Foll kommunestyre har vedtatt en miljøpolitikk, der et av tiltakene er utarbeidelse av en felles parkeringsstrategi for de syv kommunene i Foll. I dag er det kun tre kommuner i Follo som har vedtatt parkeringsnormer, og disse standardene anses ikke som restriktive.
Bakgrunn
Formål
Follorådet vedtok de regionale retningslinjene som grunnlag for videre arbeid med individuelle kommuneplaner. Konkret heter det at kommunene skal delta i utviklingen av innkjørselparkering og lage en enhetlig parkeringspolitikk i byområder med god kollektivdekning.
Parkering som utfordring
Andel reiser med kollektivtransport til jobb i Oslos forsteder i 2001 i forhold til reisetid kollektivt i forhold til reisetid med bil i morgenrushet og i forhold til tilgang til parkering på arbeidsplassen. Parkeringspolitikken inneholder en rekke effektive tiltak som ikke bare bidrar til å begrense bruken av bilen, men som også kan påvirke valg av reisemål.
Parkering som virkemiddel
Det er ikke en selvfølge at det er mulig å ha bestemmelser om parkering i en slik sammenheng. Det påpekes at det er nødvendig, men utfordrende å få til planlegging på tvers av kommunegrenser og det lages planer.
En politikk i endring?
I stedet vurderes det om det er behov for større fellesanlegg som kan tjene flere formål. Dette innebærer at en beslutning om at parkering er et viktig virkemiddel og at alternativer til tradisjonell praksis kan vurderes.
Overblikk over Follo
På Nesodden er det flere områder med relativt høy tetthet, men det er få sentrale funksjoner utover det som finnes på Tangenåsen. Plassene er fullt utnyttet og det er sannsynlig at det også vil bli parkering på nærliggende veier.
Samlet oversikt for de syv kommunene
Det er kun i Oppegård at enkelte forretningsreisende – også ansatte i kommunen – må betale for jobbreiseparkering.
Eksisterende og nye parkeringsplasser
Kommunal kontroll over parkeringstilbudet – nye plasser
Det kan være estetiske årsaker til at kommunen ønsker å rydde opp på tomten, men det er ikke en selvfølge at den beste utnyttelsen av tomrommet er å muliggjøre bruksendring til parkeringsplass. Også når det gjelder midlertidig bruk, må kommunene se det i sammenheng med en generell (og restriktiv) parkeringspolitikk. En gjennomgang av noen nyere kommuneplaner viser at kravene til antall bilplasser nå reduseres (dvs. det settes et tak).
Derimot stilles det ofte minimumskrav til sykkelparkering og det er vanlig å oppgi at disse plassene skal ligge i tilknytning til inngangen (eksempel: Sandnes kommune 2011, Skedsmo kommune 2011). Det er nå en tendens til at frikjøpsavgiftene er mer i tråd med de reelle kostnadene knyttet til å bygge parkeringsanlegg.
Kommunale tiltak rettet mot eksisterende parkeringsplasser
Det er ikke uvanlig at parkeringsplasser i tettsteder reserveres til spesielle formål som firmabiler, hotellgjester, drosjer osv. Det er hovedsakelig i distrikter og enkelte større byer at betalingsparkering er vanlig, men den kan brukes der en kommune ønsker å påvirke bruken av parkeringsplasser. Det er ulike situasjoner der dette er hensiktsmessig og vanligvis ikke åpner for unntak.
Den egner seg på steder hvor det er ønskelig å sikre at veiene er fri for hindringer. Boligsoneparkering er vanlig i tettbygde byområder, men tiltaket egner seg også i andre situasjoner hvor det er ønskelig å begrense uvedkommende.
Boligparkering
Samme effekt kan oppnås med omfattende skilting langs de berørte veiene, men det er da lettere å skilte ved veien eller veiene som fører til det berørte området. I mer urbane strøk der beboerne ikke alltid har parkeringsplass på egen eiendom eller i fellesanlegg, kan det gis tillatelser som gir dem mulighet til å parkere på veien i området. Flere byer har innført bestemmelser som gir mulighet for å redusere antall plasser som skal bygges der det er en blandet byutvikling.
Det er ikke behov for at bilen skal være så lett tilgjengelig at eier/bruker slipper å tenke seg om før bruk. Det er ikke riktig – og vanligvis ikke nødvendig – at offentlig vei er dårlig tilgjengelig og sikkerheten reduseres som følge av at biler parkeres langs veien.
Spesielle parkeringsformål
Bygninger med boenheter som krever heis og bygninger som krever universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede og tilstrekkelige andre parkeringsplasser for rullestoler, barnevogner mv. a) Parkeringsplasser skal være nær hovedinngang. Utearealer for allmennheten skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede og tilstrekkelige andre parkeringsplasser for rullestoler, barnevogner etc.. a) Parkeringsplasser skal være nær hovedinngang. Ordningen er nedfelt i «handikapparkeringsforskriften» og gjelder alle parkeringsplasser merket med offentlig trafikkskilt.
Kravet til antall plasser forutsetter at det alltid skal være slike plasser tilgjengelig for brukerne. Offentlige parkeringsplasser for bevegelseshemmede er merket med hvit P på blå bakgrunn sammen med rullestolsymbol som underskilt.
Innfartsparkering
Der det er stor etterspørsel og det er mulighet for at plassene også brukes av ansatte og besøkende i nærliggende virksomheter, har det etter hvert blitt akseptert at det kan kreves gebyr. I de tilfellene det er myndighetene (nasjonalt, fylkeskommunalt eller kommunalt) som tilbyr parkeringsplasser, er slike avgifter nærmest symbolske. Dersom tilbudet er begrenset (antall seter) eller det er restriksjoner på bruk av ledige seter på ett sted, kan reisemålet endres til et annet sted hvor tilsvarende ærend kan utføres.
Det er likevel viktig å påpeke at det er nødvendig å ta hensyn til godstransportens tilgjengelighet og mulighet for parkering. Fokuset i denne rapporten er på persontransport, og det er derfor fokuset ikke er på gods.
Regionalt samarbeid er nødvendig
Det er heller ikke lett for en kommune å gjennomføre en restriktiv parkeringspolitikk for et begrenset sentralområde dersom det er andre målpunkter i egen kommune med et sammenlignbart tilbud, men uten begrensninger. Derfor må det legges inn en felles strategi for å legge til rette for denne type parkering der det er minst plager. En restriktiv parkeringspolitikk kan ikke skilles fra en rekke andre hensyn, men det er klart at høy trafikk og arealbruk til parkering sjelden er forenlig med et levende og attraktivt bymiljø.
Til tross for store forskjeller mellom kommunene, mener vi at det er grunnlag for noen felles overordnede mål for Folloregionen. Det er rimelig å anta at etterspørsel og behov samsvarer når det gjelder boligparkering og at det må være plass nok til at de som ønsker å eie eller kjøre bil kan parkere den på et trygt sted.
Bestemmelser og regulering av eksisterende plasser
Brukere av slike biler har rett til å kunne parkere gratis på kommunale parkeringsplasser (Forskrift om offentlig parkeringsforskrift mv § 8a), men det er ingen grunn til å tilby spesielle plasser. I motsetning til å anbefale restriksjoner på bilparkering i sentrum, bør det legges til rette for at det ikke er vanskelig å sette fra seg sykkelen i eller i nærheten av sentrum. Det er en fordel om sykkelparkering for arbeidere i sentrum og pendlere kan skje inne eller under tak, men det viktigste er at det gis nok plasser.
I noen sammenhenger (f.eks. forretningsreiser) må tilrettelegging for sykkeloppbevaring følges av garderobe og dusj. I de fire Follo-kommunene som har togstasjon i sentrum er relativt store arealer reservert for parkering uten å være direkte nyttig for lokal handel el.
Opprette et felles parkeringsselskap?
Adkomstparkering er fortrinnsvis ikke plassert i sentrale områder eller steder hvor den er i konkurranse med andre og eventuelt høyere prioriterte områder. Forslaget til ny parkeringslov som gikk på høring i 2012 kan sees på som et foreløpig resultat av det arbeidet (Samferdselsdepartementet 2012). Etter hvert som folketallet i Follo kommuner øker, vil også behovet for å styrke håndhevingen av nødvendige og ønskede parkeringsbestemmelser øke.
Bare hvis de faktiske reglene er tydeliggjort med god skilting og skilting, kan håndhevingen gjøres rasjonelt. Det vil derfor være en fordel med en relativt lik praksis i de syv kommunene i Follo.
Nesodden sentrum (Tangenåsen)
Elbiler har rett til gratis parkering på kommunalt underlag, men det er ikke krav om at spesielle plasser for disse kjøretøyene skal merkes. Det er også kjøretur til parkeringsplassen i underetasjen. en tidsbegrensning som stemmer overens med betaling av parkeringsavgifter, kan elbiler pålegges å bruke skive. Det er ikke tilsynelatende behov for at denne veien skal brukes til innkjørselparkering eller annen langtidsparkering.
Dersom det er områder hvor det ikke er tilstrekkelig terrengparkering, kan boligsoneparkering vurderes. Det er nok andre steder på Nesodden hvor det er behov for reguleringskontroll (for eksempel på Nesoddtangen).
Ås sentrum
Kommunen har i ettertid vanskelig for å få kontroll over private rom, som må reguleres i arealplaner. I dag er det mange plasser (sannsynligvis de fleste) plassert på privat eiendom som overflateparkering eller i kjellere. Dette kan også gjøres dersom det er noen parkeringsbehov som må ivaretas også på overflaten.
Det bør kreves at antall seter reduseres over tid, inkludert å forbedre busstilbudet ved behov. Kommunen bør jevnlig følge med på bruken av sykkelparkering og raskt kunne utvide tilbudet der det trengs.
Sammenstilling
Kommunene må utvikle sine sentrumsområder med mål om at bilparkering i større grad skal skje utenfor sentrum. Det må da utredes om det er rasjonelt at et interkommunalt parkeringsselskap skal stå for utbygging, drift og overvåking av parkeringsanleggene i Follo. Det er klart at en felles parkeringspolitikk for sentrumsområdene i Follo ikke kan gjennomføres uten også å ta hensyn til hvordan parkering utenfor sentrumsområdene er regulert.
Restriktiv og mer regulert sentrumsparkering bør også følges opp i områder utenfor sentrum fordi i hvert fall noen av Det er også nødvendig å påpeke at det er stor forskjell mellom de syv kommunene når det gjelder arealbruk, transportmuligheter og forutsetninger for bilbruk med bruk av parkeringspolicyen.
Spørreskjema
Om kommunene i Follo
I kommuneplanens sonedel er det nevnt næringssone, N1, hvor det kreves maksimalt 1 bil per 100 m2 næringsareal. Selv om det er opprettet en del sykkelparkeringsplasser i kommunen, er det behov for flere plasser. Det er imidlertid ikke så god kollektivtrafikk i hele kommunen og mot Follos.
Det skal også etableres et nytt lokalsenter ved Myrvoll stasjon, og at det er åpnet for en rekke varehandeler, bl.a. Det er lite sannsynlig at Kolbotn stasjon er et naturlig omstigningssted for reisende fra andre kommuner. Kommuneplanens arealdel (figur x) viser at det er planer for fremtidig utvikling av både boliger og næring i Svartskogområdet.
De strengeste reglene skal gjelde i byområder og det er satt en øvre grense for antall parkeringsplasser for nybygg.
