Denne oppgaven er en kvalitativ studie, hvor målet er å undersøke hvordan to norske influencere presenterer seg og hvilken forståelse av selvet som kommer til uttrykk. I oppgaven tar jeg for meg følgende problemstilling: Hvilken forståelse av selvet kommer til uttrykk i influenceres selvpresentasjon i sosiale medier.
Bakgrunn for oppgaven
Problemstilling
En influencer er med andre ord en som eksponerer seg på ulike plattformer på internett med det formål å selge produkter. Influencers bruker sosiale medier, spesielt blogger, for å eksponere seg selv mens de markedsfører produkter og tjenester.
Oppgavens struktur
Sosialkonstruktivismen
Vårt syn på kunnskap om verden kommer alltid fra vår kulturelle og historiske bakgrunn. Det vil si at vår kunnskap om verden er et produkt av historisk interaksjon med mennesker.
Kritiske perspektiver
Oppsummert kan vi ifølge Gerger argumentere for at vi gjennom gjensidige relasjoner utvikler språk, antakelser og teorier. Derfor vil vår kunnskap om verden alltid være farget eller forårsaket av verdiene som er en del av vår felles tradisjon (Gerger 2015:13).
Diskursteori
- Hva er en diskurs?
- Faircloughs kritiske diskursanalyse
- Fairloughs tre-dimensjonale modell
- Kommunikative begivenheter, diskursorden og interdiskursivitet
- Selv og identitet
Og videre er det kun gjennom diskursiv praksis at tekster formes av sosial praksis (Jørgensen og Philips. Videre sier Jørgensen og Philips at ved å ta eksisterende diskurser inn på nye måter kan man skape endring.
Selvpresentasjon
Nyreligiøsitet - en vending mot selvet
Sekularisering og sakralisering
Ifølge Ketil Botvar (2010) har flere religionsforskere tatt et skritt til side for den sterke pågående debatten om sekularisering som et fenomen som fører til at religion langsomt dør ut. Det at enkeltmennesker gis større handlefrihet også på det religiøse området kan bidra til at det oppstår nye og individualiserte former for religiøsitet. Rothstein påpeker, på samme måte som både Furseth og Repstad (2003) og Botvar (2010), at sekularisering er et faktum på ulike måter, men det er ikke en konsekvent prosess som har ført til religionens død.
Det ene er «livet som religion» og viser til at menneskers liv er bestemt av en transcendent og ytre gitt autoritet som individet må tilpasse seg på bekostning av videreutviklingen av sitt subjektive jeg.
Tilgrensende forskning på feltet
Afdal hevder at det ifølge Heelas og Woodhead er en nedgang i kirkens religion, «livet som religion» og en økning i «spiritualiteten i det subjektive livet». Hun beskriver at en influencer er en mikrokjendis som presenterer seg selv med en høy status der individualitet og jeg er i fokus. Her vil jeg kort forklare hvorfor jeg valgte å bruke den kvalitative metoden for diskursanalyse.
Med dette mener jeg at det er en risiko for at det blir fokus på enkelte deler som tas ut av en helhet.
Utvalg
Innsamling av datamateriale
I starten av studiene begynte jeg å samle inn data langt tilbake i tid, men etter hvert som forskningen tok form, valgte jeg å utelate innlegg på bloggene som er eldre enn ett år. For å få tilgang til materialet mitt så jeg derfor på innleggene på bloggene til Influenser 1 og Influenser 2. I utgangspunktet valgte jeg å ekskludere innlegg på bloggene som ble laget utelukkende som annonser for betalende annonsører.
Men etter hvert som jeg kom over flere slike innlegg, fant jeg dem interessante for studien min fordi disse annonsene er basert på influencerne selv.
Bruk av skriftlige kilder fra internett
Hookway kaller disse «selvfortellinger», dvs. et sted hvor privat og intimt innhold jevnlig publiseres. En viktig forskjell mellom en tradisjonell journal og en blogg er at en blogg er skrevet med tanke på at noen skal lese den. Når det er sagt, tror jeg bloggen er en rik kilde til kvalitative data.
Forskerrollen
Først var jeg ikke positiv til påvirkningen jeg tror det har på unge mennesker. Videre sier Jørgensen og Phillips (1999) at forskeren må prøve å sette parentes rundt seg selv og sin kunnskap slik at hans egne vurderinger ikke overskygger analysen. Videre kan det være vanskelig å avdekke utsagnene som har blitt akseptert som sanne eller usanne hvis du selv står midt i diskursen (Jørgenen og Phillips.
Når jeg gjennomfører et forskningsprosjekt basert på sosialkonstruktivistisk tenkning, har jeg akseptert at vår virkelighetsforståelse er sosialt konstruert.
Bearbeiding av data
Så jeg har gjentatte ganger måttet minne meg selv på at diskursanalytikerens rolle ikke er å gå inn i bakgrunnen av diskurs for å avsløre hva folk egentlig tenker, men å undersøke hva som faktisk ble sagt eller skrevet, å undersøke hvilke mønstre som finnes i utsagn og hva sosiale konsekvenser ulike diskursive representasjoner av virkeligheten har (Jørgensen og Phillips 1999:31). I følge Jørgensen og Phillips (1999) ser mange sosialkonstruktivister på sitt eget arbeid som diskursive konstruksjoner som ikke gir den eneste mulige representasjonen av verden, men nøyaktig én versjon.
Å Identifisere en diskurs
Presentasjoner av selvet
Promoteringsdiskurs og samtalediskurs
Dette betyr at de bruker seg selv som utgangspunkt når de snakker med følgerne sine. Dette fører til personifiseringen av reklamediskurs og refererer også til samtalediskurs (Jørgensen og Phillips 1999:94). Opplevelsen av direkte henvendelse på denne måten fører til pleie av et forhold mellom partene og etablerer et gjensidig avhengighetsforhold.
Dette innebærer et ansvar for følgerne og de forplikter seg til å fortsette å følge influencerne.
En trendsetterdiskurs
De beskriver verden fra sine egne perspektiver og bruker ofte personlige pronomen som «jeg», «min» og «min» i blogginnleggene sine. Så ble det intervalltrening, men i kveld blir det sterkt 🙂 Nå sitter jeg på kontoret og jobber - solen skinner og selv om jeg skjønner at vi MÅ vaske vinduene, så er det en veldig, veldig vakker mandag. Begge influencerne dedikerer plass i materialet mitt til å beskrive hva de gjør ved hjelp av bilder og tekst.
Jeg kommer til å glemme meg selv litt for anledningen tenkte jeg, så nå er det bare å sminke seg og en lang kjole.
En skjønnhetsdiskurs
Dette gjør dem lette å forstå og det er tydelig at de er rettet mot personer med samme interesseområder som influencerne selv. Jeg antar at det er fordi det er mye vekt på ytre skjønnhet og hvordan en kvinnes kropp skal se ut. Det er også en person som har en kanal hvor folk hører på hva vedkommende har å si.
Det er ikke lenger slik at bare motejournalister kan publisere stoff om mote og trender.
Selvets ulike roller
Influensernes presentasjon av sitt selv
Når rollen som rik eller glamorøs skal være like troverdig som rollen som trendy mor, kan det oppstå ulike rollekonflikter. Når hun det ene øyeblikket skal spille rollen som en glamorøs undertøysmodell og i neste øyeblikk skal hun spille rollen som en mor som lager adventspynt sammen med barna, kan det oppstå rollekonflikter eller troverdigheten reduseres. Slike rollekonflikter kan føre til at influencere møter visse konflikter i seg selv.
Selvet kan fremstå som falskt fordi influencerne ikke er frie i sine konstruksjoner av seg selv.
Ufrie konstruksjoner av selvet
Følgerne som drivstoff?
Dette er en del av retorikken og videreføres av influencerne som viser til følgerne som i forlengelsen av dette kan stille influenceren spørsmål, samt kommentere innholdet i bloggen og komme med ønsker til emnet. Denne interaksjonen fører til bygging av et maktforhold mellom influencere og følgere, hvor influenceren er den som har makten.
Hvem sakraliserer hva?
Dette påvirker åpenbart hvordan deres presentasjon av seg selv fremstår og hvordan den skapes diskursivt. Når det gjelder hvordan de sosiale identitetene til influencerne konstrueres i diskursen, er det nødvendig å se på hva de ønsker å oppnå ved å presentere seg selv og hvordan følgerne deres konstruerer dette, det vil si hvilke responser de får. På den annen side er det følgerne som er toneangivende for hva de gjerne vil lese om på bloggene til influencerne.
Influensernes konstruksjon av seg selv basert på disse verdiene og ideologiene kan bidra til at følgerne anerkjenner influencernes posisjonering av seg selv på et høyere nivå enn følgerne.
Det perfekte selvet
At religion i dag til en viss grad har forlatt det offentlige rom og blitt en mulighet for individet betyr ikke at individet opererer fritt og selvstendig, men at beslutninger som berører individet i større grad enn tidligere involverer individet selv. i kommunikasjon med andre mennesker. Men samtidig viser materialet at kvinnerollen er sterk og det er bevis på en form for individualisme. Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn her, men som denne studien har vist er det vanskelig å vite om influencernes presentasjon av seg selv kan være genuin.
Hvis vi ser tilbake på retningen sekulariseringsoppgaven har tatt, og argumenterer for at religion fortsatt inntar en sentral plass i samfunnet, men at fokus har flyttet seg fra religion i den offentlige sfære til en vending mot selvet, så er problemstillingen i denne studien. er fortsatt interessant.
En styrt konstruksjon av selvet
I diskursene som jeg tror influencere bruker i sine presentasjoner av seg selv, diskursen om promotering og samtale, en trenddiskurs og en skjønnhetsdiskurs, er det tydelig at promoteringsdiskursen og samtalediskursen holder seg sterkt. For å tilfredsstille annonsørene er det nødvendig å skrive om de samme produktene og tjenestene til fordel for annonsørene. Slik sett er det ikke sikkert at influencere faktisk liker sminken de hevder de ikke kan leve uten, eller at de elsker buksene du kan kjøpe på Bik Bok med rabattkode.
Mitt hovedfunn er at selvpresentasjonen til influencerne er både personlig og drevet av et ønske om å finne deres sanne autentiske stil, som uttrykker deres indre sanne opplevelse av seg selv.
Selvet i sosiale media - en ny vare i det religiøse sortimentet?
Hvis vi legger til grunn den nye religiøsiteten, vendingen til seg selv, debatten om sekularisering og tesen om subjektivitet, vil jeg hevde at vi helt klart kan snakke om sakralisering Religion på Internett er ikke noe nytt (Botvar 2010:117). Den religiøse tilbedelsen av sosiale medier-aktører kan imidlertid være et nytt fenomen. Jeg vil påstå at det skjer en sakralisering av selvet i en ny religiøs drakt og at det skjer på et nytt sted enn før.
Jeg vil ikke konkludere med at det er et nytt fenomen, men at selvdyrkelse på sosiale nettverk kan bli en del av religionen som er finmalt i dagens samfunn.
Videre arbeid
Og sist, men ikke minst, er sosiale medier en arena hvor en ny type sakralisering vokser frem som et resultat. Det er også interessant å tenke på at det kan være en sammenheng mellom Martina Aarevold Bakkes funn i sin masteroppgave «Kjendis er det kjendis gjør – en ukritisk analyse av mikrokjendisdiskursen i kommersielle, norske blogger» (Bakke, 2017) og selvsakralisering. . Jeg vil imidlertid her nevne at funnene hennes blant annet handler om at bloggere plasserer seg over leserne og dermed skiller seg ut.
Det kunne vært interessant å se nærmere på hvordan sosiale medier bidrar til endring både i den religiøse hverdagen og hverdagen generelt.
Utfordringer og begrensinger
Enten er det en avgjørende kraft eller sosiale medier-trender reflekterer endringer i det religiøse landskapet som allerede har skjedd offline. Hentet fra https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/fire-av-fem-nordmenn-bruker-sosiale-medier.
