5 Rute 2 - E6 Oslo Trondheim
Det meste av E6 sør for Lillehammer har en vegbredde på rundt og til dels over 10 meter, og er dermed regnet å ha brukbar bredde. Videre nordover har vegen stort sett brukbar standard til Ringebu, med unntak av strekningen gjennom Skarsmoen. Enkelte vegstrekninger i Gudbrandsdalen har en vegbredde på under 7 meter. Nord for Otta er vegbredden stort sett brukbar.
Trafikkmengde og sammensetning
Ved avkjøringen sør for Gardermoen ligger trafikken på ca 32.000 kjt/døgn, mens den nord for avkjøringen er redusert til ca. 20.000 kjt/døgn. Tungtrafikken i Oslo-området ligger på ca.
10 prosent. Mellom Gardermoen og Hamar utgjør tungtrafikken ca 15 prosent av trafikken. På hverdager utgjør semitrailere og vogntog 11 prosent av trafikken, tilsvarende ca 1000
kjøretøyer.
Trafikkmengden (ÅDT) mellom Jessheim og Otta varierer fra ca. 20.000 kjt/døgn i sør til ca.
5.000 kjt/døgn i nord. Ved Mjøsbrua ligger trafikken på ca. 10.500 kjt/døgn, mens den nord for Lillehammer er redusert til ca. 7.700 kjt/døgn. Andelen tungtrafikk ligger mellom 12 og 16 prosent. Alle deler av E6 mellom av Gardermoen og Mjøsbrua har ÅDT>10.000
kjøretøyer pr døgn. I henhold til gjeldende stamvegnormal tilsier dette utbygging til (smal) 4- felts vei.
Mellom Otta og Dombås varierer trafikken fra ca. 4.000 kjt/døgn til knapt 3.000 kjt/døgn.
Gjennom Dombås er ÅDT ca. 5.500 kjt/døgn, mens det over Dovrefjell er en gjennomsnittlig døgntrafikk på om lag 1.700 kjøretøy.
Sommerdøgntrafikken (SDT) er høyere enn ÅDT på he le strekningen. I Gudbrandsdalen er SDT hele 35-50 prosent høyere enn ÅDT. Dette skyldes den store turisttrafikken. Ser en på trafikken mellom Hamar og Gardermoen er trafikken er størst på fredag, og lavest på lørdag.
Søndagstrafikken er på nivå med fredagstrafikken ved tellepunktet ved Espa, dvs. ca 50 prosent over vanlig hverdagstrafikk. Ved Brumunddal og Hovinmoen (litt nord for
Gardermoen) ligger søndagstrafikken under hverdagstrafikk. Årsaken til denne forskjellen mellom tellepunktene er at reiser til og fra arbeid har et mye større omfang på Brumunddal og Hovinmoen enn ved Espa.
Der E6 kommer inn i Oslo fra nord økte trafikken med 28 prosent fra 1995 til 2001, fra 45.700 til 58.300 kjt/døgn. Trafikkøkningen på E6 har i de siste årene ligget høyere enn det øvrige stamveinettet, i perioden 1989-2002 har økningen ligget mellom 3 og 5 prosent. Iht til prognosene i Fylkesdelplanen (2002) vil trafikken øke med ca 2 prosent pr år fram til 2015, dvs ca 30 prosent fram mot 2015.
I dag går det ca 300 tunge kjøretøyer (lengde >12.4 meter) daglig mellom Trøndelag og Østlandet. I Trøndelag finner vi de fleste av disse på strekningen Trondheim- Ulsberg. Ved Ulsberg velger om lag tre av fire tunge kjøretøy Rv 3 gjennom Østerdalen.
Som følge av stor trafikkøkning på strekningen Gardermoen-Moelv, har kjøretidene etter hvert blitt variabel og dels vanskelig å forutsi. Høsten 2001 ble fartsgrensen av
trafikksikkerhetsgrunner satt ned fra 90 til 80 på strekningen Gardermoen-Kolomoen. Som følge av dette ble reisetiden på sterkningen forlenget med ca 5 min.
På strekningen Gardermoen – Moelv er det to flaskehalser som tidvis skaper store forsinkelser, spesielt i helgene. Dette har ført til at kjøretiden varierer og er vanskelig å forutsi.
Ved Hovinmoen (nord for avkjørselen til Gardermoen) skaper overgangen fra fire felt til to felt en flaskehals med kødannelser for trafikken nordover. Kødannelsen er spesielt stor i forbindelse med helgetrafikken på fredager.
Ved Kolomoen møtes to sterkt trafikkerte veger, ved at Rv 3 flettes inn på E6. I perioder er den sørgående trafikken på veglenkene inn mot krysset så stor at trafikktettheten overgår kapasiteten på E6 sør for krysset. Dette fører til store kødannelser på E6, som i perioder gir oppstuving helt nord til Hamar. Dette skjer som oftest på søndager når trafikken sørover er størst, og kan føre til forsinkelser på 30-50 minutter for E6-trafikantene. I helger med svært stor trafikk blir køene på Rv 3 så store at omdirigering over Rv24/Rv2 er nødvendig. Dette er eneste alternative omkjøringsrute, men er et dårlig alternativ på grunn av økt kjørelengde med smal og delvis svingete veg. I 2000 var det registrert 20 helger med avviklingsproblemer ved Kolomoen. Antall helger med lange køer er økende. Problemene ved Kolomoen øker fra år til år, blant annet på grunn av utfarten til de store hytteområdene i Ringsakerfjellet, Gausdal, Gudbrandsdalen og Trysil.
Kapsitetsproblemene på E6 i Oppland er først og fremst knyttet til køer på strekningen mellom Mjøsbrua og Øyer i forbindelse med ufartshelger.
Betydning for næringslivet
For næringslivet i Møre og Romsdal er E 136 og videre E 6 gjennom Gudbrandsdalen det viktigste vegsambandet til markedene i sør. Også for næringslivet i Gudbrandsdalen og Ottadalen er E 6 hovedåren mot Osloregionen og utlandet. Selv om storparten av tungtrafikken til/fra Trøndelag velger å kjøre Østerdalen, har E6 gjennom Oppland en betydelig andel tunge kjøretøy.
I stamvegutredningen er det først og fremst reiselivsaktiviteten (private hytter, alpinanlegg og andre turistbedrifter) som nevnes når vegens (E6) betydning for næringslivet omtales.
Oppland har stor en reiselivsnæring. For bedriftene i denne næringen er reisetiden til/fra Osloområdet er viktig. Også for bruk av de mange private hyttene er standarden på E 6 av stor betydning.
E 6 i Hedmark er, som nevnt ovenfor, hovedåren mot turistområdene i Trysil og Østerdalen.
Trysilfjellet alene har over 15.000 kommersielle senger, og kommuneplanen åpner for økning til 33.000 senger i løpet av 12-15 år. I topphelgene i Trysilfjellet ligger trafikkbelastningen på Trysilvegen i dag på ca. 400 kjøretøy/time. E6 er også hovedferdselsåre for turisttrafikken mot Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Av alt gods som passerer E6 ved grensen mellom Akershus og Hedmark, skal mer enn halvparten til Mjøsregionen. Antall godsførende kjøretøyer er størst på hverdager, med ca 1000 vogntog eller semitrailere pr døgn .
Mellom Dombås og Oppdal er næringstrafikken forholdsvis begrenset. Korridoren Oslo- Trondheim er ellers den viktigste for trøndersk næringsliv når det gjelder transporter til Østlandet og markedene i Europa.
I Hedmark er E6 foreløpig intet hinder for utviklingen av lokale sentra. Dette fordi trafikken mellom regionsenteret Hamar og de lokale sentra Stange, Brumunddal og Moelv har
alternative vegruter parallelt med E6 som så langt gir nødvendig fleksibilitet. E6 gjennom Hedmark er lagt utenom tettstedene og har ingen problemer knyttet til blandet trafikk.
I Gudbrandsdalen går E6 gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra, Kvam og Sjoa. Trafikken kan her utgjøre en betydelig barriere, særlig om sommeren siden
sommerdøgntrafikken er 35-50 prosent høyere enn ÅDT. Bedre standard og kortere reisetid på E6 vil bidra til å knytte tettstedene nærmere til hverandre og dermed kanskje medvirke til at tettstedene kan utfylle hverandre funksjonelt. Arbeidsmarkedene vil også bli utvidet.