De ansatte var mer nysgjerrige og lurte på hva som kunne være årsaken til den observerte atferden. De ansatte var mer nysgjerrige og lurte på hva som kunne være årsaken til den observerte atferden.»
Ansatte var mer faglig kompetente etter prosjektet
De ansatte beskrev i fokusgruppeintervju 2 hvordan tid, strukturer, rammer og en oppgaveorientert organisasjon klinisk daglig praksis og tilbudet til. En av de ansatte sa: «De (pasientene) kan bli fort opprørt, de gråter, de avviser folk og personalet, nekter å få hjelp.
Mer tid var en nøkkel for å lykkes
De så på seg selv som mer faglig kompetente og hadde større grad av faglig trygghet og selvtillit enn før prosjektet. En utfordring dreide seg derfor om hvordan den økte kompetansen i relasjonsarbeid kunne brukes i en oppgaveorientert kontekst med mye oppmerksomhet på fysisk funksjon og somatiske problemstillinger.
I fokusgruppeintervjuet kom det frem at det er
Tiden brukt på å bygge en relasjon til pasienten kan bety at andre pasienter måtte vente på hjelp. Personalet beskrev viktigheten av å bygge relasjoner, men hadde ikke den nødvendige tiden til å følge opp og bygge tillit til pasienter som var redde eller sinte.
De ansatte etterlyste klare retningslinjer
De etterlyste klare retningslinjer for praksis innen psykisk helsevern og mer kunnskap slik at de kunne handle på kunnskap og praksis på samme måte som i somatikk. Spesialistseminarene inkluderte temaer basert på perspektivene til de ulike profesjonene, slik at helsepersonell, uavhengig av yrke, kunne bli kjent med de ulike forelesningene.
Veiledningene ga studentene bedre innsikt
De uttrykte et ønske om klare prosedyrer – noe som kunne utfordre relasjonsarbeidets krav til fleksibilitet og skjønn. De diskuterte hvordan kunnskap om godt relasjonsarbeid kan føre til bedre pasientbehandling og større psykisk helsekompetanse.
I enkelte veiledningstimer var det veiledere fra ere utdanninger, noe som deltakerne kk stort utbytte av.»
Veiledningen avdekket at sykepleierstudentenes evne til å konsentrere seg om den enkelte pasient satte dem i stand til å lage en behandlingsplan. Enkelte praksisveiledere mente det var krevende å veilede innen psykisk helse når de ikke hadde den formelle spesialistkompetansen.
Det tverrfaglige perspektivet var positivt
De gode tilbakemeldingene var at foreleserne kom fra ulike instanser som spesialisthelsetjenesten, Oslomet, ulike kommunale tjenester og ideelle organisasjoner. Det bidro til forutsigbarhet for pasienter som returnerte for nye opphold ved helsestasjonen og sparte tid til personalet.
Personalet merket en endring hos studentene
I starten av prosjektet var det utfordrende for personalet å veilede sykepleierstudenter fra andre studieår med praksis i psykisk helsearbeid og rus. Målsettingen om at prosjektet skal bidra til etablering av nye praksisplasser innen psykisk helsearbeid og rus for sykepleie, ergoterapi og.
Konklusjon
Tiden de måtte bruke for eksempel på relasjonsarbeid konkurrerte med tid til praktiske oppgaver, og dette utfordret oppgavefokusert fungering i avdelingen. I fokusgruppe 2 etter prosjektet viste det seg at ansatte opplevde økt kompetanse og større bevissthet om allerede eksisterende kompetanse på feltet.
Behandling av personer med samtidig misbruk og psykiske lidelser (ROP-lidelse) skjer både i psykiatrien, i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og til en viss grad i kommunene. Og er det slik at personer med en spesifikk psykiatrisk diagnose foretrekker visse typer rusmidler fremfor andre.
Vi vet lite om psykoselidelse og rusbruk
Internasjonal forskning viser at disse personene skårer dårligere enn andre på viktige livskvalitetsindekser (3), er vanskelige å komme i behandling og har en tendens til å falle ut av behandling (4). Er det tilfeldig hvilke stoffer de bruker, i hvilke mengder og hvor ofte de bruker dem.
Stadig ere får behandling i ACT-team
Som et ledd i regjeringens satsing på samarbeid på psykisk helseområdet, bevilget Helse- og sosialdepartementet midler på statsbudsjettet for 2010 til etablering og drift av assertive fellesskapsbehandlingsteam (ACT-team) i Norge. I de påfølgende årene fortsatte personer med ROP-lidelser å motta behandling og oppfølging i ACT-team eller Flexible Assertive Community Treatment-team (FACT-team), som ble et prioritert område for helsemyndighetene.
De este hadde en psykisk lidelse først
Esterne ble fulle tre til tre ganger i uken, ofte i forbindelse med økte symptomer på den psykiske lidelsen. Alle bodde alene, den første i en bolig de leide gjennom kommunen, mens to av deltakerne eide leiligheten de bodde i.
Flesteparten brukte ere typer rusmidler, men hadde ikke utviklet avhengighet.»
De fleste ble diagnostisert med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, men det var også deltakere med bipolar og uspesifisert psykose. På den annen side hadde estere også negative erfaringer med bruk av narkotika og hadde etablert strategier for å eliminere eller redusere bruken.
Alle deltakerne bodde alene
Noen av deltakerne som brukte eller hadde brukt alkohol regelmessig forklarte at hensikten med alkoholbruk var å redusere angst og depresjon og å ta en pause fra alt som er vanskelig i livet. En av deltakerne (mann, 45 år) ble diagnostisert med paranoid schizofreni og hadde brukt alkohol i mange år som en bevisst strategi for å håndtere angst og depressive tanker:.
Alkohol dempet angst og depresjon
Noen mente at alkohol var mindre skadelig enn illegale rusmidler.»
Cannabisbruk mildnet indre stemmer
De av deltakerne som ble rammet forklarte at amfetaminutfelt mani var lettere å håndtere enn andre maniske episoder. Vektøkning og medfølgende inaktivitet ble rapportert av mange av deltakerne som hadde brukt slike medikamenter.
Amfetamin kunne regulere maniske faser
Da får du kanskje en takk fra Gud eller noe fordi du har klart det'.
Antipsykotika gjorde deltakerne søvnige
Jeg husker amfetamin gjorde at jeg gikk raskt ned i vekt, men til slutt var det ikke noe hyggelig. En av deltakerne (mann, 40 år), som stort sett hadde brukt alkohol, uttrykte seg slik:
Bruk av rusmidler kunne skape problemer
Alle deltakerne brukte rusmidler for å håndtere episoder som oppsto på grunn av den psykiske lidelsen. På kort sikt kunne stoffene bidra til å håndtere noen plagsomme symptomer knyttet til deltakernes psykiske lidelse, men det skjønte de første deltakerne.
Behovet for rusmidler syntes å være mindre påtrengende når symptomer på den psykiske lidelsen ikke var
Behovet for rusmidler så ut til å være mindre presserende når symptomene på den psykiske lidelsen ikke var dominerende. For de fleste deltakerne var en overgang fra rusmisbruk til avhengighet et symbol på en alvorlig svekkelse av selvfølelsen, noe som ser ut til å ha bidratt til at enkelte lyktes i å eliminere bruken av rusmidler.
Selv om bruk av rusmidler kunne skape problemer, hjalp de likevel deltakerne til å fungere bedre på mange områder. En deltaker (mann, 40 år) slet med fedme og brukte både amfetamin og cannabis for å gå ned i vekt.
Mange fryktet mer alvorlig rusmisbruk
Alle deltakerne hadde opplevd perioder med abstinenser, men flertallet var ikke rusavhengige. De fleste deltakerne hadde funnet ut at det å gjenopprette kontakten med familie og nære venner og kunne delta i dagliglivets aktiviteter var helt avgjørende.
Deltakerne slet med avholdenhet
Likevel opplevde de perioder med abstinenser som vanskelige, da de ofte følte utilstrekkelighet og frykt. De fleste mente at de alltid hadde et bedre funksjonsnivå når de holdt seg unna narkotika.
Det å være i et forhold dempet behovet for rusmidler.»
Det beste er egentlig å holde seg unna alkohol, for har man drukket i mange år vil det fortsatt fremstå som en fristelse, både å drikke og å bruke andre. En deltaker (mann, 43 år gammel) hadde vært inn og ut av narkotikaanlegg mange ganger og utviklet til slutt en strategi for å motstå rusten:.
Deltakerne unngikk tidligere rusmiljøer
Disse funnene skiller seg imidlertid fra andre studier som har undersøkt pasienters perspektiv, som fant at medikamentbruk i hovedsak hadde en negativ effekt på psykose (12, 13). Et annet bemerkelsesverdig funn i denne studien var at deltakerne la vekt på å ta riktig stoff på riktig måte for å redusere skadevirkningene.
Rusmiddelbruken hadde ulike formål
Deltakerne i studien brukte hovedsakelig rusmidler for å håndtere vanskelige følelser og ubehagelige symptomer på en alvorlig psykisk lidelse. Resultatene av studien støtter den tradisjonelle selvmedisineringshypotesen (11) fordi spesifikke legemidler ble brukt for å håndtere ubehagelige symptomer, ubehagelige følelser eller dysfori.
Få hadde negative erfaringer med rus
Jeg pusset om leiligheten, så det å komme hjem var annerledes sist gang, fordi jeg opplevde å komme hjem på permisjon da alt i leiligheten minnet meg om mitt tidligere liv, og jeg ble fristet til å bli høy igjen. Den siste gangen hadde jeg ingen slike tanker i det hele tatt og har siden klart å forbli rusfri."
Deltakerne vektla å ta det riktige rusmiddelet på riktig måte for å redusere skadelige e ekter.»
De nevnte studiene skilte seg imidlertid fra denne studien ved at de omhandlet deltakere med vedvarende tungt rusmisbruk. Et sentralt funn i denne studien var at deltakerne måtte distansere seg fra sitt tidligere rusmiljø for å oppnå rusfrihet.
De færreste klarte å bli rusfrie
Forskningslitteraturen sier lite om forekomsten av amfetamin og andre sentralstimulerende midler blant personer med psykotiske lidelser, og hvordan stoffene brukes. Dette samsvarer med resultatene fra Davis og O'Neills studie, som også undersøkte deltakernes strategier for å bli rusfrie (17).
Støttende nettverk har stor betydning
Flere kvalitative studier har konkludert med at støttende nettverk var det viktigste for personer med psykose for å oppnå rusfrihet (20-22). Denne studien var sammenlignbar med min studie bortsett fra at deltakerne hadde vært rusfrie over lengre tid.
Rusmiddelbruk ble ikke ansett som misbruk
Mest ambivalens var knyttet til bruk av amfetamin, som noen deltakere hadde både gode og dårlige erfaringer med. Basert på funnene kan det se ut til at personer med psykose ofte opplever motstridende følelser knyttet til rusbruk (13).
Deltakerne mente at moderat bruk av alkohol og cannabis var harmløst.»
Henwood og medarbeideres casestudie identifiserte tre hendelser som bidro til at folk kunne eliminere narkotikabruk: vendepunkter i livet, gradvis. Når helsepersonell undersøker pasientenes sykdom, er det nødvendig å spørre hver enkelt om deres bruk av legemidler og hvilken funksjon bruken har.
Behandlere må spørre om rusmiddelbruk
Noen mennesker med psykose ser ut til å ha bedre livskvalitet når de bruker rusmidler enn når de avstår. Til en viss grad kan dette innebære å jobbe med brukere for å minimere i stedet for å eliminere narkotikabruk, og terapeuter bør være mer oppmerksomme på slike forhold.
Hvorfor trenger pasientene rusmidler?
Experiences with alcohol and other drugs in people with serious mental illness and co-occurring substance abuse disorders. A focus group analysis of relapse prevention strategies for people with substance use and mental disorders.
Resultater
At du kan øve på det fortløpende etterpå, at det ikke blir en del av kurset» (fokusgruppe 1 – deltaker 2). Flere kursdeltakere ga uttrykk for at det var vanskelig å opprettholde entusiasme når de kom tilbake på jobb.
Flere av dem som hadde relevante arbeidsoppgaver, hadde begynt å bruke det de hadde lært, i etterkant av
Flere av de som hadde relevante arbeidsoppgaver hadde begynt å bruke det de hadde lært etter kurset. Flere av de som hadde relevante arbeidsoppgaver hadde begynt å bruke det de hadde lært i etterkant.
De som hadde vært på kurs alene, uttrykte et ønske om kompetanseheving for sine kollegaer.»
De som deltok på kurset alene uttrykte et ønske om at kollegene skulle forbedre sine ferdigheter for å ha samme kunnskapsgrunnlag for samarbeid. For du ser det er veldig nyttig å ha de samme ferdighetene' (Fokusgruppe 1 - Deltaker 1).
Flere opplevde at det var vanskelig å ta seg tid når det ikke ble prioritert av ledelsen.»
For hvis det er forankret i ledelsen, så vil det nok få deg til å prioritere det og utnytte det» (fokusgruppe 2 – deltaker 5). Slik at de som har tatt kurset faktisk kan komme i gang med det og kan si et par ting om det, slik at det blir tydelig at du faktisk implementerer det du har lært på kurset» (individ – deltaker 1).
Oppsummering
Funnene i denne evalueringen viser at det er visse forhold som må tas hensyn til på arbeidsplassen før ansatte sendes på kurs. Du bør også vurdere om personer fra samme arbeidsplass eller avdeling skal delta sammen. Det viser seg at det er lettere å komme i gang med det du har lært hvis du ikke er den eneste som har tatt kurset.
Pasientene må passes godt på
En spesiell gruppe pasienter er nyredonorer, det vil si friske personer som blir operert for å få ny nyre til en annen som trenger det. Etter vår erfaring slutter hovedsakelig ansatte med mindre enn ti års erfaring.
Transplantasjonskirurgisk sengepost er et ettertraktet sted å arbeide.»
Behovet for sykepleie på post er mangfoldig og spenner fra den intermediære pasienten, som trenger overvåking, til svært komplekse langtidsoppholdspasienter som trenger hjelp til alt, til pasienter som er helt selvstendige. Femten av våre ansatte har mer enn ti års erfaring med sengeposten, ti ansatte har mer enn tjue, og to har tretti års erfaring.
Opplæring er i fokus
Ledelse og spesialsykepleiere har alltid prioritert opplæring og faglig engasjement, noe som har bidratt til den kulturen og det gode arbeidsmiljøet vi har i dag. Det er en fordel for alle parter å finne ut tidlig om nyansettelsen var et dårlig valg (4).
Riktig rekruttering er avgjørende
Det viktigste med en rekruttering er ikke kunnskapsnivået den nyansatte har, men hvordan han eller hun vil passe inn i arbeidsmiljøet og få ny kunnskap. Den nyansatte går sammen med sin kontaktsykepleier de tre første månedene og regnes ikke som arbeidskraft i den perioden.
En feilansettelse vil koste mye.»
Det må huskes at jobben er i stadig endring, så evnen til tilpasning er viktig (2). Feil ansettelse og ansatte som bruker mer tid på opplæring enn nødvendig koster mer tid og penger.
Vi investerer i våre medarbeidere
For å fremme læring og skape trygghet er det lagt stor vekt på god match og personkjemi mellom den nyansatte og kontaktsykepleier. En av de første dagene får fagutviklingssykepleieren en kort innføring om opplæringsperioden, kurs, samtaler, oppfølgingsdager og ny medarbeiderperm.
Den viktigste læringen er uformell
De må ta tid for å bli en god sykepleier, det tar lang tid, gjerne ett år. Dersom leder er bortreist og kontaktsykepleier er på kurs, kan dette skape et negativt førsteinntrykk.
På pauserommet får den nyansatte informasjon om kultur og uskrevne regler.»
Gjennom spørsmål, tilbakemeldinger, diskusjon, tilbakemeldinger og støtte skal den nyansatte forstå sin nye rolle (4). Den nyansatte og kontaktsykepleier jobber de samme vaktene minst de tre første månedene, og gjerne de første seks månedene.
Opplæringsprogrammet
Det kan være vanskelig å snakke med en leder eller
Da er det den nyansatte som har opplæring med neste pasient, mens fagutviklingssykepleieren observerer. Mot slutten av opplæringsperioden får den nyansatte teamlederen opplæring av kontaktsykepleier kveld-dag to til tre ganger.
Turnus er et nødvendig onde
Leger og sykepleiere fra stillingen holder foredrag, i tillegg til transplantasjonskoordinator, koordinerende sykepleier for levende givere og representanter for medisinsk og teknisk utstyr. Disse dagene har både teori og anatomi, i tillegg til en praktisk gjennomgang av det mest sentrale medisinsk-tekniske utstyret.
Hvordan holder vi på gode medarbeidere?
Vi legger stor vekt på helse og turnus og gjennomfører utdannings- og turnussamtaler med alle ansatte. Vi er en avdeling med nasjonal funksjon og vi har et ansvar for forskning og utvikling, både i Norge og internasjonalt.
Vi må investere videre!»
Oslo universitetssykehus har erfart at sykepleiere får dekket videreutdanning, men at de etter endt utdanning og kontraktsperioden bytter arbeidsplass. Forskningsmiljøene ønsker økt masterkompetanse ved sykehuset, gjerne med stillinger som er delt mellom fag/forskning og pasientvennlig behandling.
Faglig nysgjerrighet smitter
Gjennomsnittet for å komme inn på en bachelorgrad i sykepleie øker, og med det følger flere karrierelystne ansatte. Opplæringen skal etter planen tilbys sykepleiere med mer enn tre års erfaring og gi den enkelte både økt kompetanse og lønnstillegg.
Det er lederens ansvar å utvikle en kultur og et arbeidsmiljø som hindrer hjemlengselen.»
I januar 2021 ble det etablert et helsefaglig forskningssenter ved Institutt for transplantasjonsmedisin som skal jobbe systematisk med kompetanseutvikling og forskning i vårt miljø. Skal vi ikke miste sykepleiere til videreutdanning, må vi sette inn tiltak for å beholde dem i transplantasjonsmiljøet.
Moderne sykepleiere vil opp og frem
Konklusjonen er at satsing på arbeidsmiljø, god rekruttering, god opplæring, faglige utfordringer, variasjon og utviklingsmuligheter er suksessfaktorer for et gode. Tilgjengelig fra: https://forskersonen.no/arbeid- kronikk-ledelse-og-organisaison/folesler-bor-brukes-som-et-kompass-i-.
En ny samarbeidsform ble utviklet
Sykehjemsetaten tester ut ny driftsmodell ved Ryen helsesenter [nå: Solfjellshøgda helsesenter] sammen med Bodel Østensjø, hvor bydelen i større grad kan følge med. For å utvikle en slik ny driftsmodell kk Solfjellshøgda helsehus og bydel Østensjø bevilget midler via Statssjefen fra tilskuddsordningen «Styrking av habilitering og rehabilitering i kommunene».
Samarbeidsformen skulle oppleves som helhetlig, brukersentrert og trygg.»
Tidligere pasienter ble spurt om råd
Resultatene av intervjuene som er gjennomført i oppstartsfasen med tidligere innlagte pasienter og deres pårørende viser at de mener de har for lite informasjon. På bakgrunn av intervjuene og informasjonen som er samlet inn fra idéseminarer med de ulike faggruppene og Senter for fagutvikling og forskning, kom prosjektgruppen frem til en rekke tiltak som vi ønsket å sette i system og jobbe med i prosjektperioden. .
Pasientene ønsket å bli mer involvert
Pasientene som deltok i prosjektet svarte på spørreskjema etter oppholdet ved Solfjellshøgda helsestasjon og etter perioden med responsteamet i bydelen. Tilbakemeldingene var klare: Pasienter og familie ønsket mer informasjon, bedre kontinuitet og større grad av trygghet for videre saksgang.
Det nye pasientforløpet tar form
Jeg følte ikke at det var fokus på det som var viktig for meg, «jeg måtte spørre om ting jeg alltid hadde lurt på» og «jeg ville vite hvordan hjemreisen skulle foregå» var noen av tilbakemeldingene fra pasientene. Når pasienten kom til helsestasjonen var det viktig med et godt innledende intervju basert på malen «Hva er viktig for deg?».
Oppstartsamtalen er svært viktig for å forankre oppholdet.»
Vi innførte en egen informasjonsfolder for pasientene, og på alle pasientrom hengte vi opp en måltavle hvor rehabiliteringsmålene for hver pasient var skrevet. Fokus bør være på utfordringene og statusen til den enkelte pasient, og resultatet av samtalen bør være en tydelig målsetting.
Pasientene ble sammenliknet med kontrollgruppe
Pasientene som var med i henholdsvis prosjektet og kontrollgruppen er i denne sammenheng tilnærmet like, og derfor vurderer prosjektgruppen at funnene knyttet til tiltakene er gyldige. Vi kan ikke si noe om kontrollgruppens ADL-skår sammenlignet med pasientene som var med i prosjektet, fordi vi ikke har samme ADL-skjema for kontrollgruppen.
Hverdagslige aktiviteter gikk lettere
Samtlige fysiske parametre viser en signi kant endring i funksjonsnivå.»
I løpet av prosjektperioden var det 6 sykehusreinnleggelser fra Solfjellshøgda helsesenter blant de 28 pasientene som deltok i prosjektet, mot kun 1 i kontrollgruppen. Arbeidshypotesen var at de 28 inkluderte pasientene var svært mottakelige for rehabilitering fordi de ikke hadde mottatt tjenester fra distriktet før innleggelse.
Det var overraskende mange reinnleggelser
Vi mener det er behov for et system som bedre identifiserer hvem som trenger det. Det er behov for et system som bedre identifiserer hvem som trenger rehabiliteringsplass og korttidsplass.»
Det er behov for et system som bedre fanger opp hvem som har behov for rehabiliteringsplass og korttidsplass.»
Det er sannsynlig at årsaken til kortere liggetid er at prosjektgruppen hadde tid og ressurser til å levere rehabilitering etter pasientens behov, tid til koordinering og til å følge pasienten tettere i løpet av forløpet. Omsorgspersonene sier i undersøkelsen at de sliter med å dekke pasientenes grunnleggende behov, og at det ikke er tilstrekkelig kapasitet eller tid til rehabilitering etter intensjon.
Pleierne strever med å dekke basisbehov
Rehabilitering krever at helsepersonell har tid til å la pasienten utføre aktiviteter selv – tid til å «ha hendene bak ryggen» og gripe inn for å støtte ham eller henne under for eksempel morgenrutinen. Dette er avhengig av tett og god kommunikasjon mellom helsestasjonen og samfunnet, slik at den enkelte bruker får en sømløs og forutsigbar prosess og alle involverte med pasienten kjenner sine oppgaver og får tid til å utføre dem.
Rehabilitering krever at helsepersonell har tid til å ‘ha hendene på ryggen’.»
En av lærdommene fra dette prosjektet var at på grunn av stor etterspørsel etter pasientbehandling, uklarhet i ansvarsfordelingen mellom helsestasjon og bydel, usikkerheten ved bruk av personalets egen kompetanse og høy arbeidsmengde, ble det vanskelig. å vurdere at pasienten bør delta på møtet om forflytninger mellom mottak og avdeling. En felles forståelse av rehabiliteringsprosessen både mellom profesjonene og mellom helsestasjon og bydel, og deling av erfaringer og kunnskap om hverandres tjenester, var sentralt.
Samarbeid er sentralt
Et målrettet pasientforløp, sammenheng i tjenester, informasjonstilbud og sikkerhet oppstår ved god samhandling med pasienter og pårørende og mellom helsestasjon og bydel for felles forståelse og ansvarsfordeling. Sentralt er kontinuiteten mellom helsepersonell og behandlere, i rehabiliteringsløpet og i overgangene mellom sykehus, helsestasjon og hjem, og for å lykkes må dette koordineres nøye.
Medarbeiderne var motiverte
Tilgjengelig fra: https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/eldreomsorg/sykehjem-og- dagsenter/alle-sykehjem/ryen-helsehus/ (nedlastet. Tilgjengelig fra: https://www .oslo .kommune.no/helse-og-osmorg/elderomsorg/sykehjem-og-barnehage/oppholdstype-pa-sykehjem/.
Ny måte å organisere på
En virtuell avdeling (VA) er ikke en fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten blir gjenstand for en tverrprofesjonell vurdering i tett samarbeid med pasient og familiemedlemmer (3, 4). I prosjektet 'Virtuell GGD-avdeling: Håndtere smartere og bedre med eldre med flere sykdommer' har vi innhentet informasjon om
Slik jobber teamet
Pasientene består i hovedsak av personer som har utfordringer knyttet til akutt forverring av sykdom, skader og/eller funksjonsnedsettelse. De fleste av pasientene som har vært innlagt på VA så langt har hatt behov for tett og tverrfaglig behandling.
De møtes minst én gang i uken for å vurdere status og videre oppfølging av hver pasient som er innlagt. »
Ansattes erfaringer
Informantene ga uttrykk for at tverrprofesjonelt samarbeid er viktig for å ivareta det økende antallet
I tillegg fant vi at måten VA fungerer på er svært viktig for økt pasientsikkerhet og kvalitet. Innføringen av VA bidro til en bedre avklaring av ulike profesjoners roller og ansvar.
Flere gevinster
Noen har erfart at VA har bidratt til reduksjon i sykehus- og sykehjemsinnleggelser og reinnleggelser fordi akutt forverring oppdages på et tidlig tidspunkt. I tillegg mente de at opprettelsen av VA har ført til at færre pasienter blir behandlet på sykehuset.
Dette sparer både pasienter og samfunnet for kostbare innleggelser og reinnleggelser i sykehjem eller sykehus.»
Sykepleiere som deltok i et lærende nettverk med leger og farmasøyter fikk mer kunnskap om medisiner for eldre. På møtene fikk hun både ny kunnskap om medisin for eldre og en konkret modell for forbedringsarbeid.
Intervjuene
Erfaringsutveksling gjorde også at du kunne sammenligne deg med de andre og få positiv bekreftelse på eget arbeid. Det var veldig interessant, og det var veldig gøy å jobbe med et så konkret tema.
Fikk mer kunnskap
Sykepleieren syntes det var motiverende å tilegne seg ny kunnskap og så viktigheten av at de ulike faggruppene lærte samtidig, og at de umiddelbart kunne begynne å planlegge sitt eget forbedringsarbeid. Jeg lærer at de ulike medlemmene i forbedringsteamet har ulike erfaringer, noe som styrker forbedringsarbeidet.
Inspirerte hverandre
Vi fikk ideer om hva vi trengte å forbedre og hva vi trengte å fokusere på.» De følte seg nok litt utenfor i starten av læringsnettverket, selv om vi prøvde å involvere dem og fortelle dem hva vi holdt på med.
Lærte opp kollegaer
Jeg synes det var veldig bra at vi kunne sitte i lag og planlegge og inspirere hverandre. Da var det fint at vi tok notater under forelesningene og så fikk tid til å planlegge.
Lederens betydning
Felles fokus, god planlegging og avsatt tid var suksessfaktorer for å lykkes, ifølge sykepleierne jeg intervjuet. Sykehjemmene er en viktig del av kommunenes helse- og omsorgstjenester og har høye faglige krav til kvaliteten på tjenesten.
Krav til forbedring
Forskning viser at du får et bedre resultat når lederen din er involvert og støtter. De legger vekt på at læring er relasjonell og forankret i en følelse av tilhørighet og felles mål.
Studien viser at man får et godt resultat der lederen engasjerer seg og støtter opp.»
Andre studier viser at når ansatte tilegner seg kompetanse, opplever de ofte at lederen ikke legger vekt på dem og at kompetansen ikke brukes systematisk (4).
Utvikling på jobb
Statlige retningslinjer presenterer de generelle rammene for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet de neste årene (6) og understreker at utfordringene er felles for all helse- og. Det kreves mye kompetanse i helse- og omsorgstjenestene, men det mangler infrastruktur som gjør det mulig å sette kompetanse i sentrum.
Samarbeid med farmasøyt
Ikke kultur for å dele
Ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenester vil ha stor nytte av å spørre hva sykepleiere kan og har lært, og sykepleiere bør ta et større ansvar for å vise sin kompetanse og kvalitet. Et intervju med helse- og sosialdirektøren belyser hvordan kommunen gir et helsefremmende arbeidsmiljø for sine ansatte i helsetjenesten.
Helse er mer enn fravær av sykdom
Spørreskjemaet består av spørsmål om kollegiale relasjoner, egen helse på jobb og personlig stress på grunn av arbeidsrelasjoner. Intervjuguiden består av spørsmål som skal utforske stresset sykepleierne opplever som følge av arbeidsforholdene.
Metode
Intervjuet med helse- og velferdsdirektøren handlet om hva kommunen gjør for at de ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø og opprettholde helsen. Studien er godkjent av prosjektleder ved NTNU og av ledelsen ved helsestasjonen samt av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (58522).
Resultat
Respondentene indikerer at de føler et personlig engasjement med pasientene og at de trives med å jobbe med dem. Ifølge helse- og velferdsdirektøren er det et mål for kommunen at ansatte får fascinerende oppgaver og mulighet til å få mer fagkunnskap.
Diskusjon
Dette kan igjen føre til at de slutter i jobben, og de som blir på arbeidsplassen opplever det som ekstra krevende (11). Noen respondenter beskrev at de trenger at arbeidsdagen organiseres slik at de får nok tid til å utføre arbeidsoppgavene sine (Figur 2).
De som blir igjen på arbeidsplassen, får det ekstra krevende.»
Informantene i denne studien la vekt på at de ofte må tilpasse fritiden slik at de får nok hvile før en krevende vakt. Sykepleierne opplevde for lite tid til å gjøre alt arbeidet som stressende og de opplevde at arbeidsoppgaver ennå ikke var fullført når de kom hjem som utfordrende og utilfredsstillende (figur 2).
Kombinasjonen av liten tid og høye jobbkrav kan medføre nedsatt helse.»
Flere av respondentene svarte at de får for lite søvn når de jobber i turnus og at det er en stor belastning (figur 2). Gode kolleger og fellesskapet ble rangert høyest av respondentene, som en kilde til både tilfredshet og jobbengasjement (figur 2 og 3).
Ved tilstrekkelig bemanning, kan det tenkes at ukt fra belastende arbeidsforhold kan reduseres.»
Lav bemanning ble av informanter beskrevet som den største trusselen mot både pasientsikkerhet og et helsefremmende arbeidsmiljø. Det var svært få ansatte og mangel på tid til å fullføre oppgaver, noe som var frustrerende for dem.
