I denne avhandlingen utforsker jeg hvordan elever påvirkes av lærer-elev-relasjoner og hvordan deres læringsmiljø og faglige prestasjoner påvirkes. Elever påvirkes av lærer-elev-relasjonen og at det har innvirkning på deres faglige prestasjoner. Det viste seg at elevene hadde et behov for å bli sett av lærere, og observasjonene fra lærere hadde betydning for elevenes engasjement og motivasjon på skolen. for skolearbeid.
Temaets aktualisering og begrunnelse
Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i den nye læreplanen setter søkelyset på elevenes trivsel, psykiske helse og forebygging i skolens læringsmiljø (Danielsen, 2021, s. 15). Temaet folkehelse og håndtering av livet i religion og etikk i videregående skole «(...) reiser spørsmål om forholdet til egen identitet og hva som er et godt liv» (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 3). .
Problemstilling og avgrensning
Både for den sosiale og faglige utviklingen til elevene er det forventninger til lærere og elever. I de sakene som gir inntrykk av at det er en sammenheng, vil jeg se på hvordan det påvirker elevene.
Hva vet vi?
I NOU-rapport 19: 3 ser det ut til å være store individuelle forskjeller i skoleprestasjoner mellom jenter og gutter, men forskjellene er betydelige i kjønnsgrupperinger. Dette betyr også at det er en lavere andel gutter enn jenter som starter og fullfører høyere utdanning.
Disposisjon
Gode relasjoner for et godt læringsmiljø
Det er derfor viktig at lærere sørger for at elevene opplever at de blir sett og anerkjent og at de får konstruktive tilbakemeldinger (Bergkastet, Duesund og Westvig, 2019, s. 38-39). Som lærer er det viktig å identifisere positive erfaringer som elevene har i forhold til andre (Bergkastet et al., 2019, s. 38-39).
Formålet med skolearbeid
Prestasjonsrettet målstruktur er knyttet til prøver og resultater som sammenlignes med andre elever fra andre klasser og skoler (Skaalvik & Skaalvik, 2021, s. 219). Elevers innsats og prestasjoner som har verdi formidles gjennom kommentarer og tilbakemeldinger fra lærere (Skaalvik & Skaalvik, 2021, s. 220).
Vurderingsformenes formål
Tilbakemelding som informasjon
For at tilbakemeldinger skal føre til læring er det viktig at eleven opplever å jobbe med tilbakemelding for å hjelpe dem å komme nærmere sine uttalte mål (Bærenholdt & Christensen, 2018, s.13-15). For elevenes motivasjon og lyst til å lære er hvordan tilbakemeldinger gis og mottas fra studentene avgjørende. Dersom det gis for eksempel etter at en oppgave er karaktersatt, er det ikke mulig å gjøre endringer i oppgaven eller karakteren, men dersom det gis tilbakemelding underveis før oppgaven leveres, kan studenten gjøre endringene ( Gamlem, 2015, s. 71-72).
Hvis de får tilbakemelding etter at en karakter er satt, er det ikke så mye de kan gjøre med selve karakteren.
Framtidsorientering
Karakterer og poeng betyr at elevene får en bestemt karakter eller poeng for sine prestasjoner på en prøve som eneste tilbakemelding. Tilbakemeldingssjekking refererer til at elever får en form for bekreftelse fra læreren på at de enten har startet oppgaven eller levert den. Det siste trinnet dreier seg om hvordan kunnskap tilegnes av elevene og hvilken effekt læring har på identitetsdannelse (Hovdenak & Stray, 2015, s. 147).
Elevenes interesse for globalisering fører til at elevene forholder seg til mer generelle kunnskapsformer (Hovdenak & Stray, 2015, s. 151-153).
Informantutvalg
Siden intervjuobjektene på forhånd ble informert av noen de kjenner godt om at jeg ville kontakte dem for å delta i studien, var det lettere å introdusere prosjektet. Ulempen med å bruke mitt eget nett til å velge ut intervjuobjekter er at de kan ha holdt tilbake nyttig eller ærlig informasjon, så de måtte være godt informert om at de ville bli anonymisert i prosjektet. Derfor var det viktig å behandle sensitiv informasjon i sammenheng med retningslinjene slik at studentene ikke holdt tilbake informasjon som kunne være relevant for studiet.
Siden jeg så at svarene var de samme igjen og ikke noe nytt kom til, tok jeg valget om å avslutte intervjuprosessen etter fire intervjuer (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 148).
Innsamling av materialet
De hadde en positiv respons på samarbeidet, noe som kunne føre til at det ble lettere å skape trygge rammer før og under intervjuet. Det var viktig at jeg presenterte meg selv og min bakgrunn som var relevant for etterforskningen. Jeg forklarte formålet med selve intervjuet og gjorde det klart at deres svar var viktige for etterforskningen (Jacobsen, 2015, s. 155).
Jeg planla at oppfølgingsspørsmålene skulle komme mer naturlig i forhold til samtalene, men at jeg hadde visse punkter på forhånd som jeg kunne stille om de var aktuelle.
Analyse av datamaterialet
Jeg passet på at de stilte spørsmål før selve intervjuprosessen startet, og det var som regel enten et spørsmål om hvor forklarende de skulle snakke (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 160). Det var viktig å være bevisst på hva som skulle vektlegges, bruke mer tid på å snakke om, og hva som ikke var like relevant (Kvale. Siden det var elever ved VGS som ble intervjuet, var det viktig at språket var forståelig for leseren, og gjenta ord som eller flere ord som ikke påvirket utsagnet.
Siden dette var intervjuobjektenes erfaringer og det de fortalte, var det det studien handlet om.
Etiske retningslinjer
I selve utdragene fra karakterutskriften måtte jeg anonymisere så mye som mulig før lærerne eller elevene kunne identifiseres. Det etiske spørsmålet om anonymitet kan være at det kan gi forskeren mulighet til å tolke deltakernes utsagn uten å bli motsagt (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 106). Det tredje problemområdet handlet om konsekvensene av undersøkelsen, som kunne medføre mulig skade for deltakerne eller fordelene som kunne forventes ved å delta (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 107).
Under selve intervjuet er det viktig å være oppmerksom på spørsmål som kan forårsake ubehag for intervjuobjektet (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 107).
Validitet og reliabilitet
Det er uunngåelig at jeg ikke påvirker forskningen, men det var nødvendig å være klar over min potensielle påvirkning. Spørsmål som ofte stilles er "Hvordan ble datamaterialet påvirket av innsamlingsmetoden?" og "Kan resultatene av forskningen reproduseres av andre forskere?" (Gleiss & Sæther, 2021, s. 202). Derfor må det sikres en høy grad av pålitelighet i denne studien for å reflektere over min innvirkning på forskningen, beslutningene jeg tok og hvordan jeg håndterte datamaterialet.
For å svare på det første forskningsspørsmålet må jeg først finne ut om elevene sier at det er en sammenheng mellom deres skoleprestasjoner og relasjoner på skolen, men mest vekt på lærer-elev-relasjonen.
Relasjoner i skolen som påvirker læringsmiljø
Elevenes forhold til lærere
De har et stumt ansikt (..) De kommer ikke til timen med et smil, eller de er ikke glade når de kommer inn. De fleste lærere jeg føler prøver å vise interesse, eller de prøver å følge testene, spesielt hvis det er en test jeg gjorde det dårlig på. Når lærere ser at jeg gjorde det dårligere enn forrige prøve, prøver de å motivere meg eller vise meg hva jeg trenger å øve på.
Når lærere var tydelige på hva som ble forventet av elevene, kommuniserte med elevene og hadde en anerkjennende holdning til elevene, påvirket dette elevenes motivasjon for skolearbeid positivt.
Elevenes forhold til medelever
Så langt viser intervjudataene at det informantene hadde til felles var at de ønsket å bli sett av lærere. Hvis jeg får bedre karakter enn noen i klassen, hjelper jeg dem som regel å lære. Alle tre elevene var tydelige på at de øvde sammen med medelever på litt forskjellige måter.
Faginndelingene på programmet gjorde at de kunne ha andre elever fra andre klasser som de ikke kjente like godt.
Skolearbeid
Egeninnsats
Dette kan forstås som sosial støtte og at de føler tilhørighet i et klassemiljø som skaper trygge rammer for prøving og feiling, men at de prøver å jobbe med videreutvikling i faget. De opplevde ikke forventninger eller krav fra lærere om å gjøre lekser, men at det var et individuelt valg. Det var bare Noah som hadde klare forventninger fra enkelte faglærere om å forberede seg til timene.
I en slik situasjon var belønningen at de gjentok lærestoffet, noe som førte til at de ble mer forberedt på vurderingssituasjoner.
Vurderinger
Oliver var under stress fordi han måtte gjøre flere show samtidig og forberede seg til testene i løpet av kort tid. I løpet av ukene da han måtte bestå flere vurderinger, kunne dette virke overveldende for Noah. Det var ikke vanlig at lærere plasserte flere vurderinger tett sammen, men det kunne noen ganger skje.
Når det var flere vurderinger over en kortere periode, hadde de ikke like lang tid til å forberede seg til hver vurderingssituasjon.
Tilbakemelding for faglig utvikling
Det Emil forklarte her var et godt lærer-elev forhold, hvor han opplevde å bli sett, gjenkjent og få konstruktive tilbakemeldinger. Sitatet viser at Noah hadde mest nytte når han fikk verbale konstruktive tilbakemeldinger fra lærere. Han fortalte om en situasjon der han opplevde at konstruktive tilbakemeldinger gjorde en forskjell for karakteren: «(..) I begynnelsen av året fikk jeg 3 i norsk, men en lærer ga meg, viste meg konkret hva jeg skulle.
Konstruktiv tilbakemelding var nyttig for deres læringsutbytte, men også fordelaktig for deres individuelle vurderingsprestasjoner.
Karakter og framtidsorientering
Grunnen til at han hadde valgt akkurat de fagene var at de tilhørte de områdene han så for seg å videreutdanne seg innen: «Jeg har tatt markedsføring og juss fordi det er noen fag jeg kan bruke sammen, og det er greit å vite. Jeg har også entreprenørskap fra andre klasse, så jeg har valgt de fagene fordi jeg føler de henger sammen». Karakterer er viktige for meg, så jeg har flere muligheter for hvilke skoler jeg kan gå inn på neste år.
Så jeg valgte R matematikk, kjemi og fysikk fordi jeg leste at det er studier dedikert til de fagene som du trenger for å ha de fagene for å bruke der.
Lærer-elev relasjon påvirker skoleprestasjon
Forventninger
For å forstå forventningene antydet elevene at kommunikasjon var viktig for å motta det som kreves av elevene. Da Oliver ikke visste hva som ble forventet av ham i vurderingssituasjoner, gjorde situasjonen at han følte seg stresset. Når det var god kommunikasjon der elevene opplevde både emosjonell og instrumentell støtte fra lærere, viste det seg at dette hjalp elevene til å håndtere utfordringer og at det var tydelig hva som ble forventet av dem.
Når elevene ikke opplevde at lærere tydelig kommuniserte hva som var forventet, ble deres motivasjon og faglige prestasjoner påvirket.
Vurderinger
Tilbakemelding
Elevene mente at når læreren gikk gjennom det de skulle jobbe med muntlig, var det større sjanse for at de tok med seg tilbakemeldingene for videre arbeid. Når de var i et samspill med lærerne sine, hvor læreren gikk igjennom punkt for punkt hva de kunne gjøre annerledes, noe elevene mente var det som gjorde at de kunne gjøre det bedre på neste vurdering. Elevene kan deretter stille spørsmål ved tilbakemeldingene og få eksempler eller veiledning om hvordan de kan ta det videre.
Elever antydet at i situasjoner der tilbakemelding ble gitt gjennom lærer-elev interaksjon, var det større sjanse for at tilbakemeldingene ble tatt i betraktning.
Egeninnsats
At NOU 19:3 (s.157) tilsier at gutter gjør mindre lekser enn jenter vil ikke være bevist i denne sammenhengen, men ser man på elevenes forståelse av hvor stor vekt elevene legger på arbeid etter skoletid, vil vi kan se tegn på at det ikke er mye arbeid å gjøre med mindre det må gjøres. Spesielt for to studenter i denne studien var det tydelig at de kun jobbet med fag når det gjaldt vurderingssituasjoner. Det viste seg at elevene i videregående opplæring i større grad var blitt mer selvstendige. Dette betyr også at skolearbeid i større grad er vurderingen av i hvilken grad elevene jobber med det.
I denne sammenheng ser vi hvordan noen elever indikerer at de selv må bestemme hvor mye de skal jobbe med stoffet etter skoletid, fordi lærerne ikke forventer at de skal gjøre lekser i like stor grad.
Videreutdanning
Funnene fra det empiriske materialet viser at elever påvirkes av lærer-elev-relasjonen og at dette har innvirkning på deres skoleprestasjoner. Gjennom praktisering av nøye kontroll førte dette til at det ble opprettet gode rutiner og organisering av skolehverdagen, noe som senket stressopplevelsen og førte til at elevene fikk utført skolearbeidet. Man kan tenke seg at elevene er bedre forberedt på dette, men at følelsen av stress og press ikke forsvinner.
Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/sosial-laring-gjæl-arbeid-med-fag#.
Intervjuguide
Godkjenning av NSD
Informasjonsskriv
