3. Attraktive og levende byer
3.2 Viktige sammenhenger
I forrige kapittel kom vi frem til at areal- og transportutvikling som bidrar til redusert bilavhengighet, bilbruk, trafikkmengder og klimagassutslipp kan oppsummeres som:
Utvikling av nye boliger, arbeidsplasser, handel, mv. skjer som fortetting og transformasjon i og ved sentrum, byspredningen stoppes
Sentrum og lokalsentre styrkes, videre utbygging av eksternt lokaliserte handleområder stoppes
Kollektivtilbudet forbedres
Det legges bedre til rette for sykling og gåing
Det iverksettes restriktive virkemidler for å regulere biltrafikken
I dette kapittelet skal vi diskutere hva slags areal- og transportutvikling som bidrar til at byene blir mer attraktive for innbyggere og virksomheter, med fokus på om klimavennlig areal- og transportutvikling er i samsvar eller konflikt med målsettinger om mer attraktive byer.
Det er vanskeligere å gi konkrete og forskningsbaserte beskrivelser av hva slags areal- og transportutvikling som bidrar til å gjøre byer mer attraktive enn hva som gjør dem mindre bilavhengige. Dette skyldes at det er ulike behov og preferanser, både blant innbyggere og virksomheter, men også at forskningen på dette er mer mangelfull.
Byer og tettsteder konkurrerer om innbyggere og arbeidsplasser med nabokommuner og med andre byer i regionen, Norge og verden. Areal- og transportutviklingen vil påvirke byens konkurransekraft, både når det gjelder antall innbyggere og
arbeidsplasser, og når det gjelder hvilke typer innbyggere (alder, utdanning, familiesituasjon, inntekt, mv.) og virksomheter (kompetansebedrifter, produksjonsbedrifter, mv.) som vil etablere seg.
Både eksisterende og potensielle innbyggere vil ha forskjellige preferanser når det gjelder hvor de velger å bosette seg. Blant de kriteriene Florida (2008) har beskrevet at ‘den kreative klasse’24 legger vekt på når de velger hvor de skal bo, er tilgang til et
24 The creative class, slik Florida (2008) beskriver den, består i hovedsak av de høyt utdannede og relativt mobile arbeidstakerne som arbeider innen kunnskapsbaserte yrker. Florida anser disse som en drivkraft i moderne økonomisk utvikling i byer , og mener det er avgjørende for byområders økonomiske utvikling at de framstår som attraktive for denne ’klassen’. Florida har analysert hvilke Skostredet i Bergen. Foto: bergensentrum.no.
variert jobbmarked og korte og effektive jobbreiser. Dette er nært forbundet med hvilke virksomheter som velger å etablere seg i byen, og hvor de er lokalisert i bystrukturen. Andre kriterier dreier seg om: et variert tilbud av gode boliger og boområder, estetiske kvaliteter, byens autensitet og ’sjel’; høy ’fun factor’ og høyt aktivitetsnivå; gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste, og; god tilgang til grønt- og friområder. Dette er nært forbundet med hvor og hvordan boligområder utvikles og hvor arbeidsplassene lokaliseres, med sentrumsutviklingen og med areal- og
transportstrukturen på overordnet nivå. Vår forståelse er at kvalitetene Florida beskriver verdsettes også av andre enn de som inngår i hans definisjon av den kreative klasse.
Flere typer betingelser har innflytelse på hvor det er attraktivt for virksomheter å etablere seg. Noen av disse er knyttet til areal- og transportutviklingen, som tilgang til kvalifisert arbeidskraft, samlokalisering med lignende virksomheter, transportkvalitet, tilgang til attraktive næringsarealer, samt pris og tilgang på arealer. Ulike typer virksomheter vil finne ulike typer arbeidstakere og lokaliseringer og virksomheter interessante. Tilgang til attraktiv arbeidskraft er nært knyttet til hvor attraktiv byen og regionen er for innbyggerne, samt hvor tilgjengelige arbeidsplassene er i et regionalt perspektiv.
Hva slags arealutvikling man kan realisere avhenger også av hvilke typer
virksomheter og innbyggere som velger å etablere seg i byen. Noen segmenter av befolkningen har mer urbane preferanser enn andre. Areal- og besøksintensive virksomheter som vil ha god tilgjengelighet for sine ansatte og kunder kan og bør lokaliseres sentralt, mens for eksempel transportvirksomheter som generer mye transport, støy, mv. har andre behov.
Dette betyr at areal- og transportutvikling, attraktivitet for innbyggere og attraktivitet for virksomheter påvirker hverandre gjensidig, og de påvirker byens
konkurransekraft. Dette er illustrert i figur 33. Både den overordnede og den mer detaljerte areal- og transportutviklingen i en by kan ha stor innvirkning på byens attraktivitet for innbyggere og virksomheter.
kvaliteter ved byer disse menneskene legger vekt på når de velger hvor de skal bosette seg. Floridas forskning handler i hovedsak om store, amerikanske byer – som er svært ulike fra de fleste norske byer på en rekke ulike måter. Vi har likevel latt oss inspirere av Florida når det gjelder hvilke kvaliteter ved byer som gjør dem attraktive og gode å bo i for innbyggerne.
Figur 33: Sammenhenger mellom arealutvikling, attraktivitet for innbyggere, attraktivitet for virksomheter og konkurransekraft (figuren er basert på Tennøy mfl. 2012).
Videre i kapittelet diskuterer vi noen av faktorene som påvirker byenes attraktivitet, og om det er konflikt eller samsvar mellom målene om klimavennlig og attraktive byer når det gjelder areal- og transportutvikling. Vi har organisert diskusjonene rundt de følgende faktorene:
Et mer variert tilbud av gode boliger og boligområder
Bedre tilgang på gode utearealer
Mer attraktivt og levende sentrum
Bedre transportkvalitet med mindre biltrafikk
Økt tilgjengelighet til et variert jobbmarked
Økt attraktivitet for virksomheter
Kriteriene eller temaene i punktlisten dreier seg om ulike ting. Derfor er kapitlene som diskuterer de ulike temaene også ulike – selv om de er oppbygd etter omtrent samme struktur:
Om og hvordan faktorene bidrar til mer attraktive byer
Hva slags areal- og transportutvikling som kan bidra til at dette oppnås
Om det er konflikt eller samsvar mellom målsettinger om mer klimavennlige og mer attraktive byer når det gjelder temaet som diskuteres (for eksempel‘Mer attraktivt og levende sentrum’)