Del 4 Tiltak for å redusere trafikanters utrygghet ved bruk av kollektivtransport69
17.1 Belysning er også viktig på holdeplassen
Trygg kollektivtransport
82 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2004
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
17 Tiltak for å redusere utrygghet på holdeplassen
Godt over halvparten av de faste kollektivtrafikantene som har opplevd utrygghet på kollektivreiser har opplevd utrygghet på holdeplassen. Hvem som har ansvaret for forholdene på holdeplassene varierer noe. I Sverige er det vanlig at den som
”eier” vegen også har ansvar for holdeplassen. I praksis betyr dette at kommunen har ansvaret for holdeplassene i byer og tettsteder, mens Vägverket har ansvaret i spredtbygde strøk. I noen tilfeller har Trafikhovudmännen i de ulike län tatt på seg ansvaret for å forbedre holdeplassene. De har blant annet fått statlig bidrag til å tilpasse holdeplassene for funksjonshemmede. Det finnes også eksempler på at en helt utenforstående instans har fått ansvar for forholdene på holdeplassen. Det siste er f eks tilfelle ved reklamefinansiering av leskur.
det hele tatt legger denne gruppen større vekt på forhold som er mer direkte relatert til trygghet, slik som at det er andre personer til stede, at det er kamera- overvåking og nødtelefon, enn dem som ikke har opplevd utrygghet. Disse vekt- legger derimot at holdeplassen er i bra stand og ikke tilgriset av søppel, tagging og graffiti og at det er enkelt å kjøpe billetter.
Tabell 17.2: Faste kollektivtrafikanters vurdering av forhold som er viktige for at de skal oppleve trygghet på holdeplassen etter om de har opplevd utrygghet. Prosent. Trygg kollektivtransport 2003
Forhold på holdeplassen Har følt utrygghet Har ikke følt utrygghet Svært viktig Ikke viktig Svært viktig Ikke viktig God belysning 72 2 59 3 God informasjon om avganger 70 2 82 3
Leskur 63 5 71 3
Ingen berusete personer 55 3 30 10 Andre personer til stede 29 11 13 22 Enkelt å kjøpe billett 21 26 25 26 Trivelige omgivelser 21 9 19 10 Bra stand og ikke søppel 20 10 26 8
Kameraovervåking 20 26 9 42
Nødtelefon 19 27 11 39
Ikke tagging/graffiti 18 21 24 17 Bemannete holdeplasser 17 27 5 50 Ikke trafikk/støy 7 32 6 27
TØI-rapport 704a
Tabell 17.3: Faste kollektivtrafikanters vurderinger av hvilke tre tiltak som er viktigst for å bedre tryggheten på holdeplassen. Tre svar skulle oppgis. Prosent. Trygg kollektiv- transport 2003. N=1444
Tre viktigste tiltak på holdeplassen Har følt utrygghet Har ikke følt utrygghet
Bedre belysning 63 61
Legge holdeplass nær annen aktivitet 36 27
Mer personale/vektere/ordensvakter 35 15
Flere leskur 31 46
Kameraovervåking 29 16
Forbedre info om avgangstider 23 31 Gjøre omgivelsene mer trivelige 20 20 Redusere søppel/bedre vedlikehold 19 27
Nødtelefon 18 15
Ta bort graffiti/tagging oftere 12 17 Gjøre det enklere å kjøpe billetter 5 8 Redusere biltrafikk/bråk 4 4
TØI-rapport 704a
Ser vi på de tre tiltakene trafikantene oppgir som viktigst å sette i verk for å øke opplevelsen av trygghet på holdeplassen kommer bedre belysning høyt oppe både hos dem som har opplevd utrygghet og dem som ikke har gjort det (tabell 17.3).
De som har opplevd utrygghet prioriterer at holdeplassen legges nær annen aktivitet, at det er personale og vektere og at stasjonen er kameraovervåket.
Trygg kollektivtransport
84 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2004
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Leskur synes viktig for dem som ikke har opplevd utrygghet når de har reist kollektivt.
Bedre informasjon om avgangstider, som ble oppgitt å være viktig både for at
”trygge” og ”utrygge” trafikanter skulle føle seg trygge på holdeplassen,
prioriteres lavere av dem som har opplevd utrygghet enn av dem som ikke har det.
17.1.1 Tiltakene finnes igjen i nordisk og internasjonal litteratur Det er interessant å se at de forhold som nevnes som viktige og de tiltak
trafikantene ønsker å prioritere for å øke tryggheten på holdeplassen finnes igjen i nordisk og internasjonal litteratur. I Johanssons og Wettermarks studie (2003) fra Göteborg er det vektere og ordensvakter på holdeplassen som prioriteres høyest.
Respondentene i denne undersøkelsen nevner også godt opplyste holdeplasser og videoovervåking som aktuelle tiltak for å øke opplevelsen av trygghet på holde- plassen. Börjesson (2000) nevner videoovervåking som en av de tekniske løsninger som er best egnet til å øke trafikantenes trygghet.
Göteborg-undersøkelsene viser også at graffiti og annen form for hærverk og dårlig vedlikehold på holdeplassen påvirker tryggheten i negativ retning. Til- strekkelig med opplysninger, enten i form av en god rutetabell, eller sannstids- informasjon om neste avgang bidrar til å øke tryggheten (Johansson og
Wettermark 2003). Tilsvarende resultater finnes også fra britiske (Crime Concern mfl. 1997) og nederlandske undersøkelser (Van Dijk 1999).
17.1.2 Overensstemmelse mellom årsaker til opplevd utrygghet og ønskete tiltak
Etter å ha sett på hvilke forhold og tiltak som er viktige for å øke opplevelsen av trygghet på holdeplassen er det interessant å se hvordan disse resultatene stemmer over ens med de årsaker trafikantene oppga som grunn til at de opplevde
utrygghet på holdeplassen.
Dårlig belysning var en viktig årsak til at folk opplevde utrygghet på holdeplassen (Del 3 eller arbeidsdokument PT/1706/2004). Det var imidlertid få som oppga mangel på leskur eller dårlig informasjon om avganger som viktige årsaker til at de opplevde utrygghet på holdeplassen.
Vi finner likevel at de tiltakene som de ”utrygge” trafikantene ønsker prioritert for å bedre tryggheten på holdeplassen, dvs. legge holdeplassen nær annen aktivitet, mer personale/vektere og kameraovervåking stemmer godt over ens med de årsaker som ble oppgitt for de at hadde opplevd utrygghet.
Når det ikke er full overensstemmelse mellom de årsaker som ble oppgitt og de tiltak som prioriteres, kan dette skyldes at de aller fleste av dem som har opplevd utrygghet i forbindelse med en kollektivreise bare har følt utrygghet av og til. På spørsmål om hvilke tiltak de ønsker kan en lett komme opp i en situasjonen hvor en tar utgangspunkt i en tenkt ”ønskeliste” og ikke nødvendigvis i den eller de situasjonene de var i den gang de opplevde utrygghet.