Etter avgiftsnedsettelsen på sterkvin i 2000 ble det lik alkoholavgift på svakvin og sterkvin.
Foruten den ordinære merverdiavgiften som også andre varer er pålagt, inngår det en miljø-avgift for emballasje på alkoholdrikker. For em-ballasje som gjenbrukes og gjenvinnes er stør-relsen på miljøavgiften avhengig av returprosen-ten. I tillegg til miljøavgiften som gjelder alle ty-per emballasje, er det en tilleggsavgift (grunnav-gift) på engangsemballasje.
Tabell 3.7 viser statens inntekter av disse ulike avgiftene. I perioden 1980 til 2006 har statens inntekter av alkoholomsetningen økt fra i over-kant av 3,8 milliarder til 14,1 milliarder. Tallene bygger på opplysningene over innbetalte avgifter i statsregnskapet, i motsetning til i tidligere utga-ver av Rusmidler i Norge hvor inntekten ble be-regnet på grunnlag av omsetningstallene (se Rusmidler i Norge 1996). Statsregnskapet gir imidlertid ikke opplysninger om inntekten fra merverdiavgiften på alkohol, og denne er bereg-net på grunnlag av forbrukernes utgifter til alko-hol.
YT T E R L I G E R E O P P LY S N I N G E R
I Rusmidler i Norge 1995 finnes talloppgaver om realprisindekser, statens inntekter og forbru-kernes utgifter mv tilbake til 1960- og 1970-årene.
68 Rusmidler i Norge 2007 Alcohol and Drugs in Norway
Tabell 3.1
Realprisindekser for brennevin, sterkvin, svakvin og øl 1979-2006 (1998=100) Real price indices for spirits, fortified wines, table wines and beer 1979-2006 (1998=100)
Brennevin Sterkvin Svakvin Øl
Spirits Fortified wines Table wines Beer
0
Note: Prisnivået i 1998 er satt lik 100. Lettvin (under 2,5 prosent alkohol) er ikke inkludert.
Realprisindeksene viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg i forhold til det generelle konsumprisnivået.
Note: The level of prices is set at 100 in 1998. Low alcohol wine (less than 2.5% alcohol) is not included.
Real price indices show how prices for different types of alcoholic drink have changed in relation to the consumer price index.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og AS Vinmonopolet Sources: Statistics Norway and Vinmonopolet
Tabell 3.2
Indeks for forholdet mellom nominell prisindeks for ulike drikkesorter og indeks for lønn per normalårsverk fra Nasjonalregnskapet 1979-2006
Index for the relationship between nominal price index for different types of alcoholic beverages and index for nominal wages and salaries from the National Account 1979-2006
Brennevin Sterkvin Svakvin Øl
Spirits Fortified wines Table wines Beer
1979 104,5 100,4 98,5 88,7
1980 98,1 95,7 93,3 84,2
1981 110,7 111,6 107,8 93,9
1982 112,7 112,4 111,6 97,3
1983 114,4 112,2 113,6 100,6
1984 106,7 106,6 106,5 103,7
1985 99,8 103,0 103,0 102,3
1986 99,3 99,2 101,9 101,4
1987 100,0 100,1 101,2 101,5
1988 102,4 102,8 97,8 103,2
1989 105,8 101,4 101,2 103,1
1990 108,5 101,4 105,5 104,5
1991 112,3 106,7 105,0 105,9
1992 115,1 113,7 105,9 109,1
1993 110,2 112,8 108,2 109,0
1994 99,5 107,0 102,6 108,6
1995 99,1 102,2 101,8 107,0
1996 97,5 100,4 98,5 103,4
1997 99,4 100,0 99,3 101,4
1998 100,0 100,0 100,0 100,0
1999 94,4 95,1 97,6 97,2
2000 93,4 69,0 94,6 97,6
2001 92,9 67,4 91,8 94,6
2002 76,8 64,6 85,3 89,8
2003 70,6 64,6 82,9 87,2
2004 69,4 66,2 82,2 78,0
2005 67,9 64,6 81,0 77,1
2006 66,3 65,1 79,6 75,3
Note: Indeksene viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg i forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivået. Jo høyere indekstallene er jo større del av lønnen må man benytte - eller sagt på en annen måte, jo lengre må man arbeide - for å kunne kjøpe en bestemt mengde av de ulike drikkesortene. Det er ikke tatt hensyn til endringer i skatteregler, gjeldsbyrde,
rentenivå o.l. som har betydning for folks disponible inntekter.
Note: The indices show how prices for different types of alcoholic beverages have changed in relation to the average wage level. The higher the level of the index, the more salary one must use
- or to put it a different way, the longer one must work - in order to be able to buy a certain amount of an alcoholic beverage. No account is taken of changes in factors such as taxation, debt, interest levels etc.
which affect disposable income.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway
70 Rusmidler i Norge 2007 Alcohol and Drugs in Norway
Tabell 3.3
Forbrukernes nominelle utgifter til brennevin, vin og øl.
Totale utgifter i millioner kroner og alkoholutgiftenes andel av konsum i husholdninger (prosent) 1988-2006 Consumers' nominal expenditure on spirits, wine and beer.
Total expenditure in millions of Norwegian kroner and expenditure on alcohol as a percentage of household consumption 1988-2006
Totale utgifter (millioner kroner) Prosentandel av Total expenditure (millions of NOK) konsum i husholdninger
Brennevin Vin Øl I alt Percentage of
household
Spirits Wine Beer Total consumption
1988 3 684 2 858 7 590 14 132 4,6
1989 3 665 3 062 7 896 14 623 4,6
1990 3 888 3 175 8 442 15 504 4,6
1991 3 843 3 270 9 315 16 429 4,6
1992 3 619 3 305 9 457 16 380 4,4
1993 3 513 3 549 9 463 16 525 4,2
1994 3 484 3 680 10 070 17 233 4,2
1995 3 629 4 029 10 161 17 819 4,1
1996 3 771 4 390 10 521 18 682 4,0
1997 4 191 5 132 11 011 20 334 4,1
1998 4 364 5 804 11 112 21 280 4,1
1999 4 218 6 366 10 964 21 548 3,9
2000 4 234 6 935 11 237 22 407 3,9
2001 4 011 6 881 10 979 21 871 3,5
2002 3 978 7 538 12 291 23 808 3,5
2003 4 074 7 617 10 567 22 257 3,2
2004 4 284 8 061 10 711 23 056 3,2
2005 4 379 8 535 10 688 23 602 3,1
2006 4 482 8 747 10 899 24 127 2,9
Kilder: AS Vinmonopolet og Statistisk sentralbyrå Sources: Vinmonopolet and Statistics Norway
Tabell 3.4
Forbrukernes nominelle utgifter til brennevin, vin og øl per innbygger 18 år og over i kroner 1988-2006
Consumers' nominal expenditure on spirits, wine and beer per inhabitant aged 18 years and over in Norwegian kroner 1988-2006
Brennevin Vin Øl I alt
Spirits Wine Beer Total
1988 1 152 893 2 373 4 418
1989 1 136 949 2 448 4 533
1990 1 198 979 2 602 4 779
1991 1 177 1 002 2 854 5 033
1992 1 101 1 005 2 877 4 983
1993 1 061 1 072 2 859 4 992
1994 1 047 1 105 3 025 5 177
1995 1 085 1 204 3 037 5 327
1996 1 124 1 298 3 158 5 579
1997 1 244 1 515 3 250 6 008
1998 1 295 1 722 3 322 6 339
1999 1 238 1 868 3 242 6 349
2000 1 236 2 023 3 303 6 561
2001 1 165 1 999 3 189 6 353
2002 1 151 2 181 3 229 6 560
2003 1 172 2 191 3 039 6 402
2004 1 226 2 306 3 064 6 597
2005 1 245 2 426 3 038 6 708
2006 1 263 2 466 3 072 6 801
Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning
Source: Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research
72 Rusmidler i Norge 2007 Alcohol and Drugs in Norway
Tabell 3.5
Avgift på vin og brennevin.
Grunnavgift i øre per volumprosent alkohol per vareliter 1995-2007 Excise duty on wine and spirits.
Basic duty in Norwegian øre (100 øre = 1 krone) per percent alcohol by volume per litre 1995-2007
Vin og brennevin med alkoholstyrke: Brennevin med alkoholstyrke:
Wine and spirits with an alcoholic strength of: Spirits with an alcoholic strength of:
%
Brennevin >0,7 vol%
4
*Fra og med 2004 ble alt brennevin beskattet som brennevin uavhengig av alkoholstyrke.
*From 2004 the duty on all kinds of spritis is the same regardless of alcoholic strength.
Note: Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.
Sterkvin er fra 1.1.2000 avgiftsmessig likestilt ved svakvin
Note: Duty on drinks with an alcoholic strength of over 0.7 and up to 7 % by volume is the same as for beer of the same alcoholic strength.
From 1.1.2000 fortified wines is the same as for table wines.
Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet
Source: Directorate of Customs and Excise Vin 7-22 vol%
400 500 600 700 800
osent alkohol per vare liter alcohol by volume per litre
Figur 3.5
Alkoholavgiften på brennevin og vin 1995-2007 Basic duty on spirits and wine 1995-2007
Vin (table wines)
0 100 200 300
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Øre per volumpr Øre per percent
Kilde ( Source) : Toll -og avgiftsdirektorat Directorate of Customs and Excise
Sterkvin (fortified wines)
Brennevin (spirits)
74 Rusmidler i Norge 2007 Alcohol and Drugs in Norway
Tabell 3.6
Avgift på øl i kroner per liter og klasseinndeling for øl før og etter 1.1.1995, 1975-2007
Excise duty on beer in Norwegian kroner per litre and classification of beer before and after 1.1.1995, 1975-2007
Øl klasse: Beer class:
3 2
1 0
1975 0,40 0,50 1,95 2,80
1980 0,40 0,80 3,20 4,50
1981 0,50 1,00 4,25 6,05
1982 0,60 1,15 4,90 6,95
1983 0,65 1,25 5,40 8,00
1984 0,65 1,25 6,15 9,70
1985 0,65 1,25 6,55 10,35
1986 0,65 1,30 7,00 11,20
1987 0,69 1,42 7,89 12,67
1988 0,72 1,49 8,45 13,57
1989 0,72 1,52 8,79 14,38
1990 0,83 1,58 9,49 16,39
1991 0,86 1,64 10,44 18,05
1992 1,00 1,75 11,45 19,80
1993 1,02 1,85 12,10 20,90
1994 1,06 1,93 12,62 21,80
Øl klasse: Beer class:
a b c d e* f* g*
1995 1,08 1,96 7,36 12,76 18,16 23,56 24,64
1996 1,10 2,00 7,51 13,02 18,52 24,03 25,13
1997 1,17 2,12 7,97 13,82 19,64 25,49 26,66
1998 1,50 2,38 8,96 15,54 22,09 28,67 29,99
1999 1,68 2,58 9,68 16,08 24,74 32,11 33,59
2000 1,58 2,51 9,45 16,37
2001 1,58 2,51 9,45 16,37
2002 1,52 2,38 8,98 15,55
2003 1,55 2,75 9,18 15,89
2004 1,58 2,47 9,35 16,18
2005 1,58 2,47 9,35 16,18
2006 1,61 2,51 9,51 16,46
2007 1,64 2,56 9,68 16,76
Alkoholstyrke Klasseinndeling Klasseinndeling Beskrivende
(volumprosent) før 1995 fra 1.1.1995 navn
Alcoholic strength Classification Classification Descriptive
(per cent by vol) before 1995 from 1.1.1995 name
a 0
7 ,
0 Alkoholfritt øl (alcohol-free beer)
b 1
5 7 , 2 -7 , 0
> Lettøl (light beer)
c 2
5 7 , 3 -5 7 , 2
> Middels sterkt øl (medium beer)
d 2
5 7 , 4 -5 7 , 3
> Middels sterkt øl (medium beer)
e 3
5 7 , 5 -5 7 , 4
> Sterkøl (strong beer)
f 3
5 7 , 6 -5 7 , 5
> Sterkøl (strong beer)
g 3
0 , 7 -5 7 , 6
> Sterkøl (strong beer)
*: Fra 1.1. 2000 regnes avgiften per volumprosent og liter som for svakvin
*: From 1.1.2000 the exise duty is estimated per volume percent and per litre like table wines Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet
Source: The Directorate of Customs and Excise
Tabell 3.7
Statens inntekter på omsetningen av alkohol i millioner kroner 1980-2006
Government revenue from the sale of alcohol in millions of Norwegian kroner 1980-2006
Alkohol- Emballasje- Merverdi- AS Vin- Avgifter av Totalt avgifter avgifter avgift monopolet salgs- og
skjenke-bevillinger
Taxes Duty on Value Vin- Excise from Total
on disposible added monopolet licences to
alcohol packing tax sell and
materials serve alcohol
1980 2 618 - 1 160 30 7 3 815
1981 3 193 - 1 294 30 7 4 524
1982 2 817 - 1 355 30 8 4 211
1983 3 301 - 1 545 - 9 4 855
1984 3 614 - 1 688 60 11 5 373
1985 4 016 - 1 889 30 12 5 947
1986 4 226 - 2 122 30 13 6 391
1987 5 035 - 2 397 50 14 7 497
1988 5 116 - 2 548 70 17 7 751
1989 5 224 68 2 637 70 2 8 000
1990 5 580 70 2 796 106 1 8 553
1991 5 681 54 2 963 118 2 8 818
1992 5 822 63 2 954 122 2 8 963
1993 5 590 59 3 090 126 1 8 866
1994 5 876 190 3 223 213 1 9 502
1995 6 028 165 3 332 326 0 9 851
1996 6 539 194 3 502 154 0 10 390
1997 7 106 245 3 787 53 1 11 192
1998 7 433 232 4 135 22 1 11 823
1999 8 251 356 4 045 27 1 12 680
2000 8 493 - 4 205 41 1 12 917
2001 8 491 - 4 090 19 1 12 601
2002 8 230 - 4 452 31 1 12 714
2003 8 510 - 4 596 24 1 13 131
2004 9 027 - 4 611 12 1 13 651
2005 9 317 - 4 720 19 1 14 057
2006 9 767 - 4 258 29 1 14 055
Note: Emballasjeavgift innført fra 1989. I 2000 ble avgiften lagt om slik at man ikke lenger kan skille mellom avgifter for drikker med og uten alkohol.
Note: The 1989 packaging duty was amended in 2000. One consequence was that it was no longer possible to distinguish between duties on alcoholic and non-alcoholic beverages Kilder: St. meld. nr. 3. Statsregnskap og Statens institutt for rusmiddelforskning
Sources: Report to the Storting no. 3. National Accounts
76 Rusmidler i Norge 2007 Alcohol and Drugs in Norway
Dette kapitlet omhandler dødsfall og sykehus-innleggelser som skyldes bruk av alkohol, basert på henholdsvis Statistisk sentralbyrås statistikk over dødsårsaker og tall fra Norsk pasientregis-ter. Felles for disse tabellene er at opplysningene er basert på legenes diagnoser, og disse kan i en del tilfeller være usikre. Tabellene gir langt fra noe fullstendig bilde av alle dødsfall og alle sy-kehusinnleggelser som skyldes bruk av alkohol.
Blant annet ved drap, selvmord og dødsfall ved ulykker vil påvirkning av alkohol kunne være den utløsende faktor, men uten at dødsfallet ru-briseres som dødsfall som skyldes bruk av alko-hol (jfr. kommentarene til kapittel 7).
Tilsvarende ved sykehusinnleggelser på grunn av voldsskader, selvmordsforsøk eller ulykkes-skader vil alkoholpåvirkning kunne være en ut-løsende faktor for skaden, uten at dette kommer fram av diagnosen. Alkoholpåvirkning eller langvarig alkoholmisbruk vil også kunne være årsak til utvikling av en rekke andre sykdommer og dødsfall som følge av disse. Dette betyr at de tallene vi har for omfang av dødsfall og syke-husinnleggelser som skyldes alkohol, bare utgjør en del av det totale omfanget.
Tabell 4.1 gir opplysninger om dødsfall hvor al-kohol og alal-koholskader ansees som underlig-gende årsak - det man også kan betegne som ho-vedårsak. I de første seks av de syv årene som omfattes av tabellen, har slike dødsfall, med vis-se variasjoner, ligget relativt stabilt. Vi vet ikke hva som kan forklare nedgangen fra 2004 til 2005. Tabell 4.2 viser at slike dødsfall er omtrent
fire ganger så utbredt blant menn som blant kvinner, og at hovedtyngden av slike dødsfall skjer etter fylte 45 år.
Tabell 4.4 viser dødelighet som følge av lever-cirrhose fra 1971. Tallene viser at slike dødsfall økte gradvis frem til rundt midten av 1980-årene, men har senere avtatt gradvis slik at det på ny ligger på nivået i begynnelsen av 1970-årene. Som det fremgår av tabell 4.4, er forskjel-len i dødelighet pga levercirrhose mellom menn og kvinner mindre enn for dødsfall som skyldes alkohol generelt.
Tabell 4.5 viser antall sykehusinnleggelser som skyldes alkohol for perioden 1999 - 2005. Vi ser at også her er omfanget vesentlig større for menn enn for kvinner. Tabellen viser imidlertid at sykehusinnleggelser som skyldes alkohol, har hatt en økende trend gjennom denne perioden.
KA P I T T E L 4