HelseOmsorg21
Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg
Et kuNNskapssystEm fOR bEdRE fOlkEHElsE
NæRiNgs- utvikliNg
HElsEOmsORg21 dElRappORtER
fORskNiNgs- kvalitEt Og iNtER- NasjONali sERiNg
kuNNskaps- systEmEt
kOmmuNE- sEktOREN
glObalE HElsE- utfORdRiNgER
Side 93 Side 123 Side 137
Side 78 Side 110
Oppdrag Og mandat... 11
målbildet fOr Strategien ... 12
StatuS Og utfOrdringer ... 13
god folkehelse ... 13
Næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling ... 16
grensesprengende forskning ... 18
god og nyttig kunnskap ... 19
involverte aktørers roller og ansvarsområder ... 21
tall for helse- og omsorgssektoren ... 22
internasjonale, nasjonale og regionale konkurransearenaer... 24
ViSjOn Og mål ... 29
ti StrategiSke SatSinger ... 31
Økt brukermedvirkning ... 32
Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde ... 34
kunnskapsløft for kommunene ... 38
Helsedata som nasjonalt fortrinn ... 41
bedre klinisk behandling ... 44
Effektive og lærende tjenester ... 47
møte de globale helseutfordringene ... 49
Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering ... 52
utvikling av de menneskelige ressursene ... 54
strategisk og kunnskapsbasert styring ... 57
HelSeOmSOrg21 delrappOrter ... 77
1) Næringsutvikling ... 78
2) forskningskvalitet og internasjonalisering ... 93
3) kunnskapssystemet ... 110
4) kommunesektoren ... 123
5) globale helseutfordringer ... 137
nOen utValgte Områder ... 60
Offentlige investeringer og mulig handlingsrom... 60
Næringsutvikling – forutsetninger, flaskehalser og anbefalinger ... 61
lovpålagte funksjoner ... 63
finansering av forskning og innovasjon gjennom tjenestene ... 64
instituttsektor for kommunene ... 66
Helseforskningens returandel fra Eus rammeprogram ... 67
lederutvikling for forskning og innovasjon ... 69
Helhetlig monitoreringssystem – HO21 monitor ... 69
OppSummering Og priOriteringer... 72
Strategigruppen Og arbeidSgruppene... 74
andre rappOrter ... 154
a rapid review of international theory and practice for Norway’s HelseOmsorg21 ... 154
HelseOmsorg21 monitor ... 154
Sentrale bakgrunnSdOkumenter ... 155
Ord Og uttrykk ... 156
del 1 bakgRuNN del 2 stRatEgiEN del 3 vEdlEgg INNHOLD
fOrOrd fra tOpplederfOrumS leder ... 2fOrOrd fra Strategigruppen ... 4
Sammendrag ... 6
Summary ... 8
HelseOmsorg21 skriver seg inn i en rekke av nasjonale strategier innenfor prioriterte forsknings- og innovasjons- områder. Helse og omsorg er et sentralt område i nasjonal og internasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk, og det er derfor gledelig at vi med dette ferdigstiller en strategi på en av sam- funnets største sektorer.
målet med HelseOmsorg21 har vært å skape en målrettet og helhetlig nasjonal innsats for det 21. århundre i verdikjeden fra forskning til innovasjon og kommersialisering. dette er viktig for å fremme en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som kjennetegnes av høy kvalitet og pasient- sikkerhet og bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen innenfor helse- og omsorgsfeltet.
det er mange departementer og aktører som har interesse i strategien. vi ønsker et godt samarbeid fremover for å sikre at den gir merverdi for aktørene.
jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt og engasjert seg i arbeidet med HelseOmsorg21. mange har lagt ned betydelig arbeid. En spesiell takk rettes til strategigruppen under ledelse av john-arne Røttingen og med støtte fra sekretariatet i Norges forskningsråd. de har gjennomført en omfattende strategiprosess på en utmerket måte. til slutt vil jeg også få gratulere alle som arbeider i helse- og omsorgssektoren med vår første helhetlige forsknings- og innovasjons- strategi!
bjørn-inge larsen departementsråd
Helse- og omsorgsdepartementet
forord fra topplederforums leder
som leder av topplederforum for HelseOmsorg21 har jeg hatt gleden av å følge arbeidet med
utarbeidelsen av denne forsknings- og
innovasjons strategien. topplederforumet har siden etableringen hatt som en av sine sentrale oppgaver å gi innspill til strategien. gjennom forumets brede deltakelse med blant annet representanter fra næringslivet, brukerne,
profesjonene, tjenestene, forskningsinstitusjonene
og partene i arbeidslivet, har forumet bidratt
med gode diskusjoner og konstruktive innspill
i møtene. jeg er trygg på at strategigruppen for
HelseOmsorg21 har tatt med seg dette i arbeidet
med utarbeidelsen av strategien.
strategigruppen takker alle som har bidratt til HelseOmsorg21!
det er disse flere hundre innspillene og bidragene som utgjør basis for strategien. En spesiell takk til de bredt sammensatte arbeidsgruppene som har utarbeidet fem delrapporter på tematisk sentrale og viktige områder for HO21, og som utgjør del 3 av rapporten. En stor takk også til forskningsrådet som har vært sekretariat for prosessen.
HO21 favner bredt faglig og politisk, og de involverte i prosessen har ofte representert ulike ståsteder og synspunkter. strategiprosessen har mobilisert til diskusjon og meningsutveksling, og strategigruppen har inntrykk av at HO21 har bidratt til større forståelse for helheten med de mulighetene og utfordringene vi ser i forskning, innovasjon og næringsutvikling på helse- og omsorgsområdet.
vi håper HO21 også i det videre arbeidet med konkretisering, implementering og handling, bygger på dette felles grunnlaget.
vi legger med dette frem en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg, HelseOmsorg21 – Et kunnskapssystem for bedre folkehelse, og takker for en lærerik og spennende prosess!
Oslo, 12. juni 2014
forord fra strategigruppen
foto: shutterstock
john-arne røttingen
Harvard university/folkehelseinstituttet/universitetet i Oslo
anne lise ryel kreftforeningen
eirik næss-ulseth pubgene
evy-anni evensen telemark fylkeskommune
knut-inge klepp Helsedirektoratet
arnfinn Sundsfjord universitetet i tromsø
erlend Smeland Oslo universitetssykehus
Hilde lurås
akershus universitetssykehus
Stig Slørdahl NtNu
Camilla Stoltenberg folkehelseinstituttet
ernst Omenaas Haukeland universitetssykehus
jesper W. Simonsen Norges forskningsråd
tom pike Credio as
toril nag lyse Energi
trude andresen ks
sammendrag
Helse- og omsorgsdepartementet (HOd) tok våren 2013 initiativ til HelseOmsorg21 (HO21).
målet med HO21 er å bidra til en kunnskaps- basert helse- og omsorgstjeneste kjennetegnet av kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester.
det er to elementer i HO21; HelseOmsorg21- strategien og topplederforum. topplederforum og strategigruppen er oppnevnt av HOd, og Norges forskningsråd har bidratt med sekretariatet. strategigruppen etablerte fem bredt sammensatte arbeidsgrupper innenfor de ulike tematiske arbeidsområdene; i) Nærings- utvikling, ii) forskningskvalitet og internasjonali- sering, iii) kunnskapssystemet, iv) kommune- sektoren og v) globale helseutfordringer.
arbeidsgruppene har utarbeidet delrapporter for hvert sitt område. delrapportene er basert på innspill og kommentarer som kom inn til de respektive arbeidsområdene samt gruppenes egen ekspertise. Rapportene er selvstendige arbeid og står for gruppenes egen regning.
Hver rapport identifiserer og prioriterer konkrete behov og anbefalinger innenfor det enkelte temaområdet.
Helse- og omsorgssektoren er en stor og viktig sektor både i en økonomisk og i en bredere verdimessig forstand. sektoren utgjør i dag i underkant av 10 % av bruttonasjonalproduktet.
Økonomisk vekst og sammenligninger med andre land tilsier at andelen vil øke de neste tiårene.
kunnskap og innovasjon er de viktigste forut- setningene for en ønsket utvikling karakterisert ved kvalitet, pasientsikkerhet, brukermedvirkning og effektivitet. kunnskap med relevans for sektoren er et fundament for næringsutvikling og etablering av en helse- og omsorgsrelatert kunnskaps industri, som kan skape arbeids- plasser og økonomisk vekst. En slik dobbel effekt av investeringer i kunnskap og innovasjon vil være et viktig bidrag til et bærekraftig velferdssystem og til verdiskaping for samfunnet.
visjonen for HelseOmsorg21 er: kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse.
målbildet for HelseOmsorg21 er tredelt og strategien skal gjennom forskning og innovasjon bidra til:
god folkehelse – for befolkningen og for den enkelte, inkludert tjenester av høy kvalitet, pasientsikkerhet, brukermedvirkning, kunn- skapsbaserte tjenester, innovasjon og effektivitet, kompetent helsepersonell og god organisering og ledelse.
grensesprengende forskning – fremragende forskning av høy internasjonal kvalitet og betyd- ning, fou-miljøer i verdenstoppen, forskningens egenverdi – som kulturbærer og fundament for kunnskapsutvikling.
næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling – lønnsomt norsk næringsliv, inter- nasjonalt konkurransedyktig fou og innovasjon, investeringer fra utlandet i både industri og fou.
de tre målene er komplementære og bør ha en likeverdig oppmerksomhet, og målbildet omfatter flere politikkområder som henger sammen.
HelseOmsorg21 dekker kunnskaps- og
innovasjons politikken for helse og omsorg, men samtidig også den generelle helse- og omsorgs- politikken. Helse- og omsorgspolitikken skal tilrettelegge for nyskaping og kunnskaps-
utnyttelse, og dette må legges inn i forventninger, styrings mekanismer og insentivordninger.
HelseOmsorg21 har valgt å prioritere ti brede, men tydelige strategiske satsinger som bygger på innspillene og kommentarene i prosessen og anbefalingene fra de fem arbeidsgruppene.
HelseOmsorg21s ti satsingsområder er:
Økt brukermedvirkning
Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde
kunnskapsløft for kommunene Helsedata som nasjonalt fortrinn bedre klinisk behandling
Effektive og lærende tjenester møte de globale helseutfordringene
Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering utvikling av de menneskelige ressursene strategisk og kunnskapsbasert styring
Helse- og omsorgssektoren er stor og kompleks og fordrer en bred strategi. Hver av de ti strate- giske satsingene inneholder et sett med anbefalte tiltak og forslag til hvordan disse kan iverksettes.
i tillegg trekker HO21 frem noen områder som blir særlig viktig å igangsette.
HelseOmsorg21s hovedprioriteringer er:
Et kunnskapsløft for kommunene med solid finansiering, etablering av et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester og med en uoH-sektor og en ny instituttsektor innrettet mot kommunenes behov.
Helse- og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde med sektorspesifikke virke- midler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor.
lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata.
Et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning og vektlegging av kompetanse, og det å utvikle, utprøve og dokumentere effekter av tiltak.
sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkurransen i Eus forskningssystem.
Realisering av HelseOmsorg21 forutsetter tett og godt samarbeid mellom alle departementene (HOd, kd, Nfd, kmd og asd) som har vært involvert i prosessen, i tillegg til andre relevante departementer (ud, bld, jd) og forsknings- rådet. men det er aktørene i kunnskapssystemet – uoH-sektor, instituttsektor, helseforetak, kommuner og næringsliv som må levere resultater.
samlet vil disse – og tiltakene innenfor de ti satsingene – bidra til HelseOmsorg21s visjon:
kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse.
Visjonen for HelseOmsorg21:
Kunnskap, innovasjon og nærings- utvikling for bedre
folkehelse
summary
the Health&Care21 (HelseOmsorg21) strategy process was launched by the ministry of Health and Care services in 2013. the aim of the Health&Care21 process is to promote evidence- based health and care services characterised by high quality, patient safety and efficiency. the Health&Care21 process is based on the same model as the other strategy processes on research and innovation for the 21st century, such as climate research (klima21), oil and gas research (Og21) and marine research (Hav 21).
the process
the strategic forum on Health and Care Research and innovation (Chief Executives’ forum) was established in april 2013 by the ministry and serves as a permanent dialogue forum with responsibility for follow-up of the strategy.
the 15 members of the Health&Care21 strategy Committee were appointed by the ministry, and the group has been headed by professor john-arne Røttingen. the members of the committee represent industry, universities and university colleges, hospitals, regional health authorities, user organisations, and government agencies.
five working groups were appointed by the strategy committee to develop five sub-reports under the Health&Care21 strategy. the themes for the five working groups were i) industrial development and entrepreneurship, ii) research quality and internationalisation, iii) the knowledge system, iv) the municipal sector and v) global health challenges. the members of each working group were recruited from universities, university colleges, research institutes, user organisations, companies, and government authorities. Each group consisted of 15-16 members.
the Research Council of Norway was appointed to serve as the secretariat for the strategy process.
Health&Care21
the health care sector is a major sector in Norway, both in an economic and in a broader sense. about 10 per cent of Norway’s gdp is used in this sector.
Economic growth and comparisons with other countries indicate that the sector will expand over the coming decades. knowledge and innovation are the fundamental drivers under lying the desired development of the health and care sector. sector- related knowledge forms the foundation for eco - nomic development and development of the health care industry. the dual effect of investment in know - ledge and innovation will help to foster a sustain- able welfare system and create value for society.
the vision of the Health&Care21 strategy is:
knowledge, innovation, and business develop- ment for better public health.
the aim of the Health&Care21 strategy is three - fold. by supporting research and innovation, the strategy seeks to contribute to:
better public health – for individuals and the population as a whole, quality of care, patient safety, user involvement, innovation and efficiency.
breakthrough research at a high international level – research excellence, world-leading research groups, and research in its own right.
national economic and business development – profitable and internationally competitive health and care industries, increased foreign invest- ments in health-related R&d and innovation.
the three objectives are intended to be comple- mentary and well balanced, and they include several policy areas which are interconnected.
thus, the Health&Care21 strategy prioritises 10 broad but distinct strategic initiatives based on the input and deliberations that emerged from the process as well as on the recommendations of the five working groups and two background reports from the Nordic institute for studies
in innovation, Research and Education (Nifu) and the RaNd Corporation.
the 10 strategic initiatives of the Health&Care21 process are:
increased user involvement;
the health care industry as an industrial policy priority;
knowledge mobilisation for the municipalities;
Health data as a national comparative advantage;
improved clinical interventions;
Efficient and effective services;
meeting global health challenges;
increased, high-quality internationalisation;
development of human resources;
strategic and evidence-informed governance and management.
Each of the 10 strategic initiatives includes a set of proposed actions and guidelines on how they can be implemented. the health care sector is large and complex, and requires a broad strategy of this nature. Consequently, the Health&Care21 strategy identifies five areas of particular impor- tance for realising the strategy’s objectives.
main priorities of the Health&Care 21 strategy:
knowledge mobilisation for the municipalities with substantial, sustainable R&d funding;
establishment of a national registry of municipal health and care services; and universities, univer- sity colleges and a new research institute sector that specifically aim to meet municipal needs.
Health care as a focus area of industrial policy with sector-specific measures and greater interaction between the public and private sectors.
Easier access to and increased utilisation of health data.
an evidence-informed health and care system based on user involvement and competence, with greater emphasis on developing new inter- ventions and documenting the impact of these, both at the clinical level and at the organisational and system levels.
a strong commitment to internationalisation and increased participation in the competitive European research system.
Realisation of the Health&Care21 strategy requires close cooperation between all the ministries that have been involved in the process (the ministry of Health and Care services, the ministry of Education and Research, the ministry of trade, industry and fisheries, the ministry of local government and modernisation and the ministry of labour and social affairs) as well as other relevant ministries (the ministry of foreign affairs, the ministry of Children, Equality and social inclusion and the ministry of justice and public security) and the Research Council of Norway. successful realisation of the Health&Care21 strategy also depends on follow-up and implementation by all the actors involved in the knowledge system – universities and university colleges, research institutes, hospitals, municipalities and the private sector.
Working together to achieve the measures in the 10 strategic areas will make it possible to fulfil the vision of the Health&Care21 strategy:
knowledge, innovation and business develop- ment for better public health.
the vision of Health&Care21:
Knowledge, innovation, and business development for better
public health
1 bakgrunn
mandat
HelseOmsorg21 skal legge til rette for en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon innenfor helse og omsorg.
målet med HO21 er å bidra til en kunnskapsbasert helse- og omsorgs- tjeneste kjennetegnet av høy kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester.
strategien skal også legge til rette for utvikling av et forskningsbasert næringsliv på helseområdet. HO21 skal bygge på eksisterende kunnskap og virkemidler, og skal favne hele verdi- kjeden fra grunnleggende forskning til næringsutvikling. strategien vil være et viktig grunnlag for regjeringens priori- teringer og tenkning på feltet fremover.
Når strategien er ferdigstilt, vil den være styringsgivende for arbeidet til topp- lederforum for HelseOmsorg21.
HelseOmsorg21 skal:
se forskning, utdanning og innovasjon (kunnskapstriangelet) i sammenheng.
se kunnskapsutviklingen i norske miljøer i sammenheng med inter- nasjonale forskningsprogrammer.
identifisere kunnskapsbehov, styrker og svakheter innenfor helse- og om- sorgsforskning og innovasjon relatert
til overordnede mål for helse- og omsorgssektoren og innovasjons- og verdiskapingspotensialene.
angi viktige prioriteringer fremover og hvem som bør sette forskningsagendaen.
vurdere og eventuelt foreslå nye tiltak og virkemidler som kan bidra til at kunnskap tas i bruk.
peke på muligheter og hindringer for samarbeid og nettverk mellom tjenesten, forskningsmiljøene, myndig- hetene, næringslivet og ulike interesse- grupper.
vurdere i hvilken grad dagens
kunnskaps produksjon og -anvendelse i praksis gir tilstrekkelig grunnlag for å nå sektorens mål.
vurdere om dagens kunnskaps- og innovasjonssystem er hensiktsmessig innrettet for å nå målene innenfor området.
Organisering og prosess
det er to elementer i HO21; utarbeiding av en nasjonal strategi – HelseOmsorg21, og etablering av et permanent dialog- forum – topplederforum. strategi- gruppen for HO21 er oppnevnt av HOd, og har ansvar for å utforme strategien.
gruppens 15 medlemmer har for- ankring i tjenestene, akademia, nærings liv, forvaltning og bruker- organisasjoner. Norges forskningsråd har bidratt med sekretariatet for HO21.
strategigruppen etablerte fem bredt sammensatte arbeidsgrupper innenfor ulike tematiske arbeidsområder.
gruppene har utarbeidet delrapporter fra hvert område (se del 3). Rapportene er selvstendige arbeid og står for
Oppdrag og mandat
Helse- og omsorgsdepartementet (HOd) tok våren
2013 initiativ til 21-strategien, HelseOmsorg21
(HO21) etter forankring i regjeringen og dialog
med andre departementer. 21-prosessene er
aktørdrevne, nasjonale strategier som skal fremme
forskningsbasert verdiskaping og utvikling på
viktige samfunnsområder for det 21. århundret.
gruppenes egen regning. Hver rapport identifiserer og prioriterer konkrete behov og anbefalinger innenfor det enkelte temaområdet. den overordnede strategien, HO21, trekker opp bredere linjer og gir anbefalinger uten å gå detaljert inn på det faglig og tematisk spesifikke.
topplederforum med vel 40 medlemmer, har fungert som referansegruppe for strategiarbeidet. forumet er oppnevnt av HOd og er en dialogarena med bred representasjon fra næringsliv, helseforetak, universiteter og høgskoler, kommunesektor, forvalt- ning og brukerorganisasjoner. HO21-strategien vil gi retning for topplederforumets videre arbeid gjennom implementering av strategien.
En styringsgruppe eller embedsmannsgruppe bestående av HOd, kunnskapsdepartementet (kd), Nærings- og fiskeridepartementet (Nfd), arbeids- og sosialdepartementet (asd) og kommunal- og moderniseringsdepartementet (kmd), har fulgt opp strategiarbeidet på et overordnet nivå. departe- mentene bidrar alle til helserelatert forskning og utvikling (fou) og næringsutvikling, og vil alle ha et eierskap til strategien. Også utenriksdepartementet (ud), justis- og beredskapsdepartementet (jd) og barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (bld) har ansvarsområder som blir berørt av HO21.
strategiarbeidet er gjennomført som en åpen og inkluderende prosess. alle aktører og interessenter har hatt mulighet til å gi innspill og påvirke resultatet.
HelseOmsorg21 er således bredt forankret i nærmere 400 innspill og kommentarer fra et vidt spekter av aktører. i tillegg har det gjennom hele prosessen vært lagt opp til stor kontaktflate med ulike interes- senter gjennom møter og seminarer. strategi- prosessen har benyttet en egen nettside som ledd i arbeidet; www.helseomsorg21.no.
strategigruppen tok utgangspunkt i mandatet og forankret et målbilde for strategien i dialog med de involverte. HelseOmsorg21 skal gjennom å under- støtte forskning og innovasjon bidra til:
god folkehelse – for befolkningen og for den enkelte, tjenester av høy kvalitet, pasientsikkerhet, bruker- medvirkning, kunnskapsbaserte tjenester, innova- sjon og effektivitet, kompetent helsepersonell og god organisering og ledelse.
grensesprengende forskning – fremragende forskning av høy internasjonal kvalitet og betydning, fou-miljøer i verdenstoppen, forskningens egen- verdi – som kulturbærer og fundament for kunn- skapsutvikling.
næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling – lønnsomt norsk næringsliv, internasjonalt konkurransedyktig fou og innovasjon, investeringer fra utlandet i både industri og fou.
de tre målene er komplementære og bør ha en likeverdig oppmerksomhet. HelseOmsorg21 om- fatter strategiske tiltak som vil kunne gi langsiktige målbare endringer på disse tre områdene.
målbildet for strategien
↘
FoU
Innovasjon Utdanning FOLKEHELSEGOD
GOD OG NYTTIG KUNNSKAP
NÆRINGS- UTVIKLING OG NASJONAL
ØKONOMISK UTVIKLING GRENSE-
SPRENGENDE FORSKNING målbilde
forutsetningen for å nå de tre målene er god og nyttig kunnskap – som er relevant og av høy kvalitet.
denne kunnskapen produseres gjennom forskning og utvikling, den formidles gjennom utdanning og den overføres og tas i bruk gjennom innovasjon.
kunnskapstriangelet (det indre hvite triangelet i figuren) er fundamentet i et velfungerende kunn- skapssystem. vi definerer kunnskapssystemet (eller forsknings- og innovasjonssystemet) for helse og omsorg som «alle individer, institusjoner og aktiviteter hvis primære formål er å utvikle og utnytte kunnskap av høy kvalitet som kan bidra til god folkehelse, grensesprengende forskning, og næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling»1. Helse- og omsorgsrelatert forskning omfatter all helseforskning (medisinsk og helsefaglig forskning) og annen forskning som har som mål å bidra med kunnskap for helse- og omsorgssektoren, inkludert samfunnsvitenskap, humaniora og teknologifag.
kunnskapstriangelet illustrerer også viktigheten av gode relasjoner og nært samarbeid mellom forskningsinstitusjonene, utdanningsinstitusjonene og institusjonene som driver eller utvikler tjenestene og sektoren som helhet. i noen tilfeller er disse institusjonene integrert i ett og samme miljø, slik vi ser det ved universitetssykehusene hvor et samlet miljø forankret i både universitet og helseforetak har ansvar for tjenestene, utdanning og forskning. slike integrerte miljøer som også inkluderer innovasjon og teknologioverføringskontorene (ttOene), gir generelt bedre rammevilkår for at ny kunnskap fra forskning tas i bruk i praksis og for policyutvikling.
1) basert på WHOs definisjon av forskningssystem.
det norske helsesystemet er rangert høyt i verdens- målestokk og gir befolkningen et godt tilbud av helsetjenester med høy kvalitet. sammen med god folkehelse utgjør dette grunnpilarer i vårt velferds- samfunn. de siste 20 årene har alle grupper i landet fått bedre helse og økt levealder, men det er også store sosiale helseforskjeller i Norge.
velferdssystemets bærekraft utfordres av blant annet demografiske endringer, økonomiske sving- ninger og svakere oppslutning om omfanget og bredden av velferdsordningene. antall og andel eldre mennesker i befolkningen vil øke betydelig de kommende tiår. mange vil leve lenger med god helse, og mange vil leve lenger med flere kroniske lidelser og kompliserte sykdomsbilder. behovet for helse- hjelp og omsorgstjenester vil øke, og det vil bli knapphet på arbeidskraft. dette kan møtes med bedre samspill mellom tjenestenivåene, mer effektive og mindre personellintensive tjenester, bedre kompetanse i yrkesutøvelsen, samarbeid på tvers av sektorer og med sivilsamfunnet, økt bruk av velferdsteknologi og bedre tilrettelagt bosituasjon for eldre. verdiskaping er også en forutsetning for et bærekraftig velferdssystem, og næringsutvikling i og for sektoren kan bidra til løsninger. dette er et underutnyttet område i Norge. Offentlig sektor utgjør et viktig hjemmemarked for norsk næringsliv, men vi mangler finansielle virkemidler, brukerkompetanse og samhandlingsarenaer mellom det offentlige og næringslivet. Økt bestillerkompetanse gjennom innovative offentlige anskaffelser kan utfordre næringslivet til å levere smartere og mer fremtids- rettede løsninger.
god folkehelse
god folkehelse for befolkningen og for den enkelte, skapes gjennom det brede tverrsektorielle folkehelse- arbeidet og gjennom helse- og omsorgstjenestene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
folkehelsearbeidet
god helse er et ulikt fordelt gode i befolkningen – og ulikheten er økende. Årsakene er sammensatte og kan knyttes til oppvekstsvilkår, utdanning, arbeids-
status og utfordringer
↘
forhold, etnisk bakgrunn, kjønn, gener og livsstil.
det sammensatte årsaksbildet må møtes med ulike forebyggende og tverrsektorielle tiltak. godt folke- helsearbeid forutsetter helsedata som kan avdekke sykdomsårsaker, sykdomsforløp og sykdoms- utbredelse. det utøvende ansvaret for tiltak finner vi i kommunal og statlig forvaltning, men også i frivillig sektor og i arbeids- og næringslivet. Rammevilkårene for forskning og innovasjon som kan bidra til god folkehelse og utvikling av folkehelsetiltak, må i større grad ta utgangspunkt i kommunenes behov.
kommunesektoren
inntekts- og befolkningsveksten har siste tiår bidratt til aktivitetsvekst og stor utbygging av de kommunale tjenestene. kommunene har med samhandlings- reformen fått flere helserelaterte oppgaver med større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter. fra politisk hold legges det økt vekt på folkehelsearbeidet i kommunene og på innsatsen i primærhelsetjenestene. Her er store oppgaver som må ha en bred og tverrsektoriell tilnærming. i dag er helseforskningsinnsatsen i liten grad rettet mot kommunene, og står ikke i forhold til utfordringene og de store offentlige ressursene som brukes i kommunene. tjenesteforskningen er fragmentert, har lite volum og er ofte regionalt og nasjonalt rettet
mer enn internasjonalt/nordisk. i tillegg er data- grunnlaget for forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester mangelfullt. andre forbedringsom- råder er strukturer for fou-samarbeid, kompetanse, infrastruktur og tydeliggjøring av det kommunale ansvaret. Et løft for innovasjon og forskning for, i, med og på kommunene må være langsiktig, og må baseres på kvalitet og samarbeid med forsknings- aktørene, spesielt uoH-sektoren. kommunene har en sentral rolle i folkehelsearbeidet på tvers av ulike sektorer, i førstelinjetjenestene og i næringsutvikling.
god helse sikres best ved at folkehelseperspektivet inngår i alle kommunens tiltak og relasjoner.
Spesialisthelsetjenesten
spesialisthelsetjenesten står for store deler av offentlige fou-investeringer i helse. det har vært en svært positiv utvikling i kunnskapsproduksjon fra helseforetakene og særlig universitetssykehusene, men samtidig har nytteeffekten målt i patenter, innovasjon og bidrag til næringsutvikling vært for lav.
det har tradisjonelt ikke vært kultur, fokus på eller insentiver for dette. spesialisthelsetjenesten har særlige utfordringer knyttet til organisering, ledelse og systematisk ikt- og tjenesteinnovasjon. kunn- skapen er fortsatt mangelfull når det gjelder kostnad og nytte av høyteknologiske nyvinninger, selv om det nå er etablert et nasjonalt system for innføring av nye metoder, og også av ulike organisasjons- og ledelses- modeller. vi vet også for lite om omfanget av under- og overbehandling.
kliniske studier
klinisk forskning er en forutsetning for høy kvalitet i helsetjenesten og for å kunne ta i bruk forsknings- basert kunnskap. kliniske studier dokumenterer behandlingenes effekt, nytte og sikkerhet. på flere områder har Norge store, integrerte forsknings- grupper med fremragende forskning og lang tradisjon for kliniske intervensjonsstudier. det har imidlertid vært en reduksjon i antall kliniske og særlig industri- finansierte, studier de siste år. flere initiativ er tatt for samarbeid om kliniske multi-senterstudier på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. det tydeliggjør behovene for internasjonale nettverk for infrastruktur,
FoU
Innovasjon Utdanning FOLKEHELSEGOD
GOD OG NYTTIG KUNNSKAP
NÆRINGS- UTVIKLING OG NASJONAL
ØKONOMISK UTVIKLING GRENSE-
SPRENGENDE FORSKNING gOd fOlkeHelSe
kompetanseoppbygging og felles standarder for etikk og pasientinvolvering. kvaliteten på klinisk forskning må styrkes ytterligere, og blant foreslåtte tiltak er bedre karriereveier og forskningstid for klinikerne, nasjonalt forskningssamarbeid og større nasjonal konkurransearena. dette gjelder både for spesialist- helsetjenesten og for primærhelsetjenesten.
befolkningen forventer og ønsker den beste, nyeste og mest avanserte behandlingen. i nær fremtid vil persontilpassede forebyggende tiltak og behandling være en del av det generelle helsetilbudet. person- tilpasset medisin kan gi store forbedringer i behand- lingen, med økt kostnadseffektivitet og mindre belastning og bivirkninger for pasienten som resultat , men dette må dokumenteres. i stigende grad introdu- seres nye behandlings alternativer for store sykdoms- grupper som isolert sett fremstår som svært kostbare.
den kliniske effekten kan variere fra markant til minimal, ofte avhengig av den enkeltes genetiske profil. pasientene må derfor undersøkes med tanke på hvilken effekt behandlingen vil ha, både for å kunne gi riktig og optimal behandling og for å unngå over-, så vel som underbehandling. avanserte storskalaanalyser, som for eksempel undersøker genfunksjoner, er viktige verktøy i mange av disse studiene og forutsetter sam - handling med grunnforskningsmiljøene. dilemmaer og utfordringer er knyttet til faglige retningslinjer og kompetanse, prioriteringer, etikk og økonomi.
pasienter har ikke krav på utprøvende behandling, men mange ønsker å delta i kliniske studier. tilbudet er begrenset, ofte ukjent og ujevnt geografisk fordelt.
Å delta i kliniske studier kan gi bedre overlevelse og høyere livskvalitet. det er behov for lett tilgjengelig og oppdatert informasjon om hva man vet – og ikke vet – innenfor ulike helseforskningstemaer, så ikke små og ikke-konklusive studier gjennomføres med ressurser som kunne vært anvendt bedre. i tilrettelegging og gjennomføring av kliniske studier og utprøvende behandling må samordning og koordinering utvikles, i likhet med utprøvingsenheter. målet er nærings- vekst og forskningsinvesteringer fra legemiddel- industri og annen helseindustri, slik at Norge kan skape verdier og takle velferdsutfordringene.
global helse
Helseproblemene i lav- og mellominntektsland øker med fremmarsjen av ikke-smittsomme sykdommer, med infeksjonssykdommer og trusler som antibiotika- resistens, miljøskader, klimaendringer, råvare- knapphet, mangel på vann, urbanisering med flere slumområder, og økt mobilitet og migrasjon.
internasjonal helsepolitikk og global helse har også betydning for norsk helsetjeneste og folkehelse.
Økt migrasjon og endringer i sykdomsbildet i andre land og regioner vil påvirke helsesituasjonen i Norge. Norsk global helseforskning er i stor grad innrettet mot spissede bistandspolitiske prioriteringer, men global helse er et forskningsområde som krever et bredere og tverrsektorielt folkehelseperspektiv med bidrag fra flere fag, disipliner og departementer.
våre helse- og utdanningsinstitusjoner må ta et større ansvar for globale helseutfordringer. fou- miljøene i global helseforskning er sterke, men forholdsvis få og små. det er behov for flere robuste miljøer både i Norge og i samarbeidsland i lav- og mellominntektsland. vi trenger også innovasjon, teknologi- og næringsutvikling og finansierings- mekanismer tilpasset markeder med lav betalings- evne. for å rette innsatsen mot et større spekter av problemområder, må det etableres mekanismer som sikrer samarbeid og dialog mellom beslutnings- takerne, fou-miljøene, utdanningsinstitusjonene, næringslivet og brukerne.
brukermedvirkning
Resultater fra forskning og innovasjon får større betydning og tas i bruk når de oppleves som nyttige og relevante for brukerne, pasienter og pårørende.
brukermedvirkning er særlig viktig i tjeneste- forskning og kliniske studier, det vil si i den pasient- og praksisnære forskningen, og i tjeneste- og produktinnovasjon. i samarbeid med forskerne kan brukerne bidra til at forskningen reflekterer brukerbehov og deres prioriteringer, til forbedret forskningsdesign og logistikk, økt rekruttering av pasienter til studiene og bedre deltakelse gjennom hele studieforløpet. forskningens ulike faser omfatter prioritering, planlegging og gjennomføring av forskning, og formidling og implementering av
forskningsresultater. brukermedvirkning vil i noe varierende grad være relevant i alle disse fasene.
praktiske og kulturelle barrierer kan være hinder for brukermedvirkning, men fra stadig flere hold er det krav om at brukerne av forskningsresultater og innovasjoner også skal sikres innflytelse der dette er hensiktsmessig.
brukermedvirkning kan skje på ulike nivåer og innebære at brukere er aktivt deltakende i priorite- rings-, planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. brukere og representanter for bruker- organisasjoner og brukergrupper velges inn i utvalg og råd som er relevante for forskning og innovasjon.
på systemnivå eller politisk nivå vil brukermed- virkning være å involvere brukergrupper og -organisasjoner i prosesser før politiske beslutnin- ger fattes, og også i premissene for politiske beslut- ninger og reformer. slik vil de beslutninger som treffes, i større grad være behovsstyrte. samskaping (co-creation2) innebærer en annen tilnærming til brukernes behov. i samskaping utvikles tjenestene sammen med brukerne, ikke for dem, slik at deres reelle behov i større grad blir dekket. det er behov for formelle rammer for brukermedvirkning og tiltak som bidrar til holdnings- og kulturendringer hos forskere, forskningsinstitusjoner , helse- og om- sorgstjenesten og helsepersonell, slik at bruker- medvirkning blir en naturlig og integrert del av alle ledd i forsknings- og innovasjonsprosessen. det pågår i dag en prosess i spesialisthelsetjenesten hvor det etableres felles retningslinjer for bruker- medvirkning i forskning.
tjenesteinnovasjon, utprøvinger og forsøksvirksomhet
store deler av offentlig sektor er desentralisert, og mye av forvaltnings- og tjenesteleveransene er kanalisert gjennom kommunesektoren i enheter av varierende størrelse og med ulike ressurser til innovasjon. til tross for mye eksperimentering, endrings- og innovasjonsarbeid i offentlig sektor,
2) Co-creation: aktivitet hvor privatpersoner og eksterne grupper samarbeider med
har vi svake systemer for å prioritere igangsetting av forsøk, evaluere forsøk og utviklingstiltak og å dele og spre resultatene. i mange tilfeller skjer mye parallelt og ukoordinert. dette skyldes blant annet begrenset systemstøtte for arbeidsprosesser, liten beslutningsstøtte og manglende kapasitet for å dele informasjon internt og på tvers av foretak, kommu- ner og tjenestenivåer og til brukerne og pasientene selv. Organiseringen av offentlig sektor har betydning for hvordan kontroll- og styringsfunksjoner hemmer eller styrker innovasjon, og legger til rette for implemen- tering og utnyttelse av ny teknologi. det er behov for både teknologi- og organisasjonsbasert innovasjon.
den organisasjonsbaserte innovasjonen er krevende, men gir ofte stor samfunnsøkonomisk verdi. tjeneste- design og samskaping er anerkjente, men lite kjente innovasjonsverktøy for nyskaping og redesign av tjenestene. i tillegg til et brukerfokus er ofte andre fagområder enn medisin og helsefag involvert for å gi nye innfallsvinkler til problem området.
næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling
Økt etterspørsel fra helse- og omsorgssektoren nasjonalt og globalt, gir et stort næringspotensial.
Norge trenger fremvekst av nye næringer, og med samfunnets betydelige offentlige investeringer
FoU
Innovasjon Utdanning FOLKEHELSEGOD
GOD OG NYTTIG KUNNSKAP
NÆRINGS- UTVIKLING OG NASJONAL
ØKONOMISK UTVIKLING GRENSE-
SPRENGENDE FORSKNING næringSutVikling Og naSjOnal økOnOmiSk utVikling
i helse- og omsorgsforskning har Norge en under- utnyttet ressurs for næringsutvikling. med god forskning, konkurransedyktig lønnsnivå for høyt utdannede, unike helseregistre og en rik underskog av små, men lovende bedrifter, har Norge mange forutsetninger for å lykkes innenfor helseindustri.
Endringer i den globale forretningsmodellen der brorparten av innovasjonen ikke lenger skjer i store multinasjonale konsern, men i mindre oppstarts- miljøer, gir store muligheter for å utnytte Norges fortrinn til å bygge en fremgangsrik helseindustri.
medisinske nyvinninger og ny teknologi bidrar til bredere helsetilbud. Et åpent, mangfoldig og dyna- misk norsk leverandørmiljø vil være en forutsetning for en helsetjeneste med høy kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet. Næringsutvikling innen helse og omsorg med næringslivet som samarbeidspartner og medutvikler av nye løsninger, må være en tydelig erklært ambisjon. fordi norsk helseindustri frem- deles er liten, bidrar næringslivet i beskjeden grad til helse- og omsorgsforskning. det kan skyldes mangelfullt samarbeid mellom bedrifter, fou- miljøer og offentlige helseaktører, liten institutt - sektor i helse, og manglende kultur og insentiver for sam arbeid. medvirkende er også manglende kommersialiseringsledd for lovende produkter og tjenester i den kommunale helse- og omsorgs- tjenesten, manglende startkapital, risikoavlastning og strategiske partnere for kunnskapsintensive bedrifter.
Norge trenger et næringsliv som er mer innovativt og som satser mer på forskning. Helseindustrien er den mest forskningsintensive næringsgrenen3. generelle innovasjonsindikatorer viser at Norge skårer dårligere enn våre skandinaviske naboland. Helse- og om- sorgssektoren har et stort potensiale, men fordi det offentlig har så mange sentrale roller i verdikjeden, vil ikke markedet og privat sektor greie dette uten en offentlig satsing. det er markedssvikt på mange områder. for det første må det for sektoren som helhet etableres mekanismer som er innovasjons- drivere ved at de offentlige tjenesteleverandørene ser at forbedring, innovasjon og effektivisering etterspør-
3) bio verdi - slik kan bioøkonomien bli den nye oljen, partnerskapet bioverdi, mai 2014.
res. for det andre er utvikling av medisinsk teknologi en sektor hvor det er nødvendig med tett samarbeid mellom innovatører og utviklere på den ene siden og brukere og utprøvere på den andre. dette har det ikke i tilstrekkelig grad vært gode modeller for. for det tredje har e-helse- og velferdsteknologiløsninger behov for tydelighet om standarder og infrastruktur som sikrer interoperabilitet4. for det fjerde har det på investor- og kapitalsiden vært lite kunnskap og kultur for å satse på helse og omsorg. samlet tilsier dette at det er nødvendig med ambisjoner og tiltak om Norge på sikt skal ha en sterk og levedyktig privat sektor innen helse- og omsorgsindustri.
farmasøytiske produkter og bioteknologi vi har et bredt spekter av helsebedrifter og flere lovende foretak innenfor bioteknologi og farmakologi, som er i posisjon til å dra nytte av paradigmeskiftet i industrien, der det meste av innovasjonen nå kommer fra unge mindre selskaper. bildet preges imidlertid av at disse små bedriftene kjemper hardt for å vokse videre, grunnet lange utviklingsløp, knapp tilgang på kapital og suboptimalt samspill med det offentlige helse-Norge. lovende bedrifter har hatt utspring i norske forskningsmiljøer, men hittil har få produkter nådd ut på det internasjonale helse- markedet. globalt innovasjonssamarbeid krever verifisert teknologi, men manglende risikoavlasting og kapital vanskeliggjør dette og hindrer videre- utvikling. Reduksjonen i antall kliniske industri- finansierte studier siste år kan dessuten bidra til å marginalisere Norge i de store multinasjonale studiene. Norges tradisjonelt begrensede lege- middelindustri forsterker dette, og gir utfordringer med hensyn til arbeidsplasser, human kapital og opprettholdelse av kompetanse.
medisinsk teknologi
Ny medisinsk teknologi bidrar til bedre diagnostikk, behandling, rehabilitering og forebygging, og åpner for nye behandlingsmuligheter i sykehus, primærhelse- tjenesten og hjemme hos pasientene. teknologien
4) semantisk interoperabilitet: muligheten for et datasystem å utveksle data med et annet system uten å være avhengig av at personer må tolke dataenes betydning.
skal effektivisere helsetjenestene og bidra til
redusert behandlingsrisiko for pasientene. medisinsk teknologi kan ha et betydelig kommersielt potensial, men i utvikling og implementering av teknologiene er det nødvendig med tettere samarbeid mellom innovatører/utviklere og mellom brukere/utprøvere for å sikre gevinstrealisering. det kan stilles både samfunnsøkonomiske, etiske og verdimessige spørsmål til utvikling og innføring av ny teknologi, spesielt når det skjer uten forutgående analyser av behov og sikkerhet. manglende systematikk og ulik praksis mellom institusjoner og regioner ved innføringen av ny teknologi, er andre utfordringer.
dette styrkes nå gjennom det nye nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelse-
tjenesten, men det er ikke tilsvarende ordning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Velferdsteknologi og e-helse
i effektiviseringen av tjenestene og for å gi den enkelte mulighet til å leve lenger i eget hjem, må velferds- teknologi og ikt-løsninger utnyttes. velferds teknologi utgjør en betydelig sektor i Norge, men potensialet er langt fra utnyttet. det krever kunnskap og bedre offentlig/privat samspill for å løfte dette markedet.
Næringslivet kan gi viktige bidrag til de gode løsningene når de kjenner og setter seg inn i sektorens behov, men utfordringene er også i høy grad knyttet til spredning og implementering av løsningene som allerede er utviklet. kommunene er sentrale i tilrette- legging for næringsutvikling og innkjøp av varer og tjenester, men det er behov for tydeligere standarder, infrastruktur og samordnede innkjøpsmekanismer.
utnyttelse av ikt og e-helse gir bedre samhandling, logistikk, pasientflyt og behandling, men også her er svakhetene det mang lende samspillet med fragmenterte beslutninger og løsninger.
grensesprengende forskning
grensesprengende forskning er karakterisert av høy kvalitet, nyskaping og mot til å utfordre det eksis- terende. dette forutsetter høyt ambisjonsnivå, sterk grad av internasjonalisering, men også tilstrekkelig fundament, bredde og frihetsgrad med hensyn til valg av problemstillinger og forskningsområder.
Vitenskapelig kvalitet og produktivitet
Høy kvalitet i forskningen er en forutsetning for gode helsetjenester og et innovativt næringsliv. Norsk helseforskning har siste ti år hatt fremgang på indikatorer for produksjon og vitenskapelig innflytelse, men er fremdeles ikke på nivå med våre naboland.
Et stort antall forskningspolitiske dokumenter og evalueringer peker på behovet for å styrke kvaliteten på norsk forskning, og for forskning som sprenger grenser og fører til kunnskapsmessige gjennom- brudd. det pekes på en ubalanse i finansierings- systemet og at nåløyet på enkelte forsknings områder har blitt for lite, slik at flere fremragende forsknings- prosjekter ikke finansieres og potensialet for høy- kvalitetsforskning dermed ikke tas ut. det må sikres tilstrekkelige ressurser til, og legges til rette for, nasjonale konkurranser som fremmer høykvalitets- forskning og grensesprengende forskning, som også gjør oss konkurransedyktige internasjonalt.
kvalitet, bredde og relevans
i et velfungerende forskningssystem bygger den beste frontforskningen på en bredere grunn av god forskning. Et lite land som Norge kan ikke være verdensledende på alle områder, men vi må ha bredden i forskningen for å kunne ta i bruk resultater fra den internasjonale forskningen. vi må ha til-
FoU
Innovasjon Utdanning FOLKEHELSEGOD
GOD OG NYTTIG KUNNSKAP
NÆRINGS- UTVIKLING OG NASJONAL
ØKONOMISK UTVIKLING GRENSE-
SPRENGENDE FORSKNING grenSeSprengende fOrSkning
strekkelig absorpsjonskapasitet. balansen mellom den tematisk frie forskningen og den tematisk prioriterte forskningen (forskningsprogrammer) er et gjennomgangstema i forskningspolitikken. det behøver ikke representere motsetninger, og vi trenger forskning som kan møte samfunnsutfordringene.
Noen dilemmaer kan oppstå når forskningsaktiviteten må økes på særlig viktige områder med tidligere liten forskningsmessig interesse. det kreves målrettede tiltak for å heve kvaliteten på slike områder.
det er behov for faktabasert informasjon for å kunne vurdere om noen områder er dimensjonert for lavt i forhold til dagens utfordringer og behov, og om noen områder krever økt forskningsinnsats. dimensjone- ring og innretting av fou-satsinger må ta utgangs- punkt i nasjonale behov og nasjonale strategier, forutsetninger og muligheter. samtidig er vi på ingen måte fullt i stand til å vurdere forskningens relevans i et lengre perspektiv. Historien har mange eksempler på at forskning uten umiddelbar anvendelse kan gi oss kunnskap med stor praktisk nytte på sikt. Norske forskningsmiljøer er generelt fortsatt små og frag- menterte. fagevalueringen i regi av forskningsrådet i 2011, pekte på behovet for tilstrekkelige store og multidisiplinære grupper og styrket forsknings ledelse.
Opprettelsen av større enheter som sentre for frem- ragende forskning (sff) og sentre for forsknings drevet innovasjon (sfi), har vært vellykkede tiltak for å skape konkurransekraftige og sterke tverrfaglige miljøer.
internasjonalisering
internasjonalt forskningssamarbeid bidrar til økt kvalitet og kapasitet i norsk forskning, til å møte globale utfordringer og til å sikre tilgang til interna- sjonal kunnskapsproduksjon. internasjonalisering styrker dessuten næringslivets konkurranseevne.
Norge må delta på den internasjonale forsknings- arenaen for å kunne utvikle, fornye og kvalitetssikre pasientbehandling. Norske helseforskere har generelt for lav internasjonal kontakt og mobilitet. de deltar vesentlig mindre i Eu-forskningen og på andre internasjonale arenaer enn helseforskere i sverige og danmark. i Norge deltar også helseforskerne mindre enn forskere innenfor mange andre disipliner
og temaområder. samtidig viser bibliometriske undersøkelser at norske helseforskere har mange internasjonale samarbeidspartnere, og dermed i sin innretning er internasjonalt orienterte. Norge er fullt medlem av Eus nye forsknings- og innovasjons- program, Horisont 2020. kontingenten er betydelig, og det forventes større økonomisk retur for norske forskere i dette rammeprogrammet enn i de fore- gående. utfordringene ligger blant annet i for få insitamenter for at forskere deltar på internasjonale konkurransearenaer, mangelfullt støtteapparat og manglende tilrettelegging av de relativt krevende søke-, rapporterings- og koordineringsprosessene.
god og nyttig kunnskap
kunnskapstriangelet med fou, utdanning og innovasjon skal mobilisere kunnskapssystemet til å levere god og nyttig kunnskap for helse- og omsorgssektoren.
kunnskapssystemet
En hovedutfordring i helse- og omsorgsforsknings- systemet er knyttet til samspill mellom aktørene, inkludert relevante departementer. andre utfordringer er knyttet til insentivstrukturen for samarbeid mellom universiteter/høgskoler og helseforetakene og kommunal helse- og omsorgstjeneste, til leder- skap, arbeidsdeling og koordinering av forsknings- innsatsen og til balansen mellom regionale og nasjonale midler. Nye oppgaver vil følge av kommune- sektorens behov og samhandlingsreformen. det er behov for midler til forskning både for, i, med og på kommunene. god forskning krever oppdatert og ofte kostbar infrastruktur. Norsk forskningsinfrastruktur har stort behov for opprusting både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. dette vil kreve bedre samarbeids- og finansieringsordninger.
kompetanse og utdanning
kvalitet og omstillingsevne i helse- og omsorgs- tjenestene avhenger av medarbeidernes kompetanse og samspillet mellom utdanning, praksis og
forskning. dagens utdanninger er ikke dimensjonert etter behovene. det er manglende helhet og sam- menheng i studietilbudene, for få studieplasser og
svak tverrprofesjonell kompetanse og veilednings- kapasitet. kompetanseutfordringene er dels knyttet til ansvarsendringene mellom spesialist- og primær- helsetjenesten og til ulik og begrenset kompetanse i kommunene. det er behov for flere og ulike typer praksisplasser, men de kommunale helse- og omsorgstjenestene benyttes i liten grad som praksisarena – og de er heller ikke organisert og finansiert for å fylle en slik funksjon. utdanning og kompetanseutvikling må knyttes tett til praksis og fou-institusjonene. det må etableres bedre samarbeid og arbeidsdeling, større fagmiljøer og kvalitetssikret praksis.
Helsearbeidere vil få nye og endrede oppgaver i fremtiden – god praksis i dag er ikke nødvendigvis god praksis i morgen. fremtidens praksis vil kreve annen kompetanse enn det helse- og omsorgs- sektoren har i dag, og trolig også nye utdannings- forløp. det er behov for nye organisasjons- og sam- arbeidsmodeller, og andre økonomiske insentiver og finansieringsmodeller. kompleksiteten i utfordrings- bildet krever tverr- og flerfaglighet i utdanning og forskning. Helsetjenesten er praksisarena for grunn- og videreutdanningene med ansvar for etterutdanning av helsepersonell. vi trenger større rekruttering til helse- og omsorgssektoren, allerede i dag er det
mangel på spesialpersonell. utdanning er en lovfestet oppgave for spesialisthelsetjenesten, og finansiering- en inngår i basisbevilgningen til de regionale helse- foretakene. pågående reformer legger opp til økt bruk av primærhelsetjenesten som praksisarena i helse- faglige utdanninger, og både primær- og spesialist- helse tjenesten må ha rammebetingelser for å kunne ivareta utdanningsoppgavene.
strategisk forskningsledelse må forbedres. ubalansen i stillingsstruktur må endres for å skape attraktive karriereveier for unge forskere. forskermobilitet mellom institusjoner, sektorer og land må forsterkes for å understøtte utveksling og utvikling av kunnskap.
Rammebetingelsene for grunnleggende metode- kompetanse må styrkes for å understøtte nødvendig brobygging mellom klinisk forskning og grunn- forskningsmiljøene.
utnyttelse av kunnskap
Ny kunnskap fra forskningen, helsetjenesten og næringslivet samt kompetanse gjennom utdannings- systemene, er forutsetninger for en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste. det må også sikres at kunnskapen er tilgjengelig og kontinuerlig utnyttes i praksisfeltet og på ledernivå. ikt og e-helse- løsninger må bidra til at pasienter og andre brukere, helsepersonell og ledere har tilgang til kunnskaps- kilder og til beslutningsstøtteverktøy. Helsebiblioteket er en slik samlende portal for ulike kunnskapskilder.
det arbeides med å sammenstille kunnskap for helse- og omsorgstjenestene på prioriterte områder, men det er også behov for å integrere kunnskap og beslutningsstøtte i journalsystemene og helse- informasjonssystemene som benyttes i tjenestene.
Helsedata
tilgangen til helsedata og registre med sosiale, økonomiske og demografiske opplysninger er ett av Norges viktigste fortrinn i internasjonal forskning.
befolkningen bidrar med data gjennom registre.
ved hjelp av gode data kan vi få nyttig, pålitelig og oppdatert kunnskap som vil komme den enkelte innbygger og pasient til gode i form av bedre fore- bygging og bedre helse- og omsorgstjenester, samt
FoU
Innovasjon Utdanning FOLKEHELSEGOD
GOD OG NYTTIG KUNNSKAP
NÆRINGS- UTVIKLING OG NASJONAL
ØKONOMISK UTVIKLING GRENSE-
SPRENGENDE FORSKNING gOd Og nyttig kunnSkap
bidrag til næringsutvikling. Helseregistrene er den grunnleggende komponenten i en infrastruktur for kunnskap der også befolkningsbaserte helseunder- søkelser, kliniske data og biobanker inngår. Norge har gode helseregistre med mulighet for kobling til andre datakilder, og vi har et godt og sterkt personvern.
vi har derfor forutsetninger for å skaffe den beste kunnskapen og hevde oss internasjonalt i forskning og innovasjon ved å utnytte disse informasjonskildene.
det er likevel noen vesentlige hindringer; det mangler data på viktige områder, tilgangen til data er ikke god nok, og det er behov for investeringer i infrastruktur og analyse. det blir stadig flere muligheter til selv å følge opp egen helse gjennom egne målinger og tester. som brukere kan vi ønske å generere, logge og analysere egne data, og behovet forsterkes gjennom økende data assistert behandling. dette stiller nye krav til hvordan den enkeltes eierskap til og kontroll over egne data kan håndteres.
det mangler data på viktige områder, spesielt fra helse- og omsorgstjenestene i kommunene, psykiske lidelser og ruslidelser, legemiddelbruk knyttet til sykdom og om risikofaktorer og helsefremmende forhold. systemet for godkjenning av prosjekter som bruker registerdata og koblinger mellom ulike data - kilder er tungvint, tar ofte meget lang tid (opptil flere år), er ressurskrevende og til dels uforutsigbart. det kan koste flere millioner kroner å saksbehandle én enkelt søknad om registerkobling. lovverket er ikke tilpasset behovene, og mulighetene for trygg gjen- bruk av data til forskning og annen analyse er få.
Også fra et næringsperspektiv er våre helsedata og biobanker en underutnyttet ressurs. det er ikke investert tilstrekkelig i teknologiske løsninger for informasjonshåndtering i helsesystemet som kan tilfredsstille både de primære formålene, det vil si diagnostikk og behandling, og sekundære formål som styring, kvalitetssikring av behandlingen, forskning, helseanalyse, beredskap, innovasjon, innbyggernes tilgang til egne helseopplysninger, helsetjenestenes behov for tilgang til egne data og til innebygd personvern5.
involverte aktørers roller og ansvarsområder
medisinsk og helsefaglig forskning bidrar til grunn- laget for helsepolitiske og faglige beslutninger og i evaluering av iverksatte tiltak. forskning er en forutsetning for høy kvalitet på utdanningene og for kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving (etter- og videreutdanning (Evu)).
Norge har tradisjonelt hatt tre forskningsutførende sektorer: uoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet. uoH-sektoren står for om lag
en fjerdedel av Norges samlede virksomhet innenfor forskning og utvikling. universitetene har særlig ansvar for den langsiktige, grunnleggende forskning- en og for forskerutdanningen, mens høgskole- sektoren primæroppgave er undervisning.
Næringslivet har hatt den klart største veksten i fou-utgifter de siste 40 årene og stadig mer av næringslivets fou skjer i tjenesteytende næringer.
figur 1 viser en oversikt over de ulike aktørene og deres funksjoner i forsknings systemet for helse- og omsorgssektoren.
i Norges fire helseregioner har et statlig regionalt helseforetak ansvaret for tilbudene om spesialiserte helsetjenester til befolkningen. de regionale helse- foretakene har, i tillegg til å sørge for behandling, oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Helseforetakene er
5) innebygd personvern: det tas hensyn til personvern i alle utviklingsfaser av et system eller en løsning. datatilsynets nettside.
kildene til HelSedata pasientjournaler Nasjonale helseregistre
Helseundersøkelser: befolkningsbaserte helse- undersøkelser med samtykke fra deltakerne forskningsdata: data fra forskningsprosjekter i regi av private og offentlige aktører, helseregistre som ikke er godkjent som nasjonale
andre nasjonale registre biobanker
dermed en fjerde forskningsutførende sektor.
kommunenes dominerende oppgaver er skole og helse- og omsorg tjenester. kommunens primærhel- setjenester dekker oppgaver innenfor forebyggende helsearbeid, diagnostikk og behandling, medisinsk rehabilitering, pleie og omsorg samt hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner.
tall for helse- og omsorgssektoren
Norge er blant de land som bruker mest ressurser på helse og omsorg per innbygger. data fra ssb viser at Norge i 2013 brukte i overkant av 288 mrd. kroner på helseformål, eller om lag 57 000 kroner per innbygger. utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenesten. Helsetjenesten betales hovedsakelig av staten (inkludert folke- trygden), fylkeskommunene og kommunene. det vil si at det offentlige dekket om lag 84 % av de samlede helseutgiftene i 2013, en andel som har vært relativ
stabil fra 1997 (81 %)6. i 2012 ble det utført ca 255 900 årsverk i helse- og omsorgssektoren7, hvorav ca 111 400 årsverk i spesialisthelsetjenesten, 131 180 årsverk i pleie- og omsorgstjenesten og vel 13 300 årsverk i kommunehelsetjenesten8. Helse- og omsorgstjenesten er dels finansiert via statlige og kommunale rammebevilgninger, og dels via aktivitets- basert finansiering. de offentlige og private utgiftene til helse- og omsorgssektoren er omtrent likt fordelt mellom de kommunale (108 mrd. kroner) og de statlige tjenestene (115 mrd. kroner kr) 9. utgifter til medisinsk og helsefaglig forskning medisinsk og helsefaglig fou er i stor grad offentlig finansiert. i følge figur 2, så bruker sektoren 5,9 mrd.
6) ssb, foreløpige tall 2013.
7) tannhelsetjenesten er ikke inkludert.
8) www.ssb.no/helse/nokkeltall.
figur 1)aktØRER i fORskNiNgssystEmEt fOR HElsE- Og OmsORgssEktOREN
fou politisk nivå
FoU Strategisk nivå
fou utførende nivå
fou deltakende nivå
målsettinger prioriteringer
bevilgninger
FoU- strategi Budsjettforslag Søknadsbehandling
Møteplasser
forskning utdanning formidling møteplasser
nettverk og klynger praksisplasser
innovasjon Storting
regjering departementer
Forskningsrådet Innovasjon Norge Regionale forskningsfond (RFF)
Regionale helseforetak (RHF)
uoH- sektoren Helseforetakene (Hf)
instituttsektoren kompetansesentre
næringslivet
kommunale helse- og omsorgstjenester
næringslivet
kroner på fou10. HOd-midlene går i hovedsak til basisbevilgninger til helseforetak, og kd finansierer i hovedsak grunnbudsjettene ved universiteter og høgskoler, mens andre departementer bidrar i langt mindre grad. forskningsrådets andel i 2011 var 11 % (0,7 mrd. kroner)10.
forskningsbevilgningen til uoH-sektoren utgjør i underkant av 15 % av bevilgningen til institusjonene (basis utgjør 60 % og undervisningsdelen 25 %), fordelt med ca. 8 % på den strategiske komponenten og ca. 6 % på den resultatbaserte komponenten, basert på omfordeling mellom institusjonene (RbO-komponenten). den strategiske forsknings- bevilgningen inneholder i hovedsak midler til stipendiat stillinger og vitenskapelig utstyr. den resultatbaserte komponenten er basert på fire indikatorer: doktorgradskandidater, Eu-midler, midler fra forskningsrådet og publiseringspoeng.
forskningsbevilgningene utgjorde i 2006 gjennom- snittlig 3 % for de statlige høgskolene og 23 % for universitetene. dette betyr at høgskolene avgir en mindre andel av sin budsjettramme til den resultat-
10) Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig fou i 2011, Nifu.
baserte om fordelingen av forskningsmidler, og at strategiske forskningsmidler i hovedsak tildeles til universitetene og de vitenskapelige høgskolene 11. de fire regionale helseforetakene får årlig et øre- merket statlig tilskudd til forskningsvirksomheten gjennom HOd12. dette er på 622 mill. kroner i 201413. det er et økonomisk bidrag til forskningsvirksomhet, og skal benyttes til klinisk forskning, translasjonell forskning og helsetjenesteforskning. tilskuddet består av et mindre basisbeløp som er likt for alle de regionale helseforetakene (30 %), og et større resultat- avhengig beløp (70 %) som fordeles mellom regionene med utgangspunkt i regionenes forskningsaktivitet.
forskningsaktiviteten måles i publikasjoner som er kreditert helseforetakene, gjennomførte doktor- grader, interregionalt og internasjonalt samarbeid om publikasjoner og forskning utført ved helseforetakene.
fremover skal HOds beregningsmodell også inkludere forskningsmidler tildelt fra Norges forskningsråd og
11) st.meld. nr. 30 (2008–2009) klima for forskning, kunnskapdepartementet.
12) prop. 1 s (2013–2014), kap. 732, post 78 i statsbudsjettet proposisjon til stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet.
13) prop. 1 s (2013–2014) proposisjon til stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet.
figur 2)fiNaNsiERiNgsstRØmmER til OffENtligE iNstitusjONER iNNENfOR mEdisiN Og HElsEfag i 2011*
HvOR pENgENE bRukEs universiteter og høgskoler:
2,3 mrd. kr
Universitetssykehus: 2,3 mrd. kr Andre helseforetak: 0,5 mrd. kr
Instituttsektoren: 0,8 mrd. kr HvOR pENgENE kOmmER fRa
andre (bedrifter/utland): 0,3 mrd. kr foreninger/gaver: 0,4 mrd. kr norges forskningsråd: 0,7 mrd. kr HOd: 3,1 mrd. kr
Herav basisbevilgning Hf:
1,7 mrd. kr
Herav øremerket tilskudd til Hf fra rHf**: 0,6 mrd. kr
Andre departementet:
m.v. 0,1 mrd. kr kd: 1,4 mrd. kr
Herav basisbevilgning: 1,3 mrd. kr
* Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig fou i 2011, Nifu.
** Omfatter øremerkede midler (et basistilskudd og en resultatbasert del) til forskning fra HOd til RHf og eventuelle midler RHfene skjøter til fra eget budsjett. midlene forvaltes i stor grad av de regionale samarbeidsorganene.
kildE: Hebe gunnes med flere:
Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig fou i 2011. En analyse basert på fou-statistisk materiale.
Rapport 24/2013, Nifu 2013, s. 54.
