Ansvar for oppfølging av stortingsmeldinga 1 Avklaring av omgrepet ansvar

I omgrepet ansvar legg ein både administrere, delegere, initiere og følgje opp.

7.2 Ansvarsforhold

Utdanningsdirektoratet har fått tildelt det overordna ansvaret for oppfølginga av opplæringa innanfor kriminalomsorga generelt og for oppfølginga av St.meld.27 (2004-2005) spesielt.

Det har ikkje skjedd endringar i delegasjonen av ansvar og arbeidsoppgåver for oppfølging av opplæringa innanfor kriminalomsorga, ei delegering som er vidareført i brev om overføring av enkeltoppgåver av 30.06.2004. Fylkesmannen i Hordaland er framleis delegert ansvaret for tilskottsforvaltning og kontroll med bruk av midlane, fagleg/pedagogisk oppfølging og

forsøks- og utviklingsarbeid i opplæringa innanfor kriminalomsorga og internasjonalt arbeid på området. Departementet har bede direktoratet følgje opp komiteen sin merknad om styrking av dette området hos Fylkesmannen i Hordaland. Auka ressursbehov vil særleg vera knytta til oppgåver som følgje av oppfølging av meldinga og auka arbeid med

tilskottsforvaltninga i samband med auke i tal innsette i norske fengsel og auke i anstaltar med opplæringstilbod³⁰. Utdanningsdirektoratet har med verknad frå 2007 gitt Fylkesmannen i Hordaland ressursar til 3-årig prosjektleiar for oppfølging av stortingsmeldinga og ressurs for å styrke arbeidet med tilskottsforvaltninga.

Fylkesmannen i Hordaland vil i samarbeid med Utdanningsdirektoratet ta initiativ til ein konferanse for involverte partar i opplæringa innanfor kriminalomsorga, for å følgje opp meldinga.

For å sikre at tiltaka i meldinga blir gjennomført og sett inn i eit overordna perspektiv, gjer ein framlegg om det blir utarbeidd ein strategi for implementering av tiltaka.

30 Brev frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet datert 22.05.06 om Oppfølging av arbeidet med stortingsmelding om opplæringa innenfor kriminalomsorgen

Det er eit ansvar for det enkelte fylkesmannsembete å gjennomføre tilsyn med denne opplæringa. Dette for å sikre at innsette får ivaretatt rettane sine til opplæring, jf Opplæringsloven.

7.2.1 Kunnskapsdepartementet

Departementet vil arbeide vidare med vurdering av innretning og omfang av opplæringa for å sikre at den er best mogeleg tilpassa dei innsette sine rettar og behov. Dette vil vera særleg viktig i planlegging av utvidingar av fengselskapasiteten. Komiteen ber Regjeringa, både økonomisk og organisatorisk, lage ein plan som sikrar at det blir gitt opplæring ved dei fengsla som i dag ikkje har skole. Og i tillegg ber Stortinget Regjeringa leggje fram sak om statleg finansiering av opplæring innanfor kriminalomsorga³¹.

Departementet går inn for at retten til opplæring for utanlandske fangar må sikrast, slik at dei er betre i stand til å halde fram med utdanning eller arbeid i heimlandet. For å sikre retten til opplæring for utanlandske fangar, vil departementet om nødvendig gå gjennom lov- og forskriftsverk for utdanningssektoren³².

Komiteen ber Regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag om korleis prosjektet

”Musikk i fengsel og frihet” kan bli eit landsomfattande tiltak med fast finansiering³³. Komiteen peikar på at det er nødvendig å utvide ordninga med fleire fengselsbibliotek og å styrkje budsjetta ved dei eksisterande fengselsbiblioteka³⁴. Regjeringa har gjort framlegg om styrking av dette området med 2,5 mill for budsjettåret 2007³⁵.

Departementet går inn for at fengsel, Aetat (NAV-ARBEID) og skole må lokalt i størst mogeleg grad leggje til rette for deltaking i høgare utdanning. Komiteen peikar på at kvalitetsreforma ikkje skal vanskeleggjera tilgangen til høgare utdanning for dei som for kortare eller lengre tid er i institusjon, og som ønskjer høgare utdanning³⁶.

7.2.2 Fylkeskommunen

Fylkeskommunen spelar ei nøkkelrolle i gjennomføringa av mange av forslaga til forbetringar i meldinga. Fylkeskommunen som fagleg og administrativt ansvarleg for opplæringa, må ta eit sterkare ansvar for utvikling av opplæringstilboda slik at dei er tilpassa dei innsette sine behov.

Det skjer ingen administrative eller organisatoriske endringar når det gjeld opplæring innanfor kriminalomsorga. Det medfører at prinsippet om at ein nærliggjande vidaregåande skole får ansvaret for opplæringa i fengsel, blir vidareført.

Når det gjeld framlegg i meldinga og frå komiteen, vil fylkeskommunen ha eit særleg ansvar for følgjande:

 Fylkeskommunen må syte for at den opplæringa som blir gitt, i større grad er i samsvar med innsette sine ønske og behov³⁷. Fylkeskommunen må leggje til rette for at opplæringa

31 Innst. S. nr. 196 (2004-2005), side 8 og 9

32 St.meld.nr. 27 (2004-2005), side 34 og 36

33 Innst. S. nr. 196 (2004-2005), side 4

34 Innst. S. nr. 196 (2004-2005), side 5

35 St.prp.nr.1 (2006-2007) frå Kultur- og kyrkjedepartementet, side 91

i større grad skal tilby heile eller delar av yrkesfagleg opplæring. Det blir understreka at skole og fengsel skal gje særleg merksemd til kvinnelege innsette sine behov for

yrkesfagleg opplæring. Oppfølgingsklassene må bli ein del av det samla tilbodet ved skolen og tilboda må tilpassast den enkelte. Realkompetansevurdering vil vera eit viktig verkty for å gje den innsette ein målretta utdanningsplan.

 Det må leggjast vekt på god rådgjeving og informasjon om opplæringstilboda for å kunne gje hjelp til å utvikle planar for den enkelte. Opplæringa må organiserast slik at retten til tilpassa opplæring blir ivaretatt. Det er difor viktig at det er tilgang på tilstrekkeleg

spesialpedagogisk kompetanse. Det må sikrast god bruk av lærarressursane, både frå eigen skole og frå andre skolar, vurdere rulleringsordningar og hospiteringsordningar. Gjennom midlar frå Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 – 2008 må tilsette som arbeider med opplæring i kriminalomsorga sikrast tilbod om kompetanseheving, blant anna med vekt på tilpassa opplæring.

 Innsette som gruppe har mange problem å stri med. Det er difor viktig at opplæringa brukar tid på å skape positive forventingar og å utvikle sjølvtillit. I denne samanhengen vil ein understreke vektlegginga av dei praktisk-estetiske faga. Digital kompetanse er i

Kunnskapsløftet omtala som ein av dei fem basisdugleikane. Arbeidet med IKT i opplæringa i kriminalomsorga må følgjast opp, slik at undervisninga er i tråd med læreplanane. Elevane må få bevis for innhaldet i den opplæringa dei har delteke i.

 Unge i fengsel må prioriterast med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og opplæringsplanar.

 Opplæringa i kriminalomsorga har følgt det tradisjonelle skoleåret. Dette har ført til mangel på kontinuitet for elevane og at ein del innsette ikkje har fått tilbod om opplæring i tråd med rettane sine. Det er difor nødvendig å gje tilbod om opplæring uavhengig av skoleåret. Dette må skje innanfor avtaleverket.

 Forvaltningssamarbeidet blir sterkt understreka i meldinga. Det bør difor utarbeidast lokale samarbeidsplanar³⁸.

Ei god oppfølging av meldinga på fylkeskommunalt nivå kan gjennomførast ved at

fylkeskommunane får eit ansvar for å utarbeide ein forpliktande 3-årig handlingsplan. Dette er nødvendig for å sikre kvaliteten på opplæringa innanfor kriminalomsorga.

7.3 Eksterne aktørar

7.3.1 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Som eigar og administrativ ansvarleg for institusjonane vil kriminalomsorga på ulike nivå, vera ein sentral samarbeidspartnar, jf rundskrivet om forvaltningssamarbeid.

Kriminalomsorga har mellom anna ansvar for å leggje til rette for ein god infrastruktur slik at skolen får tilpassa undervisningslokale. Gode og tidhøvelege lokale vil også føre til ei betre ressursutnytting. Ved renovering eller større utviding av eksisterande fengsel eller ved bygging av nye fengsel, må utdanningsstyresmaktene koma med i planlegginga på eit tidleg tidspunkt.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har vedtatt ein Strategiplan for arbeidsdrifta 2005 – 2008. Ei målsetjing er mellom anna at arbeidsdrifta skal gje dei innsette kompetansegjevande opplæring. Det er difor viktig at skolesstyresmaktene er med i dette arbeidet. I samarbeid med utdanningsstyresmaktene skal kriminalomsorga gjennomgå programma og skolens læreplanar for å styrkje dei innsette sitt utbytte av båe tilboda. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Opplæring, side 25 og 46

38 Rundskriv G-5/2005 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen

har sett ned og leiar eit nasjonalt forum for IKT i opplæringa i kriminalomsorga. Dette er eit samarbeid med utdanningsstyresmaktene. Kriminalomsorga har ansvar for å leggje til rette for forvaltningssamarbeid på regionalt og lokalt nivå, jf rundskrivet om forvaltningssamarbeid.

7.3.2 Vox

Vox er eit nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, og arbeider blant anna med

dokumentasjon av realkompetanse og tilrettelegging for etter-og vidareutdanning. Vox har også utarbeidd rettleiingshefte om arbeid med realkompetansevurdering og medverkar med generell rettleiing. Difor vil Vox få ei sentral rolle innanfor realkompetansevurdering og generell vaksenopplæring når det gjeld opplæring innanfor kriminalomsorga.

7.3.3 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

NAFO er eit nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring som medverkar til

kompetanseutvikling i barnehagar, skolar, høgskolar, universitet og vaksenopplæringssentra.

NAFO hjelper verksemder på alle nivå i å utvikle gode modellar for opplæring og som tek vare på dei minoritetsspråklege sine behov for å delta i det fleirkulturelle fellesskapet. NAFO vil vera sentral i arbeidet med å samle inn og utvikle materiell for å betre norskopplæringa for språklege minoritetar i norske fengsel.

7.3.4 Arbeids- og velferdsetaten (NAV-ARBEID)

Arbeids- og velferdsetaten blei etablert 1. juli 2006. Sosialtenesta i kommunane og etaten vil saman utgjera Arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV-ARBEID). Etaten skal mellom anna ivareta vanskelegstilte gruppers behov. Tidlegare Aetat har vore ein viktig samarbeidspart i oppfølging av løslatte og har ved mange fengsel hatt tilsette i heil- eller deltid. NAV-

ARBEID vil vera ein sentral aktør i samband med etablering av såkalla KrAmi prosjekt etter svensk modell³⁹

7.3.5 Kultur- og kyrkjedepartementet

Biblioteka i fengsel er ei viktig kjelde til utdanning. I følgje Opplæringsloven skal skolen ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Det er ikkje alle skoleavdelingar som har godt utbygde bibliotek, difor vil

samarbeidet med fengselsbiblioteka vera avgjerande. Mange skolar har utvikla eit godt

samarbeid med prosjektet ”Musikk i fengsel og frihet” som er del av Norsk Musikkråd. Det er eit mål at ”Musikk i fengsel og frihet” skal bli eit landsomfattande tiltak med fast finansiering.

NIBR (Norsk institutt for by- og regionforsking) har nettopp gjennomført ei omfattande evaluering av prosjektet ”Musikk i fengsel og frihet” (evalueringsrapporten vil liggje føre medio november 2006).

Litteraturliste

Brev frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet datert 22.05.06 om Oppfølging av arbeidet med stortingsmelding om opplæringa innenfor kriminalomsorgen

Eikeland, Manger og Diseth: Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring. Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen 2006

Europarådet 1984. Rekommendasjon nr R (84) 12 Recommendation of Foreign Prisoners Europarådet 1989. Rekommendasjon nr R (89) 12 Opplæring i fengsel vedtatt av

Ministerkomiteen av 13. oktober 1989.

Fylkesmannen i Hordaland: Rapport, opplæring innanfor kriminalomsorga 2005.

Bergen 2006

Inst. S. nr. 196 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen

Jess, Kari: At räkna med nytta – samhällsekonomisk utvärdering av socialt arbete.

Stocholms universitet, institutisjonen for socialt arbete, 2005 Justisdepartementet: Kriminalomsorgens Årsstatistikk – 2005 Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet, Kultur for læring Utdannings- og forskningsdepartementet

Rundskriv G-5/2005 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Justis- og politidepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet St. meld. nr. 27 (2204-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”

Oslo, Kunnskapsdepartementet

St.prp. nr. 1 (2006-2007) Justis- og politidepartementet St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kyrkjedepartementet

Strategiplan: Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2006 – 2009 (revidert utgave 2006) Kunnskapsdepartementet

Strategy Statement of the Prison Education Service 2003-2007, Prison Education Service, Ireland, 2004

www.nki.no

Vedlegg 24: Undervisningslokale

In document FYLKESMANNEN I HORDALAND - Kriminalomsorgen (sider 79-84)