Praktisk i hverdagen
• En utfordring ligger i de praktiske fordeler en elbil kan ha. Dette gjelder særlig tidsbesparelsen ved å kunne kjøre i kollektivfelt nær de større byene.
Potensialet synes særlig stort i de bynære regioner.
• RVU viser at parkeringsmuligheter betyr mye for transportmåte. Av de som har god tilgang til P-plass kjører 70% bil til jobben, men der dette mangler bare 9%.
• Parkeringsmulighet er trolig like viktig som om det er avgift eller ikke. I snitt i Norge har 67% av de yrkesaktive tilgang til gratis P-plass med godt om plass (Vågane m fl 2012) og andelen er synkende. Det er store forskjeller mellom byene og resten av landet. I Oslo f eks er det bare 45% som har gode parkeringsmuligheter.
• Ladepunkt støtteprogrammene har allerede redusert rekkevidde- og ladeproblemer som er framkommet som utfordringer for elbilistene i de tidligere undersøkelsene. Utviklingen vil fortsette, både av batterier og ladestasjoner, se kapittel 5.
Kunnskap
• Hvorvidt folk har kunnskap om den nye teknologi er et nøkkelement ved vurdering av potensialet. Her har vi lite data.
• Svar på en del spørsmål tyder på at det kan være mye å hente på bedre informasjon om de ulike elbilene. F eks at de nå fyller viktige sikkerhetskrav, om faktisk rekkevidde, hva ulike typer ladning innebærer mv.
Ut fra slike faktiske forhold som omtalt over skulle det ligge godt til rette for en økning av antallet elbiler i Norge. Men vil potensialet bli brukt?
Den positive vilje som blir uttrykt i spørreundersøkelser svarer på langt nær til elbilenes virkelige andel av nybilkjøp eller i bilparken. Det reelle markedspotensial og de reelle miljøeffekter ligger derfor lavere enn det folk sier i intervjuundersøkelser, anslagsvis 10-15%, gitt dagens elbilteknologi. Med biler med betydelig lenger rekkevidde vil vurderingen av markedspotensialet bli en annen.
7.5.2 Motiver for elbilbruk
I en mastergrad har Zelenkova (2013) studert de underliggende motivene bak valget av kjøp og eie av elbil. De 121 respondentene fra Oslo ble bedt om å vurdere 12 ulike påstander som gjorde det mulig å vurdere om folk følger økonomiske, altruistiske, selvbildeforsterkende eller praktiske motiver ved kjøp av elbil. I
gjennomsnitt er økonomi og altruisme (her bevissthet om miljø og sosial bevissthet) de viktigste motiver for å velge elbil. Elbilkjøperne blir primært motivert av de komparative økonomiske fordeler bilen har i forhold til en konvensjonell bil.
Miljøaspektet kommer inn både som et altruistisk og et motiv av betydning for egne identitet.
Zelenkova finner videre at flere sosiodemografiske faktorer påvirker valget og gir utslag på hvilken motivprofil en har. Dette gjelder både alder, kjønn, inntekt, familiesituasjon og grad av stress. Men også når det gjelder å forstå motivene bak folks valg av elbil trengs mer kunnskap. Zelenkovas resultater samsvarer godt med de
motiver og dimensjoner Axsen og Kurani (2012) har funnet når det gjelder kjøp av ladbare hybridbiler, se tabell 23.
Tabell 23: Motiver for kjøp av ladbar hybridbil i California. Kilde: Axsen og Kurani 2012.
Motives Functional Symbolic
Private Save money Reliable Fun to drive
Expression of self-identity Convey personal status to others Attain group membership
Societal Reduce air pollution Reduce global warming Reduce oil use
Inspire other consumers Send message to automakers, government, oil companies
Motiver for kjøp kan også endres underveis, og bruken bli annerledes enn
opprinnelig tenkt. Kløckner (2012) har studert motiver, intensjoner og faktisk bruk av elbilen. Han finner for det første at de for det meste kjøper en tilleggsbil og ikke en erstatning for en annen bil. Men det er ikke klart om de intervjuede ellers hadde kjøpt en annen bil nr 2. Dette er noe nye studier må søke å klarlegge.
Bilkjøpet påvirker både bruk og holdninger. Når en først har fått en elbil brukes den til en stor andel av turene, noe som henger sammen med at det å eie en elektrisk bil kan endre intensjoner om å redusere bilbruken. Motivene for å redusere bilbruken kan kanskje bli svekket. Hvis bruken av elbil kun er motivert av muligheten for å kjøre i kollektivfelt, gratis passering av bomstasjoner og gratis parkering vil elektrifisering av bilparken ikke nødvendigvis være et bærekraftig tiltak. Disse insentivene er viktige i startfasen for å få i gang markedet, men kan eventuelt medføre et høyere bilhold.
I Move Abouts brukerundersøkelse i kunnskapsbedriften DNV (Eimstad 2013) spurte en om hvordan de ansatte vurderte en del påstander om elbilens betydning.
Interessant her er at over 50% er enige i at elbildelingsordningen har endret deres reisevaner (17% sterkt enige). Videre har erfaringen med Move About gjort folk mer interessert i å kjøpe en elbil privat (44% sterkt enige).
Vi kan ut fra intervjustudiene og faktisk bilkjøp se at;
• Elbileiere - og også hybridbileiere - er trofaste til sitt valg. De vil kjøpe elbil også i framtiden.
• I ulike tverrsnitt av befolkningen er det flere som vil vurdere hybridbil enn elbil. Dette kan ha sammenheng med vurdering av rekkevidde og komfort på tidligere elbiler.
• Vi finner at 9%-30% kan tenke seg å vurdere en elbil neste gang de skal kjøpe bil. Og ved en forutsetning om lik pris ligger tallet på 19%.
• Samtidig ser vi at elbilens miljøfordeler ikke er av de fordeler som ligger aller øverst på listen. Pris, sikkerhet og effektiv, tidsbesparende transport teller ofte mer for folk.
• Vi kan også se at den positive vilje som er uttrykt i spørreundersøkelser på langt nær svarer til elbilenes virkelige andel av nybilkjøp eller i bilparken.
Et grunnlag for vurdering av reelt potensial og reelle miljøeffekter bør derfor ligge i den nedre del av de anslag undersøkelsene gir, for eksempel på 10-15%. Det er verdt å merke seg at de som er spurt har svart i forhold til kunnskapen de hadde om de typer elbiler som var tilgjengelig i markedet på det tidspunktet de ble spurt. En skal
derfor være varsom med å vurdere framtidig potensial bare på bakgrunn av spørreundersøkelser.
7.5.3 Potensial for miljøeffekter
Elektrifiseringinnebærer at elbiler og ladbare hybridbiler erstatter biler med forbrenningsmotor. Elektrisitet regnes i denne sammenheng som nullutslipp (elproduksjon er del av EUs kvotemarked og hører også til en annen sektor). Hver elbil som erstatter en forbrenningsmotorbil reduserer dermed CO2-utslippet 100%.
Ladbare hybridbiler kan antas å gi utslippskutt på 44-68% (Figenbaum 2010).
Klimakur (2010) har beregnet mulige miljøeffekter av en økningen av elbilandelene.
Det ble antatt at elbiler kan utgjøre ca 7% av nybilmarkedet og ladbare hybridbiler ca 8% av bilmarkedet i Norge i 2020 (høyere andeler enn i EU). Utslippsreduksjonen ble beregnet til ca 200 000 tonn CO2-ekvivalenter (det var antatt en betydelig effektivisering av bensin- og dieselbilene noe som reduserer potensialet for utslippsreduksjon med elbiler). For å vurdere realismen i beregninger av markedspotensial og miljøeffekter trenger vi mer kunnskap om folks motiver, holdninger og atferdsendringer.