Andre finansforetak .1 Finansieringsforetak

ulike fondene viser at det er få aktive fond som over tid har gjort det bedre enn indeks-fond.⁵

Børsnoterte fond («Exhange Traded Funds» eller ETF) har vært et av de raskest voksende segmentene i det globale finansmarkedet, men er lite utbredt i Norge. ETF handles over børs som en aksje, og kan være både indeks og aktivt forvaltede fond. Ved utgangen av 2020 var det fire børsnoterte fond på Oslo Børs.

Noen verdipapirfond er såkalte fond i fond. Det er fond som inneholder andeler i andre fond. Det gjør det enklere å spre risiko, men for andelseierne blir forvaltningen ofte dyrere med avgifter både til fondet en har andeler i og til fond som inngår i porteføljen.

2.8.3 Regulering av verdipapirfond

Verdipapirfondloven regulerer verdipapirfondenes og forvaltningsselskapenes organi-sering og handlefrihet. Reguleringen av verdipapirfond skal sikre at andelseiernes interes-ser blir ivaretatt, blant annet gjennom å sikre at risikoen spres og at andelseierne får informasjon om historisk avkastning, risiko og kostnader. Finanstilsynet har ansvar for å kontrollere at forvaltningsselskapenes virksomhet er i henhold til lov og forskrift.

Finanstilsynet skal godkjenne alle norske verdipapirfond.

2.9 Andre finansforetak

Krav til virksomheten følger av verdipapirhandelloven, og foretakene er under tilsyn av Finanstilsynet. Loven stiller omfattende krav til verdipapirforetakenes virksomhet og organisering. Foretaket må være bygget opp på en måte som gjør at risikoen for at det oppstår interessekonflikter begrenses til et minimum. Videre stilles det krav om at ledelsen og eierne er egnet til å lede og eie et verdipapirforetak.

Ved utgangen av 2020 var det 97 verdipapirforetak med norsk tillatelse. Av disse var 18 banker med konsesjon som verdipapirforetak. I tillegg kommer 21 filialer av utenlandske verdipapirforetak.

2.9.3 Investeringsselskap

Investeringsselskaper er selskaper med en eller flere eiere som er opprettet for å investere i en underliggende portefølje av investeringsaktiva. Det er normalt lagt til rette for flere deltakere. Selskapets struktur er gjerne basert på avtaler om forvaltning og administra-sjon. Investeringsselskaper plasserer oftest i aksjer, obligasjoner og fast eiendom. De er ikke finansforetak, og de trenger derfor ikke spesiell lisens (konsesjon) for å drive sin virksomhet. De er heller ikke underlagt tilsyn fra Finanstilsynet.

2.9.4 Såkornselskaper (venture capital)

Dette er en type investeringsselskaper som investerer i ikke-børsnoterte selskaper. De tilbyr egen- eller fremmedkapitalfinansiering av selskaper i startfasen, ofte til virksom-heter i teknologisektoren. Motivasjonen for investeringene er fremtidig salg eller børs-notering. Fremmedkapital ytes gjerne som konvertible lån, slik at investorene senere kan innløse gjelden i aksjer. Såkornselskaper er ofte organisert som partnerskap der institusjonelle investorer og formuende privatpersoner bidrar med finansieringen.

Norske fond som investerer i ikke-børsnoterte selskaper (gjerne kalt Private Equity fond) investerte i 2020 totalt 9,5 milliarder kroner ifølge Menon Economics. Midlene ble fordelt med 7,9 milliarder på oppkjøpsfond, 1,2 milliarder på venture fond og 0,3 milliarder på såkornfond.

2.9.5 Folkefinansiering

Utviklingen av digitale plattformer har gitt nye og økte finansieringsmuligheter. Folke-finansiering innebærer at mange enkeltpersoner finansierer en bedrift eller en privat-person. For eksempel, i tradisjonelle finansieringsmodeller for finansiering av foretak blir noen få investorer, for eksempel kun én bank eller noen større investorer, spurt om å investere et større beløp. Folkeinvestering snur om på dette ved å bruke nettplatt-former til å nå ut til mange små potensielle investorer som hver for seg kan ønske å investere relativt små beløp. Folkefinansiering kalles derfor «crowdfunding» på engelsk.

En finansieringstransaksjon involverer tre ulike typer aktører: investor som investerer («folkemassen»), et foretak eller en privatperson som søker finansiering, og folkefinansi-eringsforetaket som formidler finansieringen via en nettplattform.

Finansiell folkefinansiering deles inn i to kategorier:

• Lånebasert folkefinansiering (peer­to­peer lending (P2P)). Folkemassen (långiveren) låner ut midler til foretak eller privatperson (låntaker). Lånet formidles av et folke-finanseringsforetak gjennom en nettplattform.

• Egenkapitalbasert folkefinansiering. Folkemassen innbetaler et beløp mot eierskap i et foretak i form av unoterte aksjer. Emisjonen formidles av et folkefinanseringsforetak gjennom en nettplattform.

Finansiell folkefinansiering brukes typisk for å hente inn kapital til mindre prosjekter, men privatpersoner kan også ta opp forbrukslån gjennom slike plattformer. De fleste plattformene som driver med finansiell folkefinansiering formidler finansiering til små- og mellomstore foretak. Bedrifter i dette segmentet kan ofte ha vanskeligheter med å få lån fra banker eller innhente egenkapital ved hjelp av verdipapirforetak eller venture-kapitalmiljøer. Finansiell folkefinansiering bidrar til at enkeltpersoner kan investere direkte i prosjekter eller bedrifter som de ellers ikke ville hatt lett tilgang til. Bedrifter kan få lavere transaksjonskostnader ved kapitalinnhenting. Folkefinansiering kan dermed gi økt verdiskaping hvis det bidrar til at flere forventet lønnsomme prosjekter blir realisert.

Begrepet folkefinansiering omfatter også ikke-finansiell folkefinansiering:

• Donasjonsbasert. Gode formål eller små bedrifter og prosjekter kan søke støtte på slike plattformer. Giveren mottar ikke noen motytelse.

• Belønningsbasert. Støtte til mer kommersielle prosjekter hvor giveren gir et beløp og mottar en belønning fra prosjekteier som for eksempel en rabatt på det fremtidige produktet (forhåndssalg) eller en vareprøve.

I flere land har folkefinansiering vokst raskt. Kina og USA har stor utbredelse av folke-finansiering, mens Storbritannia har det største markedet for folkefinansiering i Europa, se mer informasjon i NOU 2018: 5, Kapital i omstillingens tid.

Det norske markedet for folkefinansiering er fortsatt lite sammenlignet med andre land, men har vokst de siste årene. Basert på tall rapportert fra næringen selv, hadde det norske markedet i 2020 en størrelse på rundt 890 millioner kroner, det vil si omtrent en dobling fra året før.⁶

Det finnes for tiden ingen felles internasjonal og harmonisert regulering av finansiell folkefinansiering. En ny forordning om folkefinansiering skal gjelde i EU fra 10. november 2021. Forordningen er EØS-relevant, men er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbaserte og lånebaserte folkefinansieringstjenester.

Forordningen gjelder bare finansiering av prosjekter innenfor næringsvirksomhet, og bare for prosjekter inntil 5 mill. euro. Finansiering av forbrukere er unntatt forordningens anvendelsesområde.

Folkefinansieringsplattformer i Norge er i dag underlagt forskjellige regelverk avhengig av hvilken modell de opererer etter. Egenkapitalbasert folkefinansiering reguleres etter verdipapirhandelloven og loven om alternative investeringsfond (AIF-loven), mens låne-basert folkefinansiering reguleres av finansforetaksloven og finansavtaleloven. Både lånebaserte og egenkapitalbaserte plattformer er underlagt hvitvaskingsregelverket.

Finansdepartementet har i finansforetaksforskriften unntatt utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering fra konsesjonsplikt når enkelte vilkår er til stede.⁷ Regjeringen sier i Finansmarkedsmeldingen at den vil legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere. Finansdeparte-mentet ga i november 2020 Verdipapirlovutvalget i oppdrag å vurdere norsk gjennom-føring av de nye EU-reglene, samt det nasjonale regelverket for formidling av lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. september 2021.