Politiets synlighet i sosiale medier.
En teoretisk oppgave
BACHELOROPPGAVE (BOPPG30-O) Politihøgskolen
2019
Kand.nr: 636
Antall ord: 6597
Side 1 av 18 Innholdsfortegnelse
1.0 INNLEDNING. ... 2
1.1 Valg av tema. ... 2
1.2 Problemstilling. ... 3
1.3 Avgrensinger. ... 3
1.4 Begrepsavklaring. ... 3
1.5 Oppgavestruktur. ... 3
2.0 METODE. ... 4
2.1 Teoretisk oppgave. ... 4
2.2 Forforståelse. ... 4
2.3 Metodisk forankring. ... 5
2.4 Kildekritikk. ... 5
3.0 TEORI OG DRØFTING. ... 6
3.1 Politiets tilstedeværelse på nett. ... 6
3.2 Bygge tillitt i sosiale medier. ... 9
3.3 Tillitt hos unge og mikrokjendiser. ... 11
3.4 Humor på Twitter. ... 13
4.0 AVSLUTNING. ... 15
5.0 LITTERATURLISTE ... 18
Side 2 av 18 1.0 INNLEDNING.
1.1 Valg av tema.
Facebook ble opprettet i 2007 og var for meg selve introduksjonen til sosiale medier. I 2019 er det mange som er inne på ulike sosiale medier for å sosialisere seg, dele nyheter og lese innlegg. Sosiale medier blir brukt til å komme i kontakt med de man kjenner fra før eller ønsker å bli kjent med. Det blir opprettet grupper og store forum for å diskutere saker og meninger i felleskap. I starten var det mest privatpersoner som brukte sosiale medier, men det har etter hvert blitt tatt i bruk av profesjonelle aktører og offentlige etater for å komme lettere i dialog med publikum. Temaet jeg har valgt i oppgaven er politiets synlighet i ulike sosiale medier generelt og se nærmere på hvilke muligheter og utfordringer dette kan gi.
Omtrent alle er på nett i dag. Politiet har også de siste årene tatt del i sosiale medier som synlig nettpoliti. Nettpatruljen til Kripos er nå til stede i Snapchat, Instagram og Facebook.
Andre enheter i politiet rundt i Norge er også synlig i sosiale medier for å spre informasjon om hendelser, forebygge og være tilgjengelig for publikum. Selv har jeg fulgt Nettpatruljen siden de startet å være synlig på Facebook i november 2015. Etter at smarttelefonen ble allemannseie ble store deler av hverdagen forandret til de fleste. Det kan virke som at store grupper bruker mesteparten av den dagligdagse kommunikasjonen via nye arenaer og på nye måter. Allerede i september 2017 var 90 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år daglig på nett. To av tre brukte sosiale medier hver dag eller nesten hver dag (Røgeberg, 2018).
Nærpolitireformen handler blant annet om å være tilstede for publikum samt ha større fokus på forebygging. Da jeg var i praksis, fikk jeg erfare sammenslåingen av lensmannskontorene etter reformen. Jeg opplevde noen ganger at jeg ikke strakk til slik jeg ønsket. Årsaken kan være at tiden og ressursene til politiet var begrenset. Kontakten vi hadde med borgerne var gjerne relatert til hendelsesstyrte oppdrag. Når oppdraget var ferdig ble vi ofte beordret til et nytt oppdrag. I kommunen der jeg jobbet var det få plasser for ungdommen til å samle seg.
Det gjorde det vanskeligere å bygge relasjoner og tillitt slik jeg hadde sett for meg før jeg startet i praksis.
Med tanke på hvor utbredt sosiale medier er, kan politiets tilstedeværelse på nett bidra til å skape en relasjon med tillit og tilgjengelighet mellom seg og publikum. Spesielt de som er født de siste 20 årene og som virkelig har vokst opp med det å samhandle og kommunisere med venner via sosiale medier. Får politiet samhandlet med unge borgere på deres arena og
Side 3 av 18 med deres «språk» kan det hende at de kan skape gode relasjoner og bygge tillitt på en ny måte.
1.2 Problemstilling.
Hvordan kan politiets tilstedeværelse på nett påvirke publikum?
1.3 Avgrensinger.
Den første avgrensingen i oppgaven er gjort med hensyn til alder. Jeg har valgt å avgrense deler av oppgaven til borgerne i alderen 13 – 23 år. Dette på grunn av statistikken og forskningen anvendt i denne oppgaven er basert på denne aldergruppen. Når jeg omtaler følgerne på nett er det hovedsakelig snakk om de unge følgerne med mindre jeg nevner andre grupper.
Oppgaven kommer ikke til å omhandle politiets synlighet på deres profesjonelle hjemmesider.
Dette er fordi oppgaven hovedsakelig skal handle om politiets synligheter i sosiale medier.
Hvilke sosiale medier som vil bli tatt med i oppgaven vil bli begrenset til to arenaer. De sosiale mediene som blir tatt med er Facebook og Twitter. Valget av disse to sosiale mediene er tatt ut fra brukervennligheten og høy popularitet blant brukerne. Politiet er synlig på flere arenaer, men på grunn av oppgavens omfang er det begrenset til to av de mest populære mediene.
Oppgaven kommer ikke til å belyse politiets mulighet til å bruke sosiale medier for å avdekke kriminalitet, spane eller drive straffeforfølgning. Det vil heller ikke bli diskutert hvordan politiet skal disponere sine ressurser for å drifte politiets brukere på sosiale medier eller hvilken opplæring, grad eller erfaring de betjentene burde ha.
1.4 Begrepsavklaring.
Sosiale medier brukes gjerne som et samlebegrep for arenaer og plattformer på nett som åpner opp for sosial interaksjon. De gjør det mulig for brukerne å selv skape og dele innhold i form av tekst, bilder, video eller lenker til andre nettsteder. (Enjolras, Karlsen, Steen-Johansen &
Wollebæk, 2013 s.11).
1.5 Oppgavestruktur.
I hoveddelen av oppgaven vil jeg anvende relevant forskning og litteratur som belyser temaer rundt problemstillingen i oppgaven. Dette vil da anvendes og drøftes opp mot politiets
muligheter og utfordringer med sin tilstedeværelse på nett. Jeg kommer i hoveddelen
gjennomgående til å drøfte politiets muligheter for å bygge relasjon og tillit, politiets relasjon
Side 4 av 18 til unge følgerne og politiets bruk av humor på nett. Til slutt har jeg en oppsummering av det jeg har kommet frem til gjennom arbeidet med oppgaven.
2.0 METODE.
2.1 Teoretisk oppgave.
«En metode er en fremgangsmåte, et middel for å løse problemer og komme fram til ny kunnskap» (Dalland, 2012, s 111). Jeg valgte å skrive en teoretisk oppgave for å belyse problemstillingen jeg har valgt. Valget av teoretisk oppgave gjorde jeg fordi jeg ønsket å drøfte en problemstilling rundt den forskningen som allerede er gjort av andre. Grunnen til at jeg valgte dette temaet var fordi det er veldig aktuelt. Det er veldig lite forsking på hvilken effekt politiets synlighet i sosiale medier har, hva borgerne synes om politiet på sosiale medier og hvilke muligheter politiet har via disse plattformene.
2.2 Forforståelse.
Valget av temaet til oppgaven har blitt bestemt ut fra mine preferanser og interesser. Det er derfor viktig å være bevisst på sin egen forforståelse når man innhenter og bearbeider informasjonen en skal anvende i oppgaven.
«Vi kan prøve å møte et fenomen så forutsetningsløst som mulig, men vi kan ikke unngå at vi
har tanker om det» (Dalland, 2012, s. 117).
Med utgangspunkt til definisjonen til Dalland (2012) vil måten jeg drøfter og innhenter
informasjon på kan bli farget av min forforståelse. Mitt inntrykk av politiets synlighet i sosiale medier er utelukkende positiv, jeg må derfor søke etter utfordringer rundt politiets synlighet i andre kilder. Om man ikke er bevisst på sin egne forforståelse kan man gå i fellen å søke etter informasjon som bekrefter det en selv forstår og mener. (Dalland, 2012, s. 118). Ved å
innhente opplysninger som øker erfaringen min om temaet, vil dette kunne danne et vekselspill mellom forforståelse og erfaring. Dette kalles «den hermeneutisk sirkel». Det minner oss om at ved mer erfaring gis det bedre forståelse som igjen gir oss et mere nyansert bilde (Thurèn, 2009. s 70).
Jeg er politistudent og har i tre år jobbet med fagstoff og fått erfaring ut ifra en politistudents ståsted. Dette kan ha påvirket min forforståelse ved at jeg har hatt flere anmeldelser og konflikter mellom ungdom som igjen kan ha preget mitt syn på hvordan unge opererer på nett og i sosiale medier. Jeg har tatt hensyn til min forforståelse når jeg skriver oppgaven slik at jeg får fram gode drøftinger og får belyst tematikken fra begge sidene (Thurèn, 2009, s. 69).
Side 5 av 18 2.3 Metodisk forankring.
Jeg benyttet biblioteket på politihøgskolen for å finne litteratur som var relevant i forhold til sosiale medier, sosial kommunikasjon på nett og andre bøker som kunne bidra til å belyse oppgavens tema. Statistikken som er anvendt i oppgaven er basert på kvantitativ data. Det var lite kvalitativt data på grunn av temaet sin ferskhet.
For å finne litteraturen søkte jeg videre i «sosiale medier», «politiet på nett» og «relasjoner på nett». Politiets synlighet i sosiale medier i den grad de er der i dag, er relativt nytt og det er derfor få forskningsartikler og annen litteratur på dette fagfeltet. Jeg måtte da lete etter bøker som kunne knyttes opp imot temaet ut ifra politiet sine måter å jobbe på. Jeg ønsket å bruke bøker som omhandlet politiets strategier for tillitsbygging og kommunikasjon med publikum til å drøfte utfordringene som kan oppstå. Dette måtte da knyttes opp mot bøkene som
omhandlet sosiale medier for å få dannet et bilde av politiets arbeid i sosiale medier med alle aspektene rundt dette.
Grunnlaget for publikums reaksjoner på politiets synlighet i sosiale medier, er funnet på nett i form av nyhetsartikler, Jeg gjorde søk som «politiet i sosiale medier», «politiet og sosiale medier», «politiets synlighet i sosiale medier» og «nettpatruljen». Dette ga meg et bredere utvalg av artikler som omhandlet politiets tilstedeværelse på sosiale medier.
2.4 Kildekritikk.
Jeg var nødt til å være nøyaktig og svært kildekritisk til de artiklene jeg valgte å ta med i oppgaven. Jeg brukte kun nettsider som jeg stolte på og som var anerkjente. Jeg måtte sette meg inn i artikkelen å se på formålet med artikkelen og hvem som hadde skrevet den. Slik kunne jeg vurdere om artikkelen var relevant til denne oppgaven.
Jeg fant flere artikler på nett som var ferske og tidsrelevant til oppgaven. I teknologiens tid så endrer ting seg veldig fort, og informasjonen blir fort utdatert. Dette har også skjedd med borgernes bruk av sosiale medier. Det er for eksempel en økning på 10 prosent de siste 3 årene for brukerne i alderen 16 til 24 (Røgeberg, 2018). Resultatene som kommer fram i den kvantitative statistikken er heller ikke fasiten, fordi slike undersøkelser kan ha store mørketall.
Det kan blant annet være mange som ikke svarer på slike undersøkelser eller det kan være undersøkelser som flere har svart uriktig på. Sosiale medier som Facebook registrere antall brukere med profil. Slike statistikker tar derimot ikke høyde for at enkeltpersoner kan produsere og drifte flere profiler. Dette kan da gi et uriktig utslag i statistikken.
Side 6 av 18 I forhold til reaksjoner på politiets synlighet i sosiale medier var det relevant å bruke noen nyhetsartikler og eksempler fra nett. En artikkel jeg har valgt å ta med skriver om et utsagn fra politiet på Twitter som gikk «viralt» og fikk flere reaksjoner. Viral nettspredning er rask og ukontrollert spredning av digitalt innhold på nett (Wikipedia, 2018). Mediedekninger er ofte produsert ved at noen eller et fåtall har reagert og ønsker å skape et medieoppslag. Det kan da komme flere reaksjoner når artikkelen blir delt slik at man får et mer variert bilde på hvordan reaksjonene faktisk er. Det er viktig å være kritisk til nyhetsartikler fordi det ofte kan være en ensidig agenda med publiseringen.
Litteraturen inneholdt forskning fra forskjellige prosjekter i andre land enn Norge og det ble tatt en vurdering om det da kunne være relevant å ha med i oppgaven eller ikke.
Skandinaviske land ble prioritert over land som ikke deler flere likheter med Norge.
3.0 TEORI OG DRØFTING.
3.1 Politiets tilstedeværelse på nett.
Det står nedskrevet i politiloven §1, at politiet har et ansvar og mål om å forebygge. Lie (2015) sier at å forebygge vil si å være i forkant og forhindre at noe negativt skjer. I disse tider kan man si at sosiale medier har utviklet seg til en ny arena som folk er mer tilstede i. De forskjellige mediene kan potensielt være samarbeidspartnere til politiet både i form av å avdekke kriminalitet, men også en plass for politiet til å dele informasjon, være tilgjengelig for publikum, bygge tillitt og skape trygghet i det offentlige rom.
Kripos gjennomførte et prosjekt i 2014 til 2015 som het «politiets tilstedeværelse på internett»
Målet med dette prosjektet var å samle inn informasjon, erfaringer og kunnskap fra relevante samarbeidspartnere og andre aktuelle aktører. Politiet skulle dokumentere erfaring og opprette gode rutiner for politiets opptreden på nett (Kripos, 2015, s. 6).
Politiet må ha et formål med å være tilstede på nett. Hvem de ønsker å nå ut til og hva politiets oppgaver skal være på nett. Er formålet å forebygge og skape tillitt, eller er det å overvåke og avdekke kriminalitet. Det er et spørsmål som politiet må ha klart før går ut på nett. Nettet oppleves for mange som en digital utgave av den ville vesten. Det har utviklet seg i voldsom fart og kan oppleves som et «lovløst rom». Man finner ekstreme holdninger, ytringer og oppfatninger som har fått lov til å utvikle seg i ulike retninger. Politiet har ikke vært tilstede under denne utviklingen. Selv om politiet har som mål å være synlig på nett for å informere og bygge tillitt, så kan det på den andre siden forventes at en større tilstedeværelse fra politiet kan bli møtt med motstand og skepsis. I mange nettmiljøer kan politiets synlighet
Side 7 av 18 være nytt, og noen vil alltid reagere negativt på forandringer (Kripos, 2015, s. 16). Når politiet har en åpen tilnærming på nett burde det første skrittet være å bli kjent med sjanger og
kulturen. Aktiv tilstedeværelse burde i første omgang bestå av tilgjengelighet og rådgiving for nettbrukere. Den åpne tilstedeværelsen burde også være en del av løsningene på større
oppdrag som forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og lignende. (Kripos, 2015, s. 36). Åpen tilstedeværelse på sosiale medier med en myk framtoning som oppfordrer til dialog med publikum kan ha en langsiktig positiv effekt.
For at politiet skal kunne jobbe forebyggende på sosiale medier er det viktig å kommunisere godt med publikum og skape en god dialog. Ved bruk av ordene som borgerne, publikum, mottakere og følgerne, menes det de som sitter på andre siden av politiets profil på sosiale medier. Følgerne er dem som følger, oppfatter og ser politiets tilstedeværelse på nett.
Facebook er en webtjeneste som opprinnelig ble lansert for å holde kontakten med venner, men som i dag også i større grad blir brukt av private firmaer, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter (Enjolras et al., 2013, s. 12). De ulike kommunikasjonsformene på nett kan grovt deles inn i tre grupper:
- En-til-mange kanal vil si et nettsted der en kjent avsender publiserer innhold for et større publikum. Denne formen gir avsenderen stor autoritet i kommunikasjonen.
- En-til-en kommunikasjon er direkte og privat kommunikasjon mellom enkeltpersoner.
- Mange-til-mange kommunikasjon er den typiske kommunikasjonsformen på sosiale nettverk. Her kan samtlige deltagere publisere innhold som kan deles videre. Dette skaper stor grad av publikumsdeltagelse og skaper mulighet for mangfold av meninger (Kripos, 2015, s.16).
Slike mange-til-mange kanaler som Facebook er optimale for å få politiet synlig og lett tilgjengelig for følgerne. Facebook sin nettverksstruktur er laget for å nå ut til folk og få andre til å dele innholdet. Facebook har sin egen chattefunksjon som heter Messenger. Messenger gjør at politiet kan velge å ha en-til-en kommunikasjon med publikum. Politiet kan her oppsøke målgruppene de ønsker å nå ut til. (Kripos, 2015, s.21)
Politiets synlighet på nett åpner flere dører for lettere dialog med publikum. Det kan på den andre siden skape negative konsekvenser ved at tilstedeværelsen kan oppleves som
mistenkeliggjørende og ubehagelig for noen. Dette kan føre til at brukerne på disse arenaene velger å flytte aktiviteten sin til et annet sted. Dette kan være områder som politiet ikke har tilgang til eller mulighet til å etablere seg. Politiet mister da muligheten for å samhandle med
Side 8 av 18 disse brukerne. For å unngå dette kan det være viktig at politiet i forkant av oppstart danner seg et bilde av hvordan disse personene ønsker at politiet skal samhandle med miljøet (Kripos, 2015, s. 24).
Politiforum la ut en artikkel i 2018, som handlet om at politiets nettpatrulje i september 2018 var offisielt tilstede i tre sosiale medier. Nettpatruljen tilhører Oslo politidistrikt og har brukere på Snapchat, Instagram og Facebook. Instagram er et sosialt medie for deling av bilder og video (Abrahamsen, 2016) Snapchat er en delingstjeneste hvor man deler bilder og videoer med kontakter. Det som skiller Snapchat fra andre meldingstjenester er at bildene og videoene kun er tilgjengelig en kort stund (Abrahamsen, 2018).
Politioverbetjent Anne Katrin Storsveen utalte seg i artikkelen at formålet med deres tilstedeværelse var at det skulle være enklere for borgerne å nå politiet. Nettpatruljen skulle være mer tilgjengelig og gi et lavterskeltilbud hvor de kunne informere og gi kunnskap og kompetanse. Hun sa videre at det skulle være kriminalitetsforebyggende og at de ikke skulle jobbe med straffesaker (Trædal, 2018). Det å informere borgerne om formålet med deres tilstedeværelse, kan forhindre at de føler seg overvåket på nett.
Sosiale medier er et uutforsket terreng når det gjelder etiske dilemmaer. De moralske
intuisjonene kan være forvirrende og sprikende. Ved å følge det etiske navigasjonshjulet som er utviklet av en gruppe ved Humanetisk Akademi, kan man gjøre seg en formening om hva som er rett og galt å legge ut sosiale medier. Hensikten med navigasjonshjulet er å danne et helhetlig bilde av hvilke beslutningshensyn som er viktige når en skal foreta valg.
Spørsmålene en bør stille seg selv før en handler er:
- Er det lovlig?
- Er det i samsvar med verdiene våre?
- Er det riktig?
- Beholder vi vår troverdighet?
- Lønner det seg?
- Lar det seg begrunne?
Om et av spørsmålene kan besvares med nei, burde en avstå fra handlingen (Brandtzæg, 2011, s. 134). Spørsmålene er tilsvarende likt med offentlighetsprinsippet. Offentlighetsprinsippet er et etisk prinsipp som omhandler at alt man sier og gjør må kunne tåle dagens lys. Som politi
Side 9 av 18 må en kunne forsvare handlingene sine som om de er begått i all offentlighet, også det politiet begår på nett. Et annen etisk prinsipp er likhetsprinsippet. Likhetsprinsippet handler om at like tilfeller bør bli behandlet likt. Disse to prinsippene kan spores helt tilbake til antikken. Dette var da en del av grunnfjellet i systematisk etisk tenkning. (Brandtzæg, 2011, s. 133) Fordelen med disse retningslinjene er at det klargjør hvilket ansvar den enkelte og
virksomheten har når det gjelder problemstillinger og situasjoner som kan oppstå på nett og på gaten. Ulempen kan derimot være at det kan skape en form for smutthulls etikk. Det vil si at det kan oppstå en oppfatning at det som ikke er nedfelt i de etiske retningslinjene, er tillatt.
Det en fort kan se er at tilstedeværelse i sosiale medier, er et felt hvor individene må forventes og kunne utøve skjønn for å trå korrekt innenfor de etiske rammene og de uskrevne reglene
satt i et nettsamfunn (Brandtzæg, 2011, s. 137).
3.2 Bygge tillitt i sosiale medier.
Politiet er avhengig av at borgerne har tillitt til dem som en samfunnsinstitusjon. Borgerne kommer med informasjon til politiet som kan oppdage og oppklare lovbrudd. Politiet trenger også borgerne for blant annet å bidra til kunnskap om lokalsamfunnet. Har ikke borgerne tillitt til at politiet kan håndtere saker, kan det skje at borgerne tar saken i egne hender. Det er derfor borgernes tillitt og tilfredshet til etatens innsats kan ses som en kvalitetsindikator ved politiets virksomhet. Uten borgernes tillitt vil ikke politiet kunne få informasjon fra borgerne.
Borgerne kan også nekte å innrette seg etter politiets anvisninger eller bistå politiet i viktige samarbeid og ved hendelser. Tillitt fra befolkningen er en betingelse for politiets
handlingsrom (Lie, 2015, s. 200).
Tillitt kan deles opp i tre tillitsformer: personlig tillitt, institusjonell tillitt og implisitt tillitt.
Personlig tillitt er den tillitten man danner personlig. Den skaper man av erfaringer, relasjonsbygging og dialog med mennesker. Dette er en tillitt politiet kan jobbe med via sosiale medier. Politiet kan ved å benytte et litt mer personlig preg oppfordre til
kommunikasjon. Det med personlig preg kan på den andre siden skape utfordringer. Dette vil jeg gå nærmere inn på senere i oppgaven.
Institusjonell tillitt er den tillitten borgerne har til politiet som institusjon. Det at borgerne stoler på at politiet gjør jobben sin. Dette kan være å forebygge kriminalitet, etterforske lovbrudd og opprettholde ro og orden i samfunnet. Denne tillitten avhenger av at
«rettsstatsverdier» blir ivaretatt ved at for eksempel befolkningen ser at feil blir rettet opp. Det må komme fram at like saker blir behandlet likt, at organisasjonen korrigerer seg selv og at
klager til tatt på alvor.
Side 10 av 18 Implisitt tillitt hviler på felles virkelighetsoppfatning, der en deler felles normer og
handlingsregler innen sine kultur- og språkutrykk. Tillitt som skjer innad i grupper der man har en såkalt «tatt for gitt» tillitt til sine likesinnede. Innad i politiet kan det utvikle seg sterk implisitt tillitt på grunn av en felles politikultur. På den ene siden kan det styrke samholdet innad i egen gruppe ved å definere seg som «vi», og alle andre utenfor gruppen som «dem».
Det kan på den andre siden skape større splittelse mellom «vi» og «dem» gruppene.
Det forutsetter derfor at politiet betrakter befolkningen som «vi» og ikke «dem» for at borgerne skal føle den implisitte tillitten. Omtaler politiet borgerne som «dem» kan det gjøre politiet fremmed for borgerne men også borgerne fremmed for politiet. Det kan svekke borgernes tillit og vil redusere muligheten for borgerne til å ta kontakt med politiet (Lagestad, 2017, s. 66).
For å bygge tillitt og få til gode møter med borgerne er det en forutsetning at politiet ikke bare er hendelsesstyrt, men er i kontakt med borgerne utenom hendelsesstyrte oppdrag. Man kan derfor se på om politiets synlighet på nett kan være en fin arena for å bygge relasjon og tillit.
Politiet tilstedeværelse på nett kan oppfattes som en måte å vise interesse på. Når politiet opptrer på nett kan det vise en myk og ikke-provoserende tilstedeværelse. Dette er med på å skape gode relasjoner til borgerne og senke terskelen for at borgerne tar kontakt (Lagestad,
2017, s. 60)
På den andre siden, kan politiets opptreden på nett skape en forventning om at politiet skal gripe inn i uønskede hendelser. Det kan skape en risiko for tillittbrudd hvis politiet ikke reagerer som borgerne forventer. Det kan derfor påvirke den institusjonelle tillitten borgerne har til politiet. En hensiktsmessig grense for politiet kan være å reagere på de synlige
lovbruddene, ved hendelser som er åpenbart straffbare og de hendelsene der handleplikten slår inn. I slike tilfeller er det viktig med et samarbeid mellom de sosiale mediene sine
administratorer for å kunne identifisere slike inngrep (Kripos, 2015, s. 25). Om politiet ikke griper inn i slike tilfeller, vil det være meget synlig på grunn av sosiale medier sin
nettverksstruktur.
Ut ifra disse betraktingene er det rimelig å anta av hvis politiet ikke handler, eller gjentatte ganger handler på en måte som ikke fremstår som profesjonelt, vil det kunne svekke den institusjonelle tillitten. Det er ikke bare enkeltpersoner som blir berørt, men det kan berøre hele gruppen av følgerne som observerer politiets handling.
Giddens (1997) hevder at det som avgjør mye av tillitsgrunnlaget til institusjoner er at de har en innebygd kontrollmekanisme. Kontroll av kontrollørene er nødvendig for at institusjoner
Side 11 av 18 ikke skal misbruke makt. Borgerne har derfor mulighet å klage direkte til politiet eller å anmelde dem ved lovbrudd eller andre forhold. Politiet må også motta og behandle klagen.
(Lagestad, 2017, s. 64).
Sosiale medier har fire egenskaper som kan være utfordrende for politiets synlighet på nett.
Disse fire egenskapene er vedvarhet, reproduksjonbarhet, søkbarhet og skalerbarhet.
Vedvarheten handler om at det som skjer på nett ikke blir glemt. Det ligger digitalt og det ligger der for evig. Reproduksjonbarhet handler om at alt ligger lett tilgjengelig og at det er lett å videreformidle og dele innlegg og skjermbilder videre til andre brukere.
Ved søkbarhet menes det at digital informasjon er lettere gjenfinnbart enn analog informasjon.
Vi har mange søkemotorer som hjelper oss til å finne fram til det vi søker etter. Den siste egenskapen er at omfanget av sosiale medier er svært skalerbart. Fordi digital kommunikasjon er svært enkel å lagre, kopieres og deles, kan vi få et veldig stort publikum (Aalen, 2015, s.
81). Det som kan være farlig for politiet er at det de legger ut på nett kan bli tatt ut av kontekst
og fremstå uheldig (Kripos, 2015, s. 26).
Disse fire egenskapene ved sosiale medier kan være med på å hjelpe politiet å bygge tillitt.
Positive innslag med politiet blir likt og delt av borgere som setter pris på politiet og deres arbeid. Det kan på den andre siden ha en negativ effekt om politiet da begår et feiltrinn i media, som da blir mottatt og delt av et stort publikum.
3.3 Tillitt hos unge og mikrokjendiser.
«Nærhet, tilstedeværelse og dialog er vesentlige bestanddeler i det forebyggende arbeidet for å sikre nødvendig kunnskap om aktuelle trender og utviklingstrekk i ungdomsmiljøene, samt for å sikre nødvendig tillit i de gruppene forebyggingen retter seg mot» (Justis og
beredskapsdepartementet, 2013, s. 33)
Mengden tillitt en person har til politiet er ulik i forskjellige deler av befolkningen. Måling viser at ungdom med minoritetsbakgrunn er de som har lavest tillitt til politiet. Dette kan skyldes at innvandrere eller deres foreldre muligens har negativ erfaring med politiet i sitt hjemland. Man kunne også finne lavere tillitt blant unge etniske norske med lav
sosioøkonomisk status. Betrakter man gruppene isolert sett var det ikke store skiller mellom disse og minoritetsungdommen (Lagestad, 2017, s. 54). Det kan være at politiet i møte med disse gruppene faktisk opptrer annerledes. Om dette er tilfelle så kan en tenkes at selv om det ikke er systematisk forskjellsbehandling, så vil enkelthendelser kunne skape en oppfatning som deles av flere innenfor samme miljø. Den totale tillitten til politiet i det miljøet kan da fort være utsatt.
Side 12 av 18 I planen for «Mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten i 2008 – 2013» har politiet som plan å fokusere på mangfold innad i politiet. Mangfoldbegrepet innebefatter blant annet etniske minoriteter, kjønnsfordeling, seksuell orientering og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Et mangfold innad i etaten vil sikre etatens legitimitet, tillitt i alle befolkningsgrupper, politiarbeidets kvalitet og politiets rolle i et demokratisk samfunn.
Politiet er godt synlig i sosiale medier. Ved å dele innlegg og bilder av et større mangfold i politiet, vil kunne gi en sterk signalfunksjon. Signalfunksjonen vil bidra til å vise politiets ønske om mangfold og vil sannsynligvis øke rekrutteringsgrunnlaget. Økt mangfold i politiets arbeid, spesielt ovenfor unge, vil bidra til økt forståelse og gjensidig respekt. Slik det ser ut kan økt mangfold dempe den mistenksomheten som knytter seg til politiet i deler av
minoritetsbefolkningen (Lagestad, 2017, s. 67).
Unge borgerne i risikosonen kan ha en adferdsendring etter møter med politiet. Klarer politiansatte å bygge gode relasjoner til ungdommen, kan en betjent være en viktig
voksenperson og et forbilde for denne ungdommen. Ved å ha en-til-en kommunikasjon med ungdommer i sitt lokalsamfunn, kan man få mulighet til å vise empati og forståelse ovenfor ungdommene. Derimot viser det seg at selv om politiet klarer å balansere dilemmaene som kan komme mellom kontroll og hjelperollen, kommer det fram at ungdommen kan føle at den
doble rollefunksjonen er problematisk.
Unge borgere har ved fortrolighet fortalt sine betjenter viktig informasjon under vanlige samtaler. De har opplevd at denne informasjonen har blitt brukt til etterretning og det ble oppfattet som et stort svik. De unge borgerne følte at betjentene hadde ødelagt tillitten som var bygd (Lie, 2015, s. 133). Slike rollekonflikter vil også oppstå på nett fordi vi som politi har plikt til å melde ifra om visse forhold. Hva som skal brukes utenfor dette av
etterretningsmaterialet vil være avhengig av informasjonen.
Politiets brukere på sosiale medier vil fort kunne sammenlignes med det å ha en viss
kjendisstatus. Politiet fremstår på nett som en offentlig person og forskjellige politietater har allerede tusenvis av følgerne på sine profiler. Begrepet «mikrokjendis» handler om hvordan man opptrer på nett. Som «mikrokjendis» må en hele tiden jobbe for å vedlikeholde sin popularitet ved å fremstille seg selv på en måte som er skreddersydd for å slå an hos
målgruppen. «Mikrokjendis» begrepet henger tett sammen med personlig merkevarebygging, noe politietatens brukere på nett vil være i denne sammenheng. Hva av personlige
utleveringer og ærlighet som forventes av politiet kommer an på feltet man blir
«mikrokjendis» innenfor. Der en rosablogger kan dele et bilde av selv i mange forskjellige
Side 13 av 18 settinger, kan ikke politiet gjøre det samme. En «mikrokjendis» skal framstå som et vanlig menneske, som en av borgerne, men ut fra hva følgerne forventer (Aalen, 2015, s. 167). For politiet i sin profesjon så kan det være en grense med hva som er koselig, personlig, ærlig og hva som er upassende eller uprofesjonelt.
Om de unge følgerne har vært i møte med politiet før eller ikke, kan ha betydning for om de syntes det er spennende og interessant å følge brukeren deres. Det å få de unge borgere engasjert i hverdagen og livet til politibetjenter de ikke kjenner, kan virke fjernt, men det å føle en sterk tilknytning til de en følger på sosiale medier er ikke nytt. Forskerne Donald Hortor og Richard Wohl introduserte i 1956 begrepet «parasosial interaksjon» for å beskrive dette fenomenet. Dette fordi en kan blir kjent med en person via sosiale medier på samme måte som man blir kjent med vennene sine. Følgerne observerer brukeren over tid, observerer hvordan de ter seg, hvilke holdninger de har, hvilken humor de har og hvordan de reagerer i ulike situasjoner. Slik kan følgerne utvikle empati, forståelse og nærhet til brukeren (Aalen, 2015, s. 169) En slik personlig tilnærming fra politiet sin side kan bidra til å skape nærhet og tillitt til følgerne sine.
Om politiet skal være synlige med fullt navn og bilde er en taktikk som har størst potensiale for tillitsbygging og kontakt med publikum. Det kan være mye vanskeligere å bygge tillitt til ansiktsløse organisasjoner og etater. Problemet med en slik personlig tilnærming fra politiets sin side, er at det innebærer en større risiko for de som med navn og ansikt er synlige.
Politibetjentene som er synlige er da lettere utsatt for sjikane og trusler over nett (Kripos, 2015, s. 12). Det kan tenkes at en mellomting der en opptrer som politi med ansiktet fra en forebyggende avdeling kan være en løsning, uten å måtte personliggjøre hver enkelt betjent
med fult navn.
3.4 Humor på Twitter.
Politiets arbeid på sosiale medier har til nå vært et lavterskeltilbud hvor de kunne informere og gi kunnskap og kompetanse. (Trædal, 2018) Politiet har tidlig brukt Twitter for å informere og spre informasjon om endelser som skjer i distriktet. Twitter er en
«mikrobloggingstjeneste» som tilbyr brukerne å sende meldinger, kalt en «tweet» på inntil 140 tegn (Enjolras et al., 2013, s. 13). I 2011 tok Oslopolitiet i bruk Twitter for å informere om hendelser som skjedde i byen. Siden den gang har de hatt enorm suksess med å gi folket informasjon på en morsom måte. Det har skapt mange reaksjoner hos publikum når politiet har valgt å bruke en humoristisk vri på sine «tweets». I 2017 vant Oslopolitiet årets «tweet»:
Side 14 av 18
«Vi har plukket opp 3 kinesere i Operatunellen. Uvisst om de kom fra Højbroplass, og om de hadde med seg kontrabass. De er nå ute av tunellen»
Da Oslo-politiet mottok prisen svarte de «Sosiale medier er ganske spennende. Denne
«tweeten» har skapt en del diskusjon hos oss. Vi var veldig nervøse med tanke på
Nobelkomiteen, for at vi skulle få et dårlig forhold til Kina igjen». De uttalte også at de hele tiden beveger seg på en grense når de driver med humor i faget deres. De sa det var viktig fordi de ønsket at borgerne skulle følge dem, og at dette var beredskap (Jerijervi, 2017).
Politiet har også tidligere vunnet best «tweet» i 2013 med meldingen: «Storo: Vi fikk meldingen om pågående husbråk med kvinneskrik. Da vi kom fram fant vi et sykepleier-
vorspiel. Vi forlater stedet snart» Slike humoristiske innslag kan fort skape varierte reaksjoner fra publikum. Det kan være en hårfin linje mellom det å være humoristisk og det å ikke opptre korrekt som profesjonell aktør. Ved å opptre forsiktig og korrekt for alle, kan det fort bli oppfattet som kjedelig og intetsigende. Slike innlegg som ikke vekker følelser eller
engasjement blir delt mindre enn de som vekker sterke følelser. Det er store forskjeller på hva publikum blir krenket av, og det kan derfor være hensiktsmessig å støtte seg til
kommunikasjonsmedarbeidere når man skal formulere seg (Kripos, 2015, s.26).
For at politiet skal kunne bygge relasjon med borgerne er det viktig at de klarer å se
sammenheng mellom adferd, kommunikasjon og sosiale koder som kan påvirke menneskelig relasjon på positiv og negativ måte (Lagerstad, 2017, s. 162). Summen av følelser blant det varierte publikum gjør at spesielt det som får publikum til å le, får stor spredning. Vi liker å le, vi liker å bli oppfattet som morsomme og vi liker å le sammen. Humor kan fort ta brodden av noen som ellers blir for betent å dele (Aalen, 2015. s.142).
Humor kan derfor være et virkemiddel for å øke deling av politiet sine brukerprofiler. Det kan øke deling av hendelser og gi borgerne gode relasjoner og skape et inntrykk om at
politibetjentene ikke bare er en autoritær person i uniform, men at de er likesinnet, smiler og er morsomme. Det å le sammen og skape en felles arena og forståelse kan styrke den
implisitte tillitten mellom politiet og borgerne. Humor gjør at ting som egentlig er ganske tabubelagt, kontroversielt og betent lettere kan spre seg. Selv om mange syntes politiets humor er gøy, så kan det på den andre siden være andre som synes det er upassende og
uprofesjonelt.
Et eksempel på dette er Twitterinnlegget politiet i 2017 delte fra en av politiets offisielle Twitterkontoer. Det var den hendelse der politiet hadde fått melding om en krangel på et hotell i Alta. Det var et kjærestepar, som hadde hatt en fysisk krangel. En av partene hadde
Side 15 av 18 som et resultat av krangelen fått et sår i ansiktet. På Twitter beskrev politiet situasjonen slik;
«Det endte med at de overnatter hver for seg på forskjellige hotell. Ikke alltid like enkel den
kjærleiken».
Her kan det virke som om politiet ønsker å beskrive en hendelse som egentlig er litt betont, som endte med en løsning som kanskje er vanlig i deres politi-hverdag. Det å forklare at den
«kjærleiken» ikke er lett, kan være en talemåte som hadde blitt ledd av det på det lokale lensmannskontoret mellom kollegaer. Det ble på den andre siden ikke tatt med humor av krisesentersekretariatet. De sa til NRK, at det virket som politiet normaliserte bruk av vold, ved bruk av ordet «kjærleiken» (Wiken, 2017).
Slike «tweets» og medieoppslag kan påvirke tillitten til politiet. Et eksempel på dette kan være personer som er eller har vært i voldelige forhold eller barn i disse familiene. Om en borger opplever en slik «tweet» fra politiet på samme måte som krisesentersekretariatet, at politiet normaliserer voldsbruk i hjemmet, så kan det tenkes at det påvirker tillitten de har til politiet. Det kan også påvirke tilbøyeligheten for å ta kontakt om de ønsker å melde fra om krangel i hjemmet. La oss tenke om den fornærmede føler at politiet latterliggjør eller normaliserer vold mellom partnere. Den institusjonelle tillitten vil da være kunne bli lav til politiet. Fornærmede og eventuelle vitner kan unngå å melde vold til politiet i frykt av å ikke
bli tatt på alvor.
Politiet burde ta høyde for at det finnes ulike oppfatninger av politiet og politiets arbeid, også blant de som er ofre for vold. Noen har gode og noen har dårlige erfaringer med politiet. Dette kan også prege tillitten, eller mangelen på denne blant de ofrene politiet når ut til (Lagestad.
2017, s.78).
Svein Tore Martinsen er statsviter og forsker på sosiale medier. Han sier at politiet viser hvor godt Twitter kan fungere for en offentlig etat. Han forteller at humor er godt egnet på Twitter ettersom humoristene er svært populære på plattformen. Han mener også at politiet sin stil, der de kombinerer traumatiske hendelser med humor passer godt. Han utaler seg også at politiet har bommet på noen Twittermeldinger før og at det er viktig at de ikke går over streken (Wiken, 2017).
4.0 AVSLUTNING.
Politiets tilstedeværelse på nett og i sosiale medier har nok kommet for å bli. Med prosjekter og undersøkelser kan politiet kartlegge arbeidet de gjør på nett. Sosiale medier er ypperlige plattformer for å kontakte borgerne og skape dialog. Om politiet opptrer slik som er forventet, så kan de bevege seg rundt og mellom den allerede satte sjargongen og handlingsreglene som
Side 16 av 18 er på nett. Det kan være at politiets tilstedeværelse blir tatt imot med skepsis, og noen kan derfor velge å bevege seg på andre arenaer som politiet ikke har tilgang til. Politiet på nett kan virke mindre skremmende og mer imøtekommende når de dukker opp i sosiale medier. Den rolige framtoningen for å være tilgjengelig for publikum og å informere, kan bidra til å øke tillitten til borgerne. De forskjellige kommunikasjonsplattformene gir forskjellige muligheter for kontakt mellom borgerne og politiet.
Tillit til politiet er en betingelse for politiets handlingsrom. Vi kan dele tillitten in i tre former:
den personlige, institusjonelle og den implisitte tillitten. For å kunne ivareta den
institusjonelle tillitten hos borgerne, må politiet opptre slik det er forventet i sin profesjon.
Selv om politiet som regel har høy institusjonell tillitt, så kan den fort bli svekket om politiet ikke handler som forventet. Ved politiets tilstedeværelse på nett er det spesielt fire egenskaper ved sosiale medier som kan skape utfordringer. Disse er vedvarhet, reproduksjonbarhet, søkbarhet og skalerbarhet. Når politiet gjør feiltrinn vil det fort bli synlig og søkbart for andre.
Strukturen til sosiale medier bidrar til mye positiv deling av politiets viktige saker, som for eksempel det med økt mangfold innad i politiet. Derimot så kan det også være med på å bryte ned tilliten til politiet om det er kritikkverdige hendelser fra politiet sin side.
Undersøkelser viser at de unge borgerne fra hjem med lav sosialøkonomisk status og
minoritetsungdom er de med lavest tillitt til politiet. Det å vise mangfold hos politiet i sosiale medier kan bidra til å øke tillitten blant disse utsatte gruppene. Det kan også øke rekruttering og skape et større mangfold hos politiet. Politiet kan ha best gjennomslag på nett ved å ha en personlig tilnærming som ikke er hendelsesstyrt. Vi ser på den andre siden at politiet ikke kan være for personlig da det kan sette den enkelte tjenestepersonen i risiko for sjikane og
personlig mobbing på nett.
Aktivt oppsøkende politiarbeid på nett innebærer at politiet tar initiativ til dialog med publikum. Det viser en interesse og gjør det lettere for borgerne og ta kontakt. Personlige relasjoner med ungdommer kan også skape rollekonflikt mellom kontroll og hjelpefunksjonen til politiet. Dette var noe de unge borgerne kunne oppfatte problematisk.
Behovet for refleksjon er ekstra stort når politiet står ovenfor nye og fremmede fenomener.
Selve kommunikasjonen via sosiale medier har flere fellestrekk med hvordan mennesker har utvekslet tanker og ideer tidligere, men det er på den andre siden trekk som gjør at de
moralske intuisjonene ikke henger med.
Noen eksempler på dette var politiets uttalelser via Twitter som fikk flere reaksjoner fra borgerne og andre aktører. Selv om politiet påvirket publikum med latter og har vunnet
Side 17 av 18 kåringer for beste «tweets», har de også fått negative reaksjoner fra publikum og fagfolk. Det framkommer at det kan være risiko for tillitstap ved uheldige uttalelser på nett. Politiet beveger seg på en hårfin linje når de bruker humor. Humor er derimot en fin måte og få økt sin tilstedeværelse på. Det som vekker følelser hos folk blir delt mest fordi vi mennesker liker å bli oppfattet som morsomme og le sammen (Aalen, 2015, s. 142).
Når politiet opptrer på nett oppfordrer de borgerne til å ta kontakt og de viser borgerne deres interesse av å være tilstede for dem. Vi kan også se at omgangen med sosiale medier gjør at man må trå varsomt som politi for å bevare den institusjonelle tillitten. Det etiske
navigasjonshjulet kan være et godt virkemiddel for å reflektere i forkant av det en legger ut, om det er passende eller ikke. Politiets tilstedeværelse på nett er fortsatt ganske ferskt. Politiet burde derfor reflektere og trekke til seg informasjon om hvordan det er passelig å opptre som profesjonell aktor på nett, slik at de påvirker publikum på en positiv måte.
Side 18 av 18 5.0 LITTERATURLISTE
Abrahamsen, M. H. & Dvergsdal, H. (2016, 22. Januar). Instagram. Hentet fra https://snl.no/Instagram
Abrahamsen, M. H. (2018, 26. Juni) Snapchat. Hentet fra https://snl.no/Snapchat Dalland, O. (2012). Metode- og oppgaveskriving for studenter (5.utg.). Oslo: Gyldendal
Norsk Forlag.
Jerijervi, D. R. (2017, 31. januar). Politiet får Twitter-pris for omstridt Kina-spøk. Hentet fra https://kampanje.com/tech/2017/01/politiet-far-twitter-pris-for-kina-spok/
Justis- og beredskapsdepartementet (2013). Handlingsplan for forebygging av kriminalitet.
(2013-2016). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/fda931710c8d4ce9a5dee626ad93d649/handl ingsplan-kriminalitetsforebygging_2013.pdf
KRIPOS (2015). Politiets tilstedeværelse på internett. (1.utg.). Oslo: Politiet.
Lagestad, P. (2017) Kommunikasjon og konflikthåndtering. (1.utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Lie, E.M. (2015). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Politiloven (1995). Lov om politiet (LOV-1995-08-04-53). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-08-04-53#KAPITTEL_1
Røgeberg, O. (2018, 31. august). Fire av fem nordmenn bruker sosiale medier. Hentet fra https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/fire-av-fem- nordmenn-bruker-sosiale-medier
Thurèn, T. (2009) Vitenskapsteori for nybegynnere. (2.utg.). Gyldendal Norsk Forlag.
Trædal, T. J. (2018, 4. september) Nå er Oslo-politiets nettpatrulje til stede i tre sosiale medier. Hentet fra https://www.politiforum.no/artikler/na-er-oslo-politiets-nettpatrulje- pa-nett/445268
Wiken. S. (2017, 15. februar) Twitter styrker politiets omdømme. Hentet fra https://journalen.oslomet.no/2017/02/twitter-styrker-politiets-omdomme Wikipedia (2018, 12. oktober) Viral nettspredning. Hentet fra
https://no.wikipedia.org/wiki/Viral_nettspredning
Side 19 av 18 Selvvalgt pensum:
Aalen, I. (2015). Sosiale medier (1.utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørket AS (250 sider)
Brandtzæg, P. (2011). Sosiale medier i all offentlighet: Lytte, dele, delta (1.utg.). Oslo:
Kommuneforl. (11 sider)
Enjolras, B., Karlsen, R., Steen-Johnsen, K., Wollebæk, D. (2013). Liker - liker ikke (1.utg.).
Oslo: Cappelen Damm AS (252 sider) Totalt 513 sider.
