Fig.28. Andel av befolkningen i en økonomisk region som bor i det største tettstedet
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0
0895 Vest-Telemark 1692 Frøya/Hitra 0594 Nord-Gudbrandsdalen 0596 Valdres 1693 Brekstad 0694 Hallingdal 0494 Tynset 0593 Midt-Gudbrandsdalen 1296 Sunnhordland 0491 Kongsvinger 0994 Setesdal 1695 Orkanger 0493 Elverum 1295 Voss 0893 Kragerø 0892 Notodden/Bø 1694 Oppdal 1294 Odda 0992 Arendal 1696 Røros 0991 Risør 0894 Rjukan 0691 Drammen 0692 Kongsberg 1291 Bergen 1691 Trondheim 0891 Skien/Porsgrunn
Kilde: ØF-rapport 7/2004, PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
utviklingsparametrene rangeres i nedre halvdel. Når det gjelder antall servicefunksjoner kommer regionen inn på øvre halvdel med 35 funksjoner. Dvs. et relativt godt servicetilbud.
Fig.29. Utvalgte økonomiske regioner etter sentralstedsfunksjoner, rangert.
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
1692 Frøya/Hitra 0894 Rjukan 0994 Setesdal 1693 Brekstad 0593 Midt-Gudbrandsdalen 1694 Oppdal 1696 Røros 0895 Vest-Telemark 0694 Hallingdal 0594 Nord-Gudbrandsdalen 1695 Orkanger 0991 Risør 0596 Valdres 0494 Tynset 1295 Voss 1294 Odda 0893 Kragerø 0491 Kongsvinger 1293 Sunnhordland 0892 Notodden/Bø 0891 Skien/Porsgrunn 0992 Arendal 0692 Kongsberg 0691 Drammen 1691 Trondheim 1291 Bergen
8887807977767269686765626160515049333029241613632
Kilde: Engebretsen 2002 og bearbeidet av Østlandsforskning.
Figur 30 viser endringer i sysselsettingen i varehandel og forretningsmessig tjenesteyting 1990-2001.
Forretningsmessig tjenesteyting har hatt vekst i alle regioner, mens det for varehandel varierer. For førstnevnte har vært en veldig sterk vekst for mange regioner, har varehandel hatt alt i fra en tilbakegang til en svært moderat vekst i de forskjellige regionene. Et positivt element i denne sammenheng er at forretningsmessig tjenesteyting også har hatt en sterk vekst i mange av distriktsregionene, som f.eks på Rjukan og i Sunnhordaland. Et
modererende element her er at vi opererer med prosentvekst, og ”vekstraten” vil dermed være
påvirket av hva som var utgangspunktet i 1990. I tillegg er det slik at ikke alle distriktsregionene har en sterk vekst i perioden.
Fig.30. Relativ endring i sysselsatte innenfor varehandel og forretningsmessig tjenesteyting fra 1990- 2001 og rangert etter vekst i forretningsmessig tjenesteyting. I tillegg er rangering i forhold til forretningsmessig tjenesteyting for alle økonomiske regioner. Norge er satt til 0
Kilde:PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Varehandel har hatt en svakere utvikling og den varierer mellom de undersøkte regionene.
Hvordan er så lokaliseringskvotientene for disse næringene? Lokaliseringskvotient er som tidligere nevnt en nærings relative størrelse, her målt i antall arbeidsplasser, i en region i forhold til den samme næringens relative størrelse på nasjonalt nivå. En LQ på 2 vil si at næringen relativt sett har dobbelt så mange ansatte i region i forhold til hva man finner på nasjonalt nivå.
Figur 31 viser lokaliseringskvotient for varehandel i 2003. Av de 27 undersøkte økonomiske regionene som er kartlagt i denne sammenheng er det bare Drammen og Oppdal hvor
næringen betyr mer enn på landsbasis. I de øvrige regionene er det relativt sett færre ansatte i varehandel. Blant de regionene som har en rangering blant de 15 regionene med lavest LQ for denne næringen er det 30- 40 prosentpoeng færre sysselsatte relativt sett.
-50,0 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 300,0 350,0 400,0
0893 Kragerø 0895 Vest-Telemark 1693 Brekstad 0694 Hallingdal 0691 Drammen 0493 Elverum 1694 Oppdal 1291 Bergen 1696 Røros 0994 Setesdal 0891 Skien/Porsgrunn 0593 Midt-Gudbrandsdalen 1692 Frøya/Hitra 1691 Trondheim 0692 Kongsberg 1294 Odda 0596 Valdres 0992 Arendal 0594 Nord-Gudbrandsdalen 1695 Orkanger 1295 Voss 1296 Sunnhordland 0491 Kongsvinger 0494 Tynset 0892 Notodden/Bø 0894 Rjukan 0991 Risør Norge
89878577726968675855545047454031292520131210854320
Forretn.messig tj.yting Varehandel
Fig.31. Lokaliseringskvotient for varehandel i undersøkte økonomiske regioner og rangering i forhod til alle landets økonomiske regioner (2003)
0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4
1692 Frøya/Hitra 1296 Sunnhordland 1294 Odda 0894 Rjukan 0994 Setesdal 0594 Nord-Gudbrandsdalen 1693 Brekstad 0895 Vest-Telemark 0494 Tynset 1695 Orkanger 0692 Kongsberg 0593 Midt-Gudbrandsdalen 0493 Elverum 0596 Valdres 1696 Røros 0491 Kongsvinger 1291 Bergen 0693 Hønefoss 0991 Risør 0893 Kragerø 1295 Voss 0891 Skien/Porsgrunn 0892 Notodden/Bø 1691 Trondheim 0694 Hallingdal 0992 Arendal 1694 Oppdal 0691 Drammen
8783817978757267665653514945393029272625242322201916104
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Lokaliseringskvotienten for varehandel viser at i de undersøkte regionene har ikke næringen samme relative størrelse som en finner på landsbasis. Dette kan tolkes som at disse regionene sliter i forhold til å fungere som robuste arbeidsmarkedsregioner og kanskje i forhold til attraksjonskraft.
Hvilke relativ størrelse har så forretningsmessig tjenesteyting? Figur 32 viser
lokaliseringskvotienten for de aktuelle økonomiske regionene i 2003. Resultatene kan avvike fra det som ble presentert i kapittel 3. Årsaken er at vi i kapittel 3 opererte med 14 sektorer, da ble f.eks. eiendomsdrift og forskning inkludert i kategorien forretningsmessig
tjenesteyting.
Figuren viser at forretningsmessig tjenesteyting er en bynæring, og først fremst en storby- næring. Trondheims- og Bergensregion er de eneste regionene som har en LQ som er på landsnivå eller høyere. I distriktsregionene ligger lokaliseringskvotienten fra 0,25 til 0,65. Det vil si at det relativt sett er inntil 75 prosentpoeng færre sysselsatte i denne næringen i forhold til gjennomsnittet for landet. Dette er mao. en klar indikasjon på en brist, eller mangel på dynamikk, for utvikling i distriktsregionene i en kunnskapsbasert økonomi.
Fig.32. Lokaliseringskvotient for forretningsmessig tj.yting i utvalgte økonomiske regioner og rangering i forhold til øvrige økonomiske regioner. 2003
0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4
0994 Setesdal 1696 Røros 1694 Oppdal 1693 Brekstad 1692 Frøya/Hitra 0694 Hallingdal 0593 Midt-Gudbrandsdalen 0895 Vest-Telemark 0893 Kragerø 1295 Voss 0494 Tynset 0594 Nord-Gudbrandsdalen 0491 Kongsvinger 1294 Odda 0493 Elverum 1296 Sunnhordland 1695 Orkanger 0596 Valdres 0894 Rjukan 0692 Kongsberg 0991 Risør 0892 Notodden/Bø 0891 Skien/Porsgrunn 0693 Hønefoss 0992 Arendal 0691 Drammen 1291 Bergen 1691 Trondheim
88878583787772696664595756545351494038312419181612864
Utdanningsnivå
I en globalisert kunnskapsøkonomi vil faktorer som forskning, utvikling og innovasjonsevne være stor betydning. Befolkningens utdanningsnivå brukes som en indikator for en regions grunnlag til å utvikle konkurransekraft i en kunnskapsøkonomi. Figur 33 viser andelen av befolkningen som har høyere utdanning. Utdanningsfrekvensen i en region vil i stor grad avspeile næringsstrukturen i området. Regioner med fylkessentre, vertskap for
høgskole/universitet, sykehus, store bedrifter innen kunnskapsintensive næringer osv. vil naturlig nok ha en høy andel av personer med høgskole/universitet. Dette avspeiles også i figuren.
Høyt utdannet befolkning aleine sikrer ikke nødvendig regional dynamikk. Næringslivets etterspørsel og bruk av denne kompetansen, tilgang til FoU- miljøer, innovasjonsklima osv. er faktorer som også må være tilstede. Derfor blir andelen av befolkningen med høyere
utdanning kun en av flere indikatorer på nyskapningsevne.
Fig.33. Andelen av befolkningen med høyere utdanning og rangering i forhold til øvrige økonomisk regioner
0 5 10 15 20 25
1692 Frøya/Hitra 0594 Nord-Gudbrandsdal 0593 Midt-Gudbrandsdal 0491 Kongsvinger 1693 Brekstad 1694 Oppdal 1695 Orkanger 0596 Valdres 0893 Kragerø 1296 Sunnhordland 0894 Rjukan 0895 Vest-Telemark 0991 Risør 1696 Røros 1294 Odda 0694 Hallingdal 0494 Tynset 0994 Setesdal 0493 Elverum 0891 Skien/Porsgrunn 1295 Voss 0892 Notodden/Bø 0691 Drammen 0992 Arendal 1291 Bergen 0692 Kongsberg 1691 Trondheim
898784828280767069656359555555514847413328211713874
Kilde: ØF- rapport 7/2004 og bearbeidet av Østlandsforskning.
6 Enkeltkommuner i sterke vekstregioner
Analyseenhetene i denne utredningen er økonomiske regioner. Størrelsen på disse varierer, både i areal, folketall og i antall kommuner som inngår i regionen. Basis for inndelingen i økonomiske regioner er funksjonelle arbeidsmarkedsregioner. For de fleste regioner mener vi at denne inndelingen er fornuftig.
De fleste kommuner i en region vil være tjent med å være en del av en større
arbeidsmarkedsregion og da gjerne med et sterkt regionsenter. Samtidig kan det være slik at enkelt kommuner i en økonomisk region kan ha en utvikling som skiller seg drastisk fra hva utviklingen har vært for hele regionen. På bakgrunn av dette har vi valgt å se på utviklingen på kommunalt nivå for tre økonomiske regioner; Bergen, Arendal og Trondheim, som har hatt en sterk vekst.
Befolkningsutvikling
Arendalsregionen består av seks kommuner. Dette er Åmli, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Grimstad og Arendal. Navnet på den økonomiske regionen viser at det er Arendal som regnes som regionsenter. Regionen som helhet hadde en befolkningsvekst på i overkant av sju prosent fra 1990 til 2003. På kommunalt nivå er det Grimstad som har hatt den sterkeste veksten med en økning på nesten 20 prosent. I denne regionen er det kun en kommune som har hatt nedgang i folketall, det er Åmli (- 6 prosent). Øvrige kommuner i regionen har enten hatt et stabilt folketall eller vekst.
Fig.34. Befolkningsendring 1990- 2003 for kommuner i Arendalsregionen og regionen samlet
-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Arendalsregionen
0904 Grimstad 0906 Arendal 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0929 Åmli
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Den økonomiske regionen Bergen omfatter totalt 19 kommuner. Regionen samlet har i den undersøkte perioden hatt en folketallsvekst på 11 prosent. Tre av kommunene (Fjell, Øygarden og Meland) har alle hatt en vekst på over 20 prosent. 5 av de 19 kommunene i
regionen har hatt nedgang i folketallet. Masfjorden er den kommunen som har hatt den største nedgangen, nesten ni prosent.
Fig.35. Befolkningsendring 1990- 2003 for kommuner i Bergensregionen og regionen samlet
-15,0 -10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0
1266 Masfjorden 1251 Vaksdal 1264 Austrheim 1238 Kvam 1242 Samnanger 1241 Fusa 1253 Osterøy 1260 Radøy 1244 Austevoll 1263 Lindås 1245 Sund Bergensregion 1201 Bergen 1252 Modalen 1243 Os 1247 Askøy 1256 Meland 1259 Øygarden 1246 Fjell
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Trondheimsregionen følger noe av det samme mønsteret som vi har funnet i de to andre by- regionene med et flertall av kommunene med relativ sterk vekst, men også enkeltkommuner med en nedgang. I Trondheimsregionen er det også kommunene rundt regionsenteret
Trondheim som har hatt sterkest vekst, mens kommunene som ligger lengst fra regionsenteret i reisetid har en nedgang. Tydal har hatt en reduksjon i folketall på 10 prosent i perioden 1990-2003, mens de tre andre kommunene med negativ befolkningsutvikling har en nedgang på 3- 4 prosent (jfr. fig.36)
Oppsummert kan vi si at i alle de tre økonomiske regionene med sterk vekst har de fleste kommunene hatt en positiv befolkningsvekst. Det er også interessant at den prosentmessige veksten i befolkning ikke er størst i regionsenterkommunen i noen av regionene.
Fig.36. Befolkningsendring 1990- 2003 for kommuner i Trondheimsregionen og regionen samlet
-15,0 -10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
Trondheimsregionen 1601 Trondheim 1624 Rissa 1648 Midtre Gauldal 1653 Melhus 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik 1664 Selbu 1665 Tydal
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Fødselsoverskudd og nettoflytting
Vi har i det foregående sett at utviklingen i folketall varierer mellom de forskjellige kommunene i alle økonomiske regioner. Fødselsoverskudd og nettoflytting er vesentlige faktorer i denne sammenheng. Tidligere i denne rapporten har vi sett at stor -byregionene har hatt en positiv utvikling grunnet innflytting og en aldersstruktur som i stor grad sikrer
reproduksjon. Hvordan er så situasjonen på kommunalt nivå innen de tre vekstregionene Bergen, Arendal og Trondheim?
På kommunalt nivå ser man det samme mønsteret som vi så mht. utvikling for alle undersøkte økonomiske regioner i Sør- Norge. Kommuner i vekst ligger i rimelig nærhet til regionsenter og/eller har en positiv utvikling både når det gjelder reproduksjon og flytteregnskap.
Ufordringen for kommuner som ikke ligger innen rimelig nærhet til regionsenter/kommuner i vekst er at både flytte- og fødselsregnskapet er negativt.
Fig.37. Fødselsoverskudd og nettoflytting sin andel av befolkningen for kommuner i Arendalsregionen Basert på gjennomsnitt for perioden 1990- 2003
-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5
Arendalsregion 0904 Grimstad 0906 Arendal 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0929 Åmli
Fødseloverskudd sin andel av bef. Nettoflytting sin andel av bef.
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Fig.38. Fødselsoverskudd og nettoflytting sin andel av befolkningen for kommuner i Bergensregionen Basert på gjennomsnitt for perioden 1990- 2003
-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5
Bergensregionen 1201 Bergen 1238 Kvam 1241 Fusa 1242 Samnanger 1243 Os 1244 Austevoll 1245 Sund 1246 Fjell 1247 Askøy 1251 Vaksdal 1252 Modalen 1253 Osterøy 1256 Meland 1259 Øygarden 1260 Radøy 1263 Lindås 1264 Austrheim 1265 Fedje 1266 Masfjorden
Fødseloverskudd sin andel av bef. Nettoflytting sin andel av bef.
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Fig.39. Fødselsoverskudd og nettoflytting sin andel av befolkningen for kommuner i Trondheimsregionen. Basert på gjennomsnitt for perioden 1990- 2003
-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0
Trondheimsregionen 1601 Trondheim 1624 Rissa 1648 Midtre Gauldal 1653 Melhus 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik 1664 Selbu 1665 Tydal
Fødseloverskudd sin andel av bef. Nettoflytting sin andel av bef.
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Arbeidsplassutvikling.
Hvordan har så utviklingen vært med hensyn til arbeidsplasser? Er det slik at det er
regionsenterkommunene som har vekst, mens kommunene rundt i større grad er ”sovebyer”?
Figur 40 viser at Arendalsregionen har hatt en vekst i arbeidsplasser på 22 prosent gjennom 90-tallet. Grimstad kommune har hatt den største veksten, med en økning på nesten 47 prosent. Øvrige kommuner, med unntak av Åmli, har hatt en vekst på minst 10 prosent. Åmli har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser på rundt 3 prosent.
I Bergensregionen er det Fjell og Øygarden som har hatt den sterkeste arbeidsplass-
utviklingen gjennom 1990 tallet. Det var også disse som hadde sterkest befolkningsvekst. Av de 19 kommunene som inngår, er det fire kommuner som har hatt en nedgang. Dvs. at 15 kommuner i regionen har hatt vekst. Åtte av kommunene har hatt en vekst som er sterke enn regionsenterkommunen.
Fig.40. Endring i arbeidsplasser (sysselsatte) i kommuner i Arendalsregionen og regionen samlet fra 1990- 2000
-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0
0929 Åmli 0914 Tvedestrand 0906 Arendal 0919 Froland Arendalsregion 0912 Vegårshei 0904 Grimstad
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforksning
Fig.41. Endring i arbeidsplasser (sysselsatte) i kommuner i Bergenssregionen og regionen samlet fra 1990- 2000
-30,0 -20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0
1264 Austrheim 1266 Masfjorden 1242 Samnanger 1251 Vaksdal 1260 Radøy 1238 Kvam 1265 Fedje 1253 Osterøy 1243 Os 1247 Askøy Bergens regionen 1201 Bergen 1241 Fusa 1245 Sund 1256 Meland 1263 Lindås 1252 Modalen 1244 Austevoll 1259 Øygarden 1246 Fjell
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforksning
Fig.42. Endring i arbeidsplasser (sysselsatte) i kommuner i Trondheimssregionen og regionen samlet fra 1990- 2000
-30,0 -25,0 -20,0 -15,0 -10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0
1662 Klæbu 1665 Tydal 1664 Selbu 1648 Midtre Gauldal 1657 Skaun Trondheimsreg 1653 Melhus 1601 Trondheim 1624 Rissa 1663 Malvik
Kilde:PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
I Trondheimsregionen har både Malvik og Rissa kommuner hatt en arbeidsplassutvikling som er sterkere enn hva man finner for den økonomiske regionen og regionsenterkommunen.
Selbu, Tydal og Klæbu er kommuner med nedgang i antall arbeidsplasser. De to førstnevnte kommunene hadde også en nedgang i folketall. Det er rimelig å anta at disse to regionene ligger for langt unna i reisetid fra vekstområdene i og rundt Trondheim til å få drakraft rent utviklingsmessig. I Klæbu kommune har mer enn en av fire arbeidsplasser forsvunnet i løpet av 1990 tallet, samtidig som befolkningen i økte med mer enn 20 prosent. På bakgrunn av ideen om bosettingsbasert næringsutvikling er det rimelig å anta at befolkningsveksten etter hvert også vil ha positiv effekt for arbeidsplassutviklingen.
Pendling
Når det gjelder utviklingen i de forskjellige regionene og kommuner forklares dette ofte med nærheten til regionsentre eller regioner i vekst. Et interessant spørsmål vil da være hvor stor del av de yrkesaktive som faktisk pendler til regionsenteret og i hvordan bosatte i en
regionsenterkommune tilpasser seg arbeidsmarkedet. Hvis det er slik at det er en liten andel av de yrkesaktive som pendler til et regionsenter kan dette tolkes på flere måter. Forklaringer på dette kan være:
• Reiseavstanden til regionsenteret er for stor, slik at man ikke klarer å utnytte dette arbeidsmarkedet. Det vil si at kommunen har relativt begrenset effekt av å være en del av den økonomiske regionen
• De viktigste pendlingsstrømmene fanges ikke opp. Med det menes at pendlinger skjer til andre økonomiske regioner og at kommunen funksjonelt er sterkere knyttet til en annen region.
Fig.43. Andel av sysselsatte som pendler til regionsenter kommunen (2003)
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 0929 Åmli
0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0904 Grimstad 0919 Froland Bor/arbeider i Arendal
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
For kommunene i Arendalsregionen varierer innpendlingen til regionsenterkommunen. 10 prosent av de sysselsatte bosatt i Åmli jobber i Arendal mot nesten 50 prosent av de bosatte i Froland. En kan stille spørsmål om Åmli er en naturlig del av den økonomiske regionen Arendal. Alternativet, rent arbeidsmarkedsmessig, kan kanskje være Risørregionen som dekker Risør og Gjerstad kommuner. Basert på pendlingsstatistikk finner vi ingen støtte til denne antagelsen, da det i 2003 kun var 12 personer som pendlet til disse to kommunene mot 81 til Arendal kommune. Fra Åmli var det 99 personer som pendlet til områder utenfor de økonomiske regionene Arendal og Risør.
Hvis en ser på Bergensregionen, som omfatter totalt 19 kommuner, er tendensen i hovedsak den samme. Andelen som pendler til regionsenteret Bergen varierer sterk mellom
kommunene og er naturlig nok også her et resultat av avstand og reisetid. Fra Fjell og Askøy pendler over 40 prosent av de bosatte til regionsenteret, mens det for Kvam og Austevoll sin del er en andel på seks til sju prosent. Det kan stilles spørsmål om hvorvidt denne regionen utgjør et funksjonelt arbeidsmarked. Det er antakelig mange av kommunene i denne regionen som i liten, eller svært begrenset grad drar direkte nytte av veksten i Bergen og de nærmeste kommunene rundt regionsenteret.
Både i Klæbu og Malvik pendler nesten 60 prosent av de yrkesaktive bosatte inn til Trondheim og over 40 prosent av de yrkesaktive i Skaun og Melhus gjør det samme.
Interaksjonen mellom disse kommunene er et godt eksempel på hvor viktig et sterkt regionsenter kan være for de omkringliggende regionene. I den økonomiske regionen Trondheim er det spesielt Tydal som har liten ”nytte” av veksten i regionsenteret og de nærmeste kommunene. Årsaken til dette er reiseavstand.
Fig.44. Andel av sysselsatte som pendler til regionsenter kommunen Bergen (2003)
0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0
1238 Kvam 1244 Austevoll 1252 Modalen 1265 Fedje 1266 Masfjorden 1264 Austrheim 1241 Fusa 1251 Vaksdal 1260 Radøy 1263 Lindås 1259 Øygarden 1245 Sund 1253 Osterøy 1256 Meland 1243 Os 1242 Samnanger 1247 Askøy 1246 Fjell Bor og arbeider i Bergen
Kilde:PANDA og bearbeidet av Østalndsforskning
Fig.45. Andel av sysselsatte som pendler til regionsenter kommunen Trondheim (2003)
0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0
1665 Tydal 1648 Midtre Gauldal 1624 Rissa 1664 Selbu 1653 Melhus 1657 Skaun 1663 Malvik 1662 Klæbu Bor/arbeider Tr.heim
Kilde: PANDA og bearbeidet av Østlandsforskning
Innledningsvis i dette kapitelet ble det problematisert i hvilken grad økonomiske regioner er godt egnet som analyseenhet mht. å kartlegge regional utvikling. Av de tre økonomiske regionene som er undersøkt her mener vi at både Arendals- og Trondheimsregionen er funksjonelle enheter. I begge disse regionene er det enkeltkommuner, for eksempel Åmli og Tydal, som skiller seg sterkt ut fra utviklingen i den økonomiske regionen. Avstanden til regionsenteret blir for stor slik at de ikke klarer å utnytte, eller ta del i veksten. I tillegg kommer selvfølgelig at disse kommunene kanskje også har en næringsstruktur som ikke har, eller kommer til å generere vekst.
Den økonomiske regionen Bergen er antakelig den økonomiske regionen av de 27 undersøkte som i størst grad ”dekker” over utfordringene for mange av kommunene. Hovedårsaken til dette er at topografiske forhold gjør at denne regionen totalt sett ikke fungerer som en arbeidsmarkedsregion.
7 Befolkning og areal
Vi har tidligere i denne rapporten sett på bosettingsmønster ut i fra hvor stor andel av
befolkningen som bor i tettsted eller ikke. En annen tilnærming er å se befolkningstettheten ut i fra hvor mange personer det er pr km² i de forskjellige økonomiske regionene. Dette er interessant bl.a. i forhold til framtidig virkemiddeltildeling for eksempel innenfor EU/EØS- området. I denne sammenheng opererer man med en grense på befolkningstetthet på 12 personer pr km² i forhold til å kunne få utviklingsmidler. Dette vil for eksempel kunne medføre at fylker som har økonomiske regioner med stor befolkningstetthet vil falle utenfor området som er stønadsberettigede. Figur 46 viser antall personer pr. km² for noen utvalgte økonomiske regioner i Sør- Norge. I tillegg er rangering i forhold til alle økonomiske regioner i Norge tatt med.
Fig.46. Antall personer pr. km² i utvalgte økonomiske regioner og rangering i forhold til øvrige økonomiske regioner i Norge
Personer pr (km²)
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0
0994 Setesdal 0494 Tynset 0895 Vest-Telemark 0594 Nord-Gudbrandsdalen 1696 Røros 1294 Odda 1694 Oppdal 0894 Rjukan 0596 Valdres 0694 Hallingdal 0493 Elverum 0593 Midt-Gudbrandsdalen 1295 Voss 0692 Kongsberg 1693 Brekstad 1695 Orkanger 1692 Frøya/Hitra 0892 Notodden/Bø 0893 Kragerø 0491 Kongsvinger 0991 Risør 1296 Sunnhordland 0992 Arendal 1691 Trondheim 0891 Skien/Porsgrunn 0691 Drammen 1291 Bergen
848382817876757472717066615655535046454432302619151410
Kilde:SSB statistikkbanken og bearbeidet av Østlandsforskning
Figuren viser, ikke overraskende, at det er svært store forskjeller i befolkningstetthet i Sør- Norge. Av de undersøkte regionene har Bergen den høyeste befolkningstettheten med over 70 personer pr km². I den andre enden av skalaen ligger Tynset og Setesdal hvor det bor hhv. 1,7 og 1,8 person pr km². Av de 27 økonomiske regionene som er undersøkt i denne utredningen er det 11 regioner som ligger blant de 19 regionene som har lavest befolkningstetthet. Mange av disse regionene ligger i fylker med høy befolkningstetthet. På fylkesnivå vil en derfor få en befolkningstetthet som overstiger 12 personer pr. km².
Tabellen til venstre viser antall personer pr. km² for fylker i Sør-Norge. (Kilde: Statistisk årbok 2004)
Hedmark 7 Oppland 8 Buskerud 18 Telemark 12 Aust-Agder 12 Hordaland 31 Sør-Trøndelag 15
8 Konklusjon
I innledningen til denne rapporten ble det dratt fram politiske signaler som ligger i siste regionalmelding. Her ble det fokusert på at målet for regionalpolitikken var å ta vare på hovedtrekke i bosettingsmønsteret og å utløse verdiskapingspotensialet i alle deler av landet.
Bosettingsmålet er knytta opp til landsdelsnivå og hvor alle landsdeler skal ha vekst i folketallet. I tillegg utgjør distriktspolitikken et spesielt regionalpolitisk innsatsområde.
Regjeringens mål for den distriktspolitiske satsningen er å styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i ”område og landsdelar med særlege utfordringar knytte til lågt folketal, tynne næringsmiljø og lange avstandar til større senter og marknader både for innbyggjarene og for næringslivet. Innsatsen skal medverke til å fremme sysselsetjing og utvikling av lønnsame verksemder og gi grunnlag for gode tenestetilbod og attraktive stader for næringsliv og innbyggjarar”. Det grunnleggende spørsmålet blir i hvilken grad de 27 økonomiske regionene i Sør- Norge som er undersøkt her, har spesifikke utfordringer mht. folketall og næringsliv. Vi har sett på den historiske utviklingen fra 1990 og framover, vurdert utviklingen i forhold til forventet utvikling og for mange parametere også sammenliknet med utviklingen i landets øvrige økonomiske regioner. Utredningen er bygget opp rundt tre hovedtemaer,
næringsutvikling og næringsdynamikk, befolkningsstruktur og befolkningsdynamikk og regionstruktur og regiondynamikk.
Det generelle inntrykket av de undersøkte økonomiske regionene er at utviklingen er svært forskjellig. Noen av de økonomiske regionene har en utvikling som ligger helt i toppen hvis en rangerer alle økonomiske regioner i Norge. Dette er i hovedsak regioner som har sterke sentra, som for eksempel Bergens- og Trondheimsregionen. I tillegg har regioner langs kysten, eller i rimelig nærhet til Oslo-regionen en utvikling som ligger høyt i nasjonal sammenheng. Arendalsregionen er et eksempel på den første gruppen, mens
Drammensregionen er et eksempel på det andre. De økonomiske regionene som gjennomgående har store utfordringer og som ligger i nedre halvdel av de nasjonale rangeringene, er mindre økonomiske regioner i Hedmark, Oppland, Telemark, delvis
Buskerud, og Odda i Hordaland. I dette bildet hører også med at enkelte kommuner innenfor sterke vekstregioner, som for eksempel Åmli (Arendalsregionen) og Tydal
(Trondheimsregionen), har en utvikling som skiller seg sterkt fra hva man finner for den økonomiske regionen som helhet.
Når det gjelder sysselsettings- eller arbeidsplassutviklingen havner regioner som Voss, Kongsvinger, Brekstad, Tynset, Nord-Gudbrandsdalen, Vest-Telemark og Odda på 70-ende plass eller dårligere i den nasjonale rangeringen. Regioner som Risør, Setesdal, Elverum, Valdres, Midt-Gudbrandsdalen og Hallingdal har enten stabilitet eller en vekst på opptil 1,5 prosent og ligger på mellom 56 – 65 plass mht. rangering av alle landets økonomiske regioner. Dvs. at et flertall av de økonomiske regionene som er kartlagt kommer blant den tredjedelen av de økonomiske regionene som har hatt dårligst arbeidsplassutvikling i landet gjennom 1990 tallet. Hva er så årsaken til denne utviklingen ? Den viktigste forklaringen er at disse regionene har vært overrepresentert innenfor næringer som er i generell tilbakegang, for eksempel primærnæringene, og/eller er underrepresentert innenfor næringer i
nasjonal/internasjonal vekst (for eksempel tjenesteyting i privat sektor). M.a.o har regionene en næringsstruktur som i liten grad skaper vekst. I tillegg har mange bedrifter i disse
regionene tapt pga av konkurransemessige forhold.