I det følgende vil jeg gjøre rede for min tilnærming til analysen av intervjudataene.
Datamaterialet er blitt transkribert og senere analysert. Selve analysen av intervjudataene vil presenteres i kapittel fem, men her vil jeg komme inn på metodiske forhold ved
analysearbeidet.
4.4.1 Transkribering av materialet
For å ivareta datamaterialet og strukturere det for videre analyse, ble samtlige intervjuer transkribert fortløpende etter at de var gjennomført. På denne måten fikk jeg intervjudataene i skriftlig form, og det er informantenes uttalelser i form av sitater som er den egentlige
empirien (Dalen, 2011). Ifølge Kvale og Brinkmann (2012) er transkripsjoner «oversettelser fra talespråk til skriftspråk, der konstruksjonene underveis krever en rekke vurderinger og beslutninger. En utskrift er en oversettelse fra én narrativ form – muntlig diskurs – til en annen narrativ form – skriftlig diskurs» (s. 186-187). Jeg valgte en nokså enkel
transkriberingsform, der det avgjørende først og fremst var å få et godt referat som inneholdt en tilnærmet eksakt gjengivelse av ordene som ble sagt under intervjuene. Dette råmaterialet gjorde det lettere for meg å søke opp enkelte ord eller emner som ble tatt opp underveis i intervjuene. Tenkepauser ble også inkludert i transkripsjonene, og er markert med (…).
Det er viktig å forstå at intervjuet «er et inter-subjektivt foretakende, hvor to mennesker snakker om emner av felles interesse» (Kvale & Brinkmann, 2012, s. 200). Transkripsjonen er ment for et allment, ikke-tilstedeværende publikum. Den gjenspeiler ikke den muntlige
diskursen som foregikk ansikt til ansikt i en levende situasjon, og man kan derfor komme i
46
fare for at selve analysen blir for fragmentert og redusert til en samling av ord eller enkeltvise meninger som oppfattes som verbale data (Kvale & Brinkmann, 2012). Som kvalitativ forsker bør man derfor påse at analysemetoden som blir valgt, styrker studiens validitet og relabilitet.
Dette vil jeg redegjøre nærmere i kapittel 4.5.
4.4.2 Analyse av datamaterialet
Analyse av kvalitative data er en kontinuerlig prosess som ikke har et definert start- eller stopptidspunkt. Dette gjelder også mitt arbeid med analysen. Studien er deskriptiv og databasert, der formålet er å få en bedre forståelse om norsklæreres tanker og forståelse om elevgruppa, samt deres egen praksis rundt de elevene som presterer på et høyt nivå i
norskfaget. Da det er lite forskning på temaet jeg undersøker, er studien min er først og fremst induktiv. En induktiv tilnærming innebærer at studien ikke har et teoretisk utgangspunkt med tydelige kategorier. Det motsatte vil være å gå fra et teoretisk perspektiv, til å undersøke et fenomen i praksis. Dette kalles en deduktiv tilnærmingsmåte (Kleven et al., 2014).
Problemstillingen min blir besvart gjennom en induktiv tilnærmingsmåte, noe som er vanlig praksis innen flere ulike forskningsmetoder.
Jeg har ikke benyttet meg av et spesifikt analyseverktøy i denne studien. Studien er basert på en tematisk analyse som er inspirert av flere metoder og teknikker, og jeg følger således ikke bestemte analytiske prosedyrer. Analysen bygger på en generell lesning av intervjutekstene, kombinert med teoretisk pregede fortolkninger (Kvale & Brinkmann, 2012). Det bør her nevnes at dette er en nokså vanlig kritikk av intervjufortolkninger, at ulike fortolkere finner ulike meninger i det samme intervjuet. På den andre siden kan man stille spørsmål ved om det er et krav om objektivitet i betydningen av en gitt uttalelse, og om det er slik at en uttalelse bare har én riktig og objektiv mening, og om fortolkerens oppgave er å finne frem til denne ene sanne meningen (Kvale & Brinkmann, 2012). Dersom det er slik at man skal åpne opp for et legitimt fortolkningsmangfold, blir det spesielt viktig at eventuelle bevis og annen
argumentasjon som ligger i en fortolkning, formuleres på en eksplisitt måte. På den måten kan fortolkningen testes av andre lesere (Kvale & Brinkmann, 2012). I kapittel fem presenteres analysen av intervjudataene, der utvalgte sitater som belyser fenomenet denne studien undersøker, skal svare på studiens problemstilling og forskningsspørsmål.
Intervjudataene inneholder mye verdifull informasjon som kan hjelpe meg å besvare
problemstillingen i denne studien. Til tross for relativt korte intervjuer, utgjør de transkriberte
47 intervjudataene over 60 A4-sider. Det var derfor et behov for å organisere intervjutekstene, og dette har jeg gjort ved å anvende koding, kategorisering og meningsfortolkning (Kvale &
Brinkmann, 2012). På denne måten har meningsinnholdet i intervjudataene blitt konsentrert, slik at det kan presenteres kortfattet. Første steg i analyseprosessen var derfor å høre på lydopptakene og få en følelse av helheten i de enkelte samtalene. I denne prosessen var det også nødvendig å notere ned interessante momenter og temaer som informantene tok opp.
Videre var gjennomgangen av materialet nokså systematisk. Jeg identifiserte relevante tekstelementer og kategoriserte dem innunder de ulike spørsmålene som fremkommer i intervjuguiden (vedlegg 4). Deretter skilte jeg ut de tekstelementene som ga best informasjon om problemstillingen. Samtlige begrunnelser og forklaringer ble deretter kodet, slik at den informasjonen jeg anså som meningsbærende, ble organisert. Kodingen gikk blant annet ut på å utarbeide en frekvenstabell (som fremkommer i kapittel 5.1) over koder som besvarer det første forskningsspørsmålet i studien, slik at det var mulig å kvantifisere hvor ofte et kjennetegn ved en høytpresterende elev ble nevnt i hvert enkelt intervju, og hvor mange informanter som nevnte de ulike ferdighetene. På den måten gis lesere av studien innblikk i mønstre og sammenhenger som finnes i intervjudataene.
For å kode og kategorisere materialet, har jeg valgt å benytte meg av programmet Microsoft OneNote. OneNote er ikke en egen programvare for kvalitativt datamateriale, men
programvaren er blant annet laget for notater og samling av informasjon. Programmet har latt meg samle alt transkribert datamateriale på ett sted, noe som har lettet analysearbeidet
betraktelig. Figuren nedenfor viser et grenseutsnitt av programvaren:
48
Figur 4.1: Grenseutsnitt av OneNote. Analyseeksempel med kodet, transkribert materiale Figuren ovenfor gir et bilde av hvordan intervjudataene er blitt kategorisert. For å få en bedre oversikt over hva informantene har svart på hvert enkelt spørsmål, ble svarene til
informantene kategorisert inn etter de to overordnede spørsmålene i intervjuguiden. Den første kategorien var derfor «hva vil du si er en typisk høytpresterende elev i norsk?», mens neste kategori var «Hva gjør du for å differensiere norskundervisningen for de
høytpresterende elevene?». I og med at svarene til informantene ofte kunne inneholde informasjon fra begge kategoriene, er svarene i hver kategori fargekodet ut ifra hvilket overordnet spørsmål de tilhørte. Intervjudataene kan derfor sies å være dobbeltkodet, da kategoriene ikke er gjensidig utelukket. Jeg har benyttet meg av fire ulike fargekoder, der to av fargekodene er knyttet til den enkelte kategori, mens de to andre fargekodene er markerer hvilke sitater jeg har benyttet meg av i analysen (kapittel fem). På denne måten var det oversiktlig og håndterbart å manøvrere seg gjennom de transkriberte intervjudataene da jeg arbeidet med analysen, og jeg hadde oversikt over hvilke sitater som var brukt i analysen og ikke. For en nøyere eksemplifisering av fargekodingen og kategoriseringen, se vedlegg seks, som viser et konkret eksempel på kategoriseringen og fargekodingen. Samtlige intervjudata er blitt kategorisert og fargekodet på denne måten.
Meningsinnholdet i intervjudataene er altså slått sammen og ordnet inn i ulike kategorier som behandler samme tema. Kodene lå nært opp til meningsinnholdet i datamaterialet, men kategoriene viser først og fremst «begreper, sammenhenger eller perspektiver som reflekterer
49 hvordan tendensene i materialet kan forstås og tolkes» (Johannessen et al., 2010, s. 176).
Datamaterialet ble med andre ord ikke tvunget inn i forhåndsdefinerte kategorier. Kategoriene ble delvis utarbeidet induktivt ut fra datamaterialet, og Thagaard (2009) presiserer blant annet at en slik dataanalyse som jeg har beskrevet ovenfor, med fordel kan foregå som en veksling mellom induktive og deduktive faser.
Det analytiske arbeidet i denne studien presenteres i kapittel fem, presentasjon og analyse av data, mens sentrale forhold ved studiens funn diskuteres i kapittel seks.