• No results found

Skadedyr i løk og purre

In document Plantevern i grønnsaker (sider 101-105)

Løkflue Delia antiqua

UTSEENDE

De voksne løkfluene er 5–6 mm lange. De gulhvite larvene er typiske flue - larver uten bein og tydelig hodekapsel og blir ca. 8 mm lange.

LIVSSYKLUS

Den overvintrer som puppe i jorda i løkåkeren og klekker rundt juni. Løkflua har 1–2 generasjoner i året.

Eggene legges nederst på løkbladene innenfor de ytre bladslirene eller i jorda inntil plantene. Straks eggene klekker, søker larvene ned i jorda og angriper røttene. De kan også gnage seg gjennom bladslirene på løken.

Larvene er utvokst etter ca. tre uker og forpupper seg i jorda. I Sør-Norge vil en del av puppene klekke samme år, mens resten vil overvintre. Larvene fra andre generasjon finnes i løken utover hele høsten. De fleste av larvene rekker å forpuppe seg i jorda før innhøsting, men i løk som er rykket eller tatt inn på lager, kan noen få larver forpuppe seg i selve løken under de ytre skjellene.

VERTSPLANTER OG UTBREDELSE

Løkflua er det alvorligste skadedyret i løk og er utbredt over hele landet.

Purre kan også angripes.

SKADE

Larvene av løkfluas første generasjon kan føre til stor skade i direktesådd kepaløk. Angrepne planter får slappe og gule, seinere grå, blader. Plantene blir til slutt slimete nedover mot rothalsen. Det kan være opptil 30–40 larver i en plante. Larvene kan vandre fra en plante til den neste for å få nok næring, noe som kan gi store luker i radene med skadde planter. Ved seine angrep av annen generasjons larver kan hele løken hules ut. Angrepne løk råtner og får raskt en vond lukt. I purre kan larvene gjøre skade ved å gnage høyt oppe mellom bladslirene.

BEKJEMPELSE

Vekstskifte der løk dyrkes langt unna en åker med angrep året før, og krafti- ge utplantingsplanter i god vekst, er gode forebyggende tiltak mot løkflue.

Kjemisk bekjempelse utføres på forskjellig måte (beising eller sprøyting) alt etter hvilken dyrkingsmetode som nyttes (såing, stikkløk eller planteløk). I småhager fjernes angrepne småplanter med larver og brennes.

Trips Thysanoptera

UTSEENDE

Trips er små, 1–2 mm, og dermed de minste av våre vinga insekter.

Kroppen er langstrakt og vingene smale og med lange frynser.

LEVEVIS

Livssyklusen består av eggstadium, to larvestadier, to puppestadier og voksen. Hanner er sjeldne hos mange trips-arter, men hunner kan legge egg uten foregående befruktning. Eggene stikkes enkeltvis under over - huden på unge blader. Larvene er aktive på plantene, mens puppene lever i skjul ved bladbasis eller i jorda uten å ta til seg næring. Høy temperatur er gunstig både for eggenes levedyktighet og rask utvikling.

VERTSPLANTER

Det finnes mange forskjellige tripsarter som angriper mange forskjellige plantearter. Franklinella tenuicornis er en vanlig art å finne i løk og purre hos oss, men dens hovedvertsplante er korn.

SKADE

Både voksne trips og larver stikker hull i ytre cellelag og suger ut celle - saften. Cellene fylles med luft og det oppstår sølvfarga til sorte flekker på bladene. Glinsende sorte ekskrementer kan ses. Vevet rundt de utsugde stedene dør. Veksten reduseres ved ekstremt kraftige angrep, som følge av mangel på klorofyll og uttørking.

Trips på løkblad.

Skaden ses til venstre (Foto: S. Kobro)

BEKJEMPELSE

Skaden er som oftest av ren kosmetisk art, og bekjempelse burde derfor være unødvendig. Når løken eller andre grønnsaker kokes, forsvinner dessuten merkene etter næringsstikkene.

For å begrense antall næringsstikk på bladene, kan regelmessig vanning være et godt tiltak. Tripspopulasjonen reduseres betydelig ved regn eller vanning.

Tripsen har mange naturlige fiender som hjelper til med å redusere populasjonen. Dersom en benytter sprøytemidler, kan en ta livet av de naturlige fiendene. Trips er ikke gode flygere, men de kan fraktes over lengre avstander med vinden. Fysiske barrierer, som for eksempel trær mellom feltene, kan være med på å hindre spredning. Samplanting av løk og gulrot, eller underkultur av for eksempel kløver, kan redusere trips populasjonen.

Løksorter som har åpen vekst (bladene spredt ved basis) er mindre attraktive for tripsen fordi det blir færre skjulesteder. Fjerning av plante - rester etter høsting reduserer overvintringsmulighetene til tripsen. For å følge med på utviklingen av tripspopulasjonen kan vi sette opp gule limfeller.

Purremøll Acrolepiopsis assectella

UTSEENDE

Purremøll er en liten sommerfugl med mørkebrune forvinger med en del hvite og svarte skjell. Bakvingene er lysgrå med lange, sølvgrå frynser. I bakkant av forvingene er det en tydelig hvit trekant som danner en karak- teristisk flekk midt på ryggen når purremøllen sitter med sammenfolda vinger. Den voksne purremøllen er 8 mm lang, og vingespennet er 16 mm. De fullvoksne larvene er lysegrønne med mørke flekker og 10–12 mm lange. Puppene til purremøllen sitter på bladene, innspunnet i et grovmasket nett.

LIVSSYKLUS

Eggleggingen skjer om våren, og eggene legges på oversiden av bla- dene. De nyklekte larvene borer seg straks inn i bladene og lager lang- strakte miner i bladene. Det er fem larvestadier.

Larvene av første generasjon av purremøll kan finnes på plantene fra slutten av mai, men har liten betydning som skadegjører. Larvene av andre generasjon angriper fra midten av juli og utover i august.

Overvintringen skjer som voksen sommerfugl.

VERTSPLANTER OG UTBREDELSE

Vertsplanter for purremøllen er purre, kepaløk og grasløk. Purremøllen er funnet i hele landet, men opptrer som skadedyr lokalt på Østlandet og på Sørlandet.

SKADE

Larvene av purremøll gnager seg inn i bladene og lager langstrakte miner i purre og kepaløk. Skaden er størst i purre. Larvene gnager seg fra den ytter- ste delen av bladene, nedover og inn i purreskaf- tet, hvor de kan gjøre stor skade. I kepaløk kan lar- vene angripe selve løken, også når den ligger på bakken til ettermodning.

BEKJEMPELSE

En kjemisk bekjempelse av purremøll må fortas før larvene gnager seg ned i selve purreskaftet for å få fullgod virkning. I småhager kan purremøll bekjem- pes ved å klippe bort angrepne bladspisser i purre på et tidlig tidspunkt.

Larver som gnager i purre.

Bladene er brettet til side for å vise skaden

(Foto: A. Andersen)

MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEP OKT NOV SKADE

I dagens samfunn har helse og miljø blitt stadig mer sentrale begreper.

Forbrukere ønsker gode og sunne matvarer, de vil vite hva de spiser og hvor maten kommer fra. Plantedyrkere har dermed et ansvar for å produ- sere trygge matvarer. Innføring av integrert plantevern (IPV), som blant annet innebærer en mer bevisst bruk av plantevernmidler, kan hindre rester av plantevernmidler i maten og være med på å skape et renere miljø. For at forbrukere skal kunne se hvilke varer som er dyrket med integrert plantevern, er det ønskelig å innføre en merkeordning for integrert produserte varer.

Politiske avgjørelser er med på å styre innføringen av integrert plantevern.

I Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-- 2002) står det at Planteforsk bør utarbeide retningslinjer for IPV. Plante - forsk har til nå laget retningslinjer for integrert plantevern i ni forskjellige kulturer. Retningslinjene viser hvilke krav som stilles for å få godkjent en vare dyrket med IPV. Retningslinjene er en oversikt over ulike planteverntil- tak, der hvert tiltak tilsvarer en viss poengsum. For hvert tiltak som dyrke- ren velger å utføre, blir det gitt et visst antall poeng. Den maksimalt opp- nåelige poengsummen varierer fra kultur til kultur. Hvis dyrkeren gjennom- fører tiltak som gjør at dyrkingsmåten kommer opp i minst 70 prosent av den totale poengsummen, er produksjonen basert på integrert plantevern.

Lenger bak i boka finnes retningslinjene for gulrot, kålvekster, løk og purre. Disse kan brukes til å regne ut hvilken poengsum vi oppnår for den aktuelle kulturen ved gjennomføring av ulike tiltak. Nedenfor er eksempel på poengsummer for disse grønnsakene:

GODKJENNINGSSYSTEM FOR

In document Plantevern i grønnsaker (sider 101-105)