Anbefalinger og forslag til tiltak
1
Programmet er av betydning for samspill mellom sektoren og næringsliv, og vil ligge innenfor flere departementers sektoransvar.
Styrke SkatteFUNN ved å øke timesatsen til maksi-malt 1100 kroner og heve refusjonsrammen til 35 % for forskningstunge unge bedrifter (FUBer).
Etablere en gaveforsterkningsordning for å stimulere til private bidrag til innovasjonsprosjekter i opp-startsbedrifter.
Øke forutsigbar basisfinansiering til kommersialise-ringsaktørene (TTOene) for å øke sannsynligheten for kommersialisering.
Utrede andre skatteinsentiver for bedriftene innenfor helse- og omsorgssektoren.
Økt kapitaltilgang for vekst av selskaper tiltak:
Etablere minst to såkornfond innenfor helse på en slik måte at det sikrer konkurranse og kontinuitet.
Øke forvaltningskompetansen spesifikt innenfor helse i de statlige venturemiljøer (Investinor og Argentum), slik at disse er i bedre stand til å vurdere investeringscase fra helsesektoren.
Innføre skatteinsentiver for investorer som investerer i forskningstunge unge bedrifter.
mål 2: eksisterende næringsliv videreutvikles
helsesektoren har styrket kultur og rolleforståelse for innovasjon
tiltak:
Styrke samhandling mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv blant annet ved å harmonisere og forenkle regler og samarbeidsavtaler, slik at det legges til rette for møtearenaer og dialog med næringsliv i forbindelse med anskaffelser og implementering av nye produkter og tjenester så disse benyttes på optimal og riktig måte.
Etablere forutsigbarhet om når konkurranse-utsetting brukes for tjeneste- og produktutvikling, og når offentlige aktører selv vil stå for slik utvikling.
norge er ledende i bruk av offentlig anskaffelser innenfor helse og omsorg slik at det skapes et hjemmemarked for helsenæringen tiltak:
Insentiver for innovative anskaffelser styrkes og videreutvikles. Det settes måltall for innovative anskaffelser i helseforetakene og i kommunene.
Virkemiddelapparatet støtter innovative anskaffelses-prosjekter og tilbyr risikoavlastning for begge parter.
Det skal settes måltall for innovative anskaffelser i helseforetakene og i kommunene. Helsesektoren skal benytte leverandørutviklingsprogrammet til å øke bestillerkompetansen (bli krevende kunde) og utforme funksjonelle kravspesifikasjoner, og benytte dialogkonferanser med næringslivet.
Det bør vurderes insentiver for at flere kommuner går sammen om nye anskaffelser og pålegg om langsiktighet i anskaffelsesbehov, slik at leverandø-rene kan involveres på et tidlig tidspunkt.
Innføre risikoavlastende tilskuddsordning for offentlige anskaffelser på 500 mill. kroner årlig.
2
NæriNgsutvikliNg
Økt omfang av kliniske studier i samspill med næringslivet
tiltak:
Bygge infrastruktur og systemer for klinisk utprøving som ivaretar både offentlig og industri-finansierte utprøvinger.
Styrke kliniske utprøvingsenheter og nasjonale og internasjonale nettverk.
Innføre klinisk samarbeidsforskning som mål for helseforetakene.
mål 3: et sterkt utviklet næringsliv innenfor helse-ikt og velferdsteknologi tiltak:
Etablere et nytt Nasjonalt senter for helse-IKT og velferdsteknologi. Det skal være et kraftfullt nasjonalt nav som koordinerer helse-IKT og velferds teknologi på nasjonalt og kommunalt plan.
Det er naturlig at senteret ligger under Helsedirekto-ratet. Det nye senteret må ha en betydelig større rolle og mandat enn det påtenkte Nasjonalt senter for velferdsteknologi.
Senteret skal være en drivkraft i utprøving av eksisterende og ny teknologi for innovering i helsesektoren.
Senteret skal være et treffpunkt mellom nasjonal og internasjonal næring, spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, brukere og innbyggere.
Senteret skal involveres i sektorens innkjøp og implementering av ny teknologi i tjenestene, her-under standardisering, tjenesteinnovasjon, fag-utvikling og gevinstrealisering.
Senteret skal sørge for utvikling av nødvendig samkjøring av relevante lover, forskrifter,
tilsyns-myndighet og standardisering på nasjonalt og kommunalt plan.
Senteret skal ha ansvar for at sektorens innkjøps-funksjon styrkes med en systematisk opplæring i rollen som bestiller (krevende kunde).
Helsedirektoratet skal utfordre og involvere næringen i å løse konkrete problemstillinger via utlysning av problemløsingskonkurranse og initiere nasjonale demonstrasjonsprosjekter.
Utlysninger må være knyttet til strategiske beslutninger, investeringsbudsjett og krav til implementering i sektoren. Sektoren må være villig til å investere i «Proof of Concept»-prosjekter og bidra med nøkkelkompetanse fra brukere og premissgivere. Det bør her etableres et nært samspill med det foreslåtte Nasjonalt senter for helse-IKT og velferdsteknologi.
Helsedirektoratet gis mandat til å kreve standard-iserte, internasjonale og åpne grensesnitt fra alle eksisterende og potensielle leverandører av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det bør utarbeides i nært samspill med nytt Nasjonalt senter for helse-IKT og velferdsteknologi.
Det bør gjennomføres en nasjonal utredning for å analysere konsekvenser av sektorens egen-utvikling kontra konkurranseutsetting.
Det innføres konkrete økonomiske insitamenter for private for hensiktsmessig tilrettelegging og ombygging av egen bolig. En sertifiseringsordning for velferdsteknologiske produkter vil utløse den økonomiske støtten.
3
mål 4: norge er et attraktivt land for forsknings- og innovasjonsinvesteringer tiltak:
Sikre bedrifter tilgang til kompetanse og fasiliteter i form av laboratorier, testfasiliteter, utstyr og teknisk ekspertise hos universiteter, høgskoler, helseforetak, kommuner og industriinkubatorer.
Opprette profesjonelle enheter som kan tilrettelegge for klinisk oppdragsforskning i form av kliniske studier og testbeds, og som er konkurranse dyktige med hensyn til kvalitet, gjennomføringstid
og kostnad basert på næringslivets behov.
Videreutvikle og opprettholde en effektiv og kompe-tent nasjonal enhet for biofarmasøytisk produksjon til kliniske studier.
Gi Statens legemiddelverk ressurser for å bistå med regulatorisk rådgivning til bedrifter og forskningsmiljøer ved å ta i bruk eksisterende kompetanse.
Sørge for bedre utnyttelse av biobanker og helse-registre ved at eksisterende regelverk for biobanker revideres og at det sikres økonomisk støtte til biobanker. En satsing på et offentlig, kommersielt biobankselskap bør vurderes.
Stimulere samarbeidsprosjekter mellom helse-industri og -myndigheter som etterspør helseøkono-miske data, og langtids sikkerhets- og effektdata.
Styrke de norske kvalitetsregistrene, blant annet med helseøkonomiske data.
Opprettholde eksisterende klynger og næringslivs-nettverk.