Årsmelding 1983

l~))t~--

Vegvesenets årsmelding fra

BUSKERUD 1983

Utgitt av :

Statens Vegvesen

Buskerud Vegkontor

r

INNHOLD:

VEGSJEFENS BERETNING

HOVEDTALL

Vegnettet Akseltrykk

Trafikkutvikling Kjøretøyer

Trafi kkulykker Syssel setting Økonomi

BEVILGNING OG FORBRUK

HAL OG RESULTATER

Trafikksikkerhet Framkommelighet Miljø

ORGANISASJON OG VIRKSOMHET

Oversikt Planlegging

Drift/driftsresultater Biltilsyn

Administrasjon

SIDE

³

6 7 7 8 8 1 0 1 2

1 2

1 3 1 7 1 9

20 22 23 29 3 1

VEGSJEFENS BERETNING

Samlet omsetning for vegvesenet i Buskerud var i 1983 på 298 mill.

kroner. Av dette ble 240 mill.

bevilget over statsbudsjettet mens bare 58 mill kom fra fylkes- kommunen.

Det er 1126 km riksveger og 1176 km fylkesveger i fylket. Den uli- ke satsing på de to vegkategorier illustrerer den meget alvorlige situasjon som nå utvikler seg med et riksvegnett og et fylkesveg- nett som ikke lengre henger sam- men. Dette gjelder særlig fylkes- vegenes bæreevne og de akseltrykk som kan tillates. Men også når det gjelder ulykkesutviklingen kommer fylkesvegene dårligst ut.

Vegtrafikken økte i 1983 med ca.

4,57., omtrent som året før. Ved bomstasjonen på E18 ved Kjellstad var økningen hele 9,57.. Det blir også stadig flere biler i fylket.

Samlet antall kjøretøyer økte i 1983 med 4,67. t i l 143 000. Av dette var 80 000 personbiler.

Trafikkulykkene fikk en svak re- duksjon fra 641 skadde og drepte i 1982 t i l ca. 625 i 1983. Dette er samme antall som i 1980 og viser at 70-årenes gunstige utvikling med sterk reduksjon i ulykkestallene er stagnert. 35 personer ble drept på vegene i fylket i fjor, mot 29 året før.

Fylkestingets målsetting om 507.

reduksjon av ulykkestallene i perioden 1978-88 vil ikke kunne nås. Ny målsetting utarbeides i forbindelse med revisjon av Norsk Vegplan.

Framkommeligheten på riksvegene er i 1983 bedret vesentlig når det gjelder t i l l a t t e akseltrykk.

847. av riksvegene tillates nå for

10 tonns akseltrykk utenom· tele- løsningen, en økning fra 53 7. i 1982. I teleløsningen bl.e de fleste riksveger satt ned t i l 8 tonns akseltrykk, med unntak av E-18.

På fylkesvegene tillates bare 10,5 7. av veglengden for 10 tonns akseltrykk . Det meste av fylkes- vegnettet settes i teleløsningen ned t i l 6 tonn. For første gang

ble i 1983 ingen fylkesveger satt lavere enn 6 tonn . Dette ble gjort mulig gjennom fylkestingets vedtak om spesiell bevilgning t i l

"3 tonns-vegene".

Nedsatte fartsgrenser er etablert på 251. av både riks- og fylkes- veger i Buskerud. Dette gir redu- sert reise- og transporthastighet, men har god sikkerhetsmessig effekt. Vi mener nå at omfanget av fartsgrenser ligger på et riktig nivå i forhold t i l veg- og trafikkforhold og det som kan oppnås av trafikksikkerhet.

Sikkerhet og framkommelighet for myke trafikanter ble i 1983 bed- ret med 8,5 km nye gang/sykkel- veger. Det er i alt 112,5 km slike veger i fylket nå inklusive 5,5 km langs kommunale veger.

Vegvesenet har stor kontaktflate mot publikum. I 1983 ble avlagt 7765 førerprøver, førstegangs- registrert 11862 kjøretøyer og foretatt 15435 kontroller av kjøretøy .

380 grunneiere har fått fastsatt erstatninger for veggrunn ved skjønn eller avtale, og det er betalt ut 3,85 mill. kroner i grunnerstatninger.

Det er behandlet 286 søknader om avkjørsler. 73 f. av søknadene langs riksveger og 88 f. langs fylkesvegene ble innvilget ved første gangs behandling. 90 1. av 187 søknader om dispensasjon fra byggegrensene ble også innvilget.

Disse tallene viser at veg- vesenets håndtering av slike søk- nader slett .ikke er så stivbent som det noen ganger hevdes.

Vegvesenet i Buskerud hadde i 1983 503 egne ansatte. I tillegg var 149 personer i arbeide gjen- nom entrepriser og innleie av private maskiner og lastebiler.

.For første gang på mange år gi r

dette en liten økning i antall årsverk fra året før. Økningen ligger på entrepriser og maskin-

Fartsgrensene ligger nå på et riktig nivå fylket, sier vegsjef en

innleie. 34 1. av arbeidet i vegarbeidsdriften ble utført i entreprise og 50 f. av maskiner og lastebiler i egendriften var leid på det private marked.

To store vegåpninger fant sted i 1983, E 76 utenom Bragernes Torg i Drammen med tilhørende gate- bruksplan og første hoveddel av rv .7/E-68 omkjøringsvegen rundt Hønefoss. Av 106 mill. kroner t i l riksveginvesteringer ble 22 1.

brukt t i l miljø- og sikkerhets- t iltak som gang-/ sykkelveger, kryssutbedringer, busslommer m.v.

En rekke forsterknings- og utbed- r ingsarbeider ble også utført.

De mest omfattende av disse arbeidene fant sted på rv 7 ved Veikåker, rv 37 i Jonda1en , rv 52 Hemsedalsvegen, rv 241 Klekken - Oppland gr. og rv 280 ved Snarum.

På fylkesvegene ble det bygget nye bruer ved Norefjord og Lange- bru. Sårt tiltrengte forsterk- nings- og utbedringsarbeider er nå også i gang på noen av de ver- ste fylkesvegene som Otterstad - Efteløt, Sysle - Øydneshagen og Langebru - Smørgrav.

Vedlikeholdet av riksvegene ble i 1983 opprettholdt på et rimelig godt nivå. De omfattende opp- skrivninger av t i l l a t t akseltrykk vil imidlertid gi økte vedlike- hold skos tnader fordi vegenes bæreevne på mange strekninger er vesentlig lavere enn t i l l a t t akseltrykk.

På fylkesvegene var 1983 nok et år med utilstrekkelige vedlike- holdsmidler. Det meget lave be- vilgningsnivå t i l vedlikehold har vart ved siden 1980 og gir seg nå meget tydelig uttrykk i form av

dårlige og tildels helt nedkjørte dekker. Enkelte bruer viste ved kontroll i 1983 også sikkerhets- messige svakheter.

Sett under ett har resultatene for 1983 vært rimelig gode for vegvesenet i Buskerud. Den nød- vendige tilpassing av bemanning og utstyr t i l reduserte bevilg- ninger som har pågått siden slut- ten av 70-årene. kan vi nå se enden på. Stikkord for denne t i l - passing kan være hardere priori- teringer, endring av organisering, enklere utførelser, bedre utnytt- else av ressursene. Det har også vært nødvendig med inntaksstopp, også ved naturlig avgang. Den ut- fordring dette har vært og stadig er for vår etat, har vært møtt med forståelse og vilje t i l posi- tiv medvirkning og samarbeide fra de ansatte. Dette er en styrke for vår virksomhet.

1983 ble jernbaneundergangen på E-76 ombygd slik at denne flaskehalsen nå har fått full fri høyde.

HOVEDTALL

VEGNETTET

Den totale lengde på offentlige veger i fylket var ved årsskiftet på 3688,7 km.

Dette fordeler seg på 1126,4 km riksveger 1176,1 km fylkesveger 1386,2 km komm.veger

I forhold t i l året før er dette en økning på 63,3 km. Riksvegene har fått en netto tilvekst på 1'8 km, fylkesvegene 4,2 km og komm.veger 51 ,3 km. Økningen av riksveg- l engden skyldes at omkjørings- vegen rundt Hønefoss på 3,2 km og ny parsell av E 76 i Drammen på 700 meter ble åpnet i 1983.

Samtlige riksveger i fylket har nå fast dekke, mens det er 971. på fylkesvegene.

Apningen av omkjøringsvegen rundt Hønefoss ga 3,2 km med ny riksveg

Det ble i 1983 bygget 8 550 meter gang- og sykkelveg i fylket.

Langs riksvegene ble det en t i l - vekst på 7 700 m og langs fylkes- vegene økte lengden med 850 meter.

Gang- og sykkelvegnettet fordeler seg på:

- 89 060 meter langs riksveger - 17 810 meter langs fylkesveger

5 580 meter langs komm.veger

Lengde av offentlige veger 1300

1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 km

A Gang-/ sykkelveger

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10

B

c

km --..~~~--'"'~~..._~~-""'""'----L~~~Ulli..._...J

A-Riksveger B-fylkesveger C-Komm. veger

A

• 1982

D

¹⁹⁸³

B

c

AKSELTRYKK

Endret akseltrykkpolitikk har ført t i l oppskrivning av det t i l - latte akseltrykket på en stor del av riksvegnettet i fylket i 1983.

Dette innebærer at vegnettet nå er utnyttet maksimalt med hensyn t i l bæreevne. Slik reglene er utformet vil inntil 10 7. være overbelastet om sommeren , mens bæreevnen i teleløsningsperioden stort sett er lavere enn t i l l a t t t akseltrykk. Dette betyr at en del av vegnettet er overbelastet og at utgiftene t i l reparasjon av vegkropp og dekke vil øke i årene framover. På grunn av manglende bevilgninger t i l fylkesvegene er det ikke mulig å følge samme politikk her. Dette medfører et stadig større sprik mellom t i l - l a t t akseltrykk på henholdsvis riks- og fylkesvegene .

Her foretas målinger for å se hva vegens virkelige bæreevne er.

STØRSTE TILLATTE AKSELTRYKK PA VEGENE I BUSKERUD

Bruksklasse BK Riksveger Fvlkesveg~r

Pr. 01.01.83 Pr. 01.01.84 Pr. 01.01.83 Pr. 01.01.84

Ant.km 4 Ant.km

10 t <BK 101 602,9 53,8 943,6

9 t 18K 9) 203,9 18,2 0,0

e

t IBK TBl 302,0 26,9 170,3

e

t IBK 81 12,5 1. 1 12,5

7 t <BK 71

o.o

^0,0

o.o

6 t <BK 61 0,0 0,0 0,0

5 t el. mindre

o.o o.o o. o

Su!!! 1124.6 100.0 1126.4

TRAFIKKUTVIKLING

70-årenes trafikkutvikling med 57.

økning fra år t i l år, stagnerte i perioden 1978-81. Både for 1982 og 1983 var økningen 4,5 1. . På motorveg E 18 ved bomstasjonen på Kjellstad var det i 1983 hele 9,8 7. mer trafikk enn året før.

Trafikkutviklingen på E-18 ved Kjellstadbommen i Lier:

X Ant. km X

83,B 103, 7 8,8

o.o

^{34,0 2,9}

15. 1 689,6 38,8 1 • 1 320,9 27,3

o.o

^{1.1,, 7} 1, 3

0,0 1.6 0' 1

o.o

9.2

o.e

100.0 1173 '7 100.0

18000 • ÅDT kj/dogn

17000 16000 15000 14000

J

13000 12000 11000

Ant.km 4 148,0 12,6

o.o o.o

705,2 54,9 312,0 26,5 0,6 O, 1 1,9 0,2 8.5 0.7 1176' 1 100.0

Prosentangivelse er endring fra fore- gående år

-2, 1% + 1,9% -1.5% +6,9% +6,8% +9,8%

1 o oo o ..___ ...__ _ _.__...._ _ _.__ _ _._ _ _._ _ _._.Ar 1°76 ·977 1978 1079 1980 1981 1982 1983

KJØRETØYER

I 1983 ble det førstegangsregi- strert 11862 kjøretøyer her i fylket. Dette er 948 færre enn i 1982, en reduksjon på 7,4 1..

Totalt var det ved årsskiftet registrert 142667 kjøretøyer i Buskerud. Dette er en økning på 4,61. i forhold t i l forrige år. Buskeruds andel av den totale kjøreparken i landet var ved årsskiftet på 6,1 /..

Kjøretøyene fordeler seg _pa

.

_:

-

Personbiler: 80 239

-

Busser: 91 5

-

Varebiler/lastebiler: 1 2 176

-

Motorsykler/mopeder: 9 458

-

Traktorer/motorredsk: 9 871

-

Tilhengere: 30 008

SUM 1 4 2 667

TRAFIKKULYKKER

Trafikkens "bakside" er trafikk- ulykkene. Trafikksikkerhet kan forenklet defineres som fravær av trafikkulykker. Det var nedgang i ulykker fram t i l og med 1980. For 1981 og 1982 stanset nedgangen med ulykkestall på ca 650 drepte eller skadd~ personer pr. år. De forløpige tall tyder på en nedgang i 1983 i forhold t i l året før på ca 6 1. og et antall ulykkesrammede i alt på ca 605 personer. I 1983 ble det drept 34 personer i 27 trafikkulykker.

Tilsvarende tall for 1982 var 30 drepte i 26 ulykker. Tilsammen er det blitt drept 339 mennesker i perioden 1973 - 1983 på vegene i Buskerud.

ANTALL REGISTRERTE KJØRETØYER

140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20

10.__~~'---'~~~-'-~~~~~'--~

tusen 75 76 77 78 79 80 81 82 83

KJØRETØYER FORDEL T PA REG.DIST- RIKT

59858

35786 30772

16251

Drammen Kongsberg Ho ^{ne foss Gol}

I 1983 ble 34 personer drept trafikkulykker i fyl- ket.

VEGTRAFIKKULYKKER I BUSKRUD - ANTALL DREPTE OG SKADDE PR. AR

800 700 600 500 400 300 200 100

År • 1973 Antall :(7 43)

1974 1975 (7 19) (753)

ANTALL DREPTE PR. AR

1976 1977 (64 7) (808)

1978 1979 1980 1981 1982 1983

(710) (650) (629) (672) (641) (ca621)

er ^{J=cJ:[ [J}

År : 1973 Antall : (27)

1974 (35)

1975 (36)

1976 (34)

1977 (27)

ULYKKESUTVIKLING PA ULIKE VEGTYPER

200

150

100

50

1977 ⁷⁸ 79 80

1978 (29)

1979 (23)

81

1980 (36)

1981 (28)

82

1982 (30)

"t:J

c: E

C1J '-d

-

^:~ ^{(/) '-Q}

~

-

d ^QJ ₀₁

QJ

"t:J

c:

<lJ

<lJ

0

3

1983 (34)

SYSSELSETTING

Samlet sysselsetting av egne arbeidstakere i 1983 var på 503 personer, inkludert 40 korttids- inntak. Dette er 6 flere enn året før. I tillegg var 149 personer sysselsatt gjennom entrepriser, leiemaskiner og biler fra private.

Gruppen oppsyn har samme antall stillinger som året før. I veg- arbeidsdriften har det vært t i l - nærmelsesvis stillingssto~p. kun interne flyttinger er foretatt når stillinger er blitt ledige.

I den reviderte langtidsplanen skal administrasjonsbudsjettet reduseres med 11. hvert år. Dette tilsvarer en jevn reduksjon av gjeldende stillingstall, slik at bemanningen ved vegkontoret i forhold t i l 1983 reduseres med 11 stillinger (71.) innen 1989 . Det forutsettes at dette skal skje ved naturlig avgang. Innen bil- tilsynet er det ikke lagt opp t i l noen reduksjon i antall stilling- er i årene framover.

SYSSELSETTING I VEGARBEIDSDRIFTEN

1978 1979 1980 1981 1982 1983

600 500 400 300 200 100

79 80 81

Egne

Fremmedmask.fore re Arb. hos entrepenorer

SYSSELSETTING I VEGVESENET

Veg- Biltil- Vegmestere Oppa.manns- Tj .menn Førere av Arb. hos kontoret synet Oppa.menn assistent driften l .m.maskin entreprenør

106 52 40 22 276 132 14

107 56 41 22 276 109 56

109 58 41 22 276 119 37

111 58 42 22 277 86 37

111 58 42 27 259 70 43

108 1) 61 42 27 2

1 265 ³1 89 60

Biltilsynssjef med stab er oppført under biltilsynet Inkl. kontorhjelp p~ vegstasjonene

1

2' 31

I Herav 40 korttidsinntak

82 83

Sysselsatt ialt

642 667 662 639 610 652

·

..

ØKONOMI

^{·" ,.}

Vegvesenet i Buskerud hadde i 1983 i a l t 147,6 mill . kroner t i l disposisjon t i l investeringer i riks- og fylkesveganlegg. 93,6 mill.kr ble brukt t i l vedlikehold av riksveger og 30,0 mill. kr t i l vedlikehold av fylkesvegene. Veg- vesenet investerte 14, 1 mill. kr i nye maskiner.

Innleie av maskiner fra andre beløp seg t i l 39,2 mill . . kr i 1983. Innleie av maskiner står for hele 45,6 Z av maskinbr~ke~:·,

i anlegg- og vedlikeholdsdri;:t€!1'.'l ·.·: .""

35 ,8

Z

av anleggsdrift en .v~~ ; i . 1983 satt bort på entr~pi{~_.' e _..•. _. mot 31,8 Z i 1982.

UTVIKLING I BEVILGNINGER TIL DE FORSKJELLIGE UTGIFTSKAPITLER

300

~

275 250 225 200 175

150 125 100

75 50 25

---

_---~

...

__ _ _______ _

,, __ "- -11- 11- 11- 11

- · - · - u - - · -

11- n- 11 11-... V-.._

· ·-··- · ·-··

. .._

·- _{·- ·-}

- - --

^...

·-· · - · ·-··

·-··-

· -

11- -11

- "

^{- ,,}

_{- ,,}

-...,,_ ,,_ ,l_\l- \'- ll-

-· ·-··-· ·-·

--·-··

-··- · ·-· ·

~----·- · -·-·-

·-·-·-·-·- ·- · -·-·-·-·-

- - ^- --- - ^- - -- - ---

1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984

Total

Riksveg anlegg R iksveg vedlikehold Fylkesveg velikehold Fylke sveganlegg

Admini stro. s jon I p lanlegging

- 11- u- 11- 11

BEVILGNING OG FORBRUK.

Utviklingen i de totale bevilg- ninger t i l vegsektoren har siden midten av 70-årene vært synkende. De totale bevilgninger er redu- ser t f ra 300 mill. kr i 1975 t i l 271 mill. kr i 1983 (faste 1983- kroner). Det er bevilgninger t i l fylkesvegene som har s t å t t for den største reduk~jonen. Fylkes- vegvedlikeholdet er redusert .fra 53 mill.kr i 1975 t i l 30,5 mi.11.J<r i 1983 (faste 1983-kr6n~r). Dei~e er en reduksjon på hele 42,5

z.

Bevilgninger t i l nyanlegg på fyl- kesveger er halvert siden 1975. På r iksvegsektoren har bevilg-

ninger t i l investeringer bl i t t redusert fra 1980, før den · tid har bevilgningene vært tilnær~et

uendret i faste kroner. Fra 1980 t i l 1983 er bevilgningen redusert med 18

Z

(faste priser).

Bevilgningene t i l riksvegvedl~ke­

hold har vært t ilnærmet uendret fra 1975 fram t i l 1982, mål t i faste priser. Utviklingstrekkene i kommende år syntes å være fortsatt reduserte bevilgninger t i l investeringer og en økning i bevilgninger t i l riksvegvedlike- holdet.

RELATIV FORDELING AV SAHLEDE VEGUTGIFTER I BUSKERUD 1983 CTALL FGR 1982 I PARE.NTESJ

Riksveganlegg

Mn skinanska ff els er Planlegging/karter Biltilsynet inldonsposter

34,3 (3B,2)

Vegadmini~trasjon

ink. lånsposter

30,4 (30,0)

Fylkesvegvedlikehold

Riksvegv1dlitcehold

· Fylkesvegllllltgg

MÅL OG · RESULTATER .

TRAFIKKSIKKERHET

ULYKKESSITUASJONEN

Den samlede utvikling av vegtra- fi~kulykker i Buskerud de senere år, er også vist på side 9. Tendensen er at antall ulykker med drepte og skadde er synkende.

I 1980 og 81 fikk vi en økning i antall ulykker, og spesielt i 1980 ble det registrert mange dødsulykker i fylket . I 1983 ble 34 mennesker drept i trafikken mot 30 året før. Buskerud har en relativt høy ulykkesrisiko pr.

innbygger. Kun seks fylker er dårligere, ,og i perioden 1978-81 hadde vårt fylke 311 skadde og drepte pr. 100 000 innbyggere. Gjennomsnittet for landet er 280.

Den trafikantgruppe som er mest utsatt for ^ulyk~er i Buskerud er

bilfører~ og bilpassasjerer, men også f.or dis se gruppene ·har si tu- a s jonen bedret .seg i perioden fra 1977 og fram t i l i dag . Fotgjen- gerne har hatt en radikal bedring med en nesten halvering i an~all

ulykker ~ Ulykker med moped har økt, mens sykli~tene derimot holder seg på et nokså jevnt nivå .

.

,

Ulykkesutviklingen

i Bus ker·ud 1977 1978

Personska~eulykker 558 500 i i av hele landet 5 .8 5.3

.. "

Drepte _.. ^" 27 29 Meget alvorlig skadd 3 ci 28 Alvorlig skadd 135 1 4 7 Letter e skadd 616 506 Sum drepte og skadde 808 7 1 0 i i av hele landet 6 . 1 5 .5

* ) Tallene for 1983 er foreløpige.

klare før len'ger ut på året.

~ 1and~t·Æo~øvrig er ulykkene for denne trafikantgruppen jevnt stigende. Den ulykkestypen som er dominerende utenfor tettbygd strøk, er utforkjøringsulykkene.

I perioden fra 1979 utgjorde disse ulykkene 38,1 i her i

fylket. Dette er over lands- gjennomsnittet. Årsaken er trolig stor weekend-trafikk, kombinert med høye hastigheter. Vi arbeider nå sammen med forsikringssel- . skapene for å samle inn materiale

om disse ulykkene for å se om noe kan gjøres for å bedre situa- sjonen. Innenfor tettbygd strøk er det kryssulykkene som domine- rer. Også her ligger vi med 41 ,47. over gjennomsnittet for landet. De største ulykkeskonsen- trasjonene har vi i og ved byene, Drammen, Kongsberg og Hønefoss . Her er det størst trafikk og også flest ulykker. For å få redusert antall ulykker må arbeidet kon- sentrere seg om disse stedene, da det er her den største effekten

kan oppnås.

1979 1980 1 9 8 1 1982 1983*)

441 426 509 443 466

5.3 5 .4 6.3 5.5 5 . 7

23 36 29 30 34

25 1 8 28 1 7 * )

104 1 1 1 108 128 * )

498 464 507 466 *)

650 629 672 641 621

5.7 5.9 6 .2 5 .9 5. 7

De endelige t a l l vil ikke være

I 19aj har definisjonen av ulykkesstrekninger og ulykkespunkter b l i t t endret i forhold t i l tidligere år. Definisjonen er nå:

ULYKKESPUNKT: Punktlengde 100 m med mer enn 4 ulykker de siste 4 ir . ULYKKESSTREKNING: Strekning på 1000 m med over 4 ulykker de siste

4 år.

Ut fra dette har Buskerud 38 ulykkespunkter. Av disse er 21 nå utbedret, mens 13 er planlagt ombygd, og 4 vil det bli satt i gang pl.anlegging på.

Buskerud har 103 ulykkesstrekninger, og av disse er nå 24 ombygd.

11 er under planlegging og 28 er planlagt ombygd , mens 40 vil bli .vurdert nøyere.

/

. 0 .

ULYKKER PR. AR PR. KM 1978 -81

0 0.4 0.5- 0.9

1.0 - 2 . 0 2 . 0 og fler

Tofte Hvitting foss

HALSETTING/HALDPPNAELSE

Fylkestinget vedtok i 1978 en målsetting om en halvering av antall drepte eller skadde i løpet av 10 år. Denne målsettingen er under revisjon fordi ulykkesutviklingen i 1981 og 1982 pekte i tydelig ret- ning dithen at den vedtatte målsetting fra 1978 ikke vil bli oppfylt.

Trafikkulykkesutvikli ngen i fylket er vist på fig. nedenfor.

800

700

600

500

400

300

200

100

Antall personer drept eller

skadd pr. år

(808)

'

19 8

' (625)

' ' ' ' ' _'

Målsetting:

Halvering av antall drepte eller skadde

i trafikken i lepet av 10 dr.

0 ..L.-~-+-~-t-~--f-~---l~~t-~+-~-t-~-+-~-+~-+~--1~~+-~-+-~-+--~-r~-;-~

1972 1975 1980 1983 1985

TRAFIKKSIKKERHET

MALSE7 I

ING

Den overor dnede målsetting med de midler som anvendes t i l trafikk-

sikkerhetstiltak er konkret ret- tet inn på ulykkesforebyggende arbeid . Dette gjelder utbedring av særlige ulykkespunkter og ulykkesstrekninger, bygging av gang- og sykkelveger for å sepa- rere de myke trafikantene fra bilt rafikken, busslommer, gang- bruer og gatebruksplaner. Til en viss grad er det t i l nå anvendt humper. men dette fysiske tiltak bør i størst mulig grad finne sin ilnvenr!øl se ^j bo.ligsoner med f ar ts-- grense 30 krn/t.

VIR K EMIDLER OG INVESTERINGER

For investeringsdelen av Norsk Vegplan vil det alt vesentlige av vegplanens prosjekter med traf ikksikkerhet og miljø som hovedmål, være utført ved ut- gangen av 1985. Programmet for f r amkommelighet er nedprioriter t f or å oppnå dette. Fram t i l 1985 er det planlagt bygd 40 km med nye gang- og sykkelveger. Den totale lengde på disse vil da være 128 km. Den ulykkesreduser- ende effekt langs veger med gang-/sykkelveger er regi strert med 28/. færre fotgjengerulykker og 62/. færre sykkelulykker i forhold t i l samme veg uten slike . Omkjøringsveger rundt tet t s teder gi r god sikkerhetsmessig effekt og i 1985 vil rv 7 få omkjørings- veg ved Torpo. Nedsatt fart har vi st seg å gi god effekt . I dag har 25/. av riksvegene og 247. av fylkesvegene nedsatt fartsgrense.

Det er i de senere år foretatt omfattende justeringer av far ts- grensene i fylket , og vi mener at disse nå ligger på et rimelig nivå . Det er derfor i kke pl an- la9t ytt erligere t il tak 1ned <Jet nærmeste .

Kanalisering veavryss vi l i bl i !"oretatt

og lysreguler i ng av peri oden 1982- 85

i 40 forskjellige

Omleggingen av trafikken i Drammen har i første

re~ke hatt som hensikt I bedre lorholrlen@ for de myk.- lrafik.11dpne "'.l l«·l1"k11vt1.d1kkl'11.

vegkryss. Ulykker slike steder utgjør 21 /. av t rafikkulykkene i fylket. Fram t i l 1985 vil 14 ulykkesstrekni nger/punkter bli utbedret. Til takene kan bestå i vegutbedringer, siktforbedringer, oppsetti ng av rekkverk og

oppmerking og skilting.

bedre Opplær ing av bilførere er en viktig faktor i kampen for redu- serte trafikkulykker. Fra 1983 har Buskerud full dekning når det gjel der glat tkjøringsbaner . Opp- lysnings- og ~oldningskampanjer

gjennomføres for å påvirke tra- fikantene t il bedre holdning i trafikken.

Bilt ilsynet satser på kont roller ute på vegene, e l t for t yngre kjøretøyer. type kontrol ler gir større

hyppige spesi-

Denne effekt enn regelmessi~ kontroll ved sta- sjonene . Det er arbeid i gang f or å l okalisere egnede kontrollsted- er flere steder i fylket.

I 1983 er det foretatt bl.a. føl - gende i nvesteringer i sikkerhets- messige tiltak:

Bygging av busslommer: kr 1 '·1 mi 11 _ Gang-/ sykkelveger: kr 10,S mi IJ _ Andre trafikksikkerhetstiltak kr 12,0 mi 11.

Antall busslommer bygd i 1983: 36.

Gang-/sykkelveg bygd • 1983: 8 550 meter.

FR AM KOMMELIGHET

DAGENS S ITUASJON

RIKSVEGENE i fylket må sies å ha god framkommelighet. Kapasitets- problemene er vesentlig knyttet t i l byene og enkelte ~v innfarts- årene t il disse. Åpning av ny parsell av E 76 ¹ Drammen og gjennomføringen av gatebruks- planen har ikke f~rt t i l økt kapasit e t for de kjørende, men bedre forhold for de myke trafi- kantene og kollektivtrafikken.

Omkjøringsvegen rundt Hønefoss som ble t at t i bruk sist høst, har bedret forholdene for trafik- ken t i l Hallingdal og avlastet Hønefoss sentrum. Pl de gjennom- gående t ransportrute11e er kapasi-·

tetsprobl emene spesielt knyttet t i l Drammen , Hokksund, Langebru - Dørja og Kongsberg på E 76. På E 68 er særlig Hønefoss flaske- halsen og på E 1d har det tidvis vært problemer mellom Eik og fyl- kesgrensa.

REISEFARTEN på Buskerudvegene er redusert ved at 251. av veglengden har fartsbegrensning og i t i llegg har store del er av vegnettet sma- le v~gbredder og krappe kurver.

Standarden på riksvegene vinters- tid holdes på et rimelig godt nivå, mens fylkesvegene derimot ligger på et l avt nivå .

UNDERGANGENE skaper ikke lenger de store problemene, 1 O stk. har imidlertid f r i høyde mindre enn 4 meter. Her er det brukbare om- kjøringsmuligheter. Samtlige riksveger er t i l l a t t for 18 m vogntog.

AKSELTRYKKET på vegene i fylket er betydelig oppskrevet i 1983 . I alt 338,9 km er b l i t t omklassi- fJsert t i l 10 tonns akseltrykk på

~iksvegnettet. Fylkesvegene der- imot får stadig synkende kval i t et på grunn av reduserte bevilg- ninger t i l vedlikehold og utbed - ringer, 101. t i l l ates for 10 tonn . VINTERAKSELTRYKKET er b l i t t gjen- nom·ført de

positivt

to siste resul tat,

årene med samtidig har

11.pningen av omkjøringsvegen ru:idt Hønefoss har bedrF•t rramkommeligheten for trafikken mellom Osloregion- en og Hallingdal.

vårløsningen ført t i l streng hånd- hevelse av telerestriksjonene.

Førøvrig vises t i l tabell på side 5 om akseltrykket på vegene i f yl ket .

FYLKESVEGENE i Buskerud får stadi g synkende kvalitet. Små bevi lgni nger t i l vedlikehold har resulter t i l i ten aktivitet og dette går særli g ut over de faste dekkene. Det gir igjen dårligere f ramkommelighet. Bæreevnen for de fleste fylkesveger er dårlig, og mange vanlige vedlikeholdsarbeid- er langs fylkesvegene ligger på et meget lavt nivå .

HALSETTING/HALDPPNAELSE

En hovedmålsetting for vegvesenet er å bevare de investeringer som er lagt ned i våre veger. Dette skjer gjennom et riktig vedlike- hold. Samtidig ønsker vi å bedre vegstandard og framkommelighet ved nyinvesteringer. Akseltrykk- politikken går ut på så langt det er forsvarlig å åpne flere r iks- veger f or 10 tonns akseltrykk.

Ny Langebru bru ble åpnet i høst 09 kan nå passe- res med 10 tonn akseltrykk.

Ved årsskiftet var 83,87. av riks- vegnettet t i l l a t t for 10 tonns aksel t rykk mot 53,87. året før . For fylkesvegene var tilsvarende henholdsvis 12,57. og 8,87.. 54,97.

av fylkesvegene var t il l a t t for 8 tonn akseltrykk. Dette er en økning på 16 ,17. i 1983. På de gjennomgående vegrutene er det nå to underganger som har f r i høyde under 4 m. Jernbaneundergangen på E 76 i Hokksund ble ombygd t i l full fri høyde i 1983, og de to som gjenstår på rv 7 skal være ombygde innen 1989.

Når det gjelder fylkesvegene er målsettingen å begrense forfallet i en tid da bevilgningene ikke er store nok t i l forsvarlig vedl ike- hold. Fylkesveger med stor t ra- fikk bl ir pri oritert.

VIRKEHIDLER/INVES TERING ER

Omkjøri ngsvegen rundt Hønefoss er det største prosjekt som ble fer- dig i 1983. Åpningen av denne vegparsellen er av stor betydning for trafikken mellom Hallingdal / Vestlandet og Osloregionen. Pro- sjektet er en del av en plan som går ut på å fjerne all gjennom- gangstrafikk gjennom Hønefoss . I Drammen ble en ny parsell av E 76 åpnet, og om i kke trafikken gjen- nom Drammen by går raskere , så har forholdene for fotgjengere i sentrum blitt bedre enn tidligere. I Hokksund er jernbaneundergangen på E 76 bygd om. Dette betyr at høye bi ler ikke behøver ta i bruk omkjøringsmuligheter når de tra- fikkerer denne vegruten. Hokksund sentrum er nå forskånet for den t idligere store trafikken av tyngre biler i forretningsgata.

Det har vært anleggsarbeider langs de fleste riksvegrutene i Buskerud, og spesielt rv 7 langs Krøderen kan nevnes som en strekning hvor kjøreforholdene er betraktelig bedret.

På fylkesveger er det utført for- sterkningsarbeider på strekningen Langebru - Smørgrav , Passebekk -

Hvittingfoss og fylkesvegen Sysle - Øydeneshagen. Disse er opp- rustet t i l 10 tonns akseltrykk.

Det har ikke vært større juster- inger av fartsgrensene i 1963.

Ved vegmerking og skiltvedlike- hold følges de regler som fore- ligger og aktiviteten har vært i henhold t i l dette.

Anleggs-/asfaltarbeider har tid- vis nedsatt kjørefarten betyde- lig, men dette er normalt i sommersesongen. På dekkesiden har vi oppnådd målet som ble satt da sesongen startet. Det har vært gjort forsøk med nye dekketyper for å få mer ut av pengene, men det er for tidlig å trekke kon- klusjoner av forsøkene. Fornyelse av dekker på fylkesvegene har i vesentlig grad bestått i over- flatebehandling. Dette for å få en jevnere overflate, men disse investeringene har ingen betyd- ning for å få en bedre bæreevne.

Vi oppnår en bedre vegstandard på kort sikt, metoden er rimelig,

MILJØ

DAGENS SITUASJON

AREALPLANLEGGING er et viktig virkemiddel for bedre miljø og trafikksikkerhet. De enkelte kom- muner har ansvaret for dette, men vegvesenet er aktivt med og har et godt samarbeid med kommunene.

STØYDEMPING inngår i dag som et naturlig element ved bygging av nye veger. I 1963 ble det satt opp skjerming langs 2,2 km veg og totalt i fylket er det nå 5,4 km med støyskjerming. Det er bare

riksveger som er skjermet.

LUFTFORURENSNING fra biltrafikken er på fylkesbasis liten. Ved ugunstige klimatiske forhold kan det være ubehagelig på hoved- vegene gjennom byene.

men vi regner kort levetid disse tiltakene.

BETYDNING FOR BRUKERNE

på

Høyere akseltrykk har stor betyd- ning for næringslivet i Buskerud.

Gjennom en målrettet akseltrykk- politikk har nå de viktigste riksvegene (63,3/.) fått 10 tonns akseltrykk utenom teleløsningen.

En høy standard på vintervedlike- holds siden og en mild vinter i 1963, tilsier at trafikantene på våre RIKSVEGER kan se tilbake på dette året som et godt år.

FYLKESVEGENE har dårlig vinter- standard, og kun de viktigste rutene kan prioriteres . Store usikkerheter m.h.t. akseltrykk i forbindelse t i l riksvegene skaper store vansker for brukerne. De fleste transporter går over både riks- og fylkesveger.

Støydemping er et viktig virkemiddel for å bedre boforholdene langs vegene.

HALSETTINGIHALDPPNAELSE

I 1983 er en vesentlig forbedring av miljøet i Drammen og Hønefoss oppnådd. I Drammen ble gatebruks- planen iverksatt i desember, noe som innebar betydelig omlegging av trafikken fra sentrumsgatene og Torvet t i l Strandvegen. De myke trafikantene og kollektiv- trafikken har fått et vesentlig bedre forhold etter dette.

Andre tiltak som er blit t gjort for å bedre sikkerheten, men som også har miljømessig betydning, er ombygging av spesielt trafikk- farlige kryss, bedre skilting og oppmerking, oppsetting av midt- delere og rekkverk langs riks- vegene. For kollektivt rafikken er forholdene forsøkt lagt bedre t i l rett e med nye busslommer.

Det te er med på å bedre servicen

for trafikantene og å øke tra- fikksikkerheten. Nye gang- og sykkelveger er blitt tatt i bruk, og spesielt skolebarnas si tuasjon har fått stor oppmerksomhet.

Mange nye gang- og sykkelveger og busslommer er blitt bygd i nær- heten av skolene.

I Hønefoss ble rv 7 lagt utenom sentrum og ga avlasting i forhold t i l trafikken tidligere. Nye større prosjekter som står foran sin løsning er ny veg i Kongsberg som vil bli påbegynt i 1984 og videreføringen av ny E 68 utenom Hønefoss . Denne vil ikke stå ferdig før ut i 1990-årene. Til sikkerhets- og miljøtiltak er det i 1983 investert 23 mill . kroner på riksvegene. Av dette utgjør 561 000 kroner t i ltak t i l støy- skjerming. På fylkesvegene er det i forbindelse med "Aksjon

skoleveg" brukt 920 000 kroner.

ORGANISASJON OG VIRKSOMHET

OVERSIKT

ORGANISASJON

Buskerud vegkontor skal i sam- arbeid med statlige, fylkeskommu- nale og kommunal e myndigheter ha ansvaret for pl anl egging, utbygg- ing, vedlikehold, den trafikkmes- sige bruken (herunder biltilsyn- ets oppgaver) og forvalt ningen av riks- og fylkesvegnettet i Buske- rud fylke. Sentral myndighet for riksvegene er Samferdselsdeparte- mentet og Vegdirektoratet , mens

fylkesutvalget er vegmyndighet for fylkesvegene. Vegadministra- sjonen i fylket er tillagt veg- kontoret - som er underlagt Veg- direktoratet i saker som gjelder riksvegene og fyl kesutvalget i fylkesvegsaker. Sekretariatet er lagt t i l samferdselssjefen, mens vegsjefen er sekretær for veg- og trafikksikkerhetsutvalget. Veg- sjefen har også det faglige an- svar for de saker som fremmes for hovedutvalget på samf.sektoren.

Hoved utvalget for s amferd ^!; el har i 1983 hatt følgende medlemmer:

Knut Aarvelta, formann Per Wærp

Arvid E. Haugen Per Ulriksen

Kari Nakkerud Øen Helge Øieren

Bjarne Myhre Nils 0. Røed Roar Gulbrandsen Dordi Skei

Berit Koppa n g ( fra jun i 1 ^~1 8 2 ) Veg- og trafikksikkerhetsL1tval.get har hatt følgende faste me·dlemmer:

Per Ul.riksen, formann Helge Øieren

Bjarne Myhre Inge Løken

Kari Nakkerud Øen

Følgende er konsultative medlem- mer:

Politimesteren i Drammen Skol edirektøren

Samferdselssjefen Vegsjefen

Biltil.syns sjefen

Hovedutvalget hadde i 1983 20 vegsaker til. behandling, og i veg- og trafikksikkerhetsutvalget ble det i løpet av året behandlet 34 saker.

VEGKONTORETS ORGANISASJON

Vegkontorets organisasjonsmønster er vist på neste side. Kontoret er delt inn i 6 ulike avdelinger, administrasjons- og økonomiav- deling, biltilsyn, planavdeling, anleggsavdeling, vedlikeholdsav- deling og .maskinavdeling. Hver avdeling er oppdelt i sekssjoner.

VEGARBEIOSDRIFTENS ORGANISASJON Denne er organisasjonsmessig bygd opp med utgangspunkt i de tre driftsavdelingene i tillegg kom- mer en egen laboratoriefunksjon som hører direkte under drifts- sjefen.

Anleggsavdelingen er delt inn i 4 distrikter. Distriktenes grenser

endres alt etter oppgavenes om- fang og lokalisering. Hvert dis- trikt ledes av en distriktsleder som er stasjonert på vegkontoret.

Vedlikeholdsavdelingen inndelt i 4 distrikter.

er også Hvert av disse består av ett eller flere vedlikeholdsområder. I alt er det 7 vedlikeholdsområder, og hver av disse ledes av en vegmester.

Vedlikehol.dsdistriktene ledes av en distriktsleder på vegkontoret .

BILTILSYNETS ORGANISASJON

Denne avdelingen ledes av en bil- tilsynssjef som skal lede og sam- ordne virksomheten ved b i l t i l - synsstasjonene. Vi har følgende stasjoner i fylket:

Drammen Drammen, Røyken og Kongsberg- Flesberg, Uvdal.

som Nedre

dekker kommunene Eiker, Lier, Hurum.

som dekker Øvre Eiker, Rollag og Nore og Hønefoss - som dekker Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum.

Gol som dekker Flå, Nes , Gol, Hemsedal, Ål og Hol.

Hver biltilsynsstasjon, unntatt Gol, er inndelt i 3 seksjoner:

Kjøretøy, Trafikk og Kontor.

KONTORHOLD

Vegkontoret leier kontorlokaler i Tollbugt. 2 i Drammen på tilsam- men 3020 m2 brutto grunnflate. For dette ble det betalt ca 1 ,4 mill. kroner i husleie i 1983.

På Solbergmoen på Nedre Eiker ligger vegvesenets vegsentral og sentrallager. Her er også vårt laboratorium. I tillegg t i l dette er det vegstasjon på Lierstranda, Kongsberg, Veggli, Geilo, Gol, Hønefoss og Geithus. Vegvesenet har også en del garasjebygg o.l.

rundt i fylket. Biltilsynet har egne anlegg i Drammen, Kongsberg, Hønefoss og på Gol.

ORGANISASJONSPLAN

VEGSJEF

AMU

VERNELEDER DRIFTSSJEF

1---... ---,..---r---.

MASKINAVD. ANLEGG PLANAVD. ADM.OK. AVD. BILTILSYN

INNKJOP BRUER HOVEDPLAN SEKRETARIAT TRAFIKK

PEDAGOG 4 ANLEGGS-

REGNSKAP BILTILSY S-

MASKINER DISTRIKTER DETALJPLAN STASJONER

DRAMMEN TEKN. KVAL. TRAFIKK- GRUNN- KONGSBERG

VERKSTED KONTROLL SEKSJON SEKSJON HONEFOSS

SOLBERG GOL

HONEFOSS GRUNN-

JUR. KONS

GOL SEKSJON

GULSVIK GEILO KONGSBERG

PLAN LEGGING

Planavdelingens virksomhet i 1983 har stort sett vært i samsvar med planprogrammet som var satt opp_

Det foreligger ferdige pl aner for den nærstående anleggsdr i f t. Dette er en hovedmålsetting for planavdelingens virksomhet. Også når det gjelder prosjekter som er aktuelle i Norsk Vegplan for perioden 1986-89 er plansitua- sjonen avklart slik at nødvendige byggeplaner vil kunne foreligge i tide før anleggsstart. En relativ stor del av planavdelingens virk- somhet har gått med t i l å plan- legge prosjekter for utbedring av eksisterende veg. Av store plan- saker eller~ i 1983 må nevnes E 76 Mjøndalen Langebru, ny Mjøndalsbru, videreføring av E 76 i Kongsberg med ny bru over Lågen og gatebruksplanen i Drammen.

Ca 20/. av planavdelingens ansatte sorterer under trafikkseksjonen.

Hovedbeskjeftigelsen her er å fremme planer/tiltak for å bedre trafikksikkerheten som gang-/ og sykkelveger, kryssutbedringer m.v.

OK. KONS.

PERS. KONS

INFORMAS.llN

Siste tilvekst på planleggingsfronten er en tegne- maskin som er tilknyttet EDB-anlegget.

I 1983 er det også arbeidet med en mer omfattende registrering av trafikkulykker. Tidligere er bare politianmeldte ulykker registrert, mens vi nå også vil få med ulykker med forsikringsskader.

DRIFT/RESULTATER

VEDLIKEHOLD

1983 var et gunstig år for ved- likeholdsdriften sett ut fra meteorologiske forhold. Vi hadde en vinter med moderat nedbør og en tørr sommersesong. Vinterkost- nadene lå under middels for mes- teparten av fylket og da spesielt lavlandet. På fjellet derimot var det mye vind og snøføyke som holdt brøytemannskapene i stadig aktivitet. Resultatene for hele fylket viser at vi hadde lave utgifter t i l snørydding, mens utgiftene t i l strøing var normale.

Den tørre sommersesongen medførte at vegene tørket opp i en lengre periode og mange vanlige vedlike- holdsaktiviteter ble holdt på et minimum Det kan i den forbindelse nevnes arbeider som legging av faste dekker og slåing av kratt og grass.

Vedlikeholdsavdelingen har utført mye arbeid av anleggsbetont ka- rakter. Dette har resultert i mindre vedlikeholdsinnsats og mindre forbruk av vedlikeholds-

bevilgningene på riksvegene.

Avdelingen har ikke brukt t i l - strekkelig private maskiner og mannskap t i l å dekke opp dette i den korte og hektiske perioden sommerhalvåret. Samlet innleie av private maskiner og mannskaper ligger forøvrig på samme nivå som tidligere år. De anleggsbetonte arbeider har bestått i forsterk- ning av eksisterende veg, bygging av gangveger, busslommer og om- bygging av vegkryss. Til sammen er det utført driftstiltak for 12,8 mill. kroner i 1983.

Fylkesvegstandarden går raskt nedover, og de tildelte midler i

1983 t i l vedlikehold av dekker var på langt nær nok t i l å t i l- fredsstille behovet som er t i l - stede på disse vegene. Manglende midler gjør at vi må ta i bruk billige og enkle metoder for å rekke over flest mulig kilometer veg uten at teleforhold og bæreevne bedres. Enkelte par-

Vintervedlikeholdskostnadene var under middels for mesteparten av fylket.

seller har vært i så dårlig forfatning med hensyn t i l bæreevne og teleskader at det var uforsvarlig/umulig å legge nytt dekke uten først å forsterke vegen. Det er i løpet av året utbedret og lagt dekker på 76, 4 km for ca. 8,2 mill. kroner på fylkesvegene. Legging av faste dekker på riksvegene har fore- gått spredt i hele fylket, men med hovedvekt på de mest trafikkerte vegene. Gunstige priser har ført t i l at det er lagt mer asfalt enn planlagt. I tillegg var sesongen preget av gunstige værforhold. Fornyingen av asfaltdekker kostet totalt 24 mill. kroner i 1983. I alt ble 104,3 km fornyet. På de mindre trafikkerte riksvegene i fylket er det lagt oljegrusdekker på 36 km, og dette kostet 5 mill.kr.

Materialproduksjonen i egenregi har vist en gunstig utvikling i 1983, og for første gang har det vært mulig å redusere prisene på en del av våre produserte masser.

Bruvedlikeholdet har bestått av overflatebehandling av brudekker og mindre reparasjoner av brukon- struksjonene. Av uforutsette arbeider som er b l i t t gjort, kan nevnes sikring og oppbygging etter henholdsvis fjellras på E-68 på Sollihøgda og leirras på

rv. 8 ved Oljeberget syd for Kongsberg. Disse arbeidene kom på 0,5 mill. kroner. Veggli vegstasjon har som en for- søksordning fått EDB-utstyr som er knyt t e t t i l vegkontorets EDB- anlegg. Erfaringene som er høstet så langt er gode, og andre veg- stasjoner vil få lignende utstyr etterhvert . Vedlikeholdsavdeling- en har intensivert oppføl gingen av arbeidene som utføres i forbindelse med et prosjekt som kalles "Vegvesenet som bedrift under stramme budsjettrammer".

Også her er det høstet positive erfaringer og prosjektet vil også pågå inneværende år. De totale bevilgningene t i l vedlikehold av riks- og europaveger i 1983 var 100 400 000,- kroner og forbruket ble på 93 569 000,- kroner. Til fylkesvegvedlikehold ble det bevilget 29 952 000,- kroner og forbruket ble på 30 022 676,- kroner. Overskridelsen skyldes et l eirras på fylkesveg 151 ved Gunnerud på Simostranda som kos- tet kr 540 000,- å reparere.

DISPENSASJONER

I løpet av 1983 kom det inn i alt 286 søknader om avkjørsler. Dette var 6 mer enn forrige år. 142 av søknadene gjalt avkjørsel fra riksveg, og 104 av disse ble inn- vilget. 38 søknader ble avslått og av disse ble 5 påklaget. 144 søknader om avkjørsel fra fylkes- veger ble mottatt, og her ble 127 innvilget. 17 søknader ble av- s l å t t og av disse ble 5 påklaget.

Det kom inn 187 søknader om dis- pensasjon fra byggegrensen, og av disse bl e 1~9 innvilget. 14 søk- nader om lagringstillatelse for ildsfarlige væsker ble mottat t . BRUKSTILLATELSE/DISPENSASJON FOR SPESIALTRANSPORTER

I 1983 ble det g i t t

48 generelle dispensasjoner

184 tidsbegrensede dispensasjoner 633 t illatelser for engangstran-

sporter

ANLEGG

Disponible midler t i l riks- og fylkesveganlegg i 1983 var hen- holdsvis 116 og 31 mill. kroner.

Av ordinære anleggsmidler ble 1 ,7 millioner overført t i l 1984 og tilsvarende ble 0,4 millioner overført fra fylkesveganleggene.

BYGGEPROSJEKTER RIKSVEGER

E 68

Her ble investert totalt 19,5 millioner. Hoveddelen gikk t i l omkjøringsvegen rundt Hønefoss, som ble åpnet 26. oktober.

E 76

Totalt ble det investert 30 mil- lioner, og her gikk ca. 20 mill. t i l Strandvegen i Drammen samt gatebruksplanen. Begge disse an- leggene ble åpnet for trafikk i 1983.

RV 7

Det ble investert 12 millioner på denne vegruta. Aktiviteten var konsentrert t i l anleggsparsellen Veikåker-Ørgenvika og omkjørings- veg for Torpo med henholdsvis 4 og 6 mill. kroner.

RV 35-37-52- 241-280-286- 287-288 Her ble det investert t i l sammen 25 mill.kroner. Midlene ble brukt t i l utbedring og forsterkning av dårlige partier på eksisterende veg og t i l spesielle trafikksik- kerhets- og miljøtiltak.

RV 282

Totalt investert ca . 8 ,6 mill.kr.

Grini bru ble bygget ferdig og kostet 2,5 millioner. 6 enkelt- prosjekter som omfattet trafikk- sikkerhets- og miljøti ltak kom på i alt 4,5 mill. kroner. Til gang- vegen Gullaug-Lahell ble det brukt 3 mill. kroner.

BYGGEPROSJEKTER FYLKESVEGER

De disponible midler ble fordelt på nær 45 enkeltprosjekter.

Investeringsprogrammet ble delt i - ordinære anlegg, investerings-

andel 11 "/.

- trafikksikkerhetstiltak 11 'l.

- ombygging av svake bruer 32 "/.

- sysselsettingsarbeid 6

X

- kommunale refusjons~nlagg

2 X

- forsterkning 38 X

De mest kostnadskrevende enkelt- anlegg var: Ordinært anlegg Darbu-Nyrud med planfri kryssing av jernbanen, 3 mill. kroner. Ombygging svake bruer

Langebru 2,6 mill. kroner Norefjord 6,2 mill. kroner.

Begge bruene ble åpnet i 1983.

Forsterkninger Ottestad-Efteløt Sysle-Øydeneshagen Langebru-Smørgrav

2,4 mill.

3,0 mill.

3 2 mill.

og

kr. kr.

kr.

Maskinavdelingens anlegg p1 Gomsrud ved Kongsberg.

tilsynet til her.

MASKIN

INNLEDNING

Maskinavdelingens rolle i veg- veseneLS organisasjon er å være serviceavd. for driftsavdelingen.

Den forestår også innkjøpsfunk- sjonen i driften. Det skal skaf- fes tilveie maskiner, utstyr og hjelpefunksjoner som bygninger m.v. Maskinavdelingen sørger også for bemanning av maskiner og for vedlikehold av etatens mate- riell. Maskinparken hadde ved årsskiftet en gjenanskaffel ses- verdi på ca. 130 mill.kr. brutto, eksklusive bygninger med utstyr.

Foruten verkstedet holder ogs1 vedlikeholdet og bil-

Driftsresultatet for egenmaskiner i 1963 viser:

Leieinntekter Utgifter Overskudd

DRIFTSREGNSKAP

Total drift Egenmaskiner Maskiner, innleide Hjelpevirksomheter Lagerbevegelser Oppbyggingavirksomhet Sum driftsresultat Avskriving/renter Administrasjon Sum

Salg av maskiner Sum

Maskinanskaffelser Overskudd

DRIFTSRESULTAT FOR

kr 44 835 800,- kr 44 053 900,- kr 791 900, -

kr 781 900,- - kr 127 300.- kr 907 400,- - kr 115 900,- kr 485 9Q01 -

kr 1 932 000,- kr 12 922 300,-

!si: ^{471 600,-} kr 15 331 900,- kr ] Z,4 Z!U!,- kr 16 556 100, - lsr H ^{1og ooo,-} kr 2 456 100,-

NOEN AV DE VIKTIGSTE MASKINGRUPPENE

Lastebiler

Lastebiler, firehjulstrekk Sml lastebi ler

Smlbiler 1516-5181 Veghøvler

As fal tutl egge re Valser

Gravemaskiner Kompressorer Hjullastere Knuseverk/utstyr Snøfresere Resterende Totalt overskudd

VERKSTEDDRIFTEN

- kr - kr - kr

+ kr + kr

+ kr + kr

- kr

- kr + kr + kr - kr kr kr

672 000,- 118 000 1 -

76 000,- 333 000,- 232 000,- 143 000,- 24 000,- 141 000,- 60 000,- 468 000,- 104 000,- 49 000,- 493 000,- 781 90Q,-

Det aller meste av reparasjoner og service utføres ved egne verk- steder. Totalomsetningen for verksteddriften var 6 902 400,- kroner for 1983, noe som ga et overskudd på kr 918 600 ,- .

INNKJØP

Arbeidsoppgavene har i hovedsak vært å opprettholde rammeavtaler, innhente behovsoppgaver fra driftsavdelingene og foreta spe-

sielle innkjøp. Det blir også årlig utarbeidet oversiktsre- gister for innleie av private maskiner og biler.

RADIOSAMBANDET

Det i nterne VHF-sambandet har nå i drift 5 basisstasjoner og 190 mobilstasjoner. Det ble høsten 63 satt opp en ny basisstasjon på Røgjin, som skal dekke Hemsedals- området. Vegvesenet har også t i l disposisjon 22 mobiltelefoner som nyttes i beredskapstjenesten o.l.

PROSENTVIS FORDELING AV KOSTNA DER PA EGNE MASKINER

30,6

25

1 1 4 A B c 0 E F G H

A - Førerlønn E - Fellesutgifter B - ^{Avskr./renter F -} Slitedeler

c - Vedlikehold G - Transport D - Drivstoff H - Gummi

- Rekvisita