Denne rapporten er en litteraturgjennomgang av ulike forsøk på å kvantifisere logistikkkostnader i en økonomi. Forskningen viser at undersøkelser er et utmerket verktøy for å bryte ned kostnader etter bransjer, bedriftsstørrelse og geografi, men det er betydelige utfordringer med å få et stort nok utvalg til å gjøre denne fordelingen. Som eksempler på undersøkelser og ressurser hvor logistikkkostnader estimeres, trekkes to papirer frem: Det ene er logistikkmodellen utviklet i forbindelse med transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan, som TØI har vært sentral i utvikling og testing av.
Ulike undersøkelser utført av Samferdselsbrukerforeningen viser at det har vært en nedgang i logistikkkostnadene i bransjen, hvor spesielt nivået på transportkostnadene har gått ned. Også i undersøkelser som er basert på offentlig tilgjengelig statistikk er det store variasjoner når det gjelder hvilke komponenter som inngår i kostnadene til logistikk og hvor stor andel av BNP kostnadene utgjør. Generelt viser studier at logistikkkostnadene har gått ned, og at lagerkostnadene spesielt har gått ned.
Ulike logistikkkostnadsmetoder og studier nevnt i rapporten er samlet inn for å sammenligne ulike kostnadskomponenter og deres nivå involvert i ulike undersøkelser.
Innledning
Metoder for beregning av logistikkostnader
Logistikkostnader på bakgrunn av tall fra nasjonalregnskapet
- Kalstad (1984): Kostnader til transport og kommunikasjon i
- NOU 1988: 27A. Transport og konkurranseevne. Effektivisering av
- Bjørnland og Lægreid (2001): Logistikkostnader i et langsiktig
- Wilson (2006): 17th Annual State of Logistics Report
Kalstad (1984) undersøker hvor viktige kostnadene ved transport og kommunikasjon er for norsk næringsliv, og i hvilke deler av næringslivet de har størst betydning. I denne prosjektrapporten fra TØI er det på bakgrunn av tilgjengelig offisiell statistikk forsøkt både å få en samlet oversikt over kostnadene for transport og kommunikasjon, og å fordele disse mellom næringer. En bransje sine leietransport- og kommunikasjonskostnader dekker alle kostnadene som oppstår ved at bransjen mottar leveranser fra ulike sektorer innen transport.
Resultatene av denne studien viser at med de forenklinger som er gjort, utgjorde transport- og kommunikasjonskostnadene BNP i 1981. Analysen som ble utført i studien begrenset seg til logistikkkostnadene ved eksport av ferdigbearbeidede varer fra norske bedrifter til mottakende bedrifter i utlandet eller utenlands. havner. Lagringskostnadene for eksport av industrivarer er basert på eksportandel av total produksjon for de enkelte næringer og gjennomsnittlig lagringstid.
Lagringskostnadene ved eksport av industrivarer beregnes ut fra eksportandelen i den enkelte næring, fratrukket den delen av lagerkostnadene som kan henføres til import av industrivarer. Wilson bruker 3 hovedkategorier ved beregning av logistikkkostnadene i sin årsrapport: lager og lagring, transport og administrasjon. I metodikken som brukes til å beregne kostnadene knyttet til lagerstyring og lagring, Alford-Bangs produksjonshåndbokformel, representerer avfall3 40 % av kostnadene.
Alford og Bangs delte kostnadene knyttet til lagerstyring og lagring i henhold til følgende forhold, som summerer seg til lagerrenter (kostnaden ved å ha varelager): lagerplasskostnader = 0,25 %, forsikring = 0,25 %, skatter = 0,5 % , transport på lager = 0,5 %, håndtering og distribusjon = 2,5 %, avskrivninger. Wilson (2006) avviker fra den opprinnelige Alford-Bangs-formelen ved å bruke 1-måneders AA Financial Commercial Paper Rate i stedet for en fast rente på 6. Fra figur 2 ser vi at kostnadene knyttet til transport viser en sterkere utvikling enn kostnaden av inventar over tidsserien til denne studien.
Logistikkostnader på bakgrunn av spørreundersøkelser
- Arvis m.fl (2007): Connecting to Compete, Trade Logistics in the
- Naula, Ojala og Solakivi (2006): Finland – State of Logistics
- ELA/A.T. Kearney (2004): Differentiation for Performance Excellence
- Ojala m.fl (2007): LogOnBaltic – State of Logistics in the Baltic Sea
- Transportbrukernes Fellesorganisasjon: Varehandelens logistikk (1999). 13
- Norsk Logistikkbarometer 2005
I figuren over ser vi at denne siste undersøkelsesrunden i Finland ga en høyere gjennomsnittlig logistikkkostnad i forhold til omsetning enn tidligere undersøkelser har vist. Resultatene av studien viser at de gjennomsnittlige logistikkkostnadene i europeiske selskaper har falt fra 12,1 % av omsetningen i 1987 til 6,1 % av omsetningen i 2003, det vil si en halvering over 16 år. Fordelt på bransje varierer logistikkkostnadene i prosent av omsetningen mellom 7,5 % og 4,4 %, hvor detaljhandel har den laveste logistikkkostnadsandelen av bransjen.
I Naula, Ojala og Solakivi (2006) er forskjellen mellom resultatene til Finland-State of Logistics og ELA/A.T. Det er en nettbasert studie av blant annet logistikkkostnadene som andel av omsetningen til bedrifter i ulike regioner, fordelt på 8 land rundt Østersjøen. Undersøkelsen følger samme metode som i "Finland - Logistikkens tilstand", ved at respondenten blir bedt om å angi prosentandelen av omsetningen som utgjøres av de ulike logistikkkostnadskomponentene.
Undersøkelsesresultatene viser gjennomsnittlige logistikkkostnader i Østersjøområdet på 11 % av omsetningen for store bedrifter, drøyt 13 % for mellomstore bedrifter, 14 % for små og 16 % av omsetningen for de minste bedriftene. Det skal også bemerkes at selv om industribedrifter i Litauen ikke anga administrative logistikkkostnader, representerer denne kostnadskomponenten en relativt stor andel av kostnadene i I denne norske undersøkelsen fra 1999 av grossisters logistikkkostnader i varehandelen ble det sendt et spørreskjema til 1060 bedrifter, 127 svarte, og ytterligere 14 ble strøket fra utvalget på grunn av ønsket om å ha en ren grossistdatabase.
Gjennomsnittlig logistikk kostet 46,9 millioner kroner. Gjennomsnittlig omsetning 615 millioner kroner. Logistikkkostnad i % av omsetning 9,6 % Uten egen logistikkavdeling. Nedenfor er en sammenligning av Transportbrukerforeningens undersøkelser og en undersøkelse utført av A.T.Kearney i 1998. Svarene på undersøkelsen fra 2005 viser at kun 37 % har oversikt over bedriftens logistikkkostnader, med denne logistikken. koster i gjennomsnitt rundt 20 % av omsetningen for selskapet.
Dette er tredje runde av undersøkelsen utført på vegne av DHL, denne undersøkelsen har også rundt 200 respondenter. Rapporten konkluderer med at variasjonen i logistikkkostnader er så stor mellom ulike bedrifter i ulike bransjer at det er vanskelig å trekke en generell konklusjon for næringslivet i Norge.
Andre typer undersøkelser og kilder
- Logistikkmodellen
- Rodrigues m.fl (2005): Estimation of global and national logistics
Transportetatene, representert ved Statens vegvesen, Kystverket, Statens Jernbaneverk og Avinor, inngikk høsten 2004 et samarbeid med SIKA i Sverige, hvor målet var at de nasjonale godstransportmodellene i Sverige og Norge skulle representere. bedriftenes beslutningskriterier ved valg av transportløsning på en bedre måte enn tidligere. Arbeidet med basismatrisene, nettverksmodellen, samt oppretting av andre deler av databasen, som er levert til Rand Europe/Significance, er utført av TØI. Informasjon om antall bedrifter i hver sone som er henholdsvis leverandører eller mottakere av hver produkttype i basismatrisene.
Optimaliseringsrutiner for valg av forsendelsesstørrelse og transportkjede I logistikkmodellen tas det utgangspunkt i vareflyt mellom soner fra basismatrisene, som fordeles til vareflyt mellom bedrifter, basert på informasjon om antall bedrifter fordelt på virksomhetskategori som henholdsvis levere og motta ulike typer. Informasjon om transportavstander og transporttider fra nettmodellen brukes som grunnlag for beregning av transportkostnader ved valg av optimal transportløsning. Forsendelsesstørrelse er en viktig faktor for valg av transportløsning, blant annet fordi det er synkende enhetskostnader for transport, både når det gjelder lastevekt og transportavstand.
Denne tilnærmingen gjelder et marked i full konkurranse, som er en realistisk forutsetning for transportmarkedet, med mange aktører og generelt små fortjenestemarginer. For transport er det stordriftsfordeler i form av at enhetskostnadene knyttet til transporten går ned når det gjelder lastevekt og transportavstand. Logistikkmodellens oppgave er at virksomhetenes beslutningskriterier er representert i valg av transportløsning i modellsystemet (Rand og SITMA, 2005).
Dette gjelder blant annet opplysninger om antall leverere og mottakere, som trolig vil påvirke størrelsen på forsendelsen og dermed de totale logistikkkostnadene beregnet med modellen. Kunstige nevrale nettverk består av et stort antall sammenkoblede elementer, analogt med nerveceller, som er sammenkoblet av vektede forbindelser, analogt med synapser. Norge er ikke med i undersøkelsen, men gjennomsnittlig logistikkkostnad i 2002 for de undersøkte europeiske landene er 13,3.
Andre pågående forskningsprosjekter
Logistikken i et internasjonalt, nasjonalt og regionaløkonomisk perspektiv
De interne transportkostnadene omfatter drivstoff, forsikring og andre kostnader knyttet til varetransport når selskapet selv utfører transporten. I denne kostnadskomponenten er alle kostnader knyttet til vedlikehold av eget lager, unntatt kostnader for lageret, sortert. Beregningene i denne rapporten er basert på en lagerprosent på 25 %, som er i samsvar med Wilson (2006) og er basert på Alford-Bangs estimat av lagerkostnader.
I rapporten er de direkte logistikkkostnadenes andel av materialkostnadene brukt som fordelingsnøkkel for å allokere disse kostnadene til lager og annen eiendom. Andel av BNP er ikke oppgitt i Elger, Lundquist og Olander (2008), men er beregnet av TØI på bakgrunn av tall fra tabellen under og fra Eurostat. Av tabellen kan vi se at logistikkkostnadene har vært fallende i perioden og at totaltallet representerer en relativt lav andel av omsetningen sammenlignet med andre studier.
Vi ser også at den største reduksjonen har skjedd i depotrentekomponenten, som falt med rundt 40 % i perioden.
Sammenlikning av de ulike metodene
- Sammenlikning av utvalg og svarinngang
- Dekomponering av logistikkostnaden
- Omsetning eller bruttoprodukt?
- Fordeler og ulemper ved de ulike metodene
Tabellen nedenfor gir en oversikt over utvalg, utvalgsstørrelse, mottatt respons og svarprosent i de ulike studiene. Tabellen viser at det er gjennomgående lav respons på denne typen undersøkelser. Ved beregning av gjennomsnittlige logistikkkostnader vektes kostnadene med omsetningen til bedriftene som inngår i undersøkelsene.
Dette betyr at når kostnadene beregnes som andel av bruttoprodukt, må andelene være høyere enn som andel av omsetningen. Hva som er mest hensiktsmessig med tanke på omsetning eller bruttoprodukt avhenger av metodisk tilnærming, og om kostnadene er beregnet på grunnlag av undersøkelser eller basert på makroøkonomiske beregninger. I dette dokumentet har vi forsøkt å beskrive de mest brukte metodene for å beregne logistikkkostnader, og referanser til studier hvor disse metodene er brukt.
Beregning av logistikkkostnadene ved hjelp av tall fra nasjonalregnskapet gir et estimat på total ressursbruk til logistikkvirksomhet i landet og gir mulighet for å relatere disse kostnadene til andelen av bruttonasjonalproduktet. De ulike komponentene i nasjonalregnskapet er imidlertid ikke så fininndelt i underkategorier at man unngår bruk av fordelingsnøkler og forutsetninger om komponenter i totalkostnadene. Det er imidlertid vanskelig å dele kostnadene etter bransje, bedriftsstørrelse og region ved hjelp av nasjonalregnskapstall.
Utfordringen for slike undersøkelser er ofte å få et tilstrekkelig svar til å trekke konklusjoner for undergrupper av utvalget. Å estimere logistikkkostnaden ved hjelp av logistikkmodellen har store utfordringer og gir foreløpig ikke gode og konsistente resultater. Modellering som utført i Rodrigues et al. (2005) har en høy brukerterskel og modellen er i stadig utvikling.
Resultatene egner seg godt for grove sammenligninger mellom land og samlinger av land, men ikke for et dypdykk i logistikkkostnader for en bransje eller for regioner innenfor et enkelt land. Natedal, Hilde Rusten (2003), Fellesorganisering av transportører. 2006), 17. årlige status for logistikkrapport: "Omfavnelse av sikkerhet som en kjernevirksomhetsfunksjon".
