Figur 4 gir en oversikt over offentlige forvaltningsaktører i den lokale forvaltningsmodellen. Videre i teksten vil deres rolle og funksjon bli kort beskrevet. Som vedlegg (A) finnes et mer detaljert organisasjonskart for den lokale forvaltningsmodellen.
5.3.1 Nasjonalparkstyre
Modellen med lokal forvaltning beskrives i miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010, og nasjonalparkstyrets ansvar beskrives der som «å forvalte verneområdet i tråd med
naturmangfoldsloven og verneforskriften og treffe nødvendige tiltak dersom verneverdier er truet»
(s 218). Styret har myndighet til å gi dispensasjoner fra verneforskriften om et tiltak ikke er i strid
Figur 4 Lokal forvaltningsmodell (Direktoratet for naturforvaltning 2012)
med verneformålet, eller påvirker det negativt (Fylkesmannen i Østfold 2011). Styrets ansvar innebærer merking, skilting, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon og kontakt med grunneiere, brukere, næringsliv, organisasjoner og andre relevante aktører. Statens naturoppsyn,
Skjærgårdstjenesten og nasjonalparkforvalter står normalt for selve utførelsen av disse oppgavene, mens styret prioriterer midler og tar initiativ til nødvendige tiltak.
Medlemmene i nasjonalparkstyret velges fra berørte kommuner og fylkeskommuner, og fra
sametinget der hvor det er viktige samiske interesser (MD 2009-2010). I styret har alle medlemmene en stemme hver mens leder for styre kan bruke dobbeltstemme i saker hvor de to sidene har like mange stemmer. Dette betyr at styret er et kollegialt organ. I et kollegialt forvaltningsorgan har alle medlemmene lik rang (Christensen et al. 2002). Ordningen tilsier at medlemmene kommer fram til vedtak ved diskusjon og samtaler, og at avgjørelser treffes ved avstemning. Kollegiale
forvaltningsorgan blir ofte brukt når man skal samarbeide mellom ulike forvaltningsorgan og forvaltningsnivå, og det er vanlig at medlemmene er deltidsdeltakere og har sin hovedtilknytning til en annen organisasjon. I følge organisasjonsteori medfører dette at man «ikke kan vente at kollegier former deltakernes handlemåte i like stor grad som deres primære organisasjoner gjør det»
(Christensen et al. 2002, s. 22). En ulempe med kollegiale organ er at beslutningsprosessene kan gå tregt og man kan i noen tilfeller komme til dårlige kompromissløsninger (Taubøll 2011). Mens en fordel er at mange synspunkt kommer fram i vurderingen av en sak og prosessen slik øker sannsynligheten for at et vedtak aksepteres av dem det berører.
5.3.2 Offentlig forvaltning
Miljøverndepartementet er overordnet myndighet for nasjonalparkforvaltningen og kan omgjøre vedtak fattet av nasjonalparkstyre, eller trekke tilbake dets myndighet (2009b, § 62). Departementet avgjør uløste innsigelsessaker.
Direktoratet for naturforvaltning har overordnet ansvar for nasjonalparkforvaltningen og bistår den lokale forvaltningen med utarbeidelse av forvaltningsplan, og står for endelig godkjenning av planen (Fylkesmannen i Østfold 2011). De fordeler forvaltningsmidler til nasjonalparkstyret på årlig basis og forbereder saker om innsigelse for Miljøverndepartementet. Direktoratet har også en viktig rolle med opplæring av nasjonalparkstyrene og bistår med juridisk veiledning (Kirsten Thyrum,
Direktoratet for naturforvaltning, pers. meld.). For tiden jobber direktoratet med metodikk for innsamling og anvendelse av kunnskap i lokal forvaltningsmodell for å fremme målet om en
kunnskapsbasert forvaltning. Direktoratet ser på dette som en viktig oppgave, og adaptiv forvaltning framheves som en metodikk det er ønskelig å ta mer i bruk. Når det gjelder næringsaktivitet relatert
til fiske i nasjonalparken, forvaltes dette av Fiskeridirektoratet og saker som angår fiske skal sendes til dem for uttalelse før det fattes et vedtak (Fylkesmannen i Østfold 2011).
Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret, og står for ansettelse av nasjonalparkforvalter og bistand til forvalterens arbeid gjennom Fylkesmannens miljøvernavdeling (Fylkesmannen i Østfold 2011). Fylkesmannens oppgaver knytter seg til «klager, tilsyn,
lovlighetskontroll, innsigelse etter plan- og bygningsloven, oppgaver innen forurensning og bevaring av truede, sårbare og ansvarsarter, samt veiledning knyttet til disse oppgavene» (KRD 2008-2009, s 73).
Fylkeskommunen har en representant i nasjonalparkstyret og har mulighet til å uttale seg om alle saker som omhandler kulturminner før vedtak fattes (Fylkesmannen i Østfold 2011). De har også en viktig rolle i det regionale arbeidet med friluftsliv og folkehelse, og forvalter tilskudd til slike formål.
Et av målene med forvaltningsreformen var å få en klarere ansvarsdeling mellom forvaltningsnivå, og i odelstingsproposisjon nr. 10 Lov om endringer i forvaltningslovgivningen (KRD 2008-2009) beskrives fylkeskommunens rolle som en regional utviklingsaktør med styrket ansvar for miljø, landbruk, regional planlegging og EUs vanndirektiv. I lys av den nye rollen har Fylkeskommunen fått en «viktig rolle i styret, med at de kan se forvaltning og virkemidler i sammenheng» (Olav-Nord Varhaug, Direktoratet for naturforvaltning, pers. meld.). Med virkemidler menes tilskuddsmidler som forvaltes av Fylkeskommunen og deres styrkede myndighet innen plan- og bygningsloven.
Ytre Hvaler Nasjonalparkstyre er et interkommunalt styre, og Hvaler og Fredrikstad kommuner har to representanter hver i styret. Kommunene er forvaltningsmyndighet for viktige lover som plan- og bygningsloven og motorferdselloven, saker som omhandler disse tema skal behandles av
kommunene etter behandling hos nasjonalparkstyret.
Nasjonalparkforvalter er sekretariat for nasjonalparkstyret og underlagt styret i saker angående forvaltning av verneområdene (MD 2009a). Forvalteren har en funksjon som bindeledd mellom flere aktører i forvaltningen og har ansvar for å bestille tjenester for tiltak styret har vedtatt at skal gjennomføres. Nasjonalparkforvalter ansettes av Fylkesmannen og har tilgang til fagmiljøet i Fylkesmannens miljøvernavdeling vedrørende, bistand i forvaltningsarbeidet og forberedelse av saker til behandling i styret.
5.3.3 Aktører knyttet til drift og medvirkning
Statens Naturoppsyn (SNO), Skjærgårdstjenesten og Oslofjordens Friluftsråd er involverte i den daglige driften av nasjonalparken og arbeider med skjøtsel, oppsyn, informasjon, tilrettelegging og vedlikehold og utfører oppdrag fra nasjonalparkforvalter og nasjonalparkstyre (Fylkesmannen i
Østfold 2011). SNO har ansvar for å påse at verneforskrift og annet lovverk overholdes i nasjonalparken.
For å sikre et godt samarbeid med brukerinteresser skal det etableres et faglig rådgivende organ med en bred representasjon av berørte parter som grunneiere, fiskerinæringen, miljøvernorganisasjoner og frivillige organisasjoner (MD 2009a). Dette har til dags dato ikke blitt opprettet for Ytre Hvaler nasjonalpark. Det er også mulig, men ikke obligatorisk, å opprette et administrativt kontaktutvalg med representanter fra kommunene for å formalisere administrativ kontakt mellom forvaltningen i nasjonalparken og kommunene (MD 2009-2010). Utvalget skal gjøre samhandlingen lettere mellom kommune og nasjonalparkforvaltning og bidra til utveksling av relevant kunnskap for forvaltningen.