Statnett planlegger å søke om tillatelse til bygging og drift av en ny transformatorstasjon på Skjelbredplassen i Øvre Eiker kommune, for å erstatte og oppgradere 300 kv installasjonen i Flesaker i samme kommune. Tiltaket omfatter nye strømledninger, ny transformatorstasjon, omlegging av en del av dagens ledninger, renovering av 300 kv-anlegget og ny adkomstvei.
Bakgrunn for konsesjonssøknaden
Områdebeskrivelse
Det går en sti/traktorvei gjennom området, og det er flere traktorspor i nærheten som fører ned til driftsbygningene. Tunet bærer ikke preg av aktiv bruk for friluftsliv, men grenser til mer brukte friluftsområder med stier og skiløyper, og Løkenvegen som er i offentlig bruk.
Eier- og driftsforhold
Tidsplan
Nye Eiker transformatorstasjon
Tomtevalg
Ny stasjon
For sentralnettverket, kontrollbygg og drifts- og beredskapsbygg med kontorplass og møterom for ca. Følgende viser foreløpige fasadetegninger av drifts- og beredskapsbygg for Statnett og kontrollbygg for Statnett og Glitre Energi.
Luftledninger
Sentralnettsledninger
Regionalnettledninger
Sanering og omlegging av ledninger
Adkomstveg
I anleggsfasen kan det være nødvendig med midlertidig adkomst til stasjonstomta og kabeltraseer via Løkenvegen skogsveg og traktorveg øst for tomten (Figur 2-3).
Infrastruktur
Oppsummering av omsøkte tiltak
10 km med nye linjer (klargjort for 420 kV, men i dette prosjektet skal kun noen linjer oppgraderes til 420 kV).
Anleggsaktiviteter, riggplasser og massebehov
Geotekniske vurderinger
Stasjon
Adkomstveg
Arealbruk
Arealbeslag og arealtyper
Gjeldende arealplaner
Referansealternativ 1 omfatter dagens situasjon med produksjonsskog og dyrket mark slik den er nå, jernbane, eksisterende veier og bebyggelse, dagens transformatorfabrikk på Flesaker og dagens strømledninger med ryddede gater. Området for dagens transformatoranlegg og hensynssone Flesaker høystiftanlegg er vist med oransje og oransje skravering.
Infrastruktur
Eksisterende veger
Telenett
Vann og avløp
Bebyggelse og bomiljø
- Avstand til eksisterende bebyggelse
- Visuelle virkninger for eksisterende og planlagt bebyggelse
- Elektromagnetiske felt (EMF)
- Støy
- Påvirkning og konsekvens for bebyggelse og bomiljø
- Avbøtende tiltak
Ingen uheldige helseeffekter fra eksponering for elektromagnetiske felt er dokumentert så lenge verdiene er lavere enn grenseverdien på 200 µT som gjelder for korttidseksponering. Det er utført støyberegninger for den planlagte nye transformatorstasjonen på Skjelbredplassen, og dette finnes i egen støyrapport (Multiconsult, 2022).
Landskap
Metode og datagrunnlag
Foruten å indikere hvilken verdikategori (ubetydelig, noe, middels, stor og veldig stor) et delområde faller inn under, vises også posisjonen innenfor verdikategorien med en pil på en skala. I tillegg til å beskrive påvirkningen og angi hvilken påvirkningskategori (forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet og sterkt forringet) et delområde faller inn under, vises også plasseringen innenfor påvirkningskategorien med en pil på en skala.
Områdebeskrivelse
Inndeling i delområder og verdivurdering
Det er noen mindre områder med blandingsskog (Figur 4-9) og edelløvskog, samt noen ikke-skogkledde områder. Det er også flere SEFRAK-registrerte bygninger i området, hvorav noen er meldepliktige etter kulturminneloven.
Påvirkning og konsekvens
Synlighetskartet over nettstasjonen viser at store deler av denne vil være synlig over store deler av delområdet. Synlighetskartet over nettstasjonen viser også at store deler av denne vil være synlig fra noen høyereliggende områder i delområdet. Basert på teoretiske siktkart vil mastene være synlige fra store deler av delområdet og fra store deler av bebyggelse.
Avbøtende tiltak
Styrking og utbedring av eksisterende veger for traktorer og skogsbiler og bygging av nye veier kan være aktuelt. Det bør også vurderes om landformer i form av voller kan brukes til å skjule utsikt. Farging av stolper, linjer og isolatorer kan være aktuelt i mindre anlagte rom og når man nærmer seg skogkledde områder.
Friluftsliv og rekreasjon
- Områdebeskrivelse
- Definisjoner, metodikk og avgrensing
- Delområder og verdi
- Påvirkning og konsekvens
- Avbøtende tiltak
Det er også vurdert hvilken effekt de foreslåtte endringene i arealbruken vil ha i de respektive delområdene. Nye ryddegater kan også brukes som nye skiløyper, uten å være vektlagt eller tatt med i referansen. Oppsummert vurderes påvirkningsgraden for friluftsliv og rekreasjon som noe negativ til ubetydelig, med bakgrunn i at det er et mindre brukt område som berøres, de vesentlige verdiene av «heia» ligger lenger vest, og andre viktige friluftsverdier i influensområdet er ubetydelig påvirket.
Naturmangfold
Metode og datagrunnlag
Naturfaglig områdebeskrivelse
Det er store arealer med produksjonsgranskog på siden motsatt landsbyen, og i høyere høyder er det en mer utpreget grønn furuskog, med områder med store, gamle furuer (120-150 år). Fiskum utmarkslag opplyser at det er jaktbare bestander av hjort, rådyr og elg i Fiskum hjortevald, felt 1, som utgjør 23 000 daa i masseområdet. Det er ingen registrerte geolokaliteter eller geologiske kulturminner innenfor påvirkningsområdet til noen av tiltakene (Norges geologiske undersøkelse, 2022).
Verdi
Påvirkning og konsekvens
At trekkfugler med tidvis høye fuglemengder er i umiddelbar nærhet øker attraktiviteten til området for rovfugler og faren for påkjørsler for rovfugler øker i jaktsituasjoner. Det er også positivt at det i motsetning til dagens linjer monteres fuglemidler på de nye linjene, slik at faren for påkjørsel reduseres. Det er også positivt at de nye linjene, i motsetning til dagens ledninger, har installert fuglemidler på hele strekningen fra Flesaker til Skjelbredplassen, slik at faren for påkjørsel reduseres.
Usikkerhet
Det er også store områder med betydelig miljøskade (- -) som delområde og 18, men dette er små områder i forhold til omfanget av influensområdet. Innenfor influensområdet er det potensiale for rødlistede arter av jordlevende sopp, spesielt der det er registrert lavurteskog. På store løvtrær som eik, ask og alm er det potensial for rødlistearter av lav og vedboende sopp.
Oppfølgende undersøkelser
Uten nærmere undersøkelser er det knyttet usikkerhet til størrelsen på området og avgrensningen av sensitive arter i delområde 15 og 16, hvis lokaliseringsopplysninger er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven §24 tredje ledd. Ingen kartlegging av amfibier, krypdyr, virvelløse dyr, sopp, moser, lav, urter m.m. Det er lite kunnskap om andre dyrelivshabitater enn fugler, som småvilt og storvilt, inkludert viltvandring.
Avbøtende tiltak
For å hindre at anleggsvirksomhet sprer uønskede arter, bør det utarbeides en kartlegging og handlingsplan for fremmede arter, når løsninger velges og de nærmer seg. For å unngå inngrep i viktige naturtyper bør det om mulig gjøres tilpasninger/justeringer av masteplasseringer, kabeltraseer og anleggsveier. For å redusere risikoen for direkte inngrep eller utilsiktede skader på viktige naturtyper, eller for å minimere direkte inngrep, anbefales det at lokaliteter i nærheten av områder med anleggsvirksomhet merkes/gjerdes inn.
Tiltakets forhold til naturmangfoldloven
I planleggingen/konsekvensutredningen er det tatt med tiltak, forutsetninger for tiltak og råd om tiltak for å begrense skade på naturmangfold. Tiltak, råd om tiltak, og forutsetninger for tiltak for å begrense skade på naturmangfold er beskrevet i kapittelet. Det vises til at det er usikkerhet knyttet til effekter på fugletrekk og på naturreservatet som nevnt i 4.7.5.
Kulturminner
Områdebeskrivelse og verdi
I tillegg til §6, den alminnelige aktsomhetsplikten til å gjøre det som er rimelig for å hindre skade på naturmangfoldet i strid med §§ 4 og 5, skal det tas hensyn til verneverdiene i Fiskumvannet naturreservat ved vedtak om søknad om tillatelse. , og ved fastsettelse av konsesjonsvilkår. Det tas hensyn til mulig rettslig status for kulturminner og kulturmiljøer og om de er sjeldne, representative eller vanlige. Kunnskapsinnsamlingen i rapporten er i hovedsak basert på materiale tilgjengelig i offentlige databaser og informasjon fra fylkeskommuner og kommuner.
Registreringer
Kulturminner og kulturmiljø kan tillegges stor verdi på bakgrunn av lokale eller regionale erfaringer og sammenhenger. Andre faktorer som endringer i grunnvannstand, økt barriereeffekt, støy, fragmentering eller terrengforringelse kan også påvirke en verdi. Kulturminner i utmark Bosettingsspor, graver, kullgruver, jernvinneanlegg, avlastningsanlegg, jordbruksrester, jern/stein produksjonsanlegg, uthus, grunner mm.
Områdebeskrivelse og verdi
Kulturminne 261794-0 Kullproduksjonsanlegg, kullmile Ikke fredet Kulturminne 261795-0 Kullproduksjonsanlegg, kullmile Ikke fredet Kulturminne 261796-0 Kullproduksjonsanlegg, kullmile Ikke fredet. Kulturminne 261797-0 Kullproduksjonsanlegg, ubeskyttet kullmile kulturminne 261798-0 Kullproduksjonsanlegg, ubeskyttet kullmile kulturminne 261799-0 Kullproduksjonsanlegg, ubeskyttet kullmil Monumentkultur 261800-0 kulturminne 261800-06 Ubeskyttet kull06 Ubeskyttet anlegg, mile06 -0 Kullproduksjonsanlegg, kullmila Ufredet kulturminne 2618 02-0 Kullproduksjonsanlegg, kullmila ubeskyttet Kulturminne 261803-0 Kullproduksjonsanlegg, kullmila Ufredet kullproduksjonsanlegg Kullproduksjonsminne 261804- , kullmila Ufredet kulturminne-261805 0 Kullproduksjonsanlegg, kullmile Ikke fredet Kulturminne 261806-0 Kullproduksjonsanlegg, kullmile Ikke fredet Kulturminne 261809-0 Kullproduksjonsanlegg, kullmile Ikke fredet Kulturminne 261810-0 kullproduksjonsanlegg, kullmile Ikke fredet Kulturminne 261811-0 Produksjonsanlegg for kullgruve, kullgruve Ikke fredet Kulturminne 261812-0 Kullproduksjonsanlegg, kullgruve Ubeskyttet kulturarv 261813-0 Kullgruveanlegg, kullgruve Ikke fredet Kulturminne5- 0 Anlegg for produksjon av kull, kull miles ubeskyttet. Individuelt minne 111734-1 R12 Kullgrop, jernalder-middelalder automatisk beskyttet Individuelt minne 111734-2 R13 Kullgrop, jernalder-middelalder automatisk beskyttet Individuelt minne 111734-3 R14 medium pit-minne automatisk beskyttet, Iron. 111734-4 R15 Kullgrop, jernalder-middelalder Automatisk beskyttet.
Avbøtende tiltak
KM2 Rogndalsbråten skal utbedres ved å rehabilitere dagens ledninger nær området og legge nye ledninger lenger unna. KM3 Skarra-Lundteigen vil få en liten forbedring ettersom dagens ledninger rehabiliteres (noe utbedring). KM4 Flesaker gård vil få en liten forbedring ved å fjerne dagens ledninger og apparat (noe forbedring).
Andre naturressurser
Områdebeskrivelse og verdi
Det bør også etableres rutiner for å varsle ansvarlig kulturminnemyndighet (distriktskommune) ved eventuelle funn av hittil ukjent kulturminne.
Påvirkning og konsekvens
Med rehabilitering av 300 kv kraftverk og kraftledninger, hvor mastepunktene sannsynligvis vil gå tilbake til fulldyrka mark, vil de samlede negative effektene av de nye kraftledningene være små. De nye kraftledningene vil krysse over 1300 meter med skogsmark på vei til den nye transformatorstasjonen. På grunn av at de nye kraftledningene ikke er helt parallelle i denne strekningen, men har litt større avstand mot stasjonen, vil det være et areal mellom linjene som ikke vil være brukbart til skogbruk.
Avbøtende tiltak
Samlet påvirkning på landbruket i konsekvensområdet vurderes ut fra dette som en ubetydelig til noe negativ påvirkning (0/-). Ut fra estimert lengde og bredde på vegen er arealet den representerer anslått til 45 daa. Det totale skogarealet som skal beslaglegges av tiltaket, inkludert veg-, vei- og stasjonstomtrydding, vil bli degradert til forringelse med om lag 610 daa.
Vassdrag, forurensning og miljømessig sårbarhet
- Metode og datagrunnlag
- Grunnforurensning
- Vannforekomster
- Drikkevannskilder
- Støv
- Avbøtende tiltak
- Videre arbeid og oppfølgende undersøkelser
Det er imidlertid vanskelig å peke ut konkrete aktiviteter eller installasjoner som gir særlig høy risiko for ny jordforurensning. Generelt vurderes driftsfasen å ha en viss risiko for ny jordforurensning, som omtalt, men sannsynligheten for dette antas å være lav med Statnetts prosedyrer. Bygging av nye ledningstraseer antas å medføre en viss risiko for vannforurensning, men det er liten risiko for permanent forringelse etter vannforskriften.
Samfunnsinteresser
- Metode og datagrunnlag
- Datagrunnlag
- Påvirkning og konsekvens
- Samlet vurdering
Øvre Eiker har et stort antall bedrifter innenfor de ulike bransjene, og da spesielt mange mindre byggefirmaer. Næringslivet i Øvre Eiker kommune er relativt godt diversifisert, og fremtidig utvikling avhenger derfor i stor grad av utviklingen i norsk økonomi generelt. Også nabokommunene rundt Øvre Eiker antas å kunne absorbere noe av den økte etterspørselen etter de nevnte tjenestene.
Luftfart og kommunikasjonssystemer
- Kommunikasjonssystemer
- Luftfart
- Forsvarsanlegg
- Påvirkning og konsekvenser
- Avbøtende tiltak
De fem nærmeste mobil- og radio/TV-senderne fra etterspurt nettstasjon på Skjelbredplassen er merket med blå prikker (Kilde: Finnsenderen.no). Flyplassen har passasjertrafikk, fraktbefraktning, seilfly, sjøfly, skolefly og flyreiser for selskaper innen og til/fra Norge. Flyklubben har ikke svart på forespørsel om å bidra med informasjon om antall årlige flybevegelser og ruter som flys fra flyplassen.
Sanering av 300 kV-anlegg
Med slike avstander til kommunikasjonssendere som diskutert ovenfor, er det lite som tyder på at elektromagnetiske felt generert av linjer og understasjoner skal påvirke sendere i nærheten. Plasseringen av både dagens og den nye nettstasjonen er så avsidesliggende at verken trafo eller ledningsstrekning skal påvirke det faste trasémønsteret (Karsten Tønnevold Fiane, Notodden lufthavn). Det kreves ikke avbøtende tiltak som går utover ovennevnte merking av luftfartshindringer og rapportering i nasjonalt register over luftfartshindringer.
Klimagassvurderinger