Bakgrunn og formål
Bakgrunn
I forbindelse med rapportene for årene 2016 og 2017 ble det gjort noen utvidelser for DFU20 og DFU21. I forbindelse med utredningene for år 2018 ble det foretatt utvidelser for DFU20 og DFU21 for landanlegg.
Formål med metoderapporten
Det publiseres egne rapporter for sokkeldrift og for landanlegg, hvor rapporten for landanlegg ble publisert første gang i 2006. Bakgrunnen for prosjektet og hvordan metoden ble valgt er nærmere beskrevet i hovedrapportene for offshore- og landanlegg.
Forkortelser
Utgangspunktet er data fra kvantitative risikoanalyser for faste og flytende produksjonsanlegg på norsk kontinentalsokkel. Utgangspunktet er data fra kvantitative risikoanalyser for faste og flytende produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger på norsk kontinentalsokkel.
Analysemetode - innhold og begrensninger
Hovedtrekk ved kvantitativ analyse
Forekomst av DFUer og krav til utførelse av barrierer er derfor eksisterende innsatsområder i virksomhetene, og det innføres derfor ikke krav om nye data til virksomhetene i vesentlig grad. Bruk av DFUer som indikatorer vil føre til bransjeoppfølging av disse forholdene og dermed bidra til å sette fokus på viktigheten av DFUer.
Kriterier for valg av DFUer
Formål
Type løfteaktivitet og type løfteutstyr involvert i hendelsen og arbeidsprosessen (se underavsnitt 3.1.6.1 og 3.1.6.2 for ytterligere sammenbrudd). Antall hendelser uten fallende gjenstand, med eksponert personell - Antall hendelser fordelt på type løfteutstyr og område (se underkapittel 4.1.3 for nærmere forklaring) 21 Fallende gjenstand.
Kvantitativt risikonivå- offshore
DFUer
Kran- og løfteoperasjoner Eksempler - DFU21 Fallende gjenstander A Teknisk forringelse eller svikt Mekanisk eller .. materialfeil som ikke er utbedret ved inspeksjoner og/eller regelmessig vedlikehold. Dette inkluderer ikke fallende gjenstander plassert på løfteutstyr eller fall på grunn av bruk av løfteutstyr.
Ytelse av barrierer
Alle tider beregnet i forhold til når et mulig treff ville inntreffe Uavhengig av om kontakt ble tatt eller ikke. I forbindelse med Pilotprosjektet er det foretatt en vurdering av forventet antall hendelser som skal rapporteres årlig for hver enkelt DFU. Basert på en forventning om rundt 100 hendelser per år samt 50 alvorlige personskader, ble det besluttet å bruke regneark for å samle inn data.
Bransjerapportering knyttet til testing, inspeksjon og vedlikehold av barrierer (unntatt forekomst av DFUer).
Angivelse av risikonivå
I henhold til BSL A 1-3, Regler om plikt til å melde og informere om luftfartsulykker og luftfartshendelser mv. (Samferdselsdepartementet, 2016) uønskede hendelser kategoriseres som flyulykke, alvorlig flyhendelse, lufttrafikkhendelse eller andre hendelser. Tidligere utgaver av BSL A 1-3, Forskrift om melde- og varslingsplikt ved flyulykker og flyhendelser mv., hadde en litt annen kategorisering av hendelser som ikke er flyulykker eller alvorlige flyhendelser, se tidligere rapporter for detaljer på dette. Helikopteroperatører skal sende informasjon om alle rapporterbare hendelser i henhold til "Rapporteringsforskriften", BSL A 1-3 til RNNP.
Helikopteroperatørenes rapportering, beskrevet i 3.3.7.1, inkluderer en rekke hendelser som ikke er relevante for RNNP, som forsinkelser, overskridelse av pilotens arbeidstid og hendelser knyttet til posisjon, trening og fraktflyging.
Kategorisering av innretninger
Normalisering av hyppighet
Presentasjon av risikonivå
Hendelser knyttet til kran- og heisearbeid som ikke involverer fallende gjenstand, eller hvor informasjon om vekt og fallhøyde mangler. Der det er relevant er det benyttet normalisering av dataene slik at det tas hensyn til aktivitetsnivået ved sammenligning av data mellom ulike år i dataserien. Der det er relevant er datanormalisering benyttet slik at det tas hensyn til aktivitetsnivået ved sammenligning av data mellom år.
Fra 2018 og utover ble det besluttet å ikke inkludere H2S-hendelser, fordi det i praksis er stor variasjon i rapportering for de ulike lokalitetene.
Metoder ved analyser av sammenhenger mellom ulike datasett
Kvantitativt risikonivå - landanlegg
- DFUer
- Ytelse av barrierer
- Angivelse av risikonivå
- Normalisering av hyppighet
- Presentasjon av risikonivå
Kun hendelser med gjenstander som faktisk har falt (energipotensial aktivert) er inkludert i DFU21-rapporteringen. Det er vanskelig å klassifisere branner basert på potensialet for at mennesker kan dø av disse brannene. Denne prosedyren basert på Poisson-fordelingen innebærer at man ser for seg at det er en "stabil prosess" hvor antall hendelser er relativt konstant i hvert intervall.
Det er ønskelig at metoden er rimelig sensitiv slik at noen resultater kan oppnås.
Underlagsdata for vekting av DFUer for sokkelen
Premisser
Det er ingen kilde som kan hentes vektet data for forventet antall dødsfall per forekomst av DFU. Med disse dataene som utgangspunkt kan forventet antall dødsfall per lekkasje i de tre kategoriene bestemmes. Av denne grunn ble det innhentet trafikkdata for 5 enheter og beregnet forventet antall omkomne per fartøy på kollisjonskurs (tabell 28).
I 2020 er derfor antall omkomne per skip på kollisjonskurs nedjustert med 85 % for alle installasjonstyper med unntak av flytende produksjonsanlegg. Basert på verdiene presentert i tabellen over og i underkapittel 5.6.2.1, kan antall omkomne per flytende gjenstand på kollisjonskursen beregnes for de ulike utstyrskategoriene. Med utgangspunkt i disse dataene kan forventet antall omkomne per kollisjon i de tre kategoriene bestemmes.
Hydrokarbonlekkasje fra prosessområde
Brønnhendelser
For å bestemme vektene for brønnhendelser er det tatt utgangspunkt i data fra kvantitative risikoanalyser for faste og flyttbare installasjoner på norsk sokkel. Antall dødsfall ble beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt fra de viste verdiene, da det ble antatt at disse studiene utgjør et representativt utvalg. Bidraget fra rømning og evakuering bør forventes å være betydelig, så muligheten for å evakuere (i hvert fall innledningsvis) over en bro bør forventes å gi en betydelig reduksjon i forventet antall omkomne fra eksplosjoner.
Dette er basert på risikoanalyser for kun 2 komplekser og derfor er usikkerheten stor (tabell 24).
Andre branner
Kun branner som har eller kan ha risikopotensial for å skade personer eller utstyr er inkludert. Det har vært én dødsulykke på norsk sokkel knyttet til typen branner som inngår i denne kategorien. Etter en del undersøkelser for objektive kriterier ble det konkludert med at klassifiseringen av brannalvorlighetsgrad som Ptil foretar i forhold til statistikken gjengitt i årsrapporten ville bli brukt.
Den alvorligste av brannene som brukes på denne måten tilsvarer slike branner som inngår i en rekke risikoanalyser.
Kollisjon med passerende skip
Det er beregnet et vektet gjennomsnitt for de ulike installasjonstypene og sammenlignet med tidligere vektet gjennomsnitt pr år med installasjon. Av den grunn skilles det mellom installasjoner med og uten radarovervåking, hvor installasjoner med radarovervåking har 85 % mindre vekt enn installasjoner med. Derfor har det ikke vært mulig å justere mellom enheter som er overvåket og de som ikke er det.
Vekten for bærbare enheter er beregnet som et vektet gjennomsnitt hvor 71 % er tatt fra beregnet vekt med hensyn til overvåking og resten er uten overvåking.
Drivende gjenstand på kollisjonskurs
Kollisjon med feltrelatert trafikk
Spesielt overraskende er det at komplekset, hvor det er mulig å rømme til et annet objekt, har et høyt antall forventede ofre i risikoanalysen I tillegg nevnes det faste objektet mp 2 med 24,9 forventet antall ofre per kollisjon. I 2019 ble det utført en detaljert utholdenhetsberegning på en stålanordning som ble oppgitt til å tåle 14 MJ (Springer 2019), denne innretningen tålte faktisk 60 MJ. For å redusere konservatismen noe er det valgt å bruke medianen av verdiene fra risikoanalysene som vektdata; 0,36.
Konsekvensen av en kollisjon er vesentlig påvirket av hastigheten på kollisjonen og om mannskapet varsles før kollisjonen.
Konstruksjonsskader
De fleste vektene for DFUene i RNNP er fastsatt basert på resultatene av risikoanalyser for et utvalg anlegg. De fleste kvantitative risikoanalyser har imidlertid ikke en god analyse av risiko knyttet til bygningsskader (se Kvittrud et.al, 2019). Beregnet eller estimert opp til en årlig frekvens av alvorlige ulykker i verden for ulike konstruksjonstyper for år 2000 og fremover.
I de første årene reflekterte vektene kun forskjeller mellom anleggstyper, men over tid ble det funnet at hendelsestypene i DFU8 var for forskjellige til å legge samme vekt på alle hendelser på samme anleggstype.
Hydrokarbonlekkasje og skade på stigerør
For hendelser som skjer utenfor anleggets sikkerhetssone (mer enn 500 meter fra anlegget) settes vekten lik 0, fordi sjansen for at personell ved anlegget skades som følge av lekkasjen er ubetydelig.
Oppsummering av vektfaktorer
Det er da rimelig å forutsi antall hendelser for neste år med gjennomsnittet av de foregående og spesifisere usikkerhet ved Poisson-fordelingen. For å kunne uttale seg så trygt som mulig om HMS-nivået er det viktig med høy svarprosent – noe som alltid er en utfordring i denne typen undersøkelser. For å sikre et så godt oppmøte som mulig er det viktig med god informasjon underveis og å gjennomføre undersøkelsen etter strenge konfidensialitetskrav.
Dersom spørsmålene hadde blitt utformet av andre, er det rimelig å anta at spørreskjemaet ville vært annerledes.
Metode for analyse av trender
Eksempel
Metoden som brukes er basert på det såkalte prediksjonsintervallet, som vist til høyre i figuren under. Med ni hendelser i 2013 er det en økning, men den havner i mellomgrunnen, og derfor ikke vesentlig (eller sikker).
Matematisk formulering, antall hendelser
Dette er en økning i forhold til gjennomsnittet av tidligere år, som er umiddelbart synlig. Hvis man da oppdager at resultatet er overraskende i forhold til dette premisset, så er det grunn til å stille spørsmål ved premisset, antakelsen om en stabil prosess. Intervallet skal kun forstås som en screeningsmetode slik at du kan fokusere på de punktene du trenger.
Tallene kan gi resultater uten at det nødvendigvis tilsier en faktisk forverring sammenlignet med tidligere år – én stor lekkasje kan sies å være minst like alvorlig som flere mindre.
Matematisk formulering, løpende gjennomsnitt av antall hendelser siste 3 år
For å kunne svare på disse spørsmålene er det avgjørende at du har god kjennskap til respondentenes arbeidssituasjon og rammebetingelser, og det er i denne fasen verdien av kombinasjonen spørreskjema/kvalitativt intervju virkelig viser seg. I de tilfellene hvor det er vanskelig å unngå teknisk sjargong, er betydningen av begrepene forklart så enkelt som mulig. Det vil også være viktig å finne ut hvor mange som tenker hva og hvorfor – uten at kvantifisering av meninger blir hovedpoenget.
Det er derfor viktig å tydeliggjøre hvem som bør intervjues, hvor representanter for relevante organisasjonsnivåer, organisasjoner, bedrifter og organisasjonsenheter bør være representert.
Spørreskjema og Kvalitative studier
Metodetriangulering
En vanlig fremgangsmåte er å bruke kvantitative data som utgangspunkt for mer kvalitative undersøkelser, men det kan også være viktig å undersøke mer kvalitative observasjoner i kvantitative undersøkelser.
Spørreskjemaundersøkelsen
Innenfor samfunnsvitenskapene er det vanlig å bruke ulike perspektiver og metoder for å belyse et fenomen; den såkalte trianguleringsmetoden. I tillegg kan bedrifter bestille analyser og sammenstillinger av dette materialet etter eget behov. Det er lett å gå seg vill i jungelen av analyseteknikker, spesielt i vår tid med avansert programvare som på overflaten gjør det enkelt å utføre komplekse analyser.
Samtidig er det et uttalt mål med undersøkelsen at resultatene og rapporten skal være lesbare og forståelige for personer uten opplæring i statistikk eller samfunnsvitenskapelige metoder.
Kvalitative metoder
Intervjuer kan for eksempel hjelpe oss å forstå hvorfor enkelte kvantitative risikoindikatorer har vist en økende trend, eller hvorfor en uventet høy andel ansatte gir en bestemt type svar i forbindelse med en spørreundersøkelse. Semistrukturerte intervjuguider brukes når du har en relativt klar ide om hvilke temaer og problemstillinger som er relevante, men det bør også intervjuer. Intervjuer med informanter fra ulike organisasjonsenheter, bedrifter eller organisasjoner gir et sammenligningsgrunnlag for å finne ut om det er ulike tolkninger av utsagn, atferd, hendelser eller HMS-nivåer i oljeindustrien.
Eksempler på valg av informanter i forbindelse med feltarbeid på bore- og brønnoperasjoner kan være: Driftsselskap: prosjektleder fra landorganisasjonen, riggleder, operasjonsleder, boreleder, ansatte innen ulike fagområder.
Avslutning
En systematisk gjennomgang av slike rapporter vil kunne bidra til å avdekke underliggende forhold og forklare evt
