Sosiale medier og kroppshysteri

Sosiale medier og kroppshysteri

En kvalitativ studie av hvordan kroppsfikseringen på sosiale medier kan påvirke ungdoms psykiske

helse og hvilken kompetanse lærere har og etterspør for å kunne forebygge negative

konsekvenser

Line Engene

Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

II

Sosiale medier og kroppshysteri

En kvalitativ studie av hvordan kroppsfikseringen på sosiale medier kan påvirke ungdoms psykiske helse og hvilken kompetanse lærere har og etterspør for å kunne forebygge negative konsekvenser.

III

© Line Engene 2014

Sosiale medier og kroppshysteri http://www.duo.uio.no/

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

IV

Sammendrag

Bakgrunn, formål og problemstilling: I løpet av få år har internett blitt noe vi bærer med oss hvor enn vi ferdes. Smarttelefoner og nettbrett har gjort veien til sosiale medier kort og muligheten til å kommunisere og være pålogget til alle døgnets tider er stor. Vi lever i en verden der vi stadig blir påminnet at kropp og utseende spiller en viktig rolle. Vi ser de overalt, de fine, vakre kvinnekroppene med riktig fasong og ingen kilo til overs. De pryder de sosiale mediene der de har tusenvis av følgere, over hundre beundrende kommentarer og en enorm mengde likes. Kroppsidealet som forfektes er veltrent og nærmest fettfri. For mange ungdommer er dette et kroppsideal som er umulig å leve opp til og det ytre kroppspresset kan for mange oppleves som uutholdelig. Egen usikkerhet og mangel på trygghet kan være et utgangspunkt for hvorfor vi søker styrke i overflatisk skjønnhet (Skårderud, 2007). Blogger, Facebook og andre sosiale medier representerer arenaer for identitetsdannelse ved at de gir mulighet til kontinuerlige tilbakemeldinger, og for mange blir jakten på dette en besettende og altoppslukende affære (Liverød, 2012). Dette kan igjen være et uttrykk for en lav selvfølelse, samtidig som det gjerne forsterker denne. En forblir usikker på om en er verdifull og

interessant som det hele, unike mennesket en er. Å bevisstgjøre unge på verdien av at alle er unike, verdifulle individer uansett kroppsfasong og utseende blir et viktig arbeid for foreldre og ungdomsskolelærere. Tematikken sosiale medier, kropp og psykisk helse er høyst

samfunnsaktuelt, men fortsatt lite belyst innen det spesialpedagogiske fagfeltet. Formålet med denne studien er derfor kort forklart et argument for behovet for økt fokus på hvordan sosiale medier og kroppsfiksering kan påvirke unge menneskers psykiske helse, samt på læreres rolle og kompetanse i den sammenheng. Problemstillingen for denne studien er derfor følgende:

Hvordan kan kroppsfikseringen på sosiale medier påvirke ungdoms psykiske helse – og hvilken kompetanse har og etterspør ungdomsskolelærere for å kunne forebygge negative konsekvenser?

Teori og empiri: Den teoretiske forankringen som ligger til grunn for denne studien finnes i hva jeg anser som vesentlig for å kunne belyse problemstillingen og forskerspørsmålene.

Teorien omhandler ulike aspekter ved sosiale medier, kroppsfiksering og psykisk helse, samt teori som underbygger viktigheten av helsefremmende forebyggingsarbeid.

Metode: I denne studien er det informantenes erfaringer og opplevelser som står sentralt. Av den grunn har jeg valgt å bruke en kvalitativ tilnærming med fenomenologisk innfallsvinkel

V for å belyse problemstilling og forskerspørsmål. Jeg har brukt semistrukturerte intervju som innsamlingsmetode, der jeg intervjuet to ungdomsskoleelever i niende klasse, en

sosialpedagogisk rådgiver og en gymlærer/kontaktlærer på en ungdomsskole i Buskerud.

Resultater: Samtlige informanter i min studie mener at sosiale medier generelt, og

kroppsfikseringen som dominerer disse spesielt, kan bidra til å gi ungdomsskoleelever dårlig psykisk helse. I denne sammenheng vektlegges særlig fenomener som digital mobbing, et massivt press knyttet til kroppens utseende og avhengighet- både av å være på sosiale medier samt av å få mange likes og beundrende kommentarer på bilder. Det kroppslige idealet, som betegnes som tynn, sterk og sunn, triumferer og ønsket om å oppnå dette idealet fremstilles som et stressmoment og en evig jakt og opplevelse av at man aldri blir fin og bra nok. Som konsekvenser fremhever informantene blant annet spiseforstyrrelser, depresjon, stress, så vel som et forvrengt og ødelagt selvbilde, søvnmangel, konsentrasjonsvansker og problemer med faglig fokus og læring. Fokuset og verdiene blir av elevinformantene fremstilt som primært knyttet til de sosiale mediene og de påvirkninger og digitale responser, spesielt på bilder som gis der. Både elev- og lærerinformantene beskriver også bekymringsfulle oppfatninger om at plastisk kirurgi i dag er vanlig helt ned i ungdomsskolealder.

Både elevinformantene og lærerinformantene påpeker at norske lærere synes å ha lite

kunnskap om ungdoms erfaring med og bruk av sosiale medier og at denne kompetansen bør økes ytterligere. Dette fremheves som viktig for at de skal kunne bidra til å forebygge digital mobbing, psykiske helseplager og andre negative konsekvenser av bruk og påvirkning fra sosiale medier. Det samme gjør kontinuerlige elevsamtaler preget av fokus på elevenes psykiske helse og sosiale liv, ikke bare det faglige. Det fremkommer synspunkter på at den mangelfulle kompetansen kan økes ved kursing, informasjonsmøter, samt samarbeid med skolehelsetjenesten og eksterne instanser. Betydningen av at lærere og foreldre samarbeider om dette temaet og fremstår som gode forbilder på nettet blir også løftet frem. De har også et betydningsfullt ansvar for å veilede og hjelpe ungdommen til selv å utvikle digital

dømmekraft, slik at de kan bli bevisste, kritiske og reflekterte brukere av sosiale medier. I den sammenheng fremheves psykisk helsefremmende, holdningsskapende arbeid i skolen, for eksempel i tråd med visjonene i organisasjonen MOT. Informantene ga også uttrykk for positive vurderinger og resultater som følge av innføringen av mobilfri skole. Mobilfri skole kan virke som et forebyggende tiltak i form av at den digitale mobbingen synes å minke, elevene blir mer sosiale og konsentrasjonsnivået kan øke.

VI

Forord

Denne oppgaven er resultatet av mitt avslutningsarbeid i henhold til studiet master i spesialpedagogikk, med fordypningsfag i psykososiale vansker ved Universitetet i Oslo.

Utgangspunktet for masteroppgaven er min nysgjerrighet ved det som vedrører sosiale medier, ungdom og psykisk helse. Innsamlingen av forskningsdata har derfor foregått på en ungdomsskole og informantene består av to ungdomsskoleelever som befinner seg på niende trinn, samt to ungdomsskolelærere ved samme skole. Arbeidet med denne masteroppgaven har først og fremst vært en spennende og lærerik prosess der opplevelsen av å være på sporet av noe nytt og meningsfullt byr på motivasjon og fremmer selvtillit. Prosessen har også vært en tålmodighetsprøve med tanke på de dagene som bærer preg av skrivesperre og følelsen av og ikke mestre skriftlige utfordringer har til tider vært frustrerende. Usikkerhet angående søkeprosessen til NSD og det å få tak i egnede/villige informanter har også vært utfordrende.

Opp i alt dette har veileder Linda Halvorsen fungert som et solid holdepunkt. Jeg vil derfor spesielt rette en stor takk til henne for glimrende veiledning, hjelp og støtte fra første mail og møte. Hun har bidratt på en svært positiv måte, med engasjement og interesse for tema, med sin faglige erfaring og kjennskap til aktuell litteratur som har åpnet opp for nye perspektiver.

Linda har vært en sentral støttespiller i arbeidet med denne masteroppgaven og jeg setter stor pris på de samtalene vi har hatt i løpet av dette semesteret. Jeg vil også takke mine flotte studiekollegaer som har delt erfaringer, bidratt med tips og deltatt i faglige diskusjoner.

Familie og venner har også vært en enorm støtte i forbindelse med motivering og

oppmuntring underveis. Sist, men ikke minst vil jeg takke rektor ved skolen som sa ja til å delta i dette forskningsprosjektet og informantene mine som har gjort dette arbeidet mulig.

Oslo 20/05-2014 Line Engene.

VII

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 1

1.1 Bakgrunn for valg av tema ... 1

1.2 Temaets aktualitet og formål ... 3

1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål ... 4

1.4 Begrepsforklaringer og avgrensning ... 4

1.5 Oppgavens oppbygging ... 6

2 Teori ... 7

2.1 Sosiale medier... 7

2.1.1 Kommunikasjon på sosiale medier ... 9

2.2 Kroppsfenomenologi ... 10

2.3 Kroppsfiksering ... 11

2.4 Kroppsidealet ... 12

2.4.1 Konformitetspress – sykelig flinkhet og stress ... 13

2.4.2 Seksualisering ... 14

2.5 Psykisk helse... 14

2.5.1 Identitet ... 15

2.5.2 Selvoppfatning og nært beslektede begreper, samt påvirkningsfaktorer ... 16

2.5.3 Digital mobbing ... 19

2.6 Mobilfri skole ... 20

2.7 Spiseforstyrrelser ... 21

2.7.1 Skam ... 22

2.7.2 Ortoreksi ... 22

2.8 Blogging ... 23

2.8.1 Rosabloggerne ... 23

2.8.2 Thinspiration og pro- ana nettsider ... 25

2.9 Psykisk helsefremmende forebyggingsarbeid i skolen ... 26

2.9.1 Mobbeforebygging og lærerrollen ... 28

2.9.2 Digital dømmekraft ... 29

2.9.3 Elevsamtaler ... 30

2.9.4 Samarbeid ... 31

3 Vitenskapsteori og metode ... 33

VIII

3.1 Vitenskapsteoretiske perspektiver ... 33

3.1.1 Kombinert induktiv-deduktiv tilnærming ... 33

3.1.2 Fenomenologisk perspektiv ... 34

3.1.3 Hermeneutikk ... 35

3.1.4 Forforståelse ... 36

3.2 Kvalitativ metode ... 37

3.2.1 Kvalitativt forskningsintervju ... 38

3.3 Utvalg ... 38

3.3.1 Utvalgskriterier ... 39

3.3.2 Informantene ... 40

3.3.3 Beskrivelse av informantene ... 40

3.4 Forberedelser ... 40

3.4.1 Intervjuguide ... 40

3.4.2 Prøveintervjuet ... 41

3.5 Gjennomføring av intervjuene ... 42

3.5.1 Intervjurollen ... 42

3.6 Analyse og bearbeiding av data ... 43

3.6.1 Transkribering ... 43

3.6.2 Analyse ... 44

3.6.3 Fenomenologisk analyse ... 44

3.7 Kvalitetsvurderinger ... 46

3.7.1 Validitet ... 46

3.7.2 Reliabilitet ... 48

3.8 Forskningsetiske betraktninger ... 49

3.8.1 Etiske hensyn ... 49

3.8.2 Innhenting av fritt samtykke ... 49

3.8.3 Forskerrollen ... 50

4 Presentasjon og drøfting av funn ... 51

4.1 Sosiale medier – erfaringer og oppfatninger ... 51

4.1.1 Bruk, erfaringer og oppfatninger ... 51

4.1.2 Likes og beundrende kommentarer ... 53

4.1.3 Positive og negative sider ved sosiale medier ... 54

4.1.4 Digital mobbing ... 55

IX

4.1.5 Oppsummering, tolkning og drøfting ... 56

4.2 Sosiale medier og kroppsfiksering ... 58

4.2.1 Påvirkning av kropp på sosiale medier ... 58

4.2.2 Kroppsidealet på sosiale medier ... 59

4.2.3 Gode forbilder på sosiale medier ... 60

4.2.4 Rosablogg ... 61

4.2.5 Kroppsmodifikasjon ... 62

4.2.6 Oppsummering, tolkning og drøfting ... 63

4.3 Sosiale medier og psykisk helse ... 65

4.3.1 Hvordan kroppsfikseringen på sosiale medier påvirker den psykiske helsen .... 65

4.3.2 Spiseforstyrrelser ... 67

4.3.3 Samtale og samarbeid ... 68

4.3.4 Verdier og holdninger ... 68

4.3.5 Oppsummering, tolkning og drøfting ... 69

4.4 Internett og sosiale medier på ungdomsskolen ... 71

4.4.1 Regler og konsekvenser ... 71

4.4.2 Kompetanse og forebygging ... 71

4.4.3 Elevenes vurdering av lærernes kompetanse ... 72

4.4.4 Mobilfri skole ... 73

4.4.5 Oppsummering, tolkning og drøfting ... 74

5 Avslutning ... 77

5.1 Oppsummering ... 77

5.2 Avsluttende kommentarer ... 79

Litteraturliste ... 81

Vedlegg 1. Intervjuguide (Elevinformantene) ... 88

Vedlegg 2. Intervjuguide (Lærerinformantene) ... 94

Vedlegg 3. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring... 99

Vedlegg 4. Godkjennelse fra NSD ... 101

1

1 Innledning

I dag lever vi i et samfunn som stiller høye krav og jakten på det perfekte mennesket begynner tidlig. I barnehagen registreres barns atferd og utvikling. Hvor langt har barnet kommet i forhold til det som er normalt? Om barnet ikke tilfredsstiller normaliteten, blir tiltak iverksatt. Skolen krever ansvar for egen læring og arbeidslivet ansetter den med best karakter.

I tillegg lever vi «i en blikkets kultur, hvor det stirres på utseendekroppen og kroppens overflate, mens det kroppens språk trenger, er lyttere, på lik linje med vårt verbale språk»

(Duesund, 1995, s. 24). Det streves etter å være vellykket på alle livets områder. Man skal være slank, sprek, sunn, vakker og ha en vellykket karriere. Anskaffelse av de til enhver tid nyeste moteklærne og elektroniske merkevarene, så vel som mobil/digital tilgjengelighet og fysisk aktivitet, blir også av mange betraktet som en forutsetning for aksept, tilhørighet og status, særlig blant de unge.

Begrepene sosiale medier, kroppsfiksering og psykisk helse står sentralt i oppgaven, begrunnet med at bruk av sosiale medier og kroppsfiksering er høyst samfunnsaktuelle fenomener som går hånd i hånd og vil kunne påvirke ungdoms psykiske helse i negativ forstand. Betydningen av psykisk helsefremmende arbeid i skolen kan derfor anses som viktig, da lærerne kan bidra til bevisstgjøring av egen bruk og påvirkning av sosiale medier med særlig vekt på kroppsfiksering. Læreres kompetanse på dette området vil derfor også bli belyst. Refleksjoner rundt dette, samt en brennende interesse utgjør noe av bakgrunnen for mitt valg av tema for masteroppgaven. I det følgende vil bakgrunnen for og formålet med valgt tema, samt temaets aktualitet, bli mer utdypende og nyansert presentert.

1.1 Bakgrunn for valg av tema

I dag har internett blitt en stor del av samfunnet vårt og hverdagslivet generelt. Samfunnet vi lever i blir ofte omtalt som et nettsamfunn. «Et nettsamfunn er et internettbasert samlingssted hvor personer kommuniserer med hverandre over internett» (Bjørndal, 2012 s, 22). Internett er lett tilgjengelig og kan være en nyttig kilde for å opprettholde kontakten med venner og kjente. Vi kan kanskje si at nettet fungerer som en måte å være sosial på, uten å være fysisk tilstede i samspill med andre. Bruken av internett har eksplodert de siste årene og hvilken rolle nettet får i individets liv varierer. Mange har gode opplevelser med internett og de unges

2

tilstedeværelse og bruk av dette kan fremfor alt betraktes som positivt, da nettet representerer en viktig arena for både lek og læring (Bjørndal, 2012). I denne masteroppgaven vil fokuset være rettet mot de ungdommene som opplever det motsatte, ut fra en antakelse om at dette kan dreie seg om ganske mange.

Det sosiale livet utfolder seg på nye arenaer som for eksempel nettstedene Facebook, Instagram og Twitter. Dette kan by på utfordringer, og negative konsekvenser som spiseforstyrrelser og generell misnøye med kroppens ytre utseende kan oppstå, da mange unge ønsker å fremstå som vellykkede mennesker i forhold til å tilfredsstille forventningene om dagens slanke og fettfrie kroppsideal. Vår tids økte oppmerksomhet rundt kroppen slik den kommer til uttrykk på en rekke ulike måter har medført et økt kroppspress både for barn, ungdom og voksne (Duesund, 1995). Engelsrud (2006) hevder at kroppen preges av det samfunnet den lever i og at kroppen på sett og vis har blitt den vestlige verdens store oppussingsobjekt. Det er gode tider for dem som reklamerer for å forme kroppen til å bli tynnere og mer muskuløs, samtidig som oppslag om at særlig unge jenter er misfornøyde med kroppen er en gjenganger i media. Et av de mest dominerende mediebudskapene er at ingen trenger å leve med en kropp de ikke liker, det er mulig å fikse på alt. Dette budskapet kan bringe glede og lettelse hos noen, mens hos andre kan det oppstå engstelse og usikkerhet om kroppen er god nok som den er (Engelsrud, 2006).

Ungdom i dag er omringet av kjendiser, rosabloggere og andre som fremstår som perfekte i sosiale medier. De trener minst fem ganger i uken, går på populære dietter, limer på ekstra øyevipper, tar solarium, bruker selvbruningskremer året rundt og bleker både tenner og hår. I tillegg er det enkelt og kanskje vanligere enn vi liker å tro at å konstruere det bildet en vil at andre skal ha av ens ytre kropp ved hjelp av for eksempel slankende, utholdenhets- og prestasjonsfremmende midler, fettsuging og plastisk kirurgi har blitt mer vanlig. Mange bruker også bilderetursjerende programmer og teknikker for å fjerne uren hud, få større lepper og smalere nese eller andre ønskede finjusteringer på utseendet før en legger ut bildet på sosiale medier. Hoffmann og Halvorsen (2013) er blant de mange som påpeker at konseptet Fotballfrue og den nylige omfattende mediedebatten rundt dette kan betraktes som

symptomatisk for overflateestetikken som sosiale medier fremhever og forsterker. Kroppen i et slikt paradigme får en moralsk verdi, der sunnhet, slankhet og et sexy utseende assosieres med besinnelse og selvdisiplin. Slik blir sosial suksess i dag kroppsliggjort. Vi ser bilder av

3 den «perfekte kroppen» hvor enn vi ferdes - på T- banen, TV og spesielt på sosiale medier, der kroppsfikseringen aldri har vært mer tydelig (Hoffmann og Halvorsen, 2013). Kroppen ses på som et objekt som skal formes til å tilfredsstille dagens kroppsideal, som består av en tynn og veltrent kropp. «Den ustanselige fokuseringen på kroppen har på den ene side mye med estetikk og overflate å gjøre, og på den andre med nytte- og funksjonsevne: Skjønnhet og spenst er omsettelige varer på det sosiale og yrkesmessige markedet. Vi temmer kroppen og underkaster den dressur» (Duesund, 1995, s. 22). Slanking og oppstramming er en viktig faktor for mange unge jenter, mens guttene gjerne vil ha definerte muskler. Fellestrekket er ønsket om lite kroppsfett og at det hos mange utvikler seg til å bli sykelig overdrevet og besettende, slik at en mister kontrollen over det som skulle bli kontrollert (Skårderud, 2000).

1.2 Temaets aktualitet og formål

Dette er en høyst aktuell tematikk med klar spesialpedagogisk relevans, da internett og sosiale medier, samt hvordan dette påvirker ungdom er tema som foreløpig synes å ha vært lite belyst og forsket på innen det spesialpedagogiske fagfeltet. Det er nærliggende å se dette i

sammenheng med at dagens nettbaserte samfunn er et relativt nytt fenomen i et historisk perspektiv. Tatt i betraktning at sosiale medier utgjør en stor del av ungdommens hverdag og liv i dagens nettsamfunn, mener jeg at temaets aktualitet er åpenbar. Blogging,

kroppsfiksering og beslektede tema som spiseforstyrrelser og selvskading har riktignok tidligere vært belyst i spesialpedagogisk sammenheng, men heller ikke dette har etter min oppfatning vært mye belyst sammenlignet med andre utfordringer og vansker. Samtidig møter ungdom i dag stor grad av kroppsfiksering i ulike medier og sammenhenger. Formålet med dette forskningsprosjektet blir derfor å få dypere forståelse og økt innsikt i hvordan sosiale medier påvirker ungdomsskoleelever. Dette vil igjen sees i sammenheng med kroppsfiksering og hvilken kompetanse lærerne besitter og etterspør i forhold til ungdoms bruk og påvirkning av sosiale medier og hvordan lærerne kan forebygge at negative konsekvenser oppstår. Mer spesifikt er det ønskelig å se nærmere på hvilke konsekvenser påvirkningen av

kroppsfikseringen på sosiale medier kan få for ungdoms psykiske helse. Dette skal belyses ved hjelp av ungdomsskoleelevers og læreres egne opplevelser og vurderinger. Intensjonen er ikke å vurdere kvaliteten på læreres arbeid, men derimot å bringe dette temaet frem i lyset og skape en bedre forståelse.

4

1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål

Det er med bakgrunn i det ovenstående at jeg har kommet fram til følgende problemstilling:

Hvordan kan kroppsfikseringen på sosiale medier påvirke ungdoms psykiske helse – og hvilken kompetanse har og etterspør ungdomsskolelærere for å kunne forebygge negative konsekvenser?

Jeg har valgt å ha en todelt problemstilling på grunn av at fokuset i forskningsprosjektet er rettet både mot elevenes og lærernes opplevelser og vurderinger av de sentrale begrepene, sosiale medier, kroppsfiksering og psykisk helse. Ved å rette fokuset mot lærerrollen kan den spesialpedagogiske relevansen styrkes, da det blant annet skal synliggjøres hvordan lærere kan arbeide for å forebygge eventuelle konsekvenser som kan oppstå i de unges liv i møte med sosiale medier. For å kunne belyse problemstillingen har jeg utarbeidet to

forskningsspørsmål:

o Hvordan blir kroppsfikseringen og kroppsidealet på sosiale medier oppfattet av lærere og elever i ungdomsskolen – og hvilke konsekvenser kan dette få for ungdoms psykiske helse?

o Hvordan kan ungdomsskolelærere bidra til å forebygge og møte elevers problemer knyttet til sosiale medier og kroppsfiksering?

1.4 Begrepsforklaringer og avgrensning

I den daglige språkbruken forstås et nettverk som en term for mellommenneskelige relasjoner.

Et nettverk er noe man har, er en del av, eller noe man velger å delta i som et individ

(Finnemann, 2005). Siden denne masteroppgaven i stor grad omhandler sosiale medier er det hensiktsmessig å definere dette nokså nye begrepet. Dette begrepet ble for første gang i følge Aalen (2013) brukt i norske medier i år 2006 og det vi på norsk kaller sosiale medier er i hovedsak det som innenfor forskning heter sosiale nettverkssider (SNS). Sosiale

nettverkssider blir definert som nettbaserte tjenester hvor personer kan konstruere en offentlig eller halv-offentlig profil innenfor et begrenset system. Det lages en liste over andre brukere som de har en relasjon eller kobling til, og der en bruker kan se og navigere seg gjennom sin egen og andres lister over relasjoner (Boyd & Ellison, ref i Aalen, 2013). I profilen kan

5 brukeren fortelle om seg selv via bilder, tekst og video. Profilen inneholder også vanligvis en liste over brukerens relasjoner til andre og når brukerne logger seg inn på det aktuelle stedet får de ofte en oversikt over de siste aktivitetene til de brukerne de er knyttet til. Staksrud (2013) definerer sosiale medier som former for elektronisk kommunikasjon hvor brukerne kan skape nettbaserte miljø for å dele informasjon, ideer, personlige meldinger, videoer og annet innhold.

De sosiale mediene er ikke noe vi lenger bare får noe av, det er også noe vi leverer til og som vi dermed er med på å skape selv. Det finnes knapt begrensninger for hvordan vi kan bidra til å utvikle de sosiale mediene da muligheten til alltid å være på og med, gjør at absolutt alt kan deles til enhver tid. De sosiale mediene er for mange helt sentrale i hverdagen og et viktig verktøy for kommunikasjon og for å uttrykke egne meninger, tanker og følelser – vise fram deler av livet sitt til verden (Staksrud, 2013). I sosiale medier kan mange snakke med mange, men ikke alle har like sterkt fokus på det sosiale aspektet. Aalen (2013) presenterer to ulike kategorier. Nisjenettverk er sosiale medier som samler folk om en felles interesse eller et tema, mens egosentriske nettverk er sosiale medier som er organisert rundt enkeltmennesker i stedet for interesser, her er det individet som står i sentrum og det sosiale mediet struktureres ut i fra hvem man har relasjoner til (Aalen, 2013). Det er den egosentriske formen for sosiale medier som blir mest vektlagt i denne masteroppgaven.

Kroppsfiksering er et sentralt begrep i oppgaven og her viser dette begrepet til den påfallende overdrevne fokuseringen på kroppens ytre utseende og fasong, samt vurderende kommentarer som pen, stygg, tynn og tykk som er rettet mot kroppens overflate. Dette begrepet er for øvrig også implisitt avklart i bakgrunnskapitelet. Derfor presenteres her kun en kort eksplisitt avklaring av dette begrepet. Det finnes ingen klare definisjoner på hvor lenge man er ungdom i dag, det kommer helt an på individets oppfatning. Noen blir voksne da de konfirmerer seg og andre tenker at de blir voksen den dagen de kjøper hus og stasjonsvogn. Begrepet ungdom blir gjerne brukt om et tidsrom fra da man er større enn et barn og mindre enn en voksen. I denne masteroppgaven vises det primært til ungdom som er elever som går på ungdomsskolen og som dermed befinner seg i aldersgruppe 14-16 år. Selv om dette er aldersgruppen jeg henter informasjon fra og bygger forskningen på, vil oppgaven også være relevant for ungdom i et videre aldersspenn. Primært vil fokuset være kjønnsnøytralt, da mitt elevutvalg består av begge kjønn. Likevel vil en del av innholdet være mer relevant for jenter enn for

6

gutter, da det særlig synes å være unge jenter som er overdrevent opptatt av kroppens utseende i vid forstand.

Psykisk helse viser til «evnen til å fordøye livets påkjenninger» (Gilbert ref. i Berg, 2005 s, 33). Dette innebærer evnen til å mestre, tåle motgang og kriser samt til å beholde troen på seg selv også når ting går dårlig. En god psykisk helse er derfor avhengig av en god total

utvikling; både intellektuelt, emosjonelt, fysisk og sosialt (Berg, 2005). Et av

forskningsspørsmålene peker på hvilke konsekvenser kroppsfikseringen på sosiale medier kan få for ungdoms psykiske helse. Det vil derfor være formålstjenlig å avklare hvorfor psykisk helse er av betydning i denne oppgaven. Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke (2010) hevder at når vi i dag skal forholde oss til ungdommens psykiske helse trer ofte kroppen fram på et problematisk vis. Kroppens fysiske egenskaper som vekt, form, størrelse, kosthold og sunnhet fungerer som et symbolsk språk i barn og unges danningsprosesser – om identitet og

selvoppfatning (Skårderud et al., 2010). Bildet av «den perfekte kroppen» i sosiale medier kan derfor være en stor motivator for både gutter og jenter i ung alder. Det vil kunne bidra til disharmoni og forstyrrelser i sentrale elementer i ungdoms psykiske helseutvikling, som identitet og selvoppfatning (Berg, 2005). Dette vil igjen kunne bidra til utvikling av ulike typer psykiske plager og lidelser. For eksempel er identitetsforvirring, opplevelsen av å ikke ha kontroll og dårlig selvoppfatning eller lav selvfølelse, samt forsøk på å kompensere for dette ved blant annet overfladisk og destruktiv mestring, være sentrale drivkrefter ved spiseforstyrrelser (Skårderud, 2000).

1.5 Oppgavens oppbygging

Jeg har valgt å bruke et tradisjonelt oppsett for masteroppgaven, som er inndelt i fem kapitler.

Kapittel en gjør greie for bakgrunn for valg av tema og hva oppgaven handler om.

Problemstilling og forskerspørsmål blir presentert og det redegjøres for sentrale begrep og begrunnelser for avgrensning foreligger. I kapittel to presenteres oppgavens teoretiske referanseramme. Her vil de sentrale begrepene bli ytterligere belyst. Kapittel tre tar for seg oppgavens vitenskapsteoretiske forankring, og valg av metode, samt forskningsetiske

betraktninger. Funn fra undersøkelsen blir presentert i kapittel fire og drøftet opp mot teori. I oppgavens siste kapittel vil avsluttende kommentarer i forbindelse med denne studien

foreligge.

7

2 Teori

I det følgende vil jeg presentere teori som vil kunne bidra til å belyse prosjektets tema og problemstilling. Først og fremst skal ulike aspekter ved sosiale medier belyses, da dette kan anses som grunnmuren i studien. Dernest følger en redegjørelse av begrepet kropp og dens rolle i dagens nettbaserte samfunn. Psykisk helse i forhold til ungdoms identitet og

selvoppfatning vil også være en sentral del av dette kapittelet. Sist i kapittelet vil viktigheten av psykisk helsefremmende arbeid i skolen presenteres.

2.1 Sosiale medier

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 58 % av den norske internett-

befolkningen bruker sosiale medier i løpet av en uke. Aalen (2013) hevder at mange trodde at sosiale medier var et mote-fenomen som kom til å avta etter hvert. Det tallene til SSB viser er at folk fortsetter å bruke de sosiale mediene over år, på ukentlig basis (ibid). Vi kan med dette si at sosiale medier har kommet for å bli og at de stadig er i utvikling. Et av kjennetegnene ved sosiale medier er at de gjør det enkelt å dele både små og store begivenheter med mange personer ved bare et tastetrykk. Fra eget ståsted kan det tilsynelatende virke som om det er solskinnssiden folk er mest opptatt av å dele og vise fram. Statuser som «i dag har jeg trent, vasket hus, laget treretters middag og trent litt mer» kan være en gjenganger i sosiale medier.

Det er heller ikke uvanlig å se at unge jenter legger ut flørtede, lettkledde bilder med rødrosa trutmunn og push-up bh. Det vanker positiv bekreftelse gjennom likes og kommentarer fra andre som «Så pen du er» - «Skulle ønske jeg var like pen som deg» eller andre

komplimenter. Profilen din gjenspeiler deg som person enten det er den personen du er, eller ønsker å være, for det er ikke mulig å bruke de sosiale mediene uten å ta stilling til hvordan du vil fremstå. Aalen (2013) hevder at å gi uttrykk for hvem man er, er en helt naturlig del av det å bruke sosiale medier. Men er vi oss selv?

På 2000-tallet foregikk kommunikasjonen på internett via chat og ulike diskusjonsgrupper.

Her kunne man på en – to – tre opprette kallenavn, såkalte «nicks» som var langt fra ditt egentlige navn og oppgi en alder som var langt over eller under din egentlige alder.

Anonymitet var sentralt og internett ga voksne, barn og unge muligheten til å leve ut andre sider av personligheten sin. Utover på 2000 tallet fikk mange raskere tilgang til nettet og

8

digitale kameraer og webkameraer ble stadig mer utbredt. Med Facebook’s inntog i 2007 var plutselig Ola Nordmann og resten av rikets befolkning med bilde og fullt navn på nett. I løpet av kort tid har vi gått fra å se på nettet som en mulighet for anonymitet til et sted med

mulighet for oppmerksomhet (Aalen, 2013).

Et av våre grunnleggende behov er å føle oss akseptert. Vi vil at andre skal beundre oss, se på oss som vellykkede mennesker som takler en hektisk hverdag og tilfredsstiller ulike

samfunnsmessige krav med familieliv, utdannelse, full jobb, trening og husvask. I tillegg skal vi se fine ut og ha en attraktiv kropp. Aalen (2013) hevder at en viktig driver for hvordan vi fremstiller oss selv i sosiale medier er nettopp ønsket om at andre skal like oss. Et særlig kjent fenomen i sosiale medier er at vi forsøker å fremstå som en bedre versjon av oss selv og legger en demper på de aspektene vi misliker. Psykolog Olsen, referert i Eggen (2013) hevder at vi er så opptatte av hvordan vi fremstår for alle andre at det går ut over både oss selv og familien. Det å fremstå som vellykket har blitt en kollektiv konkurranse og glansbildene som blir presentert er ofte både unyanserte og urealistiske. Dermed kan følelsen av å ikke strekke til oppstå hos mange og konsekvensen er at vi blir mer opptatte av fasaden enn av livet i seg selv (Olsen, ref. i Eggen, 2013).

Selfie ble i år 2013 kåret til årets ord av «Oxford Dictionaries» og betegnes som poserende bilder vi tar av oss selv. Wold referert i Eggen og Dahl (2013) hevder at disse selvportrettene ikke handler om innhold eller prestasjon, men oppmerksomhet for oppmerksomhetens skyld.

Disse bildene har blitt veldig synlige i sosiale medier og kan irritere mange. Wold begrunner selfie-tendensen med at vi alle har et behov for å vise oss frem, få oppmerksomhet og at ulike varianter av selvportrett gjør dette enkelt for oss (Eggen & Dahl, 2013). Mobil med internett og kamera gjør tilgangen til de sosiale mediene ganske lettvint. Vi har de bokstavelig talt i lomma. Bruken av de sosiale mediene har økt betraktelig etter ankomsten av mobile enheter som for eksempel Iphone. Dette er nå den mest foretrukne metoden blant de unge for å sjekke innom de sosiale nettstedene. Dette betyr at tilgjengeligheten er helt ubegrenset, når du befinner deg på steder med dekning. De fleste er alltid på nett og i forhold til skolegang blir det kanskje litt for enkelt å bevege seg mellom arbeidstid og lek, at linjen mellom de to blir visket ut. Det er mye læring på nett, men Facebook er kanskje såpass fristende at det går ut over tiden elevene bruker på ervervelse av kunnskap (Liverød, 2012). Telefoner med kamera er populært og mye brukt hos ungdom og kan tilsynelatende bli misbrukt. Roland (2007)

9 hevder at et av problemene med dette er at bildene kan tas i situasjoner som er høyst

ubehagelig for den som eksponeres. Dette kan forekomme i dusjen etter kroppsøvingstimen på skolen, eller i garderoben der man er lettere avkledd. I tillegg gir den digitale teknologien mulighet for enkel og rask spredning.

2.1.1 Kommunikasjon på sosiale medier

Sosiale medier kan assosieres med kommunikasjon. Vi chatter, kommenterer og uttrykker meninger ved hjelp av tastaturet. Aalen (2013) hevder at det er helt annerledes å kommunisere gjennom sosiale medier kontra ansikt til ansikt, da det er helt naturlig å tilpasse oppførselen sin ut i fra hvem man er fysisk sammen med. Oppførselen vår er gjerne tilpasset på en annen måte om vi er på fest eller i et jobbintervju. Kommunikasjon via sosiale medier er annerledes.

Vi vet at hvem som helst kan lese en blogg som ligger offentlig ute. Vi vet at alle våre

«facebookvenner» eller hvem som helst, hvis man har åpen profil kan se vår daglige aktivitet.

Og om man har åpen profil på Instagram, kan alle som har denne tjenesten se og kommentere på bildene dine. Aalen (2013) forklarer at siden vi ikke kan forutse hvem som kan komme til å bli publikummet vårt, er det vanskeligere å vite hvordan vi skal oppføre oss. En annen felle kan være at vi ikke har mulighet til å se hvordan publikummets reaksjon på det som blir sagt, eller om bildet vi legger ut kan virke støtende på folk.

Kommunikasjonen på sosiale medier har også en helt annen varighet. Om du sier noe dumt eller dummer deg ut i lunsjen, blir det før eller siden glemt. Men all kommunikasjon som foregår på nettet blir automatisk lagret og arkivert. Med den digitale teknologien er det godt mulig å spore opp utsagn som ble skrevet for tre eller fem år tilbake i tid. Dette gjør det mulig å sammenkoble informasjon på en helt annen måte enn før. Kommunikasjonen er også

enklere å reprodusere. Med et klikk kan du kopiere og manipulere noe som skrives i sosiale medier, og det gjør faren for at ting kan spre seg mye større (Aalen, 2013). Noen ganger kan det også oppleves positivt at ting sprer seg på nettet. En ny trend er at mange uttrykker sorg via grupper på sosiale medier. Det finnes en rekke «til minne om» grupper og dette gir mulighet for å vise at man bryr seg som medmenneske ved å kondolere eller komme med trøstende ord til de pårørende.

Kommunikasjon er viktig i hverdagen og de sosiale mediene gjør det enklere, siden internett er lett tilgjengelig for mange av oss. En negativ side med dette kan være at vi blir overopptatt

10

med å bry oss om hva andre gjør til en hver tid, siden sosiale medier kan bidra til å

tilfredsstille nysgjerrigheten vi har til andre mennesker. De gir oss en enorm mulighet til å følge med på hva idrettsstjernene, kjendisene og hva venner og familie gjør. Særlig yngre er kontinuerlig logget inn på nettstedet Facebook og sjekker til stadighet om det har skjedd noe nytt. Dette kan være med på å skape sladder, da ingen trenger å få vite at du har vært inne på profilen til vedkommende og «snoket». Hvem har blitt singel og hvem har gått opp i vekt er bare noen av spørsmålene man kan få svar på. Mange er nysgjerrige og bedriver tid med såkalt «facebook- stalking» (Aalen, 2013). Dette kan beskrives som sosial overvåking, som er et begrep på den utforskningen og tittingen på venner, kjente og ukjentes profiler som har blitt mulig via sosiale medier. Dette skjer da brukeren ønsker å danne seg et inntrykk av personen han eller hun søker opp (ibid). Dette kan være en god pådriver for at bildene skal være perfekte og beskrivelsen av deg selv kanskje blir pyntet på litt.

De sosiale mediene kan også føre til avhengighet og ukonsentrasjon (Bratberg, 2013). Takket være smarttelefoner og trådløs internett tilgang er vi stadig mer tilgjengelige og dette gjør at vi kommuniserer oftere med hverandre. Ungdom er pålogget til alle døgnets tider, i

undervisning, på trening, på kino, ja til og med når de sover (Aalen, 2013). Dette vil hemme konsentrasjonen om annet en det de egentlig holder på med eller skal gjøre, enten det er skolearbeid/ lekser, studier, arbeid, tilstedeværelse i nære, fysiske relasjoner eller annet.

Konsentrasjonsevnen får stadig flere utfordringer. Det er så mye som skal deles og likes, tweetes om og kommentere på at man noen ganger glemmer å være i øyeblikket. De sosiale mediene tar mye oppmerksomhet og verdifull tid og læring kan gå tapt.

2.2 Kroppsfenomenologi

Fenomenologi (av gresk phainomenon, det som viser seg og logos, lære) står for læren om det som viser seg eller fremtrer for en bevissthet, altså vitenskap om fenomener (Wiestad, 2006).

Fenomenologer anvender begrepet intensjonalitet om det å være rettet mot noe. Å rette oppmerksomheten mot en ting, et formål eller et saksforhold, er en viktig del av måten vi kan forstå menneskets handlinger og emosjoner på (ibid). Fenomenologi er en filosofisk retning som har til hensikt å beskrive hendelser og handlinger slik de fremtrer for et menneske.

Oppmerksomheten rettes mot verden slik den erfares for subjektet (Lund, 2012). For

11 fenomenologien er den fenomenale kroppen vårt primære instrument for å forstå og erkjenne.

De erfarende og skapende kroppene er selve stedet for utvikling (Duesund, 1995).

Merleau – Ponty referert i Duesund (1995) og Skårderud, Haugsgjerd & Stanicke (2010) beskriver begrepet «corps propre» som, den levde kroppen. Ved å bruke dette begrepet forsøker Merleau - Ponty å se dypere meninger i det kroppslige, som noe mer enn de fysiske egenskapene som refererer til kroppslige bevegelsesegenskaper hos et menneske. Kroppen er mer enn et mekanisk objekt som reagerer på stimuli, siden den hele tiden befinner seg i en levende interaksjon med verden. Kroppen er subjekt og objekt på samme tid både for oss selv og i vårt forhold til andre. Vi ser og blir sett, vi hører og blir hørt (Duesund, 1995). Dualisme betyr todelt og viser her til at kroppen og sjelen er to fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg. Merleau - Ponty bryter radikalt med dualismen og forsøker å sette mennesket sammen igjen til en helhet med kropp og sinn, som sider av samme erfaring da han vender den dualistiske tankegangen over fra «Jeg tenker, derfor er jeg» til «Jeg har en kropp, derfor er jeg» (Skårderud, Haugsgjerd & Stanicke, 2010). I følge Merleau- Ponty er det to situasjoner som truer kroppens eksistensielle forhold til livsverdenen, og som lukker den i forhold til omgivelsene. Den første situasjonen han betegner er sykdom. Den andre er et strengt fornuftsmessig forhold til kroppen der den rasjonelle disiplineringen av kroppen som i strenge treningstimer eller eksempelvis anorektiske anstrengelser for selvkontroll, bidrar til å lukke den (Duesund, 1995). Derfor kan vi kanskje se tendenser til en ny dualisme, i den forstand at vi ønsker å kontrollere kroppen og underkaste den eksterne og ekstreme mål. Dette kan sees i forhold til den epidemiske veksten av spiseforstyrrelser og det ekstreme

kroppsidealet som råder i vår vestlige kultur (Skårderud, 2007).

2.3 Kroppsfiksering

Vi lever i blikkets kultur (Duesund, 1995) eller øyets kultur (Skårderud, 2000). Å se og bli sett er prisen vi betaler for å være en del av denne kulturen. «Vi lever i en øyets kultur som

utsettes for industrielle mengder med bildeflater. Dette definerer også forholdene mellom mennesker. Vi ser mer enn vi kjenner og tar på. Vi forholder oss til hverandre gjennom betraktende blikk: Dypt og grunnleggende overfladisk» (Skårderud, 2000, s. 88). Når det fokuseres mye på det ytre, altså kroppens utseende og fasong kan mange ungdommer oppleve uønsket kroppslig oppmerksomhet. Den friske, velfungerende kroppen forvandles til et

12

moralsk anliggende, da den kroppsfikserte kulturen vi lever i tenderer mot tingliggjøring og fragmentering (Duesund, 1995). Kroppen er, og har alltid vært et fenomen for samfunnsskapt konstruksjon. Det sies at ønsker om forandring av kroppen for å oppnå tidens

skjønnhetsidealer er et fenomen like gammelt som menneskeheten selv (Engelsrud, 2006).

Kroppens skjønnhet og form har og har alltid hatt en enorm tiltrekningskraft. Helt fra

Michelangelos og Leonardo da Vincis kunstneriske gjenskapinger av kroppen, til fotografier av dagens supermodeller. Det er særlig i tider når samfunnet gjennomgår store forandringer – for eksempel sterke krav til omstilling og fleksibilitet at kroppen kommer i fokus. Man skal se ut på en bestemt måte eller være sterk og sunn på bestemte måter. Kroppen blir det som det er mulig å gjøre noe med (ibid). Kroppsmodifikasjon handler om å endre og bearbeide kroppens form, utseende og prestasjonsevne og refererer til praksiser som inkluderer piercing,

tatovering, plastisk/kosmetisk kirurgi og bruk av implantater. Fasting, skjæring, kutting, kroppsbygging og renselsespraksis kan også ses på som kroppsmodifikasjon. Hvordan kroppsmodifikasjonen erfares henger sammen med hvordan kroppen grunnleggende forstås, hvordan kulturelle idealer skapes og betydningen for den enkelte (Engelsrud, 2006).

2.4 Kroppsidealet

Det å være tynn og vakker har blitt et utseende mange jenter streber etter. Den yngre garde er blitt så besatt av å være tynn at det gir grunn til bekymring. Summen av de tynne kjendisene vi ser i media har en solid innvirkning på hvordan vi oppfatter vår egen kropp, ikke fordi vi er så lettpåvirkelige eller naive, men rett og slett fordi vi er menneskelige. Hvor kyndige vi enn er i å tolke mediene, virker de inn på oss enten vi vil eller ikke. Resultatet av det vi ser og utsettes for av syltynne kropper i media har blitt det nye kroppsidealet (Martin, 2007). I enkelte miljøer bruker et stort antall jenter ulovlige midler for å få de resultatene de ønsker.

Det mest brukte middelet er det slankende stoffet efedrin. Ved bruk av dette stoffet går man ned i vekt, blir tynnere samtidig som man får definerte muskler og økt prestasjon (Ung.no, 2014). Efedrin er forbudt i Norge og kan være svært helseskadelig. Efedrin kan sammenlignes som en mild versjon av Amfetamin. I følge Statens legemiddelverk (udatert) er Efedrin

sentralstimulerende. Stoffet reduserer appetitten og setter kroppen i høygir. Man orker å yte mer på trening, samtidig som sultfølelsen uteblir. Det kan oppstå bivirkninger som

søvnløshet, forvirring, skjelving, økt puls og blodtrykk. Jentene som inntar dette stoffet er så opptatt av å få drømmekroppen at de ikke bekymrer seg over bivirkninger og de negative

13 konsekvensene som kan forekomme. De leter etter lettvinte og raske løsninger for å oppnå kroppsidealet. Martin (2007) presiserer at hvis vi godtok et mangfold av ulik type skjønnhet, ville kvinner og jenter bruke adskillig mindre penger på mirakelpiller, vidunderkurer og slankebøker og lettere godtatt kroppen og vært stolt av den slik den er.

2.4.1 Konformitetspress – sykelig flinkhet og stress

Barn og unge i dag utsettes for et ekstremt konformitetspress, særlig rettet mot forventninger til kroppens utseende. Konformitetspress er det presset kulturen og sosiale normer fører over til enkeltindivider slik at deres meninger, holdninger og atferd skal være mest mulig like. For stort konformitetspress kan redusere individets selvstendighet og dets mulighet til å tenke, føle og handle annerledes enn flertallet (Malt, 2009). Caroline Berg Eriksen, alias Fotballfrue har en av Norges mest leste blogg. Hun er et stort forbilde for mange og blogger stort sett om trening, kosthold, utseende og mote. Fotballfrue er en av de fremste representantene for et gjennomtrengende konformitetspress, da hun har tusenvis av tilhengere som leser det hun skriver på bloggen sin (Hoffmann & Halvorsen, 2013). Enkeltmenneskets sosiale omgang på Facebook, Instagram og Tinder skiller seg ikke nevneverdig fra Fotballfrues blogg. Her måles sosial suksess i form av likes, og sosial suksess blir kroppsliggjort. Det er ikke noe galt med mosjon og sunne matvaner. Problemet oppstår når fysisk aktivitet ikke lenger er et mål i seg selv, men kun er knyttet til å oppnå et bestemt kroppsideal. Også når det kommer til sosialt engasjement er flokkmentaliteten synlig (ibid). Mange jenter velger å ta de samme valgene som fotballfrue gjør for å oppnå hennes kroppslige resultat og utseende. Dette kan skape bekymringer, siden mange kun kan nærme seg fotballfrues ideal ved å utsette seg selv for ekstreme og rigide dietter og treningsprogram som gjør mer skade enn godt (Hoffmann &

Halvorsen, 2013). Begrepet blogg vil bli definert og kommentert ytterligere senere i teorikapittelet.

Høye forventninger både til seg selv og livet generelt kan bidra til en hverdag fylt av stress.

Ordet stress blir ofte brukt blant ungdom i ulike former. For mange oppleves det som stress å skulle innfri kravene om å gjøre det bra på skolen, det er stressende å møte opp på

treningsstudio seks ganger i uken og det er stress å hele tiden opptre som flink pike. Kravene er enorme og umulige å innfri, noe som kan resultere i utmattelse, depresjon og

spiseforstyrrelser. Skårderud referert i Knapstad (2013) hevder at det er lett for utenforstående

14

å tenke at ytre mestring knyttes til indre trivsel. Særlig jentene søker bekreftelse fra omverdenen og tynges ekstra av flinkhetskravet fordi de er mer sensitive for sosiale

prestasjoner enn hva guttene er. De klarer seg ofte bedre på skolen, har mange baller i luften og lykkes på flere områder med stress som betaling (ibid).

2.4.2 Seksualisering

Stadig flere medier bærer preg av seksualisering. Lettkledde kvinner fronter musikkvideoer, reklamer og kampanjer. Dette bidrar til at dagens ungdom utsettes for et voldsomt

kroppspress, noe som er svært bekymringsfylt siden det kraftige sex- og kroppspresset har nådd uakseptable dimensjoner (Børresen, ref. i Halvorsen, 2007). Det enorme presset kan føre til alvorlige konsekvenser som overgrep og spiseforstyrrelser. Ungdommen får ulike impulser fra alle kanter og vokser opp uten filter, alt er godtatt (ibid). Overgrepene kan forekomme da eldre menn ser bilder av jentene, søker kontakt og avtaler å møte jenta. Kanskje lokker han med ny mobiltelefon, penger eller andre goder. Spiseforstyrrelsene kan oppstå ved nettopp det sterke ønsket om å bære en kropp som er tilnærmet lik modellenes. Andre konsekvenser av seksualisering på internett er økningen av seksuell mobbing og «sexting» der det siste referer til seksuelt orienterte tekstmeldinger, primært sendt mellom mobiltelefoner (Barnevakten, 2009). Mange jenter føler seg presset til å publisere halvnakne og til og med nakne bilder på nett der poseringene har en seksuell undertone (ibid). For at barn og unges seksualisering på internett skal belyses er vi i følge Børresen referert i Halvorsen (2007) nødt til å se alvoret i dette og stille spørsmål ved hvilke holdninger og verdier voksne formidler. Temaet må settes på agendaen slik at oppmerksomheten rettes mot dette fenomenet og personalet i skolen har et særlig ansvar for å løfte frem og diskutere ulike problemstillinger vedrørende seksualisering sammen med elevene.

2.5 Psykisk helse

Som nevnt i innledningen viser psykisk helse til «evnen til å fordøye livets påkjenninger»

(Gilbert ref. i Berg, 2005 s, 33). En god psykisk helse er derfor avhengig av en god total utvikling. Både intellektuelt, emosjonelt, fysisk og sosialt. Grunnlaget for en god utvikling av psykisk helse dannes i barne- og ungdomsalderen (Berg, 2005). Å møte på ulike utfordringer og påkjenninger er en del av livet, og det er derfor forventet at vi skal kunne tåle litt motgang

15 (Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke, 2010). Det er ikke uvanlig å kjenne at noe føles tungt og trist, og i løpet av livet vil de fleste oppleve perioder med psykiske vansker, plager eller problemer (Berg, 2005). Derimot kan psykiske vansker ofte føre til mer alvorlige og

langvarige plager som gjør det umulig for individet å fungere på en normal måte i dagliglivet.

Når disse vanskene fungerer som en reell funksjonsnedsettelse, går vi over til å snakke om en psykisk lidelse (ibid). Hvorvidt en person utvikler en psykisk lidelse avhenger i stor grad av individets evne til å hente seg inn igjen etter en stor påkjenning over tid, individets

motstandskraft og mulighetene til å få profesjonell hjelp når individets egne ressurser ikke strekker til (ibid).

2.5.1 Identitet

Kropp og identitet er forbundet i et evigvarende samspill med hverandre. Uten kroppen er vi ikke i stand til å reflektere over oss selv eller sanse vår omverdenen. Uten kroppen eksisterer ikke «jeg» (Duesund, 1995). Bourdieu (1999) referert i Wiestad (2006) bruker begrepet habitus om den ubevisste, kroppsliggjorte tilpasningen til natur og kultur som skjer på et gitt sted til en bestemt tid, og om vår måte å formidle vår identitet på gjennom kroppen (Wiestad, 2006).

Identitet står for en følelse av noe konstant og uforanderlig i ens indre, på tvers av ulike situasjoner. Det innebærer at en opplever seg selv som et integrert hele, og som atskilt fra andre med tydelige grenser. Å ha identitet vil si å kjenne seg selv og vite hva en står for. En har en trygg og stabil selvoppfatning (Berg, 2005, s. 34).

Begrepet identitet står sentralt når vi skal forstå ungdommens situasjon, særlig i forhold til psykisk helse og psykiske vansker (Berg, 2005). De unge står overfor en rekke utfordringer, mange sliter med å finne seg selv og identitetsutviklingen går inn i en kritisk fase. Sårbarhet og usikkerhet i ungdomsalderen kan skape en risiko for identitetsforvirring, siden den unges selvbilde og identitet er usikkert fundert og evnen til å fordøye livets påkjenninger ikke er tilstrekkelig utviklet (ibid). Identiteten hos ungdom er ikke i like stor grad som før avhengig av foreldres holdninger og erfaringer (Aasen., Nordtug., Ertesvåg og Leirvik, 2002). I dag er det gjerne slik at jakten på egen identitet er noe som foregår gjennom hele livet, med stadige endringer av selvoppfatning og livsstil. Aasen et al., (2002) refererer til Ziehe som mener at dagens ungdom er kulturelt fristilt, i den betydningen at de former sine liv selv og i mindre grad er avhengige av den stillingen i samfunnet foreldrene deres har, og av hva de mener. I

16

større grad har vi et samfunn som gir oss mulighet til å velge ulike og alternative livsformer.

Den kulturelle frisettingen gjør at vi går fra et skjebnesamfunn inn i et valgsamfunn. Identitet er noe vi skaper oss selv i stedet for at vi arver den (ibid). De unge står overfor en rekke utfordringer og de valgene de tar i denne delen av livet vil ha mye å si for veien videre.

Grunnmuren som sto stødig i barndomsårene kan bryte sammen og identitetsforvirring kan true den gode psykiske helsen.

Fokuset i denne masteroppgaven er rettet mot ungdoms opplevelser av fremstillingen av kropp i sosiale medier. Om man stadig sammenligner seg selv med de tynne og vakre supermodellene eller de muskuløse kjendisene kan lav selvfølelse eller en negativ

selvoppfatning forekomme og spiseforstyrrelser kan oppstå med ønske om å se ut som dem.

Spiseforstyrrelser oppstår som regel i typiske overgangsfaser i ungdomslivet og ved disse overgangene møter de unge nye krav (Røer, 2009). Reglene eller kodene for hva som gir prestisje i miljøet endres. Løsrivelsen fra hjemmet tar fart og nye kriterier for popularitet blir etablert. I denne perioden er det mange unge som strever hardt for å utvikle en trygg identitet og elevens posisjon i jevnaldermiljøet er svært viktig. Harris referert i Røer (2009) beskriver hvor livsviktig det er å klare seg i konkurransen i jevnaldermiljøet for ungdom. Et fall i det sosiale hierarkiet og faren for utestenging er alvorlige trusler mot identitetsdannelsen. Den sosiale konkurransen om å være innenfor og godkjent av jevnaldrende kan for mange oppleves som en daglig kamp.

2.5.2 Selvoppfatning og nært beslektede begreper, samt påvirkningsfaktorer

Selvoppfatningsbegrepet brukes i dag hyppig og i mange varianter, ofte synonymt med tilsvarende begreper som selvfølelse, selvtillit og identitet (Duesund, 1995). Den nære

sammenhengen mellom begrepene selvoppfatning og identitet fremheves også av Skaalvik &

Skaalvik (2005). Berg (2005) beskriver selvoppfatning som en bevisst, tankemessig prosess og viser til personens oppfatning av seg selv og den oppfatningen personen tror at andre har av han eller henne. Disse vurderingene til sammen utgjør personens selvoppfatning. Relativt tilsvarende definerer Skaalvik og Skaalvik (2005) selvoppfatning som: «enhver oppfatning, vurdering, forventning, tro eller viten som en person har om seg selv» (s.75). De beskriver også selvoppfatningen som en bevisst prosess som påvirkes av andres vurderinger. Duesund

17 (1995) påpeker at det er påfallende at den subjektivt erfarende og levende kroppen i liten grad inkluderes i de fleste definisjoner av selvoppfatning. Hun presiserer at kroppen vår har en tendens til å trekke seg tilbake fra oppmerksomheten vår, selv om selvet vårt er kroppslig og oss bevisst. Hun eksemplifiserer med at vi lett kan glemme føttene våre inntil vi snubler i dem. Mange ungdommer, for eksempel som har fysiske funksjonshemninger eller en kropp som ser ganske så annerledes ut enn de tynne og sterke kroppsidealene, kan imidlertid stadig bli påminnet sin kropp eller annerledeshet. Duesund (1995) påpeker at «det er nærliggende å anta at en person med negativ selvoppfatning i en så kroppsorientert kultur som vår kan utvikle et negativt kroppsbilde» (s.63). Det å arbeide for å styrke ungdommers positive selvoppfatning blir derfor et viktig mål for skolen.

Juul og Jensen (2003) skiller mellom selvfølelse (selvverd) på den ene siden og selvtillit på den andre. Det første betegner de som en grunnleggende og gjennomsyrende indre søyle som viser til evnen til å føle at en er og har betingelsesløs verdi som det unike, hele mennesket en er. Dette kan slik sett sammenlignes med Berg (2005) sin definisjon av identitet gjengitt i forrige kapittel. Selvtillit derimot betegnes som et ytre stillas en kan støtte seg til. Dette indikerer at selvtillit er en variabel tiltro til egen mestringsevne i ulike sammenhenger, som igjen næres av positivt vurderende responser fra andre som ros og komplimenter (Juul &

Jensen, 2003). Overført til temaet for oppgaven kan likes og beundrende eller rosende

kommentarer til bilder på sosiale medier som Facebook og Instagram gi økt selvtillit i forhold til eget utseende (Elnan, 2013). Juul og Jensen (2003) presiserer at både selvfølelse og

selvtillit er viktig på hver sin måte, men at selvfølelsen er mer eksistensielt forankret enn selvtilliten, som er mer av pedagogisk karakter. Mens selvtilliten styrkes av vurderende tilbakemeldinger, styrkes selvfølelsen av ikke-vurderende, anerkjennende kommunikasjon.

Dette fordrer igjen at den som anerkjenner er autentisk, integrert og empatisk – altså ekte, hel og innlevende, samt selvrefleksiv (ibid).

Som nevnt over dannes grunnlaget for en god psykisk helse i barne- og ungdomsalderen fordi vi vet at utviklingen av ens selvbilde og identitet skjer gradvis gjennom oppveksten. Dersom utviklingen forløper godt har individet en trygg, stabil og realistisk oppfatning av seg selv.

Identitetsutviklingen skjer i et sosialt samspill med andre mennesker og jakten på bekreftelse på sosiale medier kan gå ut over de unges selvfølelse. For som Skårderud (2000) påpeker:

18

Lav selvfølelse er ikke nødvendigvis synlig. Ofte tvert i mot. For å kompensere for bristene selvfølelse søkes det mestring innenfor områder med målbare resultater: som skole, idrett, i venneflokken, et lydig barn osv. Det er således en utfordring for oss alle å ikke forveksle ytre prestasjoner med indre tilfredshet (s. 21).

I tillegg til ytre prestasjoner og veltilpasset oppførsel kompenserer mange unge i dag altså for en lav selvfølelse ved å søke ros og beundring for kropp og utseende. Bekreftelsen som mottas på sosiale medier gir næring til selvtilliten (Elnan, 2013). Selvfølelsen derimot kan være svært lav/dårlig til tross for mye ros, komplimenter og annen positiv respons, da det man kanskje trenger er grunnleggende anerkjennelse for den man er som person, og ikke

vurderinger av ens utseende eller andre ytre kriterier (Schibbye, 2009).

Anerkjennelse innebærer evnen til å sette seg inn i andres situasjon, se ting fra deres perspektiv og gjøre alt for å prøve å forstå den andres subjektivitet (Lund, 2012).

Anerkjennelse, slik Schibbye (2009) forklarer dette begrepet, er ikke bare en ferdighet eller teknikk en kan lære, men en grunnleggende væremåte og holdning i mellommenneskelige relasjoner hvor en erkjenner at den andre har rett til å ha og er ekspert på sine egne

opplevelser. Det er en gjensidig relasjon og kommunikasjonsform preget av ubetinget

bekreftelse, det vil si uten noen form for vurdering av den andre. Ethvert menneske aksepteres og verdsettes som det hele, unike mennesket en er uansett. I begrepet annerkjennelse ligger det fem sentrale elementer. Lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse. Disse begrepene er dialektiske, det vil si at de står i sammenheng med hverandre, de er gjensidige og avhengige av hverandre for å bli en helhetlig anerkjennende holdning eller relasjon

(Schibbye, 2009). Ungdom trenger å få høre at de er verdifulle, og bli møtt av mennesker med respekt og toleranse uansett hvilken kropp de har.

Som presisert tidligere er sosiale medier blitt en stor del av de unges hverdag. På Facebook kjenner vi til den blå tommelfingeren. Dette symbolet er blitt viktig for unges bekreftelse.

Barnepsykolog W. Mørch referert i Elnan (2013) deler sin bekymring om at ungdom får dårligere selvbilde når «likes» blir et uttrykk for popularitet og sosial status. Jo flere likes man får på et bilde eller en statusoppdatering, desto mer bekreftelse får man, og for mange er dette svært viktig. Mørch er bekymret over at jakten på bekreftelse på sosiale medier kan gå ut over de unges selvfølelse og forklarer at det kan ha betydning for selvbildet dersom man

regelmessig blir skuffet over at man ikke får likes, dersom man selv synes dette er veldig viktig. Mørch uttrykker også sin bekymring over at tilbakemeldinger på sosiale medier kan bli

19 viktigere enn reaksjoner i det virkelige liv og at manglende bekreftelse på Facebook kan oppfattes som mobbing, da det å ikke få likes kan oppleves som en utestengningsmekanisme (Mørch ref. i Elnan, 2013).

2.5.3 Digital mobbing

I sosiale medier blir vårt sosiale liv stadig synlig for flere. Med bakgrunn i dette er det ikke overraskende at mobbing, krangling, drittslenging og andre konflikter forekommer. Konflikter kan oppstå både utenfor og i sosiale medier, men det er gjerne gjennom de sosiale mediene ungdommene kommuniserer, og faren for digital mobbing blir derfor stor (Aalen, 2013).

Utvilsomt er internett en moderne, offentlig gapestokk, med sterke virkemidler og ubegrenset spredningskraft. Det er en enkel sak å sende en E-post direkte til mobbeofferet, gjerne med ubehagelige vedlegg og stygge kommentarer (Roland, 2007). Mange opplever også å bli utestengt. Ingen venneforespørsler, ingen likes, ingen invitasjoner, ingenting. Digital mobbing gir nye former for sosial ekskludering i form av digital isolasjon (Aalen, 2013). Det opprettes lukkede grupper der offeret blir utestengt fra «fellesskapet». Å få et nei på en

venneforespørsel kan for mange være sårt, og ikke bli invitert når alle andre blir det kan oppleves som urettferdig og vondt. Konsekvensene av digital mobbing kan være svært

alvorlige da de blir knyttet til depresjon, sterke negative følelser, negative mentale symptomer og psykiske vansker (Staksrud, 2013). Vanskeligheten med å slippe unna er et av de mest sentrale karakteristikkene ved digital mobbing. Ettersom at man alltid er på nett risikerer man til en hver tid å være offer for stygge kommentarer eller latterliggjøring ved at andre

publiserer bilder av den som blir mobbet i uheldige situasjoner. Det kan være enkelt for mobberen å være anonym på sosiale medier. Man kan lage e-mail under pseudonym, bruke falske navn, opprette en falsk profil som man benytter til å plage andre med. Man kan også ta over offerets profil (identitetstyveri/facerape) og late som at det er offeret som kommenterer stygge ting til andre, eller skriver pinlige statusoppdateringer. På den måten risikerer offeret å bli hengt ut for noe han eller hun egentlig ikke har gjort. Digital mobbing påvirker ungdoms psykiske helse i negativ forstand, slik som vanlig mobbing gjør, men kan for mange oppleves værre (Staksrud, 2013).

Det dukker stadig opp nye telefon- apper (applikasjoner) der hensikten og målet i

utgangspunktet er å fungere på en positiv og lærerik måte for ungdom. I media diskuteres nå

20

appen Ask.fm som i bunn og grunn er en tjeneste hvor man kan spørre folk om hjelp og søke informasjon på. Kort forklart er det er et sosialt nettsted som baseres på anonyme spørsmål.

Spørsmålene som postes på Ask.fm ligger offentlig ute og hvem som helst kan se innholdet, selv uten å være medlem av nettstedet (Medietilsynet, 2013). Spørsmålene som stilles er ofte rettet mot personen i negativ forstand og oppfordringer til å ta selvmord forekommer. Siden appen gjør brukeren anonym er muligheten for å mobbe andre større, det sies at dette

nettstedet er «mobbing satt i system». De som utsettes for brutale, sjikanerende meldinger har ikke mulighet til å finne ut hvem som har skrevet og postet disse. Bruken av dette nettstedet har økt og flere skoler advarer nå mot mobil-appen (Moe ref. i Mjelva, 2013).

2.6 Mobilfri skole

Før i tiden var telefonen noe man benyttet til å ringe kjente og kjære om man bodde langt unna hverandre. I dag finnes det utrolig mange andre funksjoner som gjør denne spesiell, forbruket øker og aldersnivået på når man får egen mobil synker. Mobilen har blitt som en kroppsdel. Den er sammen med oss hele tiden og om den ikke funker som den skal, kan det resultere i oppgitthet og sinne. Det holder heller ikke å ha en vanlig mobil der du kun kan ringe og sende meldinger. Du skal gjerne ha den nyeste modellen med den fineste fargen. For mange ungdomsskoleelever kan dette presset oppleves vanskelig i og med at disse telefonene koster mye penger. Mange skoler velger nå å innføre mobilfrie skoler, med ønske om mindre ukonsentrasjon, forebygging av digital mobbing og øke det sosiale nivået blant elevene.

Haugsbakk referert i Jullumstrø, Moe og Rikoll (2013) er skeptisk til praksisen om å forby mobiltelefoner i skoletida på ungdomsskoler. Forbudet er en måte å prøve å stenge for en utvikling som uansett vil presse seg på siden mobilen har blitt en naturlig del av hverdagen for alle. Derfor mener flere lærere og pedagoger at det er viktigere å jobbe med å endre elevenes holdninger for å hindre blant annet nettmobbing. Løken referert i Jullumstrø, Moe og Rikoll (2013) ser på saken fra et annet perspektiv. Det å skape en arena der de får en pause fra sosiale medier er viktig. De får rett og slett litt fri fra det. Meningen er ikke at de skal slutte å bruke sosiale medier helt, men det er viktig at de får til å fokusere på hva de faktisk skal gjøre på en skole.

21

2.7 Spiseforstyrrelser

Det er klar enighet i at de fleste unge jenter i vestlige samfunn er så opptatt av vekten at de forsøker ulike slankestrategier for å forandre kroppen sin. Denne generelle opptattheten av kropp og vekt og ønsket om å være tynn kalles for den tynne kroppskulturen (Klepp og Aarø, 2009). Det ser ut til at å bo i et samfunn som vektlegger og belønner tynnhet og som avskyr fedme i stor grad bidrar til å øke risikoen for at spesielt jentene utvikler en spiseforstyrrelse.

En kombinasjon av perfeksjonistiske tendenser og generell misnøye kan være utslagsgivende for utvikling av en spiseforstyrrelse. Disse menneskene har høye forventninger til seg selv og føler at de ikke klarer å oppnå forventningene. Som en konsekvens kommer behovet for å kontrollere noe, og kroppen eller vekten brukes som dette kontrollområdet. Å gå på vekten og se at du har gått ned en eller to kilo gir mestringsfølelse, og er en måte å ta kontroll på (Klepp og Aarø, 2009). Hele komplekset omkring kropp, spiseforstyrrelser og selvfølelse er

forvirrende. Det er forvirrende fordi sykeligheten rammer i hjertet av normaliteten. Det handler om uklare grenser mellom å ha kontroll og ikke ha det (Martin, 2007). Det

paradoksale og karakteristiske ved sykdommen er imidlertid at en mister kontrollen over det som skulle bli kontrollert. En utvikler kun en falsk illusjon om kontroll (Skårderud, 2000).

Ved bulimi og overspising (binge disorder) mister en åpenbart kontrollen i form av overspisingen (de såkalte spisekickene). Ved anoreksi utvikles en sykelig og tvangspreget kontroll, slik at det blir sykdommen som kontrollerer og styrer ens liv i stedet for motsatt.

Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede karakteristika. De vanligste spiseforstyrrelsene er Anorexia nervosa og Bulimia nervosa.

Disse sykdommene kan oppstå av ulike faktorer, men har like fellestrekk. «Personer med spiseforstyrrelser har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Den spiseforstyrrede vil ofte være overopptatt av kropp, vekt og utseende»

(Skårderud, Haugsgjerd & Stänicke, 2010 s, 337). En person som har utviklet en

spiseforstyrrelse vil altså være sykelig opptatt av mat og kropp, og dette begrenser individets livskvalitet betraktelig. Ved spiseforstyrrelser er maten og kroppen blitt et språk for å takle følelser og livsproblemer (ibid). Med hensyn til oppgavens relevans og nødvendige

avgrensning unnlater jeg å utdype diagnosekriterier og kjennetegn ved hovedkategoriene av spiseforstyrrelser ytterligere.

22

2.7.1 Skam

Både som årsak og virkning er skam en grunnleggende følelse ved spiseforstyrrelser

(Skårderud, 2000). Ved den dype skammen skammer en seg over hele seg selv og frykter å bli avslørt som den man egentlig er. Slik skam er nært forbundet med selvhat og selvbebreidelser (ibid). Mer eller mindre ubevisst forsøker en derfor å skjule sentrale sider ved seg selv, for eksempel ved å fremstille seg selv som fin, flink og perfekt utad. Det å skade og forsøke å bli mindre av seg selv rent fysisk er rent konkrete måter å kompensere for skammen på (ibid).

Uanstrengt perfeksjon er blitt det uoppnåelige og angstskapende idealet for jenter og kvinner over hele verden. Vi skal ikke bare være perfekte, altså dyktige, briljante, vakre og

morsomme. Vi skal også se ut som vi har nådd denne perfeksjonen ved en ubesværet, sorgløs metode. Denne perfeksjonismen driver oss inn i en spiseforstyrret verden der kalorier, trening, nye slankemetoder, følelse av skam og manglende kontroll herjer (Martin, 2007). I disse dager er det ikke umulig at sunnhetstankene tar overhånd. Det prentes inn at matvarer som inneholder fett, karbohydrater og sukker bør styres unna. Disse rådene er vel og bra, men for mange kan synet på sunnhet ende i sykdom.

2.7.2 Ortoreksi

Ortoreksi handler om å være opphengt i å spise sunt og riktig og karakteriseres som en relativt ny form for spiseforstyrrelse. Ortoreksi stammer fra ordet anoreksi og er sammensatt av orto som betyr rett/riktig og reksi som betyr appetitt (Rø ref. i Vinsrygg, 2010). Ortoreksi skiller seg fra anoreksi og bulimi ved at mennesket ikke ønsker å bli tynnest mulig, men sunnest mulig. Spiseforstyrrelsen bærer preg av overdrevent fokus på sunt kosthold og store mengder trening. Mennesker som lider av dette søker etter en perfekt livsstil. De blir overopptatt av hva de spiser og om de så skeier ut og spiser et kakestykke må dette kompenseres for, gjerne med en ekstra hard treningsøkt (ibid). Denne overopptattheten kan føre til underernæring, siden de ofte unngår næringsholdig mat. Ortoreksi er i likhet med andre spiseforstyrrelser, et jente og kvinnefenomen. De som rammes av denne lidelsen er gjerne unge, aktive og spreke jenter. De inntar kun mat som anbefales, unngår det usunne og lytter til sunnhetsrådene som fremstilles i media. Det er vanskelig å peke på hvem som befinner seg i risikogruppen, men personlighetstrekk som perfeksjonisme er vanlig da de ofte stiller veldig høye krav til seg selv. Denne perfeksjonismen gjelder ikke kun mat, de som er rammet av ortoreksi vil også

23 være perfekte på andre områder, noe som kan føre til plastiske operasjoner for å oppnå ønsket om en perfekt kropp (ibid). Det kan være svært vanskelig å avgjøre når opptattheten av sunnhet skal kategoriseres som sykelig, siden det finnes ulike grader av ortoreksi og at denne opptattheten har blitt såpass utbredt og vanlig i dag.

2.8 Blogging

Blogging har blitt et kjent fenomen og defineres som en «Kommunikasjonsplattform som tillater publisering og arkivering av saker på nett, tradisjonelt vil innleggene være

kronologiske med de nyeste sakene øverst og tillater andre og kommentere eller linke til blogginnlegget» (Bjørkelo, 2013 s, 9). På bloggen formulerer og reflekterer brukeren over hendelser som enten forekommer i eget liv, eller uttrykker meninger om saker som opptar han eller henne i hverdagen. Bloggen kan derfor ses på som en publisert-dagbok. Et kjennetegn ved bloggen er at den er utstyrt med et kommentarfelt, der leserne kan legge igjen en

kommentar slik at gruppediskusjoner kan oppstå (ibid). Bloggerne har en enorm mulighet til å bli sett og hørt, og påvirke leserne sine via bloggen da det er økt interesse for fenomenet.

Mange kjente profiler er opptatt av å være gode forbilder for ungdommen som følger dem på sosiale medier, mens andre ikke er fullt så bevisst på hva de legger ut. I og med at denne masteroppgaven omhandler ungdom vil jeg videre se på fenomenet rosablogg, da dette er en type blogg som både blir brukt og lest av flest ungdom.

2.8.1 Rosabloggerne

Den typiske rosabloggeren er en ung jente som bruker bloggen til å oppsummere hva hun har gjort i løpet av dagen i form av tekst og bilder. Sko, klær, sminke, mat og trening er stikkord som går igjen på en såkalt rosablogg (Fuglerud, 2013). Jentene som står bak rosabloggene er ofte svært unge og i en alder de åpenbart kan være sårbare. I det søkelyset rettes mot dem kommer ikke bare applausen, baksiden av medaljen er ofte negativ oppmerksomhet. Det florerer av mennesker som finner mangler og feil. Kanskje er nesen for stor, leppene for smale eller bena for tynne. Det er alltid noe å ta dem på. Bloggen har blitt en stor del av

identitetsbyggingen for mange av disse jentene, her forsøker de å finne sin identitet (Fuglerud, 2013). Vi kan se på bloggverdenen som en del av skolegården, et sted det er viktig å være den populære. Er du populær og har mange lesere kan du tjene store penger på bloggingen. For