— 136
Klimaomstillingsutvalget 2020 7 Virkemidler og anbefalinger for innretning av petroleums politikken
produksjon, og anvendelse av norsk olje- og gass, er ressursene fremdeles der, og beslutningen kan omgjøres uten klimaska- delige konsekvenser.
Dette flertallet mener at begrensninger i tildeling av nye lisenser bør kombineres med forslagene om stresstesting av PUD og nøytral petroleumsskatt. Dersom det ikke innføres slike tiltak, som innebærer en reell begrensning av klimarisiko i olje- og gass- virksomheten, mener flertallet at det skal være sterkere moratorium for nye lisenser.
Utvalgets mindretall, medlemmet Heggel- und, viser til (kapittel 2.2.4) der det frem- kommer at i et scenario der Parisavtalens mål nås, vil fossil energi fremdeles være en del av energimiksen. Medlemmet er enig i at fallende etterspørsel og lavere oljeinntekter representerer en klima- og velferdsrisiko for Norge. Samtidig er det en omvendt risiko ved tapte inntekter og kompetanse dersom lønnsomme felt ikke utvinnes, inntekter og kompetanse som også er viktig i et omstillingsperspektiv.
Dette medlem merker seg at flertallet mener en begrensning av utdeling av nye lisenser, et moratorium, ikke er et hurtigvir- kende tiltak. Dette medlem er ikke enig i det.
Tvert imot er både TFO-runder og numme- rerte konsesjonsrunder avgjørende for den norske næringen. Uten mulighet for nytt areal er det for næringen kun nedgangstider i vente. Det finnes knapt et sterkere signal på en styrt avvikling, til tross for at flertallet vil innrette dette som et moratorium. Kon- kurransekraften på norsk sokkel ligger ikke i investeringskostnader, skatt og lønnsutgif- ter, de er høyere hos oss enn hos andre land.
Konkurransekraften ligger i kompetanse og den langsiktige politikken som føres. En slik endring som her foreslås vil gjøre det langt
mindre interessant å investere på norsk sokkel, noe som igjen kan føre til kompetan- seflukt. Risikoen er at selskapene blir rene driftsselskaper der lete- og utbyggings- avdelinger nedlegges. Mye av kompetanse- miljøene som er involvert i leting og utbyg- ging er også involvert i ny teknologi.
Dette medlem viser til at flertallet mener moratoriumet skal kunne oppheves der- som enkelte kriterier oppfylles. Dette medlemmet mener forslaget kan forhindre at disse kriteriene noen gang blir mulig å oppfylle. Dersom et nytt gassfelt skulle oppdages, eller man lykkes med CCS, eller det skjer et gjennombrudd for hydrogen, er det selskaper i en politisk styrt nedgang som nå forventes å gjøre store investeringer, som blant annet kan innebære å gjenopp- bygge viktige kompetansemiljøer i Norge.
Dette gjelder selvsagt også fremtidige investeringer i havvind i de utlyste områ- dene på sokkelen. Når et flertall i utvalget i tillegg ønsker en ny produksjonsavgift på toppen av en kvotepris og CO2-pris som begge vil stige hvert år, er det vanskelig å se for seg interesse for nye investeringer på vår sokkel.
Dette medlem mener det er et paradoks at utviklingen mot slike gjennombrudd, og leting etter felt som kan passe til dette formålet, politisk skal stoppes eller forhin- dres, mens tradisjonelt «svarte» felt skal få fortsette som før. Dette medlem ser ikke at vi nå kan si at det er mindre klimarisiko i tidli- gere konsesjonsrunder enn det det vil være i fremtidige konsesjonsrunder.
Dette medlem mener at prismekanismer er den mest effektive måten å bruke markedet på for å nå klimamålsettinger, og dermed også bidra til å redusere klimarisiko, i tillegg til klare mål om klimakutt. Dette er konkret
Klimaomstillingsutvalget 2020 7 Virkemidler og anbefalinger for innretning av petroleums politikken
politikk vi vet at bidrar til innovasjon og omstilling, og er en politikk som i dag gjel- der og forsterkes på norsk sokkel.
7.3.2 STRESSTESTING AV KLIMARISI
KO FOR PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD)
Utvalgets flertall, medlemmene Arnstad, Bjørlo, Bjørnland, Gjørv, Halvorsen, Hel- gesen, Holden, Lund, Lunde, Nøstbakken, Osmundsen, Schjelderup, Sivertsen, Sund- land, mener en begrensning på nye lisenser vil i liten grad ha virkning på beslutninger om utbygging og drift i de nærmeste årene.
Også disse beslutningene vil være beheftet med større eller mindre grad av klimari- siko. Klimarisikoen de nærmeste årene ble imidlertid betydelig forsterket som følge av de skatteendringene som ble vedtatt i juni 2020.
Utvalgets mindretall, medlemmet Heg- gelund, er ikke enig i alle deler av denne analysen, som begrunnet i andre dissenser.
Dette medlem støtter likevel stresstesting av klimarisiko som beskrevet under.
Utvalget mener at lisenshavernes plan for utbygging og drift (PUD) skal inneholde en realistisk klimastresstest av den samfunns- økonomiske lønnsomheten for utbyggingen av det konkrete feltet. Utgangspunktet for stresstesten bør være scenarier for prisbaner for olje, gass og CO2, inkludert et scenario basert på ambisjonene i Paris- avtalen. Dersom en slik samfunnsøkono- misk lønnsomhet ikke kan sannsynliggjøres, anbefaler utvalget at PUD ikke godkjennes og at eventuelle unntak fra dette bare kan skje etter behandling i Stortinget.
Hvis slik stresstesting gjøres til et krav i fremtidige PUD, vil klimarisiko ved olje- og
gassinvesteringer bli belyst på en mer trans- parent måte.
7.3.3 NØYTRAL PETROLEUMSSKATT
Utvalgets flertall, medlemmene Arnstad, Bjørlo, Bjørnland, Gjørv, Halvorsen, Hel- gesen, Holden, Lund, Lunde, Nøstbakken, Osmundsen, Schjelderup, Sivertsen, Sund- land, mener at petroleumsbeskatningen bør endres slik at den er nøytral og ikke medfø- rer at investeringer som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt. Det betyr at ett eller flere av fradragene i særskatten må gjøres mindre gunstige for selskapene enn de var ved inngangen til 2020.Utvalgets mindretall, medlemmet Heg- gelund, støtter prinsippet om en nøy- tral petroleumsskatt, men er skeptisk til en stadfesting av et slikt prinsipp uten verken tidsangivelse eller en vurdering av inntektsstrømmen. Det finnes ingen eksempler på at tillatelser som er gitt under petroleumsskatt esystemet ikke både er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme, og systemet med godkjen- ning av PUD-er er i dag innrettet for at slike prosjekter ikke vil godkjennes. Det er riktig at staten i petroleumsskattesystemet tar en del av risikoen, samtidig mottar staten en stor del av oppsiden. I en tid der krav til sam- funnsøkonomisk lønnsomhet ikke lenger oppfylles, bør også skattesystemet endres.
7.3.4 OMSTILLINGSAVGIFT PÅ PRODUKSJON FOR Å FREM
ME KLIMAOMSTILLING OG LAVUTSLIPPSTEKNOLOGI
Utvalgets flertall, medlemmene Arnstad, Bjørlo, Gjørv, Halvorsen, Helgesen, Hol- den, Lund, Lunde, Osmundsen, Schjel- derup, Sivertsen, Sundland, mener at norsk økonomis store eksponering mot olje og gass innebærer en betydelig og voksende
— 138
Klimaomstillingsutvalget 2020 7 Virkemidler og anbefalinger for innretning av petroleums politikken
risiko i en verden der klimapolitikken skjerpes, energiomstillingen akselererer og finansmarkedene etterspør bærekraft.
Det anbefales derfor innføring av en oms- tillingsavgift på petroleumsproduksjonen for å dempe denne risikoen, og bidra til en raskere klimaomstilling.
Det er flere argumenter for en slik avgift. En avgift med fritak eller refusjon av avgiften der det kan dokumenteres at petroleums- produktene bidrar til utvikling av lavut- slipps- eller utslippsfrie energileveranser, vil gi et insentiv til å utvikle denne typen løs- ninger. En omstillingsavgift som er knyttet til den globale klimabelastningen ved norsk oljevirksomhet, vil også sørge for at petro- leumsaktivitet som risikerer å bli ulønnsom ved selv en moderat innstramming av klimapolitikk, eller nedgang i produsentpri- ser, ikke finner sted.
Netto proveny fra avgiften bør øremerkes til tiltak som har som hovedformål å omstille norsk sokkel mot å levere null/lav utslippse- nergi. Dette innebærer forskning, utvikling, pionerprosjekter og regulær drift som har null/lav utslippsenergi fra norsk sokkel, som blå hydrogen, havvind og/eller lagring av CO2 som viktigste eller eneste formål.
Den nøyaktige utformingen av en omstil- lingsavgift må utredes nærmere. Dersom man for eksempel innfører en avgift knyttet til de totale utslippene fra forbruket av olje- og gass på 100 kroner per tonn CO2, vil det gi netto inntekter på 8–9 mrd. kroner i året, og tilsvare omtrent 4,6 USD/fat med dagens valutakurs og utslippsintensitet.
Utvalgets medlemmer Bjørnland og Nøstbakken er enig i at det er ønskelig at olje- og gassnæringen bidrar til å finansiere utvikling og utbygging av CCS og andre
lavutslippsløsninger. Mindretallet ser også at omstillingsrisikoen for norsk økonomi kan være større enn den risikoen olje- og gassnæringen tar hensyn til i sine inves- teringer. Likevel mener mindretallet at en vridende avgift på olje- og gassproduksjon ikke er et egnet virkemiddel. Mindretallet mener at petroleumsskattesystemet bør være nøytralt utformet, kombinert med at det er egnede virkemidler for å korrigere for eventuelle eksternaliteter, som klimaut- slipp. Det vil sikre effektiv ressursbruk, samt at oljeselskapene handler i tråd med det som er statens interesser. Å kutte ellers samfunns økonomisk lønnsom utvinning av olje og gass gjennom en produksjonsavgift vil være en kostbar måte for samfunnet å finansiere lavutslippsløsninger.
Utvalgets medlem, Heggelund, er enig i at det er ønskelig at olje- og gassnæringen fortsetter å bidra til å finansiere utbygging av CCS og andre lavutslippsløsninger. Dette medlem motsetter seg likevel ønsket om å ilegge ytterligere en avgift på produksjon i Norge av følgende grunner: (1) Prismeka- nismer på utslipp, gjerne kombinert med konkrete klimamål, er den mest effektive måten å bidra til omstilling og innovasjon, (2) fra norsk petroleumsnæring, i samar- beid med myndighetene, investeres det allerede i infrastruktur gjennom Northern Lights-prosjektet og (3) en produksjonsav- gift med mål om å prise utslipp av anven- delse bryter med prinsippet i Parisavtalen om at forurenser skal betale for sine utslipp.
Utslippene på norsk sokkel vil prises høyere for hvert år, både gjennom kvotesystemet og gjennom økt CO2-avgift.
7.3.5 LETEREFUSJONSORDNINGEN
Leterefusjonsordningen ble innført for å sikre en mest mulig effektiv lete- og utvin- ningsvirksomhet og den kan anses somKlimaomstillingsutvalget 2020 7 Virkemidler og anbefalinger for innretning av petroleums politikken
rasjonell for det formålet: Når man først driver leting etter olje- og gassreserver, bør det gjøres så effektivt som mulig og ikke bare av de store, etablerte selskapene.
Utvalget mener likevel at ordningen kan øke sannsynligheten for at det investeres i prosjekter som legger for optimistiske prisforventninger til grunn og som vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Dette kan øke den makroøkonomiske risikoen for Norge. Utvalgets flertall, medlemmene Arnstad, Bjørlo, Gjørv, Halvorsen, Hol den, Lund, Lunde, Osmundsen, Schjel derup, Sivertsen, Sundland, mener derfor at den
samlede effekten av leterefusjonsordningen bør utredes.
Utvalgets mindretall, medlemmene Bjørn- land, Heggelund, Helgesen, Nøstbakken, konstaterer at leterefusjonsordningen er begrunnet i at den letevirksomheten som skjer, skal være kostnadseffektiv og ikke for- beholdt de største selskapene. Ordningen tjener i dag dette formålet på en god måte.
Dette mindretallet mener derfor det ikke er relevant å utrede effekten av leterefusjons- ordningen i et klimarisikoperspektiv.
— 140
Klimaomstillingsutvalget 2020