpet av Nøvedalselva og "laksestopp " i Sætreelva. Og sagt med andre ord; dårleg samfunnsøkonomi i ei tid der alle snakkar om å få fram meir ny fornybar
energi!
Vidare gjer fylket framlegg om å flytte inntaket i Flatdalselva midt ned i dalsida. Dette må vere eit utslag av at det beste vert det godes frende! (Berre ikkje grensene i INON, Fylkesdelplan, vert truga så er det ikkje så nøye med korleis det vert sjåandes ut). MRf skriv at dei fysiske inngrepa (slik vi har planlagt med inntak i dalmunninga) vil vere svært omfangsrike og svært eksponerte i eit naturområde med desse kvalitetane. Vi vil hevde at det er MRf sitt forslag som vil bli nettopp det; omfangsrikt og eksponert i dalsida. Vårt planlagde inntak i dalmunninga vil ikkje bli omfangsrikt. Det vil heller ikkje bli eksponert. Eit inntak som skal ta vel 1000 liter/sek vil ikkje bli store konstruksjonen. Og når vi vil nytte ventil i staden for luke trengst det heller ikkje lukehus. Fjell i dagen på den planlagde damstaden gjer at vi ikkje vil støyte på
konstruksjonsmessige overraskingar. Vi kan ikkje vere samde med MRf om at ein ved å flytte inntaket i Flatdalselva til om lag kote +275 reduserer omfanget av synlege inngrep vesentleg.
Resultatet vil verte vesentleg større inngrep (my)Ve skyting) i ei eksponert dalside.
Ein heilt annan ting er drift av kraftverk. Alle som har drive ei stund med vasskraftproduksjon på våre breiddegrader veit at inntak i eller under einfoss, ikkje er "god latin ". Underkjølt vatn
som frys på inntaksgrinda (foss i kulde er ein negativ varmevekslar) og isras skaper store problem i vintersesongen. Dette er samfunnsøkonomiske dårlege løysingar som NVE ikkje bør
tillate.
Vi hevdar derfor at vår løysing er den beste både ressurs- og inngrepsmessig. Ein smal veg bygt i ei skogkledd li med mykje lausmassar. Heile prosjektet ligg nedanfor skoggrensa som gjer at inngrepet etter ei tid vil vere lite synleg. Sjølve inntaket vert ikkje synleg frå bygda og frå vegen over Standalseidet. Når det gjeld diskusjonen om vi ligg innanfor skoggrensa så har vi naturen med oss. Klimaendring og eit avtakande beitetrykk gjer at skoggrensa kryp stadig høgre. Og det
Side 48
er med ei viss undring at MRf berre fokuserer på lokale naturressursar. Store utfordringar med global oppvarming og menneskeskapt klimaendring som resultat av eit stadig aukande forbruk av fossilt brensel, ser ut til å ha gått MRf hus forbi. Rein, fornybar og kortreist vasskraft er eit godt og framtidsretta alternativ!
Bidraget er heile 26 GWh slik planane ligg føre. Skal ein ta omsyn til MRf sine innspel vil det føre til ein vesentleg reduksjon i kraftproduksjonen (sjå tabellar nedanfor). Og etter vårt skjøn,
med større og meir synlege inngrep.
Ymse produksjonsberekningar utført av Norconsult v/Helge Flæte
Som det går fram innleiingsvis ber De oss om å gjere ein del nye produksjonsberekningar med fleire alternative minstevassføringar. Vi har fått Helge Flæte til å utføre desse berekningane.
Når det gjeld kostnadene med dei ymse alternativa, så har vi kalkulert dette sjølve. Vi har gjennomført fleire liknande prosjekt den seinare tid, så vi har god innsikt i prisnivået. Dei siste åra, sidan vi laga konsesjonssøknaden, har det vore stor prisauke. Vi har eksempel på meir enn dobling av prisane på ymse typar teknisk utstyr, og stor byggeaktivitet i området har pressa entreprenørkostnadene i veret. Derfor har vi kalkulert heile prosjektet på nytt, og tala nedanfor samsvarar soleis ikkje med dei som står i konsesjonssøknaden.
KALKYLE STANDAL (Kote +20) OG DALEGJERDET KRAFTVERK Standal kraftverk med Q = 3m3
Standal (3m3) MNOK
Dale 'eedet AMOK
Total MNOK
Inntak 4,5 2 6,5
Over ørin sanle g 0 0 0
Vassveg 11 4 15
Kraftstasjon bygg 6 4 10
Div. tiltak 1 0,5 1,5
Kra tstas'on maskin/elektro 13 7 20
Diverse uforutsett 1,5 1 2,5
Adm., lanlegging, erstatnin mm 7 4,5 11,5
Sum kapital 44 23 67
Renter i byg etida, 1, 5 år, 6 % p. a. 2 1 3
SUM 46,0 24,0 70,0
KALKYLE STANDAL (Kote +75) OG DALEGJERDET RAFTVERK Standal kraftverk med Q = 2m3
Standal (2m3) MNOK
Dale 'eedet MNOK
Total MNOK
Inntak 4,5 2 6,5
Over ørin sanle 0 0 0
Vassve 7 4 11
Kraftstasjon byg 5 4 9
Side 49
Div. tiltak 1 0,5 1,5
Kraftstasjon maskin/elektro 11 7 18
Diverse uforutsett 1,5 1 2,5
Adm., planlegging, erstatning mm 7 4,5 11,5
Sum kapital 37 23 60
Renter i b etida, 1,5 år, 6 % a. 1,665 1,035 2,7
SUM 39,0 24,0 63,0
Som ein ser er det fyrst og fremst på vassveg vi får ein reduksjon i kostnadene vedplassering av Standal kraftstasjon på kote + 75. Eventuelt utan Flatdalselva er det og reduksjon i postane for bygg og teknisk utstyr. Ymse storleikar på slepping av minstevassføring har ikkje fått noko konsekvens for kostnadene, sjølv om det sjølvsagt er dyrare di meir kapasitet og alternative reguleringar innordninga har. Dette for å gjere det enklare.
STANDAL OG DALEGJERDET KRAFTVERK, ALTERNATIV 1. Føresetnader
I tabellane nedanfor er det vist konsekvensar for produksjonsevna i Dalegjerdet og Standal kraftverk ved alternative føresetnader:
• Utløpet for Standal kraftverk kote 20 som søkt om
• Utløpet for Standal kraftverk flytta til kote 75
• Produksjonen er rekna ut med og utan overføring frå Flatdalselva. Utan Flatdalselva er slukeevna i Standal skalert ned i same høve som reduksjonen i tilløpet, dvs til 2,2 x qmiddel =1,8 m3/s
• Produksjonen er rekna ut underføresetnad om:
1. Utan slepping av minstevassføring
2. Slepping av minstevassføring lik alminneleg lågvassføring
3. Slepping av minstevassføring lik 5 % av verdien for vassføringa ved inntaka sommar og vinter