Rapport 02|2021
Innlandsskogbruket i tall
Skogstatistikk og skogfondregnskapet for 2020
2
Statsforvalteren i Innlandet Rapport 2|2021
Tittel: Innlandskogbruket i tall 2020 - Skogstatistikk og skogfondregnskapet for 2020
Forfatter: Uhnger, G. (red.), Haget, D., Kringlebotn, T., Kjær, R., Sandtrøen, M., Eidahl, B.M., Holm, H., Holen, C.O., Fliflet. K., Rognstad. K.J.
ISBN: 978-82-8410-015-9
Forsidebildet: Første skogsdrift med T-winch i Øyer. Foto: Carl Olav Holen.
Bilder i rapporten: Enhet for skog- og trebruk, hvis ikke annet er oppgitt
© 2021 Forfatterne
Emneord:
Skogbruk, statistikk, Innlandet, skogfond, rentemidler, tømmeromsetning, skogkultur, skogsveger, skogskader, skogbruksplanlegging, miljøregistrering.
3
Forord
2020 har vært et meget spesielt år for alle, sterkt preget av koronavirus og alle tiltak i forbindelse med dette. Usikkerheten som oppstod preget arbeidssituasjonen, førte til produksjonsstopper og usikkerhet rundt virkesavsetningen. Tilføring av ekstra midler bidro til å opprettholde hogstaktiviteten og dreide den over på mindre lønnsomme drifter.
Innlandet benyttet ordningen godt.
Formålet med skogfondordningen er å sikre finansiering av de langsiktige investeringene i skogen gjennom tvungen fondsavsetning. Det bidrar til en bærekraftig forvaltning av
skogressursene, og med skattefordel-
ordningen gir det skogeieren et bedre grunnlag for langsiktige investeringer og å sikre viktige miljøverdier i den skogen som virket kommer fra. Skogfondet kan bl.a. brukes til
skogkulturtiltak som planting og ungskogpleie, nybygging og ombygging av skogsbilveger, miljøtiltak og skogbruksplanlegging.
Dette er første året regnskap for skogfond er ført som ett regnskap med én revisjonsrapport for Innlandet. Det er også første året Lunner og Jevnaker kommuner hører til Viken og ikke er med i statistikken for Innlandet. Det påvirker statistikken og sammenligningen tilbake i tid.
Innlandsskogbruket i tall for 2020 inneholder statistikk over de ulike tiltakene i skogbruket basert på skogfondregnskapet og omfatter det meste av skogbruksaktiviteten i Innlandet.
Rapportens tekstdel inneholder en beskrivelse av skogbrukets aktiviteter sett fra
Statsforvalterens ståsted, og vi har videreført regionale oversikter.
Alle tidligere publikasjoner - skogfondregnskap finnes elektronisk og er samlet under:
Om oss og Våre publikasjoner på www.statsforvalteren.no/innlandet
Lillehammer den 14.04.2021 Kjell Joar Rognstad
avdelingsdirektør Enhet for Skog- og trebruk
4
5
Innhold
Forord ... 3
Skogbruket i Innlandet 2020 ... 6
Hovedtall for Innlandsskogbruket ... 6
Tømmeromsetning... 7
Taubane og hogst i bratt terreng ... 11
Tilskuddsordninger knyttet til Covid-19 ... 12
Infrastruktur for skogbruket ... 13
Skogkultur ... 15
Skogskader ... 19
Plan og miljø ... 21
Kontrollene på skogområdet ... 22
Skogfondregnskapet for Innlandet 2020 ... 25
Skogfond – Regnskapsoversikt per 31.12.2020 ... 26
Spesifikasjon av tilskudd – Regnskapsoversikt per 31.12.2020 ... 28
Tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål – Regnskapsoversikt per 31.12.2020 ... 30
Rentemidler I – Regnskapsoversikt per 31.12.2020 ... 32
Rentemidler II – Regnskapsoversikt per 31.12.2020 ... 34
Revisjonsberetning ... 36
Skogstatistikk for Hedmark 2020 ... 39
Grøfting 2020 ... 40
Gjødsling 2020 ... 42
Skogkultur 2020, foryngelse I ... 44
Skogkultur 2020, foryngelse II, forts. neste side ... 46
Skogkultur 2020, foryngelse II, forts. fra forrige side ... 48
Skogkultur 2020, foryngelse III... 50
Skogkultur 2020, juletre og pyntegrønt ... 52
Skogkultur 2020, ungskogpleie ... 54
Skogkultur 2020, bestandspleie mv. ... 56
Diverse formål 2020 – Skogbruksplan, forsikring, bioenergitiltak, miljøtiltak mv. ... 58
Skogsveger 2020, fordelt på tiltak og vegklasse – finansiert med skogfond ... 60
Avvirkning 2020 (i kubikkmeter) fordelt på størrelsesgrupper ... 62
Avvirkning 2020 (i kubikkmeter og bruttoverdi) fordelt på eierkategorier... 64
Gjennomsnittspriser 2020 fordelt på sortimenter ... 66
Skogbruksplanlegging, miljøregistreringer og miljøtilskudd 2020 ... 68
Skogbruket i Innlandet 2020 Hovedtall for Innlandsskogbruket
Her er en samling av sentrale tall som beskriver aktiviteten og omfanget av skogbruket i fylket.
Kilde: NIBIO/Landskog, NILF og SSB.
Avvirkning og investeringer
Tabell 1: Utvalgte nøkkeltall fra Skogfondregnskapet.
Nøkkeltall 2020 2019
Avvirkning volum m3 4 300 562 4 603 013 Avvirkning verdi kr 1 629 mill 2 030 mill
Innbetalt skogfond kr 223,4 mill 279,1 mill
Tilskudd mv. kr 61,5 mill 70,7 mill
Utbetalt skogfond kr 289,3 mill 284,4 mill Innestående skogfond kr 673,9 mill 694,2 mill
Investert i skogkultur kr 223,5 mill 200,2 mill Planting antall*) 19,4 mill 18,4 mill
Planting dekar*) 102 000 99 000
Markberedning dekar 77 500 63 100
Ungskogpleie dekar 120 750 101 650
Gjødsling dekar 27 100 27 300
Investert i veg kr 53,3 mill 58,3 mill Nybygd skogsbilveg m **) 11 500 39 700 Ombygd skogsbilveg m 89 800 163 800
Noen nøkkeltall for Innlandsskogbruket
• 26 % av landets produktive skogareal
• 26 % av landets stående volum
• 26 % av landets tilvekst
• 42 % av landets avvirkning for salg til over 1,6 milliarder kroner
• 1800 er sysselsatt i primærskogbruket, og med trelast og trevareindustri gir skogen grunnlag for over 5000 arbeidsplasser spredt rundt i fylket.
Ressursene er grunnlaget
Totalt skogareal i Innlandet er 26,6 millioner dekar. Av dette er 22,6 millioner dekar produktivt skogareal.
Treslags- og hogstklassefordeling:
Stående volum på skogbruksmark (produktivt skogareal uten annen aktiv bruk eller
båndlegging) er 228 millioner kubikkmeter uten bark. Av dette står 100 millioner kubikkmeter i hogstklasse 5. En fjerdedel (24,9 %) står på lav bonitet (6-8), og i hogstklasse 5 er andelen på lav bonitet enda høyere (43,8%).
Årlig tilvekst i hogstklasse 2-5 er på vel 5,8 millioner kubikkmeter uten bark.
Skog i hogstklasse 3 og 4 står for om lag like stor andel av tilveksten, med henholdsvis 2,03 og 1,87 millioner kubikkmeter. Tilveksten i hogstklasse 5 er 1,42 millioner kubikkmeter. Tilvekst fordelt på hovedtreslag: 58,7 % grandominert, 29,8 % furudominert og 11,5 % lauvdominert.
Antall trær i Innlandet er beregnet til 2,6 milliarder trær med diameter over 5 cm i brysthøyde.
Kilde: NIBIO 2016/ NIBIO 2021
Avvirkning har de siste 3 årene gjennomsnittlig ligget på 4,5 millioner m3 til industrielt formål.
I tillegg kommer virke til ved og eget bruk.
Avvirkningen utgjør over 80 prosent av årlig tilvekst i drivverdige områder.
HKL I 2%
HKL II 19%
HKL III HKL IV 21%
22%
HKL V Gran 35%
55,0 % Furu
35,0 % Lauv 10,0 %
* Kun nyplanting
**Ferdig godkjente veger
7
Tømmeromsetning
I Innlandet ble det omsatt i underkant av 4,3 mill. m3 i 2020. En nedgang på 0,3 mill. m3 fra 2019.
Gjennomsnittleverandøren leverte i 2020 850 m3, 177 m3 mindre enn i 2019. Figur 1 viser hvordan levert kvantum fordeler seg på
eiergrupper. Eiergruppen 1000 – 5000
representerer ‹‹gjennomsnittsleverandrøren››.
I 2020 sto eiergruppen >5 000 dekar for 38 % av avvirkingen. Eiergruppen 1 000 – 5 000 dekar sto for 28 % og eiendommer under 1 000 dekar for 34 % av avvirkningen.
Privat- og kommuneskoger sto for 88 % av levert kvantum, 7 % fra allmenninger og 5 % fra Stat- og OF- skoger i 2020.
Den gjennomsnittlige tømmerprisen i 2020 for Innlandet var 379 kr/m3, en nedgang på 62 kr/m3 fra 2019. Hamarregionen har hatt størst fall i snittpriser i 2020 på 70 kr/m3. Laveste fall i snittpriser har vi i Nord-Gudbrandsdalen 22 kr/m3. Allmenningene har hatt den høyeste snittprisen i 2020 på 411 kr/m3 likevel en nedgang på 58 kr/m3 fra 2019. For privat- og kommuneskoger var nedgangen i snittpris på 34 kr/m3 og for Stat- og OF-skoger 45 kr/m3. Glåmdalen, Sør-Østerdalen og Hamarregionen har hatt størst avvirkning i 2020, med
henholdsvis 1,29 mill. m3 i Glåmdalen, 0,91 mill.
m3 i Sør-Østerdalen og 0,54 mill. m3 i
Hamarregionen. Hadeland-Land har hatt den største nedgangen i volum med 155 000 m3, som kan forklares med at Jevnaker og Lunner fra og med 2020 tilhører Viken.
Førstehåndsverdien av omsatt virke i 2020 var på 1,6 milliarder kroner, en nedgang på 19,7 % fra 2019.
Figur 1: Sammenheng mellom størrelsesgrupper av skogeiendommer og innmålt tømmerkvantum i relative tall.
Kilde: Skogfondregnskapet
Figur 2: Fordeling av tømmervolum per leveranse, fordelt på eiergrupper. Kilde: Skogfondregnskapet.
8
Figur 3: Tømmeromsetning i Innlandet 2000-2020, med nominell tømmerpris og indeksregulert tømmerpris «2004-kroner».
Kilde: Skogfondregnskapet.
- 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Pr is (kr)
Kv an tu m (m ill. m 3)
Tømmeromsetning og priser Innlandet 2000-2020
Oppland Hedmark Innlandet
Gj.snitt kr/m3 nominell Innlandet
Innlandet gjennomsnittpris indeksregulert
9
1000
m3 % Verdi
mill.kr.
Snitt Kr/m3 546
-69
12,7
-0,7
204
-69
373
-70
1 297
-32
30,2
+1,3
515
-99
397
-65
913
+5 21,2
+1,5
352
-58
386
-67
227
+10
5,3
+0,6
77
-10
341
-61
213
-40
4,9
-0,5
75
-28
351
-56
75
+8
1,8
+0,3
26
+1
348
-22
79
+1
1,8
-0,1
26
-4
335
-56
411
-3
9,6
+0,6
158
-87
386
-54
338
-155
7,9
-2,8
126
-87
372
-59
Valdres-regionen 199
-32
4,6
-0,4
69
-24
346
-55
4 298
-305 100 1 629
-401
379
-62
Region
Midt-Gudbrandsdalen Gjøvik-Toten
Hadeland-Land
Innlandet 2020
Hamar regionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Lillehammer-regionen Nord-Gudbrandsdalen
59%
15%
13%
9%
5%
Tømmeromsetning i Innlandet 2020
Glommen Mjøsen Nortømmer
SB Skog Viken
Andre
84 %
4 %
10 %
2 %
Nord-Østerdalen
Glommen Mjøsen Nortømmer
SB Skog Andre
56 %
25 %
10 %
9 %
Sør-Østerdalen
Glommen Mjøsen Nortømmer
SB Skog Andre
90 %
6 %
4 %
Hamarregionen
Glommen Mjøsen Nortømmer
SB Skog Tabell 2: Tømmeromsetning 2020 fordelt på regioner og
tømmerkjøpere.
Figur 5: Tømmeromsetning i Innlandet 2020 fordelt på tømmerkjøpere og regioner.
10
48 %
20 %
25 %
7 %
Glåmdalen
Glommen Mjøsen Nortømmer
SB Skog Andre
100 %
Nord-Gudbrandsdalen
Glommen Mjøsen
79 %
21 %
Midt-Gudbrandsdalen
Glommen Mjøsen Nortømmer
98 %
1 % 1 %
Lillehammerregionen
Glommen Mjøsen Nortømmer SB Skog
80 %
8 %
9 % 3 %
Gjøvik-Toten
Glommen Mjøsen Nortømmer
SB Skog Viken
14 %
16 % 68 %
2 %
Hadeland - Land
Nortømmer SB Skog Viken Andre
22 %
11 %
3 % 64 %
Valdres
Glommen Mjøsen Nortømmer
SB Skog Viken
11
Taubane og hogst i bratt terreng
Tilskudd til drift med taubane ble i 2020 forvaltet av kommunene med grunnlag i belastningsfullmakt gitt av Fylkesmannen. Det ble utbetalt 1 345 325 kroner i ordinært tilskudd til drift i vanskelig terreng. I tillegg ble det utbetalt ekstraordinært koronatilskudd på kr 60 pr m3 til 2 492 m3. Totalt ble det utbetalt tilskudd til 11 231 kubikkmeter drevet med taubane, fordelt på 12 skogeiere. Kommunene foretar godkjenning både før og etter drifta for at skogeier kan motta tilskudd.
En analyse utført av NIBIO i 2013 viser at 13 prosent av det produktive skogarealet i tidligere Oppland og 5 prosent av det produktive
skogarealet i tidligere Hedmark er taubane- terreng. For å utnytte produksjonspotensialet i Innlandet er det derfor viktig å ha et kompetent og effektivt taubanemiljø. Drift med taubane er også av betydning for å drive skogen riktig der det er risiko for naturfarer som skred, ras og flom. Der kan taubane være et nyttig
driftsmiddel.
T-Winch
Et nytt utstyr for drift i bratt terreng ble for første gang brukt i Innlandet på en skogdag i Øyer i 2020. En T-Winch kan brukes til å holde igjen eller å trekke opp hogstmaskin eller lastbærer i bratte lisider. Det forutsetter at det ikke er stup eller blokkmark som gjør at det ikke kan kjøres maskiner på markoverflaten. I demonstrasjonen ble det kjørt i en li med opp til 33o eller 65% helling, som viser at denne driftsmetoden kan redusere andelen av terreng som må drives med taubane betydelig. Og kan bli et viktig driftsutstyr framover.
Taubanedrift i Øyer. Foto: Carl Olav Holen.
12
Tilskuddsordninger knyttet til kornasituasjonen
Planting
Koronasituasjonen våren 2020 førte til en stor usikkerhet for om det var mulig å ta inn nok utenlandsk arbeidskraft til vårplantesesongen.
Etter påtrykk fra skogandelslag og sentrale aktører i skognæringen ble det derfor vedtatt en midlertidig forskrift for å sikre planting av skogplanter våren 2020 med et tilskudd på 1,30 kr pr. plante. Utbetalt tilskudd til skogeier som plantet selv og direkte til næringsaktører går fram av tabell 3. Våren 2020 stod skogeierne selv for å sette ut 3,3 millioner planter, 10,5 prosent mer enn de selv stod for utplantingen av i 2019.
Tabell 3: Antall planter og ekstra tilskudd til vårplanting som følge av koronatiltak.
Antall planter
Tilskudd kr Skogeiere 3 028 128 3 936 568 Næringsaktører 9 740 928 12 663 207
Sum 12 769 056 16 599 775
Driftstilskudd for å opprettholde hogstaktivitet
Siden trelastmarkedet stoppet opp en periode våren 2020, sendte skogandelslag og
skogsentreprenører ut varsel om stopp av tømmerdrifter og permisjonsvarsler for skogsdrift. Med bakgrunn i denne situasjonen, ble det vedtatt en midlertidig forskrift for tilskudd som skulle gi høy sysselsetting og lite virkesproduksjon og avsatt en ekstra
tilskuddspott nasjonalt på 50 mill. kr.
Det ble gitt tilskudd i tre kategorier innrettet til entreprenører: Tilskudd til helmekanisert tynning med høye driftskostnader, tilskudd til sluttavvirkning med høye driftskostnader og ekstra tilskudd til taubane.
Tabell 4 viser drifter som ble gjennomført og utbetalt tilskudd til i 2020 i Innlandet. Tilskudd til høye driftskostnader ble best mottatt og utgjorde over 77 % av tilskuddet som ble utbetalt. Forskriften ble vedtatt 9. juni, med virkning for drifter påbegynt fra 12.05.2020.
Likevel ble det drevet ut og ferdigstilt drifter på nesten 170 tusen m3 i 2020. Det ble utbetalt minst tilskudd av det ekstra tilskuddet til taubane. Likevel var tilskuddet avgjørende for driftsformen, for nedgangen i tømmerprisene ville stoppet taubanedriftene uten dette ekstratilskuddet.
Tilskuddsordningen er vedtatt videreført fram til 1.4.2021.
Tiltak
Avsluttet og sluttutbetalt drifter 2020 Antall
søknader
Volum avvirket
Total driftskostnad
Utbetalt tilskudd
Tilskudd Kr/m3
Tilskudds- prosent
Andel av tilskudd
§ 3 Førstegangstynning 50 31 663 9 236 173 1 388 361 44 15 % 20 %
§ 4 Høy driftskostnad 166 135 378 29 840 437 5 335 437 40 18 % 78 %
§ 5 Taubane 2 2 492 971 989 149 520 60 15 % 2 %
Innlandet 2020 218 169 533 40 048 599 6 893 324 41 17 % 100 % Tabell 4: Oversikt over søknader om koronatilskudd som er sluttutbetalt og avsluttet i 2020.
Kilde: Skogfondregnskapet ØKS.
13
Infrastruktur for skogbruket Investeringer i skogsbilveger
I Innlandet er det registrert over 18 tusen km med skogsbilveger, bygd fra 1960 tallet og fram til i dag. Det er god vegdekning med lite behov for nye skogsbilveger, men det er et stort behov for opprusting og modernisering av vegnettet.
Det er gjort registreringer som tilsier at minst 1/3 av skogsvegnettet må rustes opp om det skal holde dagens krav til skogsbilveger.
Figur 6: Ferdigstilte skogsbilveger, nybygde og ombygde fra 1950 til 2020.
Det var stor aktivitet med bygging av
skogsbilveger i 2020. Det ble det investert 53,4 mill. kr, hvorav nesten 30. mill. kr i ombygging.
Bruregistreringene har begynt å gi effekt, og det ble investert over 9,6 mill. kr i bruer, hovedsakelig i Nord-Østerdalen, der det var gjennomført tilstandsregistrering av bruer i 2019. Nord-Østerdalen, nordre deler av Gudbrandsdalen og Valdres har tilskudd til traktorveger. Det bygges også mye traktorveger samlet i fylket og investeringen i slike enkle veger var på 3,1 mill. kr i 2020. Da er også vinterbilveger med, men de utgjør en liten del.
Tabell 5: Investering i veg 2020. Kilde Skogfondregnskapet.
Kostnad tusen kr
Ny veg 14 406
Ombygging 29 320
Bruer 9 658
Traktorveg m. tilskudd 770
Samlet investering 54 154
Tilskudd utgjorde 17,5 mill. kr av denne investeringen.
Opprusting av veg i Tynset. Foto: Arne J. Bergebakken.
Ferdiggodkjente veger 2020
Investering i skogsveger går ofte over flere år.
Tabellen nedenfor gir oversikt over anlegg som ble ferdiggodkjent i 2020. Oversikten viser også traktorveger som er bygd med tilskudd i
fjellstrøk. Det ble ferdigstilt skogsbilveger til en samlet kostnad på 36,1 mill. kr og utbetalt 11,2 mill. kr i tilskudd.
Tabell 6: Ferdiggodkjente veger i 2020. Kilde Øks.
Lengde km
Kostnad tusen kr
Tilskudd tusen kr
Nyanlegg 11,52 8 980 2 620
Ombygging 89,80 27 146 8 605
Traktorveg 4,73 970 252
Sum 106,05 37 095 11 477
0 50 100 150 200 250 300 350
1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020
km veg
NybygdOmbygd
14
Clementsagvegen. Ferdigodkjent veg i Elverum.
Foto: Dagfinn Haget.
Tilstandsregistrering av bruer på skogsbilveger
I Innlandet er det initiert et
bruregistreringsprosjekt som startet i Nord- Østerdalen. Dette er funnet så verdifullt at det er mål om å få gjennomført registreringer i hele fylket. Årsaken er at det dels er registrert alvorlige mangler på enkelte bruer. De kan være direkte trafikkfarlige og manglende vedlikehold kan gi store økte kostnader om det ikke utbedres. Dette kan være så enkelt som fjerning av grus, slitelag som dras inn på bruer, vegetasjon som hindrer opptørking, reparasjon av enkle skader etc.
I 2020 ble det registrert bruer i Stor-Elvdal, Glåmdalen og i Hadeland-Land området.
I Stor-Elvdal ble det gjort registrering av 39 bruer. To bruer ble anbefalt stengt for trafikk.
Seks bruer har mangler som bør utbedres.
Totalt var det også mange bruer av god kvalitet.
I Glåmdalen ble det foretatt registreringer av 89 bruer. Tre bruer ble anbefalt stengt og 18 bruer tåler ikke trafikk av tyngre kjøretøy. Det var 54 bruer med noen mangler, men ikke er
avgjørende for bruas funksjon og 14 var uten noen anmerkninger. Kostnadene for utbedring av disse bruene er kalkulert til 11,8 mill. kr.
I Gran, Søndre og Nordre Land ble det kontrollert 69 bruer i et prosjekt som også innbefattet Lunner og Jevnaker kommuner i Viken fylke. Alvorligste skadeomfang var på brukar og 29 bruer hadde brukarskader som må utbedres. Det var undergraving, sprekker eller annet som gjør at brua enten er svekket
eller vil forringes raskt. Til sammen 11 bruer hadde skader i brudekket/bærende element som må utbedres. Noen bruer hadde skader både i dekke og brukar, så totalt antall bruer som må utbedres er 35.
Bru med stålbjelker som begynner å ruste.
Foto: Carl Olav Holen
Vegvedlikehold
I 2020 ble det brukt 25,2 mill. kr på vegvedlikehold i Innlandet. Det er en stor kostnad, men tidligere tilstandsregistreringer har vist at vegvedlikeholdet burde vært mer omfattende.
Veger som har fått tilskudd, skal vedlikeholdes i den standard og vegklasse de er bygd i.
Vedlikeholdsplikten gjelder i 25 år. Det er kommunen som følger opp og gjennomfører vedlikeholdskontroll på veger som har mottatt tilskudd.
Det ble i 2020 sendt ut en påminnelse til kommunene om å følge opp
vedlikeholdskontroll av veger som har mottatt tilskudd. Det er gitt tilbakemelding fra 9 kommuner. Ingen veger er pålagt tiltak, men begynnende grasvegetasjon, tilsyn av
stikkrenner, spordannelse og høvling er tiltak som går igjen i tilbakemeldingene som er sendt vegeierne. Statsforvalteren vil følge opp å prioritere vedlikeholdskontroll videre i 2021.
15
Skogkultur
Sesongen 2020 ble et svært utfordrende år.
Aktørene hadde høye budsjett-tall på skogkulturaktivitet. Koronasituasjonen som satte landet på hodet fra 12. mars, skapte store utfordringer. Hovedutfordringen var å få arbeidskapasitet på plass, siden det lenge så ut til at den utenlandske arbeidskraften ikke fikk komme til landet. Det kom på plass en egen tilskuddsordning til vårplantingen som skulle stimulere til organisering og bruk av
innenlandsk arbeidskraft inkl. skogeiere selv.
Dette tilskuddet ble tatt fra NMSK-bevilgningen (dvs. ikke «friske penger»), og reduserte
dermed tilskuddsrammen til andre skogtiltak.
De utenlandske arbeiderne fikk likevel slippe inn, dog under et rimelig strengt
smittevernregime. Næringen fikk dermed tilgang på ekstra mye arbeidskraft. Mot «alle odds» ble det dermed et rekordår på
skogkulturfronten.
Ifølge skogfondregnskapet er det investert totalt 223,5 millioner kroner til skogkulturtiltak i
2020, mot 200,2 i 2019. Dette er en økning på 12 prosent fra 2019. Og det er hele 37 prosent høyere enn i 2018, da det kun ble investert 163,0 millioner kroner i skogkultur. Det registrerte investeringsnivået er en del høyere enn de registrerte utbetalingene i skogfond- regnskapet. Det er utbetalt til sammen 201,4 millioner kroner til skogkulturtiltak i 2020, mot 180,8 i 2019.
Investeringene i skogkulturtiltak som ungskogpleie økte betydelig i 2020. Foto: Torfinn Kringlebotn
Tabell 7. Skogkulturtiltak i Innlandet i 2020, med endring fra året før. Kilde: Skogfondsregnskapet.
NB: All statistikk for Innlandet fra 2019 og bakover inkluderer Jevnaker og Lunner, som fra 2020 er gått over til Viken fylke.
Skogkulturtiltak 2020 2019 Endring
Nyplanting
planter 19 392 041 18 434 465 5 %
dekar 102 008 99 042 3 %
planter/dekar 190 186 2 %
Supplering planter 1 383 994 2 149 509 -36 %
Markberedning dekar 77 494 63 141 23 %
Ungskogpleie dekar 120 745 101 662 19 %
Forhåndsrydding dekar 46 522 51 223 -9 %
Grøfting meter 339 369 337 381 1 %
Gjødsling dekar 27 119 27 279 -1 %
16
Markberedning
Markberedning har hatt et betydelig løft i flere år. Fokus på snutebilleskader har vært en viktig årsak til dette, samt ønske om en raskere etablering av produksjonsskog. Aktiviteten i 2020 økte med ytterligere 23 % fra året før til historisk rekord på 77 494 dekar. Det er viktig å opprettholde høy aktivitet på markberedning som et svært viktig foryngelsestiltak.
Målsettingen for Innlandet er 100 000 dekar.
Det har den siste tida vært en del fokus på miljøaspektene ved markberedning, både for friluftslivet og mulig karbonlekkasje. Det er viktig å finne balansen mellom mest mulig skånsom markberedning, og at
markberedningen gir gode nok planteplasser.
Figur 7: Resultatkartleggingen som kommunene
gjennomfører viser at tilnærmet ingen markberedningsfelt er vurdert miljømessig feil utført. På 1/3 av
foryngelsesfeltene er markberedning ikke utført, men vurdert som aktuelt tiltak.
Figur 8: Utvikling av markberedt areal i Innlandet 2001-20.
Kilde: Skogfondregnskapet.
Pilene viser gode frøår på gran. Stiplet pil gjelder fjellskog.
Figur 9: Markberedning 2016-20 i Innlandet, fordelt på planting, såing/naturlig foryngelse eller for kombinasjon av dette. Kilde: Skogfondsregnskapet.
Frøår
Blomsterinduksjon den varme sommeren i 2018, samt bra frømodning sommeren 2019 ga god tilgang på granfrø i 2020 i store deler av fylket. Det er stort fokus på planting med foredlet plantemateriale, men fortsatt betyr tilgang på naturlig foryngelse mye for skogen i Innlandet. Der forholdene lå til rette for det, var det god etablering av spireplanter sommeren 2020.
Frø på vårsnø i mars og spiring av granplanter i juli 2020.
Foto: Carl Olav Holen.
Aktuelt, ikke utført
31 %
Ikke aktuelt
38 % Miljømessig
feil 0 %
Utført 31 %
Markberedning
17
Planting
Planteaktiviteten har økt betydelig, både i areal og antall planter de siste årene. Plantetettheten gikk noe opp igjen i 2020. Det endte med en rekordstor planteaktivitet i koronaåret, hvor både det ekstraordinære tilskuddet til vårplanting samt klimatilskudd til tettere planting har hatt betydning.
Figur 10: Utvikling av foryngelse i Innlandet målt i antall planter og antall dekar.
Kilde: Skogfondregnskapet
Figur 11: Økt interesse for furuplanting skyldes fokus på optimal skogproduksjon og tilgang på foredlet
plantemateriale av furu. Det var en spire til økt satsing på contorta, men strengt regime i godkjenning av utenlandske treslag har dempet interessen. Kilde: Skogfondregnskapet.
Plantefelt i Trysil med god etablering og god utnyttelse av planteplass ved stubbe. Foto: Torfinn Kringlebotn
Figur 12: Plantetetthet. Gjennomsnittlig utplantingstall per dekar i Innlandet. Kilde: Skogfondregnskapet.
Suppleringsplanting
Oppmerksomheten på behovet for supplering er økende. Resultatkartleggingen viser også at mange plantefelt detter under akseptable plantetall de første par-tre årene etter nyplanting. Tørkesommeren 2018 førte til ekstra oppmerksomhet og behov for å sjekke plantefelt. Fokus ble forsterket av at
klimatilskuddet til supplering ble forbedret i 2019. Prioritering av nyplanting i koronaåret 2020, samt noe dårligere tilskuddsordning, førte til at nivået gikk ned om lag 35 %, fra 2,15 til 1,38 millioner planter.
18
Ungskogpleie
Ungskogpleieaktiviteten har fram til de siste tre årene ligget rundt 60-70 000 dekar. I 2020 fikk tiltaket et betydelig løft til hele 120 745 dekar, opp 19 % fra året før. Ungskogpleien er viktig for å kunne påvirke kvaliteten på framtids- tømmeret. I tillegg påvirker ungskogpleie skogens stabilitet og volumproduksjon. Det er også dette skogkulturtiltaket som er den største utfordringen å få gjort. Innlandet har 4,1
millioner dekar med ungskog i hogstklasse 2.
Analyser viser at 38 prosent av dette,
tilsvarende 1,6 millioner dekar, er ungskog som har behov for tiltak. Behovet et størst i
granskog på gode boniteter. Statsforvalteren har beregnet et årlig ungskogpleiebehov på 225 000 dekar. Det er derfor en gedigen utfordring å få gjort noe med etterslepet av ungskogpleie.
Figur 13. Areal med behov for ungskogpleie i hogstklasse 2, fordelt på skogtyper. Figuren er avledet fra Tabell 9.8.
Referanseår 2017. Kilde: NIBIO.
Figur 14: Utvikling av areal utført ungskogpleie i Innlandet 2000-20. Kilde: Skogfondsregnskapet.
Gjødsling
Gjødsling som klimatiltak
Nivået på gjødsling har stabilisert seg siste par år på i overkant av 27 000 dekar. Dette er over fem ganger høyere enn før klimatilskuddet til gjødsling kom i 2016, men godt under den faglige målsettingen på minst 40 000 dekar.
Gjødsling av skog i Innlandet har tradisjonelt vært knyttet til eldre tynnet furuskog av god kvalitet. I 2016 ble det innført et klimatilskudd til gjødsling, og dette medførte en kraftig økning i aktiviteten. Siden 2016 har det årlig blitt gjødslet i snitt 41 500 dekar i Innlandet.
NIBIO har beregnet potensialet til mellom 36 000 - 60 000 dekar.
Figur 15: Gjødsling av fastmark 2001-2020 i Innlandet.
Klimatilskudd til gjødsling ble innført i 2016.
Kilde: Skogfondregnskapet.
19
Skogskader
Statsforvalteren er opptatt av å ha tilstrekkelig regional kapasitet til å følge opp skogskader, og har beredskap på området.
Insekt-, sopp- og beiteskader
Bestandsutvikling av granbarkbiller Fylkesmannen har i samarbeid med kommunene og NIBIO fulgt populasjons- utviklingen til granbarkbiller gjennom fangstsesongen 2020. Det var bekymring for utviklingen av populasjonen som en følge av tørkesommeren 2018.
Populasjonsutviklingen for granbarkbiller i 2020 hadde en oppgang fra 2019. Tall fra NIBIO rapport 6 (129) 2020 viser en oppgang for tidl.
Oppland med 53 % og tidl. Hedmark med 51 %.
NIBIO mener dette trolig kan skyldes en
forsinket effekt fra den tørre sommeren i 2018.
Kommunene langs Mjøsa hadde de største rapporterte fangstene i Innlandet for 2020.
NIBIO peker på varmemagasineffekten til den store innsjøen som en mulig faktor for økt populasjon i disse områdene.
Grunnet oppgang i gjennomsnittlig fangst, vil det være viktig å overvåke populasjons- utviklingen videre.
Figur 16. Bestandsutvikling for barkbiller i Hedmark og Oppland i tidsrommet 1979-2020. Kilde: NIBIO RAPPORT 6 (129) 2020: GRANBARKBILLEN - Registrering av
bestandsstørrelsene i 2020.
Andre skadegjørere
Det har ikke vært rapportert om unormalt store skader som følge av snutebiller eller andre skadegjørere i 2020 til Fylkesmannen.
Storm, brann og andre skader
Ifølge statistikk fra Skogbrand forsikring for 2020 er det meldt om skader 396 dekar skog.
Stormskader stod for hovedandelen av skader på skog i 2020.
Storm
I 2020 ble det meldt om skader på 312 dekar med skog fordelt på 11 kommuner.
Kongsvinger og Sør-Odal har rapportert om de største skadene med henholdsvis 107 og 91 dekar.
Brann
I løpet av sesongen 2020 ble det meldt inn skader på 19 dekar skog som følge av skogbrann. De største skadene var i Nord- Aurdal med 12 dekar. Statsforvalteren i Innlandet har beredskap for skogbrann og avholder årlig møter i forkant av sesongen med næringsaktører i skogbruket, brann og
redningstjenester og 110 sentralen.
Snøbrekk
Skogbrand har fått inn melding om skader på 17 dekar for 2020, alle fra Gjøvik kommune. Det ble også meldt inn skader i Ringsaker
kommune, uten at det ble oppgitt noe areal.
Dette er en nedgang fra 2019, da det var meldt om skader på 48 dekar.
Tørkeskader
Det er ikke meldt inn områder med tørkeskader på skog i 2020 til Fylkesmannen.
Smågnagere
I 2020 er det meldt skader på 48 dekar av smågnagere i Gjøvik kommune. Det er også meldt om skader i Gausdal kommune, men ikke om arealomfanget. Dette er en nedgang fra 2019 da det var rapportert om 100 dekar med skader forårsaket av smågnagere.
20
Sommerfrost på gran
Det er mange signaler på at klimaendringer begynner å gjøre seg gjeldende med økende temperaturer, men ekstremtemperaturer og deriblant sommernetter med
frosttemperaturer vil fortsatt gjøre seg gjeldende. Skadene oppstår gjerne i
lavtliggende terreng og forsenkninger der det samler seg kald luft. Over relativt store områder i sør- og midt-Gudbrandsdalen opplevde vi at årets skudd på grantrær ble skadd av frost tidlig i juli i 2020. Det viser at vi fortsatt må ta retningslinjene for hogst i
vernskog opp mot fjellet på alvor. Sommerfrost opptrer som regel inntil en meter eller så over bakken, men kan strekke seg høyere opp om den kalde lufte går høyere.
Rapportering av skader
Statsforvalteren oppfordrer alle til å benytte seg av siden til NIBIO dersom man skulle komme over områder med skader på skog.
https://skogskader.nibio.no/skadeform Skader av sommerfrost tidlig i juli. Foto: Carl Olav Holen
Snutebillen i matfatet, en av skogbrukets største utfordringer. Foto: Gustav Uhnger
21
Plan og miljø
Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer
Det er avsluttet skogbruksplanprosjekter i Eidskog, Lesja, Vågå og Dovre kommuner. For detaljer se statistikk sidene for «Diverse formål»
og «Skogbruksplanlegging, miljøregistreringer og miljøtilskudd».
Bruken av takstene endrer seg stadig mer over til digital form. En større andel av skogeierne bestiller nå taksten på digital form slik at den er tilgjengelig på mobil, nettbrett og PC.
Bruksverdien av produktene blir med dette mye høyere og kommunikasjonen med tømmerkjøpere, skogbruksleder og det
offentlige mer effektiv og presis. For prosjekter som er under oppstart, er standard produktet nå digitalt, og analog løsning med ringpermer, papirkart og løsark er tilvalg.
I kommunene Østre-Toten, Kongsvinger og Stor-Elvdal er prosjekter igangsatt. Sentralt i forberedelsene står behovsutredningene for hva revisjonen av miljøregistreringene skal omfatte. Denne prosessen omfatter
kommunene, Statsforvalteren, oppdragstaker og ikke minst de sertifiserte tømmerkjøperne, som skal ta den endelige vurderingen og konkludere på hva innholdet og omfanget av arbeidene med miljøregistreringene skal være.
Primært gjennomføres nye takster som
fellestakster der registreringene skjer på bestilt areal. Der skogeier ikke bestiller et produkt, blir det ikke brukt registreringsressurser eller penger.
I de nye prosjektene er det en stadig større andel av skogeierne som har hatt planen liggende på en digital plattform siden forrige takst. Mye av dataene her er vedlikeholdt og ajourført fortløpende med utførte tiltak. Ved at skogeier har dette grunnlaget med seg inn i taksten, får de et fratrekk i prisen fordi arbeidene med den nye planen blir mindre omfattende enn om skogeier ikke hadde utført ajourføringen selv.
For nye prosjektet opprettes det både Facebook-grupper og i de fleste tilfellene og
også egne nettsider. Dette gir skogeierne større muligheter for å følge prosjektene og søke informasjon. De som styrer prosjektene, kan enklere nå fram til en stadig større andel av skogeierne som også leter etter informasjon digitalt.
Bildedata og bildematching vil nå gradvis overta for laserdata som grunnlag for
volumparameterne i takstene. Årsaken til dette er at bildegrunnlag dels etableres gjennom et løpende nasjonalt program for
omløpsfotografering og dermed vil være kostnadsfritt for skogeierne. Dels kan det også komme fra samfinansiering med andre parter gjennom Geovekst modellen. Dette reduserer kostnadene på slutt produktene.
Miljøtiltak i skog
I 2020 var det for andre år på rad bevilget nasjonalt 8 millioner kr øremerket til miljøtiltak i skog.
Kommunene i Innlandet utbetalte kr 1 174 621 i tilskudd til miljøtiltak til totalt 29 skogeiere i året som gikk. Av dette var kr 1 162 791 bevilget som kompensasjon for hogstavståelse i
nøkkelbiotoper som ikke skal røres. I tillegg ble kr 11 850 kr utbetalt til skjøtsel av nøkkelbiotop.
Skogportalen: http://kilden.nibio.no/
22
Kontrollene på skogområdet
Fylkesmannens forvaltningskontroller av kommunene
Fylkesmannen i Innlandet gjennomførte i 2020 kontroll på skogområdet gjennom besøk og skogbefaring i fem kommuner. Hovedtema var kommunenes forvaltning av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og Forskrift om skogfond o.a. Men også andre forvaltningsoppgaver i skogbruket ble fulgt opp.
På bakgrunn av pandemien gjennomførte vi intervju og dokumentgjennomgang på teams.
Kommunen hadde etter oppfordring på forhånd sendt relevant utvalgt dokumentasjon til Fylkesmannen. Dette gjaldt blant annet:
• delegeringsreglement,
• plan for feltkontroll av skogtiltak,
• kommunens gjeldende retningslinjer for prioritering av NMSK-søknader
• av Fylkesmannens utplukkede søknader og vedtak i forbindelse med skogtiltak i 2019 og 2020
For å sjekke tilfredsstillelse av forskrifter og andre bestemmelser gjennomførte
Fylkesmannen deretter en heldags befaring av skogtiltak sammen med representanter fra kommunene.
Fylkesmannen registrerte avvik i alle de fem kommunene. Det vanligste avvik var at noen søknader fra skogeier om refusjon fra skogfond og tilskudd til skogkultur hadde formelle
mangler i forhold til forskriftsmessig krav. Dette gjaldt fire av de kontrollerte kommunene.
Videre manglet tre av kommunene en skriftlig plan for risikobasert stikkprøvekontroll av skogtiltak. Stikkprøvekontrollen var utført, men det kreves en dokumentert plan for dette.
Det ble i sum registrert 8 avvik og 6 merknader i de fem kommunene. Forbedringsarbeid i forhold avvik og merknader vil pågå i 2021.
Antall avvik og merknader forteller på ingen måte alt om kommunens presentasjoner på skogområdet. Det ble avdekket mye god kompetanse og forvaltningspraksis i de kontrollerte kommunene.
Foryngelseskontroll
Tilfredsstillende foryngelse etter hogst har stor betydning for et langsiktig og bærekraftig skogbruk. Foryngelseskontrollen har til hensikt å kontrollere at foryngelsesplikten i skogloven bli fulgt. Skogeier er gjennom skogloven pålagt å sette i verk tiltak som legger til rette for sikre tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst.
Landbruksdirektoratet organiserer systematisk oppfølging og kontroll av foryngelsesplikten gjennom et utvalg av foryngelsesflater som kommunene følger opp. Utvalget i
foryngelseskontrollen er risikobasert og baserer seg på eiendommer med misforhold mellom hogst av gran og påfølgende planting finansiert med skogfond.
Kommunen sender egenmeldingsskjema til skogeiere med utvalgte felter. Ved manglende tilbakemelding blir det purret. Hvis det fortsatt ikke gis tilbakemelding, eller kommunen mener det er nødvendig, skal det gjennomføres feltkontroll. Ved manglende foryngelsestiltak kan det i ytterste konsekvens bli plantet på skogeiers regning.
Forvaltningskontroll med plantetelling i Gjøvik kommune.
Foto: Sissel Tørud.
23
Resultat 2020
Det ble til sammen trukket ut 663
skogeiendommer i Innlandet i 2020. Av disse er 67 % godkjent av kommunen. 16 % er antatt å være i orden, men bør følges opp. 4 % skal kontrolleres i felt, 6 % er ikke påbegynt av kommunene og 7 % av skogeierne har ikke gitt tilbakemelding.
Figur 17: Fordelingen på svar fra egenmelding i 2020 ved foryngelseskontroll.
Risikobasert kontroll av skogtiltak
Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak og Forskrift om skogfond krever begge at det gjennomføres kontroll av om investeringene er gjennomført på en faglig, miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Dette skal skje i nødvendig utstrekning og i samsvar med kommunens skriftlige kontrollplan hvor risikoindikatorer er identifisert.
Nødvendig utstrekning er av
Landbruksdirektoratet definert slik at minst 5 % av tiltakene skal befares i felt. I kommuner med færre enn 60 søknader skal minst tre tiltak befares.
Skogbruksmyndighetene i 35 av Innlandets 46 kommuner har sørget for gjennomføring av feltkontroll i det minimums antall som er beskrevet ovenfor. Antall kontroller er høyere enn tilsvarende for 2019 og 2018, men Statsforvalteren uttrykker likevel bekymring over de 11 kommunene som ligger lavere enn minimum.
Resultatkartlegging for skogbruk og miljø
Målet med resultatkartleggingen for skogbruk og miljø er å samle opplysninger som gir status på om regelverk og virkemidler i skogpolitikken fungerer etter hensikten. Miljøparametere som kontrolleres er tett tilknyttet bestemmelser i Forskrift om bærekraftig skogbruk og
kontrollen gir indikasjon på i hvilken grad hogst og foryngelsestiltak ivaretar foryngelsesplikten, hensynet til biologisk mangfold, kulturminner, landskap og friluftsliv.
Uttrekket av skogeiendommer som skal kontrolleres, gjøres av Landbruksdirektoratet og er tilfeldig, mens kommunene står for den praktiske delen. Kontrollene registreres av kommunene i skogfondsystemet og godkjennes av Fylkesmannen. Feltene som kontrolleres er utvalgt fra hogstfelt avvirket tre år tidligere. I Innlandet ble det trukket ut 399 kontrollfelter.
6 % 5 %
2 %
16 %
4 % 67 %
Ikke påbegynt Ikke svart Purret, men ikke fått svar Bør følges opp Skal følges opp Godkjent
Vårplanting 2020 etter markberedning. Foto: Gustav Uhnger.
24
Oppfyllelse av foryngelsesplikten
Ved kartlegging av felt vurderes det om skogeieren har oppfylt foryngelsesplikten på kontrolltidspunktet. Dette gjøres på grunnlag av antall utviklingsdyktige planter per dekar, hogstføringen og grad av tilrettelegging sett i forhold til voksestedets muligheter for naturlig gjenvekst iht. bærekraftforskriften.
Tallene for resultatkartleggingen 2020 viser at det for kontrollerte felter kun er 75 % som oppfylte foryngelsesplikten på
kontrolltidspunktet. Dette var samme resultat som for 2019. I perioden 2016-2019 var tilsvarende tall 79 %. I spørsmålet om antall utviklingsdyktige planter når fremtidig foryngelse er etablert, er det vurdert til at 15 % av
registrerte flater vil ha et plantetall som er under minste lovlige og at 24 % av feltene vil ha et plantetall som er færre enn anbefalt. 61 % av alle besøkte felter er vurdert til å ha behov for oppfølgende skogkulturtiltak, med
planting/supplering som største behov.
Forskriftens krav til minste lovlige plantetall ligger lavere enn det antall som anbefales faglig. Statsforvalteren hadde helst sett et bedre resultat.
Figur 18: Resultater fra resultatkartlegging 2020. Kilde: ØKS 75 %
25 %
Foryngelsesplikten oppfylt på kontrolltidspunktet
Ja Nei
9 %
24 %
52 % 15 %
Utviklingsdyktige planter når framtidig foryngelse er
etablert
Flere enn anbefalt Færre enn anbefalt Som anbefalt
Under minste lovlige
1 %
39 %
5 % 40 %
15 %
Behov for oppfølgende skogkulturtiltak
Grøfting og rensk Ingen
Markberedning Planting/supplering Ugress/vegetasjon
Skogfondregnskapet for Innlandet 2020
Statsforvalteren fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet. Skogeierens skogfond skal brukes på tiltak som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene og til etablering og oppbygging av kvalitetsskog.
Per 31.12.2020 hadde skogeierne i Innlandet 674 millioner kroner innestående skogfondmidler, en liten nedgang i forhold til 2019.
Omløpshastigheten på midlene er 28 måneder.
I 2020 ble rentene av skogfond fordelt med:
• 30 % til skogeierandelslagene
• Inntil 20 % til sentralt bruk (Landbruksdirektoratet)
• 16 % til bruk på fylkesnivå (Fylkesmannen i Innlandet)
• Øvrig til disposisjon i kommunen
Figur 19: Skogfond i Innlandet 2010-2020. Kilde: Skogfondregnskapet.
Sjekk http://skogfond.skogkurs.no
…gjør gode investeringer ekstra gode!
Skogkurs har utarbeidet en kalkulator der du som skogeier kan legge inn dine investeringer, marginal skatteprosent og kommunale tilskudd for å vise virkningen med bruk av skogfond.
Se mer informasjon om skogfond på >>
www.statsforvalteren.no/skogfond
Skogfond – Regnskapsoversikt per 31.12.2020
Kommune Innestående
skogfond pr. 1.1.2020
Innbetalt skogfond
Skogfond skoger
< 10 dekar
Tilskudd og andre
innbetalinger Utbetalt Innestående skogfond pr. 31.12.2020 Nr Navn
3401 Kongsvinger 36 952 537 13 966 632 8 252 1 950 337 16 200 103 36 677 656
3403 Hamar 8 083 329 2 898 905 2 646 2 406 678 4 813 349 8 578 210
3405 Lillehammer 20 726 605 6 301 405 30 450 1 087 617 7 538 917 20 607 161
3407 Gjøvik 43 090 205 17 017 534 56 728 3 215 454 16 987 952 46 391 970
3411 Ringsaker 36 449 889 7 341 237 1 928 2 498 438 11 220 592 35 070 900
3412 Løten 8 778 316 1 344 797 796 2 316 967 6 520 706 5 920 170
3413 Stange 11 095 955 2 838 457 3 465 1 847 041 4 947 979 10 836 939
3414 Nord-Odal 23 724 283 8 054 769 118 672 1 309 858 11 359 875 21 847 707
3415 Sør-Odal 26 212 718 6 508 426 - 1 195 690 7 469 605 26 447 229
3416 Eidskog 25 226 572 7 615 114 17 529 3 030 131 12 102 946 23 786 400
3417 Grue 23 723 670 11 439 246 2 989 1 879 134 15 604 877 21 440 162
3418 Åsnes 33 712 117 17 118 691 4 283 2 826 384 19 715 466 33 946 009
3419 Våler 16 831 506 6 657 193 9 019 1 659 237 9 958 069 15 198 886
3420 Elverum 46 340 601 21 918 499 26 768 4 781 944 28 246 720 44 821 092
3421 Trysil 35 476 623 15 697 945 15 396 4 253 364 16 692 799 38 750 529
3422 Åmot 33 510 267 9 902 467 7 586 3 828 785 17 518 271 29 730 834
3423 Stor-Elvdal 14 474 464 6 205 737 10 714 1 083 079 8 320 263 13 453 731
3424 Rendalen 13 586 499 6 336 758 17 837 1 825 454 7 050 139 14 716 408
3425 Engerdal 3 322 198 435 277 - 97 119 624 957 3 229 637
3426 Tolga 2 544 336 244 678 5 078 165 651 354 265 2 605 478
3427 Tynset 7 483 529 2 094 300 - 870 503 1 759 439 8 688 892
3428 Alvdal 4 788 941 1 395 427 3 303 437 141 1 297 693 5 327 120
3429 Folldal 1 212 909 407 886 - 116 172 219 784 1 517 183
3430 Os 956 568 203 865 - 39 522 97 309 1 102 646
27
3431 Dovre 1 079 077 213 165 23 973 338 832 338 859 1 316 188
3432 Lesja 2 716 210 408 511 - 581 542 766 199 2 940 064
3433 Skjåk 863 197 75 776 - 328 696 490 186 777 483
3434 Lom 939 163 27 966 - 13 565 42 301 938 393
3435 Vågå 1 556 125 329 049 - 1 065 205 1 772 962 1 177 417
3436 Nord-Fron 5 667 020 1 117 200 - 763 251 1 209 173 6 338 297
3437 Sel 3 814 880 1 035 455 - 619 242 1 439 744 4 029 833
3438 Sør-Fron 4 706 911 1 991 371 1 588 268 552 1 350 778 5 617 644
3439 Ringebu 8 297 779 1 094 788 - 714 708 2 278 596 7 828 679
3440 Øyer 10 721 345 2 545 240 4 513 534 713 2 929 083 10 876 728
3441 Gausdal 14 244 209 3 805 207 7 884 836 309 5 015 500 13 878 109
3442 Østre Toten 14 567 219 3 852 693 8 570 2 290 216 5 821 586 14 897 112
3443 Vestre Toten 10 452 378 3 579 581 1 801 894 583 3 208 180 11 720 163
3446 Gran 20 411 111 3 231 900 17 375 1 452 557 4 996 953 20 115 990
3447 Søndre Land 19 552 764 6 591 652 730 1 474 414 8 002 874 19 616 686
3448 Nordre Land 24 966 329 7 855 640 1 860 1 317 194 8 082 385 26 058 638
3449 Sør-Aurdal 24 075 373 4 897 966 15 362 1 755 643 7 964 585 22 779 759
3450 Etnedal 7 637 230 2 028 202 - 564 888 2 457 960 7 772 360
3451 Nord-Aurdal 12 493 965 2 683 710 7 292 579 708 2 823 416 12 941 259
3452 Vestre Slidre 5 205 534 1 011 371 4 225 312 480 843 498 5 690 112
3453 Øystre Slidre 4 738 931 692 336 - 78 176 709 193 4 800 249
3454 Vang 931 475 387 038 1 336 2 520 131 373 1 190 997
Sum 2020 677 942 860 223 401 062 439 948 61 508 694 289 297 456 673 995 108
28
Spesifikasjon av tilskudd – Regnskapsoversikt per 31.12.2020
Kommune Statstilskudd og LUF-tilskudd
Totalt
Nr Navn Skogkultur Tettere planting Gjødsling Veger Skogbr.planer Miljøtiltak Driftstilskudd
3401 Kongsvinger 1 393 555 421 093 57 594 78 095 - - 481 735 2 432 072
3403 Hamar 467 259 310 050 - 1 629 369 - - - 2 406 678
3405 Lillehammer 570 127 489 312 - 28 178 - - 32 295 1 119 912
3407 Gjøvik 1 247 508 818 745 106 662 1 042 539 - - 308 584 3 524 038
3411 Ringsaker 1 346 115 712 553 32 886 406 884 - - 114 067 2 612 505
3412 Løten 383 795 201 774 274 727 1 456 671 - - - 2 316 967
3413 Stange 871 379 176 816 671 896 126 950 - - - 1 847 041
3414 Nord-Odal 830 666 381 192 - 98 000 - - 83 527 1 393 385
3415 Sør-Odal 626 603 303 442 59 278 206 367 - - 223 049 1 418 739
3416 Eidskog 919 587 155 580 120 579 552 114 1 282 271 - 224 414 3 254 545
3417 Grue 1 331 523 257 933 179 704 109 974 - - 578 473 2 457 607
3418 Åsnes 1 507 642 350 072 410 473 558 197 - - 198 453 3 024 837
3419 Våler 546 063 448 764 268 712 395 698 - - 116 832 1 776 069
3420 Elverum 2 006 365 887 161 682 164 1 206 254 - - 550 327 5 332 271
3421 Trysil 2 087 189 1 139 495 605 666 342 264 - 78 750 699 530 4 952 894
3422 Åmot 1 434 488 905 188 60 094 1 429 015 - - 436 972 4 265 757
3423 Stor-Elvdal 766 077 294 903 16 256 5 843 - - 383 006 1 466 085
3424 Rendalen 737 837 323 797 - 763 820 - - 208 071 2 033 525
3425 Engerdal 45 080 14 259 - 37 780 - - 66 479 163 598
3426 Tolga 89 955 16 211 59 485 - - - 7 560 173 211
3427 Tynset 440 820 86 665 19 329 323 689 - - 154 739 1 025 242
3428 Alvdal 228 480 46 825 97 194 64 642 - - 109 410 546 551
3429 Folldal 48 777 15 395 - 52 000 - - 48 315 164 487
3430 Os 2 694 - - 36 828 - - 7 203 46 725
29
3431 Dovre 63 429 9 928 - - 265 475 - - 338 832
3432 Lesja 62 431 7 846 - - 511 265 - 222 007 803 549
3433 Skjåk 220 110 46 436 - 62 150 - - 156 480 485 176
3434 Lom 7 338 6 227 - - - - - 13 565
3435 Vågå 69 185 17 510 - 444 933 533 577 - - 1 065 205
3436 Nord-Fron 114 081 20 867 - 628 303 - - 21 213 784 464
3437 Sel 417 754 48 692 - 152 796 - - 284 828 904 070
3438 Sør-Fron 172 189 49 551 - 46 812 - - 176 015 444 567
3439 Ringebu 187 640 129 984 - 397 084 - - 275 514 990 222
3440 Øyer 345 080 160 152 - 29 481 - - 760 436 1 295 149
3441 Gausdal 308 958 527 351 - - - - 295 233 1 131 542
3442 Østre Toten 682 737 291 341 409 933 906 205 - - 704 586 2 994 802
3443 Vestre Toten 627 107 199 868 30 102 37 506 - - - 894 583
3446 Gran 693 282 179 662 64 928 514 685 - - 275 695 1 728 252
3447 Søndre Land 1 233 577 205 147 35 690 - - - 150 194 1 624 608
3448 Nordre Land 738 600 211 227 - 367 367 - - 326 575 1 643 769
3449 Sør-Aurdal 801 745 283 391 132 136 538 371 - - 373 002 2 128 645
3450 Etnedal 133 876 3 149 - 427 863 - - 266 223 831 111
3451 Nord-Aurdal 59 981 142 526 - 377 201 - - 338 009 917 717
3452 Vestre Slidre 49 588 24 596 - 257 796 - - 437 872 769 852
3453 Øystre Slidre 21 540 7 236 - 29 900 - - - 58 676
3454 Vang 2 520 - - - - - - 2 520
Sum 2020 26 942 332 11 329 912 4 395 488 16 169 624 2 592 588 78 750 10 096 923 71 605 617
Merknad: Driftstilskudd blir ikke utbetalt til skogfondskonto, og påvirker derfor ikke tilskuddskolonne på side 26-27.
30
Tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål – Regnskapsoversikt per 31.12.2020
Kommune
Skogkultur Skogbruks- planer
Bio- energi- formål
Miljø- tiltak
Diverse
formål Veger MVA Tilbakebetalt
<10 dekar
Overført mellom
konti
Frigitt Totalt Nr Navn
3401 Kongsvinger 12 168 685 48 224 - 26 246 101 398 2 513 772 1 261 388 5 390 -225 000 300 000 16 200 103
3403 Hamar 3 037 588 - - - 1 465 1 669 869 95 568 3 744 - 5 115 4 813 349
3405 Lillehammer 5 484 906 63 220 - - 30 326 1 319 701 360 076 3 233 236 912 40 544 7 538 917
3407 Gjøvik 11 709 722 23 340 - 5 150 42 616 3 464 665 1 057 033 - - 685 426 16 987 952
3411 Ringsaker 8 530 941 7 423 - - 9 228 1 611 620 659 110 143 396 - 258 875 11 220 592
3412 Løten 2 955 110 449 - - 302 2 146 591 55 118 796 1 360 000 2 340 6 520 706
3413 Stange 3 753 913 6 760 - 12 050 10 946 1 025 138 120 197 5 043 - 13 931 4 947 979
3414 Nord-Odal 7 309 260 55 245 - - 67 709 3 444 522 472 454 - - 10 685 11 359 875
3415 Sør-Odal 5 546 300 1 064 - 2 482 30 525 1 420 709 298 519 12 127 155 000 2 879 7 469 605
3416 Eidskog 7 425 220 2 481 798 - 18 450 92 815 1 322 577 718 887 31 153 - 12 045 12 102 946
3417 Grue 11 398 154 80 359 - 91 252 103 791 3 351 849 764 473 - -215 000 30 000 15 604 877
3418 Åsnes 14 774 857 147 145 - 9 668 230 783 3 623 533 749 101 97 029 -162 852 246 202 19 715 466
3419 Våler 8 290 207 204 394 - 3 351 43 440 1 112 191 310 035 77 446 -87 000 4 005 9 958 069
3420 Elverum 18 901 019 894 915 - - 163 025 6 682 458 1 226 975 159 432 -21 104 240 000 28 246 720
3421 Trysil 13 537 262 55 294 - 2 530 189 041 2 352 145 852 169 - -578 000 282 359 16 692 799
3422 Åmot 10 827 826 98 924 - - 168 987 5 183 017 292 415 91 018 265 104 590 981 17 518 271
3423 Stor-Elvdal 5 792 723 32 113 - 8 170 69 031 1 758 061 167 445 - 477 000 15 719 8 320 263
3424 Rendalen 3 787 314 19 264 - 28 000 103 210 2 282 834 248 907 28 555 - 552 055 7 050 139
3425 Engerdal 701 835 6 659 - - 23 981 17 982 66 499 - -192 000 - 624 957
3426 Tolga 338 604 1 209 - - 5 050 - 9 402 - - - 354 265
3427 Tynset 1 247 492 1 956 - 11 100 22 740 414 960 41 192 - - 20 000 1 759 439
3428 Alvdal 917 678 5 417 - - 11 990 339 335 19 970 - - 3 303 1 297 693
3429 Folldal 217 050 1 175 - - 1 559 - - - - - 219 784
3430 Os 18 315 778 - - 512 60 854 16 851 - - - 97 309
31
3431 Dovre 133 721 203 544 - - 324 - 1 270 - - - 338 859
3432 Lesja 136 277 615 514 - - 5 120 - 9 288 - - - 766 199
3433 Skjåk 326 188 568 - - - 163 000 430 - - - 490 186
3434 Lom 40 835 1 173 - - - - 293 - - - 42 301
3435 Vågå 193 528 534 686 - - 2 556 1 041 942 250 - - - 1 772 962
3436 Nord-Fron 417 528 2 415 - - 7 957 712 151 62 152 - - 6 971 1 209 173
3437 Sel 1 022 394 7 784 - - 6 770 303 185 71 764 2 848 - 25 000 1 439 744
3438 Sør-Fron 1 085 654 442 - - 350 111 000 91 498 - - 61 834 1 350 778
3439 Ringebu 1 241 232 3 102 - - 4 139 833 314 196 811 - - - 2 278 596
3440 Øyer 2 207 403 3 895 - 13 000 3 635 407 947 204 010 4 985 6 088 78 120 2 929 083
3441 Gausdal 4 282 584 8 588 - - 10 629 368 873 273 311 1 682 12 000 57 833 5 015 500
3442 Østre Toten 4 245 174 4 351 - - 4 439 920 622 117 074 - -92 234 622 161 5 821 586
3443 Vestre Toten 2 962 377 5 499 - - 9 306 114 906 195 486 7 940 -100 000 12 666 3 208 180
3446 Gran 3 392 922 64 229 - - 29 715 1 290 840 92 873 27 375 -1 000 100 000 4 996 953
3447 Søndre Land 6 313 651 14 993 - 9 655 87 885 1 293 029 181 603 - 100 000 2 058 8 002 874
3448 Nordre Land 5 446 864 157 100 - - 55 423 1 965 677 265 109 - -100 000 292 212 8 082 385
3449 Sør-Aurdal 5 951 900 7 624 - 5 000 37 206 1 592 404 313 451 - 7 000 50 000 7 964 585
3450 Etnedal 688 710 - - - 12 022 1 652 143 64 032 - 24 000 17 053 2 457 960
3451 Nord-Aurdal 1 819 995 480 - 6 600 15 156 768 355 226 493 10 336 -24 000 - 2 823 416
3452 Vestre Slidre 673 227 10 525 - - 4 353 390 897 156 599 4 225 - 19 102 1 258 928
3453 Øystre Slidre 86 836 759 - - 882 201 287 4 000 - - - 293 764
3454 Vang 108 110 - - - 350 1 725 21 188 - - - 131 373
Sum 2020 201 449 089 5 884 393 - 252 704 1 822 687 61 251 679 12 412 763 717 753 844 914 4 661 473 289 297 456
32
Rentemidler I – Regnskapsoversikt per 31.12.2020
801 802 804 805 806 807 808 809
Kommune Beholdning
1.1.2020
Adm. av skogfond- ordningen
Avsatt til tap på krav
Info./
veiledning
Tilskudd organisasjoner
Skogbruks- planer
Teknisk
utstyr Prosjekter Andre formål Nr Navn
3400 Innlandet 704 009 220 151 - - 630 000 - - 89 000 944 009
3401 Kongsvinger 748 106 - - 68 315 - - 51 020 40 001 -
3403 Hamar 592 676 - - 5 070 7 500 - - - -
3405 Lillehammer 936 675 - - 18 000 - - 13 816 - 10 000
3407 Gjøvik 1 452 451 2 600 - 49 517 - - 7 163 34 865 7 110
3411 Ringsaker 1 801 040 - - - 20 000 - 7 143 30 000 -
3412 Løten 442 029 - - - 7 500 451 - - -
3413 Stange 217 708 - - - 5 000 - - - 31 565
3414 Nord-Odal 1 055 660 - - - 30 266 - 50 000 - -
3415 Sør-Odal 2 205 190 - - 56 000 20 000 - 4 632 - -
3416 Eidskog 673 126 - - 32 000 20 000 260 - - 340
3417 Grue 711 203 - - 7 668 - - 14 512 50 817 -
3418 Åsnes 2 052 885 5 000 - 6 928 72 500 - - 140 000 -
3419 Våler 481 823 2 500 - 5 997 62 500 - - 45 000 -
3420 Elverum 1 395 712 - - - 20 000 - 75 000 161 043 12 852
3421 Trysil 1 345 784 - - - 85 000 - 75 809 - 7 110
3422 Åmot 1 425 936 - - 28 021 38 770 - - 3 737 6 940
3423 Stor-Elvdal 1 043 477 - - 52 610 15 000 - 15 000 - 15 000
3424 Rendalen 544 266 - - 26 580 - 4 136 - - -
3425 Engerdal 309 900 - - - 70 000 - - - -
3426 Tolga 250 017 - - 790 3 000 - - - -
3427 Tynset 744 441 - - 3 710 78 000 - 4 379 17 500 2 273
3428 Alvdal 249 306 - - 3 212 53 000 - 3 500 10 000 1 000
3429 Folldal 267 512 - - - 61 000 - 1 076 4 831 1 000
3430 Os 118 148 - - - - - - - -
33
3431 Dovre 32 616 - - - - - - - -
3432 Lesja 274 826 - - 5 000 - - - - -
3433 Skjåk 104 861 - - 2 645 - - - - 790
3434 Lom 74 564 - - 2 500 - - - - -
3435 Vågå 70 389 - - 2 500 - - - 20 000 4 500
3436 Nord-Fron 98 607 - - 4 061 3 000 - 3 201 20 000 -
3437 Sel 268 860 - - 2 801 2 000 - - 20 000 -
3438 Sør-Fron 205 432 - - 1 125 3 000 - 3 500 20 000 -
3439 Ringebu 270 327 - - 6 726 5 032 - 3 500 20 000 790
3440 Øyer 759 460 - - - - 183 162 - - -
3441 Gausdal 799 977 - - 2 305 - 339 522 - - 20 000
3442 Østre Toten 507 114 - - 3 000 - - - - 45 000
3443 Vestre Toten 462 252 - - 29 226 - - - - 15 000
3446 Gran 483 371 - - - 27 000 - - 126 962 8 265
3447 Søndre Land 664 130 - - - 15 000 - - 47 900 9 810
3448 Nordre Land 565 639 - - 19 170 - - 6 479 58 750 -
3449 Sør-Aurdal 560 484 - - 86 507 - - - - 18 371
3450 Etnedal 474 820 - - - - - - 10 000 -
3451 Nord-Aurdal 818 501 - - 27 500 - - 5 664 10 000 25 001
3452 Vestre Slidre 563 339 - - - - 7 450 - - 10 048
3453 Øystre Slidre 432 176 - - - - - - - 1 298
3454 Vang 116 907 - - - - - - - 1 761
Sum 2020 30 377 731 230 251 - 559 483 1 354 068 534 981 345 393 980 406 1 199 834
34
Rentemidler II – Regnskapsoversikt per 31.12.2020
810 811 812 Rente-
inntekter
Andre inntekter
Fra kommunene
Overført til/fra prosjekt
Beholdning 31.12.2020 Kommune
Nr Navn Overført fylket Overført SA Overført Ldir
3400 Innlandet - - - 1 948 157 -769 006 -
3401 Kongsvinger 102 782 192 716 128 477 535 974 - - -80 000 620 770
3403 Hamar 23 235 43 566 29 044 122 824 - - - 607 085
3405 Lillehammer 63 865 119 747 79 831 319 624 - - - 951 039
3407 Gjøvik 124 466 233 373 155 582 661 297 1 195 - - 1 500 267
3411 Ringsaker 100 796 188 992 125 994 542 300 - - - 1 870 415
3412 Løten 23 422 43 916 29 277 118 762 - - - 456 225
3413 Stange 29 895 56 052 37 368 157 512 - - - 215 340
3414 Nord-Odal 62 262 116 742 77 828 340 624 - - - 1 059 186
3415 Sør-Odal 80 022 150 041 100 027 417 567 - - - 2 212 036
3416 Eidskog 71 248 133 590 89 060 373 387 - - 260 700 275
3417 Grue 69 251 129 844 86 563 355 810 - - - 708 359
3418 Åsnes 100 558 188 547 125 698 514 492 148 - -150 000 1 778 294
3419 Våler 47 816 89 654 59 769 246 207 - - - 414 794
3420 Elverum 133 778 250 833 167 222 652 515 - - - 1 227 499
3421 Trysil 98 396 184 493 122 995 555 579 - - - 1 327 560
3422 Åmot 97 676 183 143 122 095 479 578 - - - 1 425 132
3423 Stor-Elvdal 48 565 91 059 60 706 222 235 - - - 967 772
3424 Rendalen 33 895 63 553 42 369 193 226 - - 25 000 591 959
3425 Engerdal 9 952 18 660 3 110 52 836 48 000 - - 309 014
3426 Tolga 7 787 14 600 - 40 674 - - - 264 514
3427 Tynset 20 093 37 674 25 116 128 692 - - - 684 388
3428 Alvdal 12 497 23 431 7 810 77 396 - - - 212 252
3429 Folldal 3 882 7 278 - 20 909 - - - 209 354
3430 Os 3 023 5 668 - 16 164 - - - 125 621
