Hittil har vi gitt et bilde av det heuristiske rommet for det som gjør hverdagen mer kompleks. Dette omfatter differensiert, kjønnsbasert ansvar, sivilstand, krevende arbeid med lang reisevei, barn i aktiv alder, et aktivt og sosialt voksenliv, mye kjøring av flere barn – både barn som bor i familien hele tiden og barn man har delt foreldreansvar for, og behovet for å rekke alle de daglige gjøremålene i en familie.
Det finnes diverse hjelpemidler man kan bruke til å navigere mellom seg fram i denne imponerende listen med krav (Hjorthol et al. 2005). Den generelle oppfatningen er at tilgang til disse hjelpemidlene og strategiene minsker
kompleksiteten, og derigjennom følelsen av at tidspress og stress blir et problem.
Hjelpemidlene vi ser på her er bil og mobiltelefon, strategien vi ser på er strukturering av hverdagen, og holdningene er åpenhet om bruk av bil og mobiltelefon i forskjellige situasjoner.
Inntekt og utdanning
Roxburgh ser på høy utdanning og et medfølgende høyt inntektsnivå som en faktor som bidrar til stress (Roxburgh 2002). Ifølge ham vil folk som kjemper om å nå toppen i yrkeslivet blottstille seg for unødig press og engstelse, og noen ganger utbrenthet. På den annen side er lengre arbeidstid, som ofte assosieres med stress, også forbundet med høy inntekt. Det er derfor ikke nødvendigvis en positiv sammenheng mellom inntekt og stress (Garhammer 2002). Alternativt kan man si at tilgangen til de ressursene som følger med høy inntekt gjør en i stand til å kjøpe seg frihet (Frissen 2000; Phipps). Man kan også tenke seg at personer med lav sosio-økonomisk status er utsatt for mer konstant og intens omgivelsesstress, som for eksempel forsakelse, rasisme, lavere arbeidsstatus, osv (Baum, et al 1999).
I vårt materiale er det kanskje åpenbart at de som er gift eller samboere hadde betydelig høyere inntektsnivå enn de enslige, siden det vanligvis er to inntekter i familier med gifte foreldre.63 Det er heller ikke overraskende at menn har et høyere inntektsnivå enn kvinner, siden denne gruppen omfatter enslige mødre – som generelt utgjør lavinntekthusholdninger, og enslige fedre – som ofte utgjør høyinntektshusholdninger.64 De som var gift eller samboere hadde også generelt høyere utdanning enn de som ikke levde i intakte familieforhold.65
Tilgang til bil
Informantene i den kvalitative delen av prosjektet uttrykte at bilen hadde en sentral rolle i hverdagen. Uten bil ville de ikke kunne komme seg på jobb. Karl, 38 år og med to barn, sa: ”Det ville ikke gå” hvis han ikke hadde bil. Robert (34,
63 Kji2 (8) = 569,96, sig. < 0,00
64 Kji2 (8) = 102,78, sig. < 0,001
65 Kji2 (3) = 12,22, sig. = 0,006
to barn) hevdet at han ville ikke kunne komme seg på jobb hvis han ikke kunne bruke bil. Klaus, 36 år og to barn, sa at det ville ikke bli nok tid til alt som må gjøres i hverdagen pluss andre aktiviteter hvis han ikke kunne bruke bil. På spørsmålet om hvordan det ville være å ha en dag uten bil, sa Margit (38, skilt, to barn) at ”det ville bli total katastrofe. Det ville ikke gå. Da måtte jeg leie bil.”
Disse utsagnene peker på bilens viktige rolle i hverdagens mange gjøremål, selv om noen av informantene i den kvalitative undersøkelsen greide seg uten bil.
Siden alle intervjuobjektene bodde i Oslo-området, kunne de i større eller mindre grad benytte seg av offentlig transport.
I denne undersøkelsen, med informanter fra hele landet, var det bare 4 prosent som ikke hadde bil. Litt over halvparten av husholdningene hadde én bil, 39 prosent hadde to, og 6 prosent hadde tre eller flere, se kapittel 2. Menn rapporterte om flere biler enn kvinner.66 Ikke overraskende hadde gifte eller samboende et større antall biler enn de som ikke levde i intakte parforhold (2,6 mot 1,9 biler per husholdning).67
Sammenhengen mellom tilgangen til bil og følelsen av tidspress og stress er av spesiell interesse for oss. Det ikke er noen umiddelbar sammenheng mellom disse variablene. Med det mener vi at tilgangen til bil ikke spiller noen rolle i en
persons subjektive opplevelse av tidspress eller stress. Dette er i virkeligheten en test på hvorvidt tilgangen til bil motvirker opplevelsen av tidspress/stress. Siden nesten alle informantene hadde en eller annen form for tilgang til bil og hadde utarbeidet strategier for å håndtere sitt transportbehov, er dette tilsynelatende ikke noe problem.
Tilgang til og bruk av mobiltelefon
På samme måte som bilen har en sentral rolle i informantenes hverdag, var det også en følelse av at mobiltelefonen er sentral, om enn i mindre grad enn bilen. Vi ser dette i kommentarene om bruk av mobiltelefon for å koordinere hverdagen (Frissen 2000; Ling and Yttri 2002). Vi kan argumentere mot dette med å si at mobiltelefonen gjør en konstant tilgjengelig, og på den måten bidrar den til – mer enn den minsker – følelsen av tidspress og stress (Garhammer 2002).
På bakgrunn av disse to alternativene kom det fram kommentarer som denne fra Inga, 37 år gammel og enslig mor med to barn på 12 og 8 år, som hevdet at en dag uten mobiltelefon ”ikke ville være mulig”:
Margit: Det har gitt meg bedre kontroll, og jeg føler meg tryggere med hensyn til barna. Jeg har jo kontroll på ungene mine, jeg har kontroll med hvem som gir meg meldinger. De som vil ha tak i meg og gi meg viktige beskjeder, får tak i meg.
Jeg er mobil og tilgjengelig, og det gjør jo telefonen for meg. Det er jo lettere å organisere en del ting ved at man har den tilgjengelig. Det er klart det. Sånn sett har den vel gjort hverdagen lettere for meg. Det er noe som mangler når man ikke har telefonen med seg. Man blir stressa og er redd for at en skal få noen
beskjeder som man ikke har mulighet til å gi respons på. Før var det jo kun mulig
66 f (1,2028) = 10,25, sig. < 0,001
67 f (1,2027) = 245,47, sig. < 0,001
å få kontakt med meg utenfor arbeidstid eller kanskje en halvtime på jobben.
Ellers var det etter kl 16. Jeg har blitt både mer sosial og tilgjengelig med mobiltelefon. (Skilt kvinne på 38 som bor sammen med barna på 16 og 6 år).
Dette var en av de mer ytterliggående kommentarene om mobilavhengighet. Men det var mange andre som også så hvor funksjonell telefonen er, uten at de hadde den samme tilliten til den som til bilen. Margit forteller om hvordan
mobiltelefonen forenkler hverdagen hennes. Hun bruker den muligheten den gir henne til å organisere livet og at andre kan komme i kontakt med henne. Dessuten mener hun at mobiltelefonen kan være med å redusere stress.
Så og si alle informantene har mobiltelefon (97 prosent). Svarene viser at de brukte den til tre tekstmeldinger (SMS) og to samtaler i gjennomsnitt hver dag.
Det var en betydelig aldersforskjell i antall tekstmeldinger68, men ingen
tilsvarende forskjell i antall samtaler. Personer under 25 år sendte i gjennomsnitt 6,5 tekstmeldinger per dag, mens de over 25 år sendte drøyt 2,5 meldinger per dag. Tekstmeldinger har lenge hatt en ungdomsprofil. Vår studie styrker inntrykket av at i hvert fall deler av denne profilen fortsatt holder stand (Ling 2004b).
Svarene viser at de som ikke har mobiltelefon heller ikke opplever tidspress som noe problem.69 Og det er heller ingen forskjell når det gjelder opplevelsen av stress. De som tok mange mobilsamtaler opplevde mer tidspress,70 mens både de som tok mange samtaler 71 og de som sendte mange tekstmeldinger 72 opplevde mer stress. Dette strider mot utsagnet ovenfor om at tilgang og bruk vil lette tidspress og stress.
Spontan vs. planlagt
I holdningsmaterialet var det en variabel som beskrev ønsket om en spontan livsstil, noe som i praksis er det motsatte av en strukturert tilnærming til livet.73 Vi burde kanskje ikke bli overrasket over at hovedtyngden av menn er i den spontane enden av skalaen, mens kvinnene er i den strukturerte enden. 74 Se også kapittel 3.
Vi merker oss at informanter med førskolebarn også er mer spontane i sin orientering enn spesielt de som har barn i barneskolen.75 Dette er interessant, ettersom småbarnsforeldre vanligvis ses på som prototypen på stressede foreldre.
Det kan være tilfelle, men det ser ut til at behovet for å planlegge er sterkere forbundet med barneskoleperioden og kravene som følger med fritidsaktiviteter.
68 f (47,1587) = 2,70, sig. < 0,001.
69 Kji2 (4) = 11,49, sig. = 0,022.
70 Mann-Whitney U = 25243, Asymp. Sig. (2-tailed) = 0,012
71 Mann-Whitney U = 25731, Asymp. Sig. (2-tailed) = 0,046
72 Mann-Whitney U = 24744, Asymp. Sig. (2-tailed) = 0,003
73 1) Jeg liker å ta ting på sparket, 2) Jeg synes jeg får tid til mer når ikke alt er planlagt på forhånd, 3) Jeg liker å ha god tid, derfor planlegger jeg hverdagen.
74 f (6,2014) = 2,164, sig. = 0,044
75 f (12027) = 2,085, sig. = 0,015
Materialet i denne variabelen viser imidlertid ingen særlig sammenheng med tidspress eller stress.
5.6 Holdninger hos mennesker som er fanget i sin