En større eller mindre batteripakke er nødvendig for å lagre og gjenbruke elektrisk energi i en ladbar hybridbil. Batterier er både tunge og kostbare. Fordelen med ladbare hybridbiler er at de ikke er helt avhengig av så stor batterikapasitet som elbiler.
En konsekvens av at ladbare hybridbiler trenger en mindre batteripakke i forhold til sin størrelse, er at bilen blir mer romslig og at vekten blir lavere.
Sammenlignet med vanlige biler som bruker fossilt drivstoff har ladbare
hybridbiler et sparepotensial på cirka 2/3 av disse kjøretøyenes forbruk, avhengig av batteristørrelse. De har et forventet utslipp på under 60g CO2 per km. Samtidig har ikke ladbare hybridbiler de ulempene som vanlige elbiler har, i form av begrenset kjørelengde mellom hver lading.
Lading og infrastruktur
Den største fordelen med ladbare hybridbiler er at de er uavhengig av en ny
infrastruktur for lading av batterier. Lading kan med fordel foregå i eierens garasje i løpet av natten. Hvis det ikke finnes en utbygget infrastruktur går bilen likevel som en bra og relativt energieffektiv hybridbil til neste gang det er praktisk mulig å koble den til strømnettet.
Komfort for brukeren
Ladbare hybridbiler har lavt støynivå, dels på grunn av elektrisk fremdrift og dels fordi forbrenningsmotorene kan kjøres med optimal arbeidsbelastning.
Batteriprodusenter utvikler egne batterityper for hybridbiler som gir muligheter for god funksjon kombinert med høy ytelse. Ladbare hybridbiler vil normalt være litt tyngre enn hybridbiler og tyngre enn tilsvarende bensin- og dieselbiler.
Lastevolumet er normalt noe mindre enn for hybridbiler da det må skapes større plass for batterier. Øvrige bruksegenskaper er som for tilsvarende bensin- og dieselbiler.
Nok varme i kupéen er en utfordring for biler der all energi er lagret i batteriene. I ladbare hybridbiler kan kupéen varmes opp enten via en elektrisk kupévarmer eller ved at forbrenningsmotoren starter og varmer opp kupéen. Når bilen er tilkoblet nettet, vil elektrisk oppvarming være det enkleste og mest miljøvennlige alternativet. Hvis kupéen ved noen anledninger er kald og ikke tilkoblet
strømnettet kan kupéen raskt varmes opp, uten å bruke batterikapasitet, ved hjelp av overskuddsvarme fra forbrenningsmotoren.
Et klimaanlegg for kjøling av kupéen med varmepumpe, bruker mindre energi og er mer miljøvennlig med elektrisk energi, enn med energi fra en
forbrenningsmotor.
Miljøpåvirkning
Avgassutslippene fra hybridbiler har de beste forutseninger for å være lave. Lokalt forurensende avgassutslipp kan minimeres ved at forbrenningsmotorene kan gå på tilnærmet optimal belastning og turtall. Utslippene av klimagasser blir, hvis en bensinbil eller en dieselbil får hybrid fremdrift, redusert med 30 respektive 20 prosent i blandet trafikk. Med en ladbar hybridbil vil de lokalt forurensende avgasskomponentene kunne bli redusert til et minimum. Reduksjonen i utslipp av klimagasser er avhengig av kjøremønster, men vil også hvis bilen ikke er tilkoblet strømnettet, bli lavere enn for en vanlig hybridbil.
Energieffektivitet
Energieffektivitet for drivstoff i et livsløpsperspektiv gir en indikasjon på hvor konkurransedyktig en
kombinasjon av drivstoff og teknologi vil være i forhold til andre alternativer.
Hybrid teknologi i biler kan med dieselmotorer som energiomformer og norsk fossil diesel fra norsk olje gi en total energieffektivitet ”Well to Wheel” på ca 36 prosent. Med en ladbar hybridbil som går 60 prosent på norsk vannkraft og 40 prosent på norsk fossil diesel vil energieffektiviteten komme opp i ca 52 prosent. Til sammenligning har vi i kapittel 2 kalkulert energieffektiviteten for en elbil med norsk strøm til ca 77 prosent.
Energieffektiviteten for ladbare hybridbiler er på samme måte som for elbiler sterkt avhengig av bruksmønster og hvordan strøm til lading av batteriene er produsert.
Tabell 3.1: Energieffektivitet for hybridbiler (tilgjengelig i forhold til opprinnelig energi) - norske forhold
Hybridbil med norsk bensin/
Energieffektivitet (%)
"Well to Tank" (%) "Tank to Wheel" (%) "Well to Wheel" (%) (Energikilde lagring i kjøretøy) (Lagret energi hjul) Total energieffektivitet
90 40 36
Tabell 3.2: Energieffektivitet for ladbare hybridbiler (tilgjengelig i forhold til opprinnelig energi) - norske forhold
Ladbar Hybridbil/norsk bensin / 60% elektrisk fremdrift / 40% bensinmotor Energieffektivitet (%)
"Well to Tank" (%) "Tank to Wheel" (%) "Well to Wheel" (%) (Energikilde lagring i kjøretøy) (Lagret energi hjul) Total energieffektivitet
90 58 52
Pris
I hybridbiler kalkulerer man med at kostnadene for fremdriftsystemet blir ca. 3 ganger så høye (avansert hybrid fremdrift med energisparing på ca 30 prosent) som for konvensjonelle biler. Ved å gjøre hybridbiler ladbare vil den ekstra
kostnaden øke med ca 4 000,-/kWt per ekstra batterikapasitet. Det innebærer at for hver ekstra 10 km rekkevidde med elektrisk fremdrift, vil kostnaden øke med i underkant av ca 8 000 kr. I tillegg til selve batterikostnadene, vil teknisk utstyr for omforming av vekselstrøm til likestrøm koste noen tusen kroner ekstra
(International Energi Agency 2009).
Hvis kostnaden for batterikapasitet reduseres til ca 2 500 kr/kWt kan
merkostnadene for ladbare hybridbiler dekkes inn av reduserte kostnader for drivstoff (International Energi Agency 2009).
De økonomiske vurderingene her gjelder for et fritt marked uten subsidier og insitamenter fra myndighetene. I Storbritannia og USA blir elbiler og ladbare hybridbiler i en introduksjonsfase ved kjøp subsidiert med ca 50 000,-. I Norge er avgiftsfritakene og insentivene store for elbiler, men ladbare hybridbiler ser foreløpig i mindre grad ut til å ville bli premiert i forhold til miljøgevinst. Et avgiftssystem som på en rasjonell og rettferdig måte premierer ladbare hybridbiler kan være vanskelig å oppnå kun ved hjelp av avgifter ved nybilsalg. Det er
hvordan den ladbar hybridbil brukes som avgjør hvor stor miljøbelastningen blir.
I ”Virkemidler for introduksjon av el- og hybridbiler” utarbeidet for Norsk petroleumsinstitutt har Econ Pöyry beregnet kostnader for å redusere utslipp av CO2 ved å gi støtte til å fase inn ladbare biler (Econ Pöyry 2009). For ladbare
hensyn til samlede utslipp fra produksjon og distribusjon blir den skisserte
klimakostnaden for ladbare hybridbiler enda større dersom de forsynes med strøm fra gass- eller kullkraft.