Fra observasjon via vurdering til

Fra observasjon via vurdering til

beslutning En systematisk gjennomgang og vekting

av innhentet informasjon

Øyvind Kvello

Utgangspunktet

• Et åpent / transparent barnevern

• Brukerinvolvering

• Barn skal høres

• Forsvarlighetskravet, men ikke belaste mer enn nødvendighet ut fra omfang og

alvorlighetsgrad

• Forskningsbasert innsats

• Systematikk

(… forts.)

• Om systematikk…

– Maler / skjema

• Rigid og instrumentell bruk

• Når redskapet blir herre over saksbehandler og ikke motsatt

– Manualer – når man ikke justerer og tilpasser ut fra situasjon, mottakers preferanser, kultur osv.

– Forskjeller på å a) ha hørt om, b) kunne litt om, c) kunne godt og d) særs god beherskelse

Kjernekompetanse

• Samtaler

• Observasjon av samspill

• Metoder for å skape utvikling / endring

(… forts.)

• Kunnskap om barn og unges utvikling

• Kultur / immigrasjon

• Omsorgssvikt

• Mishandling

• Vold

• Seksuelle overgrep

• Rusmiddelmisbruk

• Psykiske vansker / lidelser

Stor utfordring

• Vanskelige tema og man er ofte nokså alene

– Når man er to i saken, er det en del ganger

• Noe proforma

• Deltar når det er vanskelige situasjoner / mye å administrere

• Mange gjør parallelt arbeid – ser og hører det samme

• 3 måneder undersøkelse er ofte i praksis 6–9 uker

• Fokus på allianseskaping, overføring og

motoverføring, egne indre arbeidsmodeller

(tilknytning og mentalisering)

(… forts.)

• Store endringer:

– Økning i antall barn og unge som får hjelp

– Økning i antall saker som handler om familievold og høykonfliktfamilier

– Endringer i lovbestemmelser, saksbehandlingsregler / forvaltning

– Mange utviklingsprosjekt, f.eks.:

• Barnesamtalen

• Traumesensitiv omsorg

• Barnevernledelse – Torill Moe v RKBU Midt

• Systematikk i undersøkelsesfasen

• Sertifisering i evidensbaserte metoder

Fagledelse

• Kan det holde med prinsippet om fasthet på mål, frihet i framgangsmåte, eller må også

fremgangsmåte standardiseres og styres?

• Faren ved statlige beslutninger er at barnevernet har en meget heterogen brukergruppe

– Med unntak av at 3 av 4 brukere hører til de 2 laveste av i alt 9 sosioøkonomiske grupper i befolkningen

– En betydelig andel har innvandrerbakgrunn – At i mange kommuner handler halvparten av

meldingene om foreldre med høyt konfliktnivå

(… forts.)

• Implementering er krevende!

– Troen på nytten av

– Faglige forutsetninger

– Tidsbruk – tilegnelse og bruk – Midlertidig kompetansesvikt

• Sertifiseringer er kostbare og tidkrevende

• Spissformulert: Det er mer analysevegring enn informasjonsmangel i dagens saker i

barnevernet

Fagtekstene

• Markant forskjell på fagtekster som er eldre enn 10 år gamle og dagens – tydelig

forbedring

Hva behøver fagfeltet?

• Kvaliteten eller egnetheten av en utdanning

kan bl.a. sees i forhold til hvor selvstendig og

kvalitativt godt en nyutdannet kan jobbe

Lett å repetere seg selv

• Min gjennomgang av saker viser at når

tjenesten mottar bekymringsmelding f.eks. for tredje gang på samme tema som de

foregående, så undersøkes saken på samme måte som de foregående (som endte med at man ikke avdekket særlig om innholdet i

meldingen)

Har vi rett fokus?

• Såkalte høykonfliktfamilier

– Det er lett å bruke krefter på å være nøytral og man kan falle for fristelsen til å drive

«etterforskning» på årsak og hvem av paret som har gjort hva

– Ofte forsøkes å kartlegge konsekvensene for barna

(… forts.)

– Riktig nok kan det være nyttig å vite noe om årsaken til konflikten, men vel så viktig er det å kartlegge

• Hva som er konfliktdrivende

• Om det er noe som har virket konfliktdempende

• Det krever at personene er motiverte, men hva som er triggere og hensiktsmessige strategier for å håndtere dem

– Man må vurdere om barnevernets kontakt med paret kan være konfliktdrivende

Beslutninger

• Rasjonell beslutningsstil

• Spontan beslutningsstil

• Intuitiv beslutningsstil

• Avhengig beslutningsstil

• Unngående beslutningsstil

(… forts.)

• Kompleksitetsredusering kan bli overforenklinger

• Analysens bror heter paralyse

• Personlige hang-ups

• Motoverføring

• Argumentere endimensjonalt

– Legger ikke puslespillet «begge veier»

(… forts.)

• Finmaskede undersøkelser for grovmaskede tiltak?

– I alle fall hvis det i tiltaksplanen er generelle formuleringer, slik som:

• «Bedre kommunikasjon / samspillet i familien»

• «Sikre mestringserfaringer og positive opplevelser»

(… forts.)

• Er svaret gitt? Er tiltaksvalgene allerede

bestemt nesten før undersøkelsen starter?

Altså siste kapittel er skrevet når man starter på innledningen?

– De tre mest benyttede: Plass i barnehage, økonomisk bistand samt råd og veiledning – Statistikken har vist at endringstiltak utgjør

omkring 8–19 prosent – alt etter hvordan man skal tolke innholdet i råd- og veiledning

(… forts.)

• Økonomi

• Prioritert og dekket plass i barnehagen

• Fritidsaktiviteter

• Marte Meo

• MST / PMTO / DUÅ / ART (FFT)

• ICDP for minoriteter

• Sinnemestring

• COS

– Er det litt slik som: «Det vi har er det du får» eller

«Det som er moderne er det du får»?

Samspill

• Hvis samspill omsorgsperson–barn vektlegges, kan følgende benyttes for å drøfte holdbarheten:

– Om det du observerer oppleves som ekte eller kunstig. Dette baseres på dine fornemmelser og intuisjon.

– Omsorgspersonens rapportering om det observerte var forholdsvis likt eller ikke med det samspillet som de vanligvis har. Dette handler om hvor troverdig forklaringen til omsorgspersonen, altså blir nyanseringene viktig. Uttalelser om at «helt/totalt annerledes», at både omsorgspersonen og barnet ble like sterkt og langvarig preget av at de ble observert og derved ikke individuelle

forskjeller, osv., skal man være kritisk til.

– Hvis det samspillet du observerer er slik det vanligvis er, rimer det da med barnets fungering?

– Barnets involvering av omsorgspersonen, fordi barn opp til småskolealder gjerne involverer mer ut fra erfaring enn selve observasjonssituasjonen (a) volum, b) innhold og c) formen på).

– Om det observerte rimer med fakta, f.eks. kan omsorgspersonen tidligere ha vært deprimert over en lengre tidsperiode, eller omsorgspersonen har

rusmiddelmisbruk osv., så vil det gjengse samspillet gjerne være annerledes enn det man observerer.

(… forts.)

• Kort oppsummert om forskning:

– Når ert fenomen vises omkring tre ganger i

observasjon, så øker sannsynligheten for at det er et mønster

– Observasjon i hjemmet bør være av minst én times varighet

– Strukturering av observasjoner kombinert med videoopptak; 5 til 10 minutters sekvenser kan være nok

(… forts.)

– Omsorgspersoners totalrepertoar vises best ved å skape variasjoner i hva som er

observasjonssituasjoner

– Regulering vises best i strukturerte situasjoner

– Fiendtlighet / negativisme / avvisning vises best i situasjoner med stress

(… forts.)

• Ferdigheter i regulering kan vurderes via:

– Om grensene som settes er rimelig versus urimelig

– Om grensene som settes er konsistente eller varierer med omsorgspersonens humør eller for mye ut fra situasjon

– Om grenser som settes forklares, der det er rimelig å forvente – Om omsorgspersonen makter å få barnets oppmerksomhet når

grenser skal settes/beskjeder skal gis

– Om omsorgspersonen har urimelig mye snakking slik at poenger

forsvinner, eller snakker urimelig lite slik at barnet ikke får nødvendig støtte

– Om omsorgspersonen makter å skape positiv ledelse ved bruk av oppmuntring/motivering, støttende kommentarer, ros osv., eller om det i hovedsak blir påbud, trusler om og/eller gjennomføring av

konsekvenser, mye negativitet

– Om omsorgspersonen benytter trusler

– Om omsorgspersonen gir rimelige eller urimelige konsekvenser når barnet ikke følger grenser/regler

Samtaler

• Med barn

– Meningsberettiget, men vurdere om barnet er meningskompetent

• Med ungdom

– Selvbilde / selvagens (å ha virketrang og tro på å kunne påvirke / mestre)

– Mål i livet / motivasjon

– Mestringsstrategier (hensiktsmessige, uheldige og skadelige)

(… forts.)

– Frustrasjonsterskel og frustrasjonstoleranse samt impulsivitet

– Emosjonell kompetanse

• å oppdage følelser hos a) seg selv og b) andre, c)

uttrykk av følelser, forstå følelser hos d) seg selv og e) andre, samt regulere følelser hos seg f) selv og g) andre

– Emosjonsregulering inngår derved i både selvregulering og emosjonell kompetanse

– Relasjonell kompetanse

• Viktigheten av vennskap

– Ansvarlighet / moral

(… forts.)

• Den voksne

– Sensitivitet (seks dimensjoner) – Beskyttelse

– Stimulering (oppmuntre til og støtte av utforsking) – Grad av fryd og glede i relasjonen

– Forståelse av barnet (mentalisering)

– Hensiktsmessigheten i omsorgsrepertoar

• Mangelfullt

• Overgripende

• Forstyrret

(… forts.)

• Å gi begrepet sensitivitet innhold – etter gjennomgang av teorier

– Varme/aksept/kjærlighet (vurderes ut fra observasjoner av blikk, fysisk nærhet/berøring, ros, bekreftelse, oppmuntring, skryt, framsnakking, osv.) – Trøst – med lindrende effekt

– Empati/sympati

– Grad av hensiktsmessighet i og formen på initiativ til kontakt med barnet – Grad hensiktsmessighet i og formen på responsen til barnets kontakt med

omsorgspersonen

– Emosjonell tilgjengelighet (vurderes ut fra observasjoner av oppmerksom, aktiv lytting, leve seg inn i, affektinntoning, engasjement, gjensidighet, tempo i turtaking, speiling, osv.)

Å vurdere hvordan barn har det og hvem som kan ha nytte av bistand

• Beregninger viser at 5–7 prosent av barn og unge klart har behov for barnevernets tjenester

• Vi er omtrent der, og det har skjedd på få år

• Konklusjoner fra undersøkelser, tiltak og saker for

nemnd og rett, indikerer at de vi møter er de som vår tjeneste er til for

– Risikobarnevernet versus velferdsbarnevernet

• Men vi kommer i kontakt med familiene noe sent

• Om man kommer i kontakt med flere barn i

førskolealder, økes behovet for at barnevernet gjør gode prediksjoner

(… forts.)

• Jo yngre barn er, desto vanskeligere er predikeringer

• Jo lengre fram i tid man skal predikere, desto økt risiko for feilprediksjon

• Vi er bare i tredje generasjons prediksjonsverktøy

– Klinisk bedømmelse – Aktuarisk analyse

– Strukturert, klinisk vurdering

Symptomer eller symptomfravær

• Symptomvurdering hos sped- og småbarn er usikkert:

1. Om symptomene er biologisk og/eller miljømessig betinget 2. Antall symptom – sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig

årsaken er

3. Varigheten av symptom – varer ofte kun kort tid pga. at symptomer ofte er aldersadekvat.

Utviklingsfasene i første leveår: 1-3 mnd., i andre leveår: 3 mnd., i tredje leveår;

6mnd., fra fjerde til åttende leveår; årsvise sprang

4. Intensiteten i symptom – sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er

5. Frekvensen av symptom – sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er

6. Hvor aldersadekvat symptomene er – ofte er barn rundt tre år før man ser særlig med regresjon

7. Om symptom påvirker barnets normalutvikling 8. Omgivelsenes håndtering av symptom

(… forts.)

• Den store faren er at fagfolk – som

allmennbefolkningen, antar at alvorlige

årsaker skal lede til mange, alarmerende og langvarige symptomer……

• ….. men noen studier viste at under

halvparten (44 %) av de mest risikoutsatte sped- og småbarn viser alarmerende

symptomer

• Ref.: Bogat et al., 2006; Sayfan et al., 2008

(… forts.)

• Anbefalinger:

– Mor og fars fungering / tilpasning – Risiko- og beskyttelsesfaktorer

– Samspill mellom forelder og barn

– Barnets utvikling / fungering / milepæler – Symptomvurdering

Foreldres fungering

Omsorgs- utøvelsen

Barnets livskvalitet og

utviklings- muligheter

(… forts.)

• Vurderinger omfatter ofte:

– Volum / dose / mengde – Varighet

– Barnets tilpasning til betydelige svingninger i forelder-/familiefungering

Om å forstå utvikling

• Årsaker versus opprettholdende faktorer

• Når symptomutviklingen kommer god tid etter årsaken / utløsende hendelser

• Når man må vite noe om inntrykkene og ikke bare uttrykkene

– Kontrollfunksjonen

– Sannsynlighet for at noe vil vare – predikering – Tiltaksvalg – spissformulert; dempe uttrykk eller

endre inntrykk

Primærvansker Sekundærvansker Tertiærvansker Kvartærvansker Omsorgspersonene, f.

eks.:

1. Belastet sosial arv (stigmatisering, utenfor ordinært samfunnsliv, armod/generell ressursfattigdom/

kumulativ (oppsamlet) risiko)

2. Kompleks

traumatisering (Type 2) 3. Biologisk/genetisk betingede vansker (f.eks. lavt evnenivå, autismespektrumlidelse r)

4. Rusmiddelmisbruk 5. Alvorlige somatiske sykdommer eller betydelige

funksjonsnedsettelser 6. Moderate eller alvorlige psykiske lidelser

7. Kriminalitet (inkl.

voldsutøvelse)

Medfødte vansker hos barn, f. eks.:

8. Alvorlige, langvarige somatiske sykdommer 9. Prematurfødt med komplikasjoner

10. Tydelige fysiske funksjonshemninger 11. Psykiske

funksjonshemninger 12. Ekstreme uttrykk av temperamentstrekk Omsorgsperson:

13. Omsorgssvikt 14. Mishandling 15. Seksuelle overgrep/utnyttelse 16. Familievold 17. Høyt konfliktnivå 18. Disharmonisk familie 19. Dysfunksjonell

familie

Konkrete uttrykk av gryende vansker hos barn, f. eks.:

Fra førskolealder av:

20. Utrygg tilknytning

21. Utviklingsforsinkelser grunnet understimulering

22. Sosial utstøting/isolasjon/ mobbing 23. Svak lekekompetanse

24. Språkvansker 25. Dyresadisme

Fra barneskolealder av:

26. Parentifisering 27. Dissosiering

28. Skolefaglig underytelse

29. Høyt barnehage-/skolefravær (inkl.

skolevegring/skoleangst og skoleskulk («drop- out»))

30. Somatiseringstendenser (ikke-ondartede smerter)

31. Patologisk løgnaktighet Fra sen barneskolealder av:

32. Medlem i avvikergrupper 33. Bekymringsfull rusmiddelbruk 34. Selvskading

35. Suicidalitet

36. Omfattende nasking/kriminalitet 37. Seksuelle krenkelser/overgrep 38. Brannstifting

39. Rømninger/vagabondering 40. Promiskuøs livsstil

Hovedgrupper av

vansker hos barn, f. eks.:

41. Kompleks

traumatisering (Type 2) 42. Atferdsvansker 43. Angstlidelser 44. Depresjoner 45. Spiseforstyrrelser 46. Påbegynt utvikling av personlighetsforstyrrelser 47. Psykose

(… forts.)

• Når fagpersoner viser betydelig sprik i vurdering av hvor alvorlig situasjonen er for barnet:

– Hvilket tidspunkt informantene har vært i kontakt med barnet/familien på.

– Omfanget av den kontakten informanten har hatt med barnet/familien.

– Lengden på kjennskapet som informantene har hatt til barnet/familien.

– Om informantene har gjennomført undersøkelse/utredning eller tiltak eller begge deler.

– Om informantene har direkte eller indirekte kjennskap til

barnet/familien. Et eksempel på indirekte kjennskap er når far forteller sin fastlege om bekymring knyttet til sine ekskones barneomsorg og fastlegen melder bekymring.

(… forts.)

– Om informantene er familie/medlem i det private sosiale nettverket, offentlig ansatt, privat

næringsdrivende eller annet.

– Om informantenes utdanning og/eller yrkeserfaring inkluderer kunnskap om barn i risiko.

– Om informantene vektlegger symptomer,

tilpasning/fungering og/eller relasjoner i sin vurdering av hvordan barn har det. De som vektlegger kvalitet i relasjon (f.eks. samspill, omsorgspersoners

fungering/forutsetninger) blir gjerne tidligere

bekymret enn de som venter til barn viser symptomer på å ikke ha god nok omsorg.

(… forts.)

– Hvor ofte og hvor grundig familiens situasjon er evaluert eller effekten av tiltak er vurdert.

– Informantenes antall yrkesaktive år.

– Hvor mange bekymringsmeldinger informantene tidligere har gitt på andre barn.

Takk for oppmerksomheten!

E-post: [email protected]