Time norms and time pressure as a basis for mobile and car use. More than half of the sample (55 percent) completely or partially agree with the statement not to waste time, indicating that this norm is deeply rooted in about half of this sample (there is a relative preponderance of young people who give this answer).
Et prosjekt i to deler
Resultater fra dybdeundersøkelsen
På den annen side skal ikke media erstatte personlig, direkte og fysisk kontakt mellom foreldre og barn. Foreldre mener media i liten grad er en erstatning for fysisk kontakt mellom foreldre og barn.
Spørsmål videre
Det strukturerte regimet og ad hoc-regimet er to ytterpunkter på en skala, hvor det finnes mange mellomløsninger. Flertallet av disse familiene som ble intervjuet er trolig nærmere ad hoc-tidsregimet.
Innholdet i rapporten
Er restriksjoner (økonomiske eller sosiale) i bruk av mobiltelefon en barriere for kontakt mellom foreldre og barn.
En landsomfattende undersøkelse av barnefamilier
Noen kjennetegn ved respondentene
I vårt utvalg er det litt færre fra de tre største byene og litt flere fra mellomstore byer. Utdanningsnivået i dette utvalget er høyere enn gjennomsnittsnivået for landet som helhet, tabell 2.2, noe som er rimelig.
Typer av barnefamilier og barnas alder
I tillegg er en kombinasjon av de to yngste kategoriene eller de to eldste også vanlig. Blant de til og med 10 år har 33 prosent av barna i intakte familier mobiltelefon, mens blant skilsmissebarn har 42 prosent mobiltelefon, blant de første 10-åringene 68 prosent, i andre 85 prosent.
Tilgang til og bruk av bil og mobiltelefon
Bruken av mobiltelefonen er også forskjellig etter kjønn og bosted, noe avhengig av om det gjelder oppringing eller bruk av SMS, SMS, tabell 2.8. Menn følte at bruk av tekstmeldinger tok for lang tid og var for rovdrift til å fortsette.
Yrkesaktivitet, arbeidsreisen og noen daglige aktiviteter
Det er imidlertid forskjell i yrkesaktivitet mellom kvinner og menn og etter barns alder og hvor mange barn man har, tabell 2.9. Kvinner har kortere reisevei enn menn, 14 km mot 22 km.1 De som bor i kommunene rundt de tre største byene har lengst pendling, 23 km, mens de korteste pendlene er innenfor bygrensene, tabell 2.11.
Foreldrenes fritidsaktiviteter
Innbyggerne i omegnskommunene til de store byene flytter mest, innbyggere i små byer minst, tabell 2.16. Kontakt med familie og venner er mer vanlig i små byer enn i større byer og tettsteder, tabell 2.18.
Tidsnormer og tidsopplevelse
I påstanden – «Jeg synes det er viktig å ikke kaste bort tid» – svarer 19 prosent at de er helt enig og 36 prosent at de er delvis enige, det vil si over halvparten enig. Det er med andre ord ganske vanlig å føle at tiden ikke strekker til, og det er ganske vanlig å uttrykke dette.
Tilpasninger til tidsnormer og tidsopplevelsene
Det er heller ingen sterk sammenheng mellom uttrykket for denne positive holdningen til aktiviteten og opplevelsen av for lite tid. De som liker å gjøre ting selv eller tror at de har mer tid hvis alt ikke er planlagt, er ikke enig i at det er spesielt viktig å ikke kaste bort tiden.
Tidsopplevelse og bruk av bilen og mobiltelefonen i hverdagen
Mer enn 70 prosent av utvalget sier de er helt avhengig av bilen for å komme seg gjennom dagen. Unge kvinner i storbyene (Oslo, Bergen og Trondheim) er de som hevder å være minst avhengig av bil.
De forskjellige tilpasningene
Omtrent en femtedel av foreldrene er helt eller delvis enige i påstanden om at de klarer seg godt uten bil i hverdagen. Eller foreldre opplever at de ikke har tid og bruker mobilen og bilen for å hjelpe seg selv med dette tidspresset.
Kort oppsummering
Innledning
Hyppig bruk av mobil gjør at foreldrene bytter avtaler oftere og derfor må planlegge mindre, og denne tilgjengeligheten gjør at bilbruken også øker. En tverrsnittsundersøkelse, som denne undersøkelsen, kan fortelle oss om sammenhenger mellom fenomener, som mellom omfanget av bilbruk og tilsvarende bruk av mobiltelefoner, men vi må være forsiktige med å tolke dem som årsakssammenhenger.
Innkjøp av dagligvarer
I de tre store byene er bilbruken høyere blant de som planlegger flere dager i forveien enn de som bestiller time på dagtid. De som bruker bilen flere ganger om dagen er også de som er mest enige i dette utsagnet, 63 prosent.
Følge barn til barnehage/dagmamma/skole
Direkte ansikt-til-ansikt-avtaler er mer vanlig i forhold til nærmeste familie enn med andre, og SMS brukes i større grad i forhold til de som er lenger unna foreldre, som eks-partnere og naboer. Daglig bilbruk er høyere for de som bytter arrangement på mobiltelefon enn for de som gjør det ansikt til ansikt eller fasttelefon.
Følge og hente barn i tilknytning til fritidsaktiviteter
Hvorvidt avtalene inngås ansikt til ansikt eller via mobiltelefon har derimot vesentlig betydning for omfanget av bilbruk, tabell 4.13. De som organiserer henting og kjøring av barn til fritidsaktiviteter via mobiltelefon har en annen. utstrakt bilbruk enn de som møtes ansikt til ansikt.
Følge og hente barn hos venner og andre steder
De som avtaler ansikt til ansikt og endrer dem på samme måte har lavere daglig bilbruk enn de som bruker mobilen til å avtale. Om det er mor eller far som arrangerer, spiller liten rolle for hvilken kommunikasjonsmetode som brukes.
En kort oppsummering
De som planlegger fremover har en tendens til å bruke bilen mindre enn de som har liten tid til å planlegge eller har møter på dagtid. De som bruker mobiltelefonen til å bestille og bytte avtaler har høyere bilbruk enn de som avtaler personlig eller på fasttelefon.
Innledning
Kompleksitet, stress og tidspress
Det er for eksempel grupper som er mer følsomme for tidspress enn andre – kvinner (Garhammer 2002), og tidspress har ført til utvikling av ulike planleggingsverktøy (Palen 1998). Analyser viser for eksempel at gjennomsnittsamerikaneren tar fire turer per dag (Bose, et al 2001), mens vi i Norge tar 3,2 slike turer per dag (Denstadli og Hjorthol 2002).
Hva gjør hverdagen mer kompleks og stressende, og hvilke teknikker kan
To tredjedeler av informantene er «enig» eller «helt enig» i påstanden «Jeg føler ofte at tiden ikke strekker til». Å si at du har for lite tid er en vanlig klage som du noen ganger kan bruke til å heve statusen din.
Faktorer som øker kompleksitet
Det er tydelig å se i denne ordvekslingen at det er en jovial tone mellom disse to. Roxburgh hevder at det er foreldrene til de yngste barna som lever de mest stressede livene (2002).
Strategier, ideologier og ressurser til å takle kompleksitet
Menn rapporterte om flere biler enn kvinner.66 Ikke overraskende eide gifte eller samboende par flere biler enn de som ikke hadde et intakt forhold (2,6 mot 1,9 biler per husholdning).67. Svarene viser at de som ikke har mobiltelefon heller ikke opplever tidspress som et problem.69 Det er heller ingen forskjell i oppfatningen av stress.
Holdninger hos mennesker som er fanget i sin komplekse livsstil
Spørsmålene som hadde sterk innflytelse på denne faktoren var: 1) «Jeg bruker ofte mobilen min for å finne ut hvor barna er», 2) «Jeg ringer eller sender ofte en SMS for å sjekke om barna har det bra når de er ute», 3) «Jeg kontakter ofte barna mine på SMS», 4) «Jeg snakker ofte med barna mine på mobilen». De som sier de foretrekker en aktiv livsstil, sier også at de ofte føler tidspress93 og stress.94.
Resultater fra regresjonsanalyser og diskusjon
97 Det er viktig å understreke at denne analysen ikke kan angi årsaker, kun at det er en sammenheng. Det er kanskje en enda sterkere følelse av at bilen er nødvendig i hverdagen, noe vi ser i vårt uunngåelige behov for å handle mat og komme fra sted til sted.
Noen sentrale teorier om medievalg
Kvinner ga uttrykk for at de var mer komfortable med å bruke SMS enn menn når det gjelder praktisk og emosjonell bruk av mediet.
Kvinner tekster og menn snakker
Det er betydelige forskjeller100 mellom bruk av mobiltelefoner til kvinner og menn, både når det gjelder tale- og SMS-bruk. Dette samsvarer med andre studier og undersøkelser som har undersøkt hvor mye kvinner og menn skriver og snakker når de bruker telefonen (Ling 2005).
SMS skaper misforståelser
Høy mobiltelefonbruk har en betydelig sammenheng med holdningen om at personen synes det er lett å formidle personlige følelser i samtaler på mobiltelefon102. I forhold til kjønn er de største forskjellene knyttet til bruk av SMS, hvor 30 prosent av kvinnene mot 18 prosent av mennene synes det er lett å formidle personlige følelser på SMS, tabell 6.6.
Mobilbruk i konfliktsituasjoner
Det er heller ingen forskjeller mellom kvinner og menn eller sivilstand og holdning til dette utsagnet. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom holdningen til bruk av SMS i konfliktsituasjoner og hvor mange meldinger respondentene sender110.
Medier i god og onde dager
Det er ingen signifikante forskjeller mellom menn eller kvinner angående denne uttalelsen, eller forskjeller etter sivilstatus. Nesten en femtedel oppgir at de bruker SMS som kommunikasjonskanal fordi det er vanskelig å snakke sammen, tabell 6.9.
Kort oppsummering
Det generelle inntrykket vi har om bruk av mobiltelefon i forbindelse med organisering av tid rundt barn og dialog med ekspartnere er at et medium som SMS faktisk hjelper par som ikke lenger bor sammen, men har barn sammen, med å få samarbeidet rundt barna til å fungere. Skal vi forklare frekvensen av mobiladopsjon blant barn og unge i Norge, er alder den faktoren som har størst forklaringskraft.
Når bør barna få egen mobiltelefon?
I vår undersøkelse stilte vi et lignende spørsmål som gir oss en pekepinn på hvor gamle barn bør være før de får sin egen mobiltelefon. I vår undersøkelse er 83 prosent helt eller delvis enige i at barn bør være minst 10 år før de får egen mobiltelefon, mens 67 prosent i NetComs tall mener at barnet bør være 10 år eller eldre.
Mobilen som sikkerhetsline og kontrollinstrument i forholdet mellom
Tallene fra vår undersøkelse er ikke så forskjellig fra tallene fra Netcoms undersøkelse, tabell 7.1. I vår forskning merker vi blant annet at kvinner tar et stort ansvar ved kjøp og mottak og medbringelse av barn, se punkt 4.2.1 og 4.3.1.
Betydelig bruk av mobiltelefon mellom foreldre og barn
Vi ser på hvor ofte de er gift/samboende og skilt/ikke samboer. distribuert) foreldre bruker SMS for å holde kontakten med barna sine, det er klart det. Det er mindre kjønnsforskjeller når det gjelder kontakt med barn på mobiltelefon, men også her er det betydelige forskjeller mellom kvinner og menn.
God kontakt via medier?
Det er vanskelig å ha god følelsesmessig kontakt med barna via mobiltelefon/epost» og «Det er lett å formidle personlige følelser i tekst/epost/mobilsamtaler på mobiltelefon» Det er kun 12 respondenter som er svært enige i påstanden «Mine barn sender meg meldinger med innhold som de ikke ville sagt til meg personlig.
Kort oppsummering
Vi kan heller påstå at effektene er motsatte og at foreldre og barn ser noe mer i hverandre fordi de kan avtale å møtes via mobiltelefon (se avsnitt 6.6). Vi kan heller påstå at effektene er motsatte og at foreldre og barn ser hverandre litt mer fordi de kan avtale å møtes via mobiltelefon.
Barnefamilier i dagens Norge
Spesielt når man samhandler med barn, er det viktig å bekrefte følelsesmessige forhold når man ikke bor sammen.
Tidsnormer og tidspress som grunnlag for bruk av bilen og
De som sier de liker å ha mange jern i ilden har både faste familiefritidsaktiviteter og liker ting for seg selv. Når man undersøker hvordan aspekter ved tidsnormer relaterer seg til bil- og mobiltelefonbruk, viser analysene at det er sammenhenger som kan tolkes som at mobiltelefon og bil er så forankret og etablert i hverdagen at de krysser disse aspektene ved tid.
Planlegging, mediebruk og transport
De holder seg til en tidsnorm som sier at tiden skal fylles med meningsfulle aktiviteter, samtidig som de har energi til å ta ting på egenhånd også.
Hverdagsstress
Mobiltelefonen som konfliktløser og konfliktskaper
Våre resultater viser at nesten halvparten er helt eller delvis uenig i at det er lett å formidle personlige følelser gjennom e-post, SMS og oppringing på mobiltelefon, mens omtrent en fjerdedel synes det er lett å formidle personlige følelser ved hjelp av disse mediene. Det er klare kjønnsforskjeller når det gjelder følelsen av at det er lett å uttrykke personlige følelser via tekstmelding.
Mobilens rolle i kommunikasjon mellom foreldre og barn
SMS kan i mange tilfeller gjøre det lettere for en skilsmissefamilie å fungere, og nesten en fjerdedel sier at det å kommunisere med en ekspartner ved å sende tekstmeldinger faktisk gjør det lettere for barn å komme overens fordi man ikke trenger å snakke direkte sammen. Samlet viser resultatene at kommunikasjonsmedier som SMS faktisk bidrar til at par som ikke lenger bor sammen, men som har barn sammen, kan få det barnsrelaterte samarbeidet deres til å fungere bedre enn uten tilgang til SMS.
Tema for videre arbeid
Flexible coordination in Nomos: Stress, emotional maintenance and coordination via the mobile phone in intact families. Gender differences in the effect of coping aids on reducing burnout in scientific staff.
Undersøkelse om organisering av dagliglivet i barnefamilier
