• No results found

Plantevern i grønnsaker

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2024

Share "Plantevern i grønnsaker"

Copied!
131
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

Larvene lever hovedsakelig ved å bite blader og andre deler av planter. Problemene kan hovedsakelig ligge på lageret, da de lever av råvarene og fyller grisene med ekskrementer.

Nytteorganismer

Det er mange eksempler på dyr og fugler som spiser insekter, snegler eller rotter og mus. De fleste sopp og bakterier som finnes i naturen er gunstige for planter på en eller annen måte, selv om de ikke direkte angriper planteskadegjørere.

SKADEGJØRERE

Biologiske ugrasgrupper

Slike forhold finnes først og fremst i toårige avlinger, som høstkorn, førsteårsbeite og plener. I tillegg til de naturlige forholdene, som klima og jordforhold, har endringer i landbruksdriften over tid påvirket ugrasfloraen.

Ugras i grønnsaker

Havrefrø kan passere gjennom fordøyelsessystemet til storfe og fortsatt kunne spire dersom frøene ikke behandles for hånd (f.eks. ved pelletering). Ugras er et av de mest plagsomme ugresset i de fleste landbruksvekster, men det kan også finnes i enger, beitemark og andre beitemarker.

Ugrasbekjempelse i gulrot

VEKSTPERIODEN For å redusere ugrasspiringen

Før roten spirer, vil det da være hensiktsmessig å sprøyte med et kontaktmiddel, spesielt på humusrik jord. Ugraset vil ofte spire raskt igjen, og det kan være aktuelt å sprøyte på rotens 2-3 bladstadium og eventuelt også på frøbladstadiet.

Ugrasbekjempelse i kålvekster

VEKSTPERIODEN MEKANISK UGRASBEKJEMPELSE

Den bør stå i fred hele våren og forsommeren for å konkurrere mest mulig med ugresset. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid og det er avgjørende at ugrasbekjempelsestiltak iverksettes til rett tid. Vi må tenke på ugress gjennom hele syklusen og ikke bare når ugresset dukker opp i løk- eller purreåkeren.

Bruk av falsk frøbed eller jordfordampning (se ugrasbiogrupper) vil redusere mengden ugress som må bekjempes etter at avlingen er sådd eller sådd. Dette er en aktuell metode for de som ikke ønsker å bruke kjemiske midler, men vil kreve manuelle tiltak mot sent fremvoksende ugress. Kjemiske midler har tatt en viktig plass i ugrasbekjempelsen i løkvekster, hovedsakelig fordi de reduserer arbeidsforbruket.

Ugrasbekjempelse i løk og purre

Det er viktig å bruke korn og poteter, som ofte sirkuleres med løk, for å kvitte jorda for ugress, spesielt rotugress. Det finnes en rekke godkjente produkter som kan brukes mot tofrøbladede ugress som spirer fra frø, blant annet rene jordugressmidler, kombinerte jord/bladugressmidler og rene bladugressmidler, men selvfølgelig kontaktvirkende (ikke systemiske). Det bør gå minst en uke mellom sprøyting av produktene mot tofrø ugress og ugressmidlene.

Den vanligste strategien er å holde unna det første ugresset som dukker opp etter setting eller planting, med ulike kombinasjoner av løvgress – cider tilpasset den aktuelle cannabisfloraen. Spesielt purreplanter, som plantes ut og dekkes med plast, skal være skikkelig akklimatisert før sprøyting og ha et godt utviklet vokslag. For å unngå skade bør det gå minst en uke mellom planting og sprøyting med jordugressmiddel.

Sjukdommer i gulrot

Soppen vokser veldig sakte under laboratorieforhold og det er vanskelig å få den til å danne sporer. Det er ikke utført systematiske undersøkelser for å finne sporer i felt, men det skal ikke ses bort fra at spredning ved hjelp av sporer er av avgjørende betydning. På grunn av fare for angrep av stor knollråtesopp bør det tilstrebes rask nedkjøling av røttene og en lagringstemperatur på rundt null grader.

Det er vist at det er en sammenheng mellom nedbør i juli og angrep av fotsopp i lagrede gulrøtter på steder med relativt lite nedbør. Vanning er aktuelt på løs og kalkholdig jord dersom det er tørke i perioden roten er på sitt mest mottagelige stadium. Før angrepet av soppen er synlig kan man ofte se små, hvite mycel på overflaten av gulroten.

Sjukdommer i kålvekster

Det er de eldste bladene som angripes først, og hardt berørte blader gulner, visner og faller av. Det er viktig med god hygiene under dyrking av småplanter og ved videre dyrking for å unngå forurensning fra lagret kål eller avfall og planterester. Det er de eldste bladene som angripes først, og tidlige angrep kan føre til redusert bladmasse og mindre avling.

Det er viktig å strengt sortere under høsting slik at smittefarlige og skadede produkter ikke kommer inn på lageret. Kål og kålrot er mer utsatt for angrep, men det er også observert store skader i kinakål. Det er uklart hvilke rotasjonsvekster som er best, men korn eller gress er nok det sikreste.

Sjukdommer i løk og purre

Soppen kan også trenge inn fra rotfestet og gi en lys gråbrun råte ned i bladskaftet. Råteskadene som utvikler seg i lagring kan også stamme fra bladinfeksjoner som har oppstått i vekstsesongen. I bladflekkene er det ikke påvist vindspredningsdyktige sporer her i landet, men de er kjent fra utlandet.

De små hvileknollene kan også spres med løk og andre planter eller plantedeler dyrket i forurenset jord. Det er meldeplikt til Landbrukstilsynet, fylkesmannen eller kommunen dersom det er mistanke om eller angrep av løkhvitråte. Lander hvor soppen er påvist bør ikke brukes til løk eller andre mottakelige planter før det har gått minst 10-15 år.

Skadedyr i gulrot

Midden tar først opp næring fra plantene, og det er her de unge plantene blir skadet. Eggleggingen hos den hårete engmyggen begynner noe senere, ofte på helt andre planter (også poteter) enn der det første næringsinntaket ble gjort. Hårmusen har vanligvis én generasjon per år, men to generasjoner per år kan forekomme i varme somre.

Den hårete engrøden har mange vertsplanter: korsblomstrede grønnsaker, gulrot, bete, potet, jordbær og flere prydplanter (inkludert unge furutrær). Hårete enggress skader små planter om våren og forsommeren ved å suge - snabelen settes inn i vekstpunktet. Gulrot skadet av håret til venstre og høyre, uskadd rot i midten (Foto: A. Andersen).

Skadedyr i kålvekster

Når den første varmeperioden med temperaturer over 20 °C inntreffer om våren, flyr voksne lopper raskt til åkrene med korsblomstrede grønnsaker. Voksne halelopper biter bladene til unge korsblomster i den første varme vårperioden. Voksne sommerfugler er hvite med svarte flekker på vingene og et vingespenn på 4-4,5 cm.

De voksne er hvite med svarte flekker, og ser ut som små kålmøll, men er noe større. Den har to generasjoner i året, og det er larvene av siste generasjon som kan gjøre skade i juli og august. Men det er avgjørende at det sprøytes mens larvene er små og lever fritt på bladene.

Skadedyr i løk og purre

Franklinella tenuicornis er en vanlig art som finnes på løk og purre her, men dens viktigste vertsplante er mais. Å blande løk og gulrøtter, eller underavling av kløver, kan for eksempel redusere populasjonen av trips. Det må foretas en kjemisk bekjempelse av purremøll før larvene spiser selve purrestammen for å få full effekt.

Innføring av integrert plantevern (IPP), som blant annet inkluderer en mer bevisst bruk av sprøytemidler, kan forebygge sprøytemiddelrester i mat og bidra til å skape et renere miljø. Retningslinjene er en oversikt over de ulike planteverntiltakene, hvor hvert tiltak tilsvarer et visst punkt. Dersom dyrkeren iverksetter tiltak som bringer dyrkingsmetoden til minst 70 prosent av totalresultatet, er produksjonen basert på integrert plantevern.

GODKJENNINGSSYSTEM FOR INTEGRERT PLANTEVERN (IPV)

For at forbrukerne skal kunne se hvilke varer som er dyrket med integrert plantevern, er det ønskelig å innføre en merkeordning for varer produsert på en integrert måte. I Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler står det at Planteforsk bør utarbeide retningslinjer for IPV. For hvert tiltak dyrkeren velger å utføre, gis det et visst antall poeng.

I tillegg til plantevern omfatter integrert produksjon også anlegg for alle aspekter av planteproduksjon, som gjødsling, vanning m.m.

Miljøbelastningsindikator (MBI)

De relative tallene som til sammen utgjør MBI er etablerte verdier for risikoen for ulike plantevernmidler for planteprodusenter, forbrukere og miljø. Risikoen for planteprodusenter inkluderer to verdier: en verdi for risikoen ved sprøytemiddelhåndtering og under selve sprøyteoperasjonen (se "sprøyting" i tabellen nedenfor), og en verdi for risikoen knyttet til planteplanter som har vært i kontakt med plantevernmidler. , enten i blader, ved opptak gjennom røtter eller jordrester som følger med høsting. Risikoen for forbrukerne omfatter også to verdier: En verdi som indikerer risikoen for sprøytemiddelrester i maten vi spiser og en verdi som inkluderer risikoen for sprøytemiddelrester i drikkevann.

Ulike plantevernmidler har ulik toksisitet, nedbrytningshastighet og ulik risiko for utlekking til grunnvann og vannkilder. Risikoen for miljøet, det vil si dyr som lever i naturen, omfatter fire verdier: én verdi for risikoen for sprøytemiddelet for fisk, én for bier, én for fugler og én for naturlige fiender (nytteinsekter). Verdiene som er etablert for sprøytemiddelrisiko under sprøyting og høsting og sprøytemiddelrisiko for mat, fisk, fugler, bier og naturlige fiender er høyere for Roundup.

Valg av strategi for bekjempelse

Roten må ha fullt utviklede cotyledons før sprøyting for å unngå sprøyteskader. Sprøytetid 3–4 dager før spiring På cotyledonstadiet Fra to permanente blader Forberedelse og 200 ml Fenix​Normalt er det ikke Avhengig av ugrasdosering og 250 ml Endelig behov for sprøyting og hva som ble brukt. Disse beregningene av MB-arealet gjør det mulig for dyrkeren å velge den kontrollstrategien som gir minst miljøpåvirkning.

Retningslinjer for IPV i gulrot

Frøet er testet for sykdomsoverføring 1 ❒ Frøet er sunt, ingen behandling er nødvendig 2 ❒ Frøet er varmebehandlet eller behandlet 2 ❒ med et biologisk preparat. Store knollråtesopp Se etter symptomer på blader og rotspisser Kloråte Se etter symptomer på blader. Tildekking med fiberduk gjennom hele vekstsesongen på 5 ❒ (unntatt områder hvor det ble dyrket gulrøtter i fjor).

Retningslinjer for IPV i kålvekster

Bruk av fiberduk/insektnett mot skadedyr Tildekking med fiberduk/insektnett (kun hvis 5 ❒ det ikke ble dyrket korsblomster på stedet året før).

Retningslinjer for IPV i løk og purre

Skadedyrovervåking (ca. en gang i uken fra midten av mai) Trips Se etter symptomer på blad 5. Ved fare for læraktige, glassaktige skjell bør høye temperaturer (<20 oC) unngås.

ORDLISTE

Del av en stilk hvor ett eller flere blader er festet oospore hvilespore i oospored soppene, for eksempel tørråte. Infiserte plantedeler inokuleres på testplanter som viser klare symptomer polyfag refererer til organismer som bruker allsidig næring.

Plantevern i grønnsaker. Integrert bekjempelse Integrert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjemp -

Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse

Plantevern i potet. Integrert bekjempelse

Plantevern i korn. Integrert bekjempelse

Plantevern i veksthus. Integrert bekjempelse

Plantevern i grøntanlegg. Integrert bekjempelse

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER