132
BOKNOTISER
Tanker omkripg «feministisk m useumskri tikK»
Jenny-Rita Nam
Feministisk museumskritikk. Nytt om kvinne- forskning fra Norges forskningsrad Sekretariat for kvinneforskning 1/94. Argang 18. Oslo, 84 pp.
ISSN: 033-0265 NOK 60,- .
Siden slutten av 1980-tallet har feministisk museumskritikk nedfelc seg i b0ker og artikler, ofte sprunget ur av seminar og konferanser. I Norge har Elin Svenneby, fagkonsulent i Sekretariatet for Kvinneforskning i Norges Forskningsrad tact initia- tiv til et «Nettverk for museumskricikk». Den forste samlingen var pa Kvinnemuseet «Rolighed» pa Kongsvinger og Feministisk museumskritikk som dekker dee meste av et nummer av Nyce om kvinne- forskning, er dee synlige produktet. Pr idag teller nettverket ca 50 kvinner. Navnet - nettverk for museumskritikk - er valgt med omhu, sier Svenneby; menn er ikke utelukket.
Kvinners underordnete stilling i samfunnet, og menns dominans lever i beste velgaende i museene, i alle fall i utstillinger og i brosjyrer beregnet pa dee store publikum. Da kvinner (og menn) for etc par desennier siden avsl0rce mannevridningen i viten- skapene, sa kvinnene at nar de bare kom inn i forskningen, ville dee komme nye fortellinger og nye teorier. Analyser av museumsutstillinger viser at slikt ikke kommer automatisk. Museer har aldri scan 0verst pa barrikadene nar dee gjelder sam- funnsendringer, og til cross for et store antall kvin- nelige museumsarbeidere i alle nordiske land, er nye fortellinger fremdeles mangelvare. Analysene er uro- vekkende samstemte bade fra Sverige Oohnsen), Danmark (M0lberg og Vestergaard) og Norge (Losnedahl) om at alt er ved det gamle; kvinner er usynlige i alle typer museer og i alle former for utstillinger. Dec hjelper ikke at kvinner - ofte i mannequin-form - opptrer som blikkfang, dee
kjenner vi fra dagens reklame, og gj0r ikke kvinne- ne mer synlige. Kari Gaarder Losnedahl sier i sin rapport «Kvinne + museum = kvinnemuseum» s 28:
«Der er ikke tilstrekkelig med en kvinnepresenta- sjon dersom den ikke har en funksjon som gar ut over dee visuelle». Eller sage pa en annen mate, dee er ikke nok at kvinnene er tilstede, vel sa viktig er maten de er tilstede pa.
Pa ca 50 sider blir vi i Feministisk museumskritikk presentert for usynliggj0ringens mange aspekter i utstillingene. I «Kvinne og museum» gir Kari Gaarder Losnedahl en oppsummering av sin analyse av 14 museer i Bergens distriktet med i alt 20 utstil- linger. I detalj paviser hun hvordan kvinnene blir gjort usynlige gjennom emnevalg og tekster. Nar f eks Lepramuseet forteller at «som hjelp i hele hospi- calet som kunne romme over 150 pasienter var ansatt to pleiersker.», er dee alt som sies om kvin- ner, all oppmerksomhet gar til menn med forsk- ningsresultat. Eller nar separatutstillingen «Salig rus» _pa Bryggens museum forceller at i 1833 «drakk hver person over 15 ar i gjennomsnitt 13 liter ren alkohol!», samtidig som den hevder at «Like frem cil var tid var kvinnene heist ytere - ikke nytere. De deltok ikke i drikkelagene. De betjente.», drar Losnedahl den sluming at «Dene skulle tyde pa at kvinner ikke h0rte med i statistikken fra 1833».
Men likefullt anvender utstilleren «hver person».
Tekstpresentasjoner som setter likhetstegn mel- lom folk, menneske, person og menn, eller som trekker kvinner inn i historier de ikke h0rer hjem- me, er meget vanlige, og av de enklere former for usynliggj0ring. De er lette a registrere - og a rette, nar vi sanser dem. Men hva med mer komplekse presentasjonsformer hvor emnevalg, gjenstand, tekst og rom er sammen om usynliggj0ringen?
Losnedals observasjoner i forbindelse med en utstil- ling av kj0kkenutstyr pa byens tekniske museum forceller noe om problemets omfang; en romplasse- ring pa en borcgjemt hylle, innholdsmessig med kj0kkenredskap sate inn i en (statisk) samfunnssam- menheng (kj0kkeninteri0r) i motseming til den sto-
re hovedhallens «boys and their toys» (kontekstl0se) utstillinger. Kari H. Karame viser i «Plass som for- tjent?» med korte, pregnante skisser hvordan kvin- nene er redusert ti! staffasje i de to spesialmuseene Forsvarsmuseet og Norsk hjemmefrontmuseum. Ti!
tross for dokumentert innsats far de ikke plass som fortjent. Kvinnene frarnves sm historie, s1er Karame, for ogsa i museumsformidling gjelder medieregelen at det som ikke er sagt, eksisterer ikke.
Og at problemet med usynliggj0ringen er av en srnrrelsesorden som mange museumsfolk viker til- bake for a ville se, er temaet i Harriet Clayhills to innlegg. I «Fiirnya museerna - gor kvinnohistorien synlig» beskriver hun fjorarets svenske museumspro- sjekt «Den svenska historien» og dens (nesten) tota- le mange! pa kvinneperspektiv. Ingen hadde ventet seg en gjennomgripende omtolkning av den svenske historien fra et kvinneperspektiv, sier hun, men som et «forsta litet steg kunde i alla fall nagot fler kvinnor ha varit synliga vid herrarnas sida. Tank sa trevligt det hade varit att i den store hallen pa Nordisk museet mota Gustav Vasa omgiven av sina tre fruar och nio barn, fem av dem dottrar!» Hun tror bare «Sa mattligt» pa prosjektansvarlig Sten Rentzhog forsvar; at det bare var menn som syntes for, og at han hadde prnvd a fa frem materiale bade om soldat-enker og om sagbruksarbeidernes hustru- er, men uten a lykkes. Og hun sier: «Det ar mojligt an projektledningen inte medvetet har gatt in for en manhaftigt, nationalistiskt hurra-prosjekt - men gor det saken bame att de inte visste vad de gjor- de?» Heller ikke i «Langsomt ble landet vart eget, en utstilling om Norges historie», anmeldt i
«Hverdagshistorie p!i Nye Maihaugen» synes kvinne- arbeidet. Steinalderkvinnen som skraper skinn er den eneste kvinne som har verkrny i hendene. I katalogen er det satt likhetstegn mellom mennesket og mannen; «med vapen i hand» grunnlegger men- neskene nye riker. Enda en sammenstilling hvor mennesket = mann. «Leseren kan jo risikere a tro at kvinner hadde noen de! i dette!» sier Clayhills.
Det var ikke vanskelig i 1993 a finne scoff om kvinner. I tilknyrning ti! «Den svenska historien»
holdt forskningsradet i Sverige en srnrre konferanse om «Den osynliga historien - Kvinnornas historia»
for i «ett kvinno/ genusperspektiv beratta for den intresserade allmanheten om kvinnornas !iv och kvinnornas stallning i samhallet genom arhundra- dena». I protest? Ikke fordi forskningsradet mente det skortet pa materiale? For sikkerhets skyld reser- verte den arkeologiske foredragsholderen, Anne Sofie Graslund seg mot tittelen, og hevdet katego- riskt at «for oss (forhistorikere) ar inte kvinnorna osynliga.»
Det vanskelige i 1993 var a godta at kvinners liv og erfaringer, deres virkelighet skal ha plass pa museer, at kvinners fonellinger er viktige fonelling- er. I «Trenger vi en feministisk museumskritikk?» tar
Gro Mandt for seg kunnskapsmakten, og sp0rsmalet om hvem som skal bestemme hva slags kunnskap museene skal formidle. Museenes verdensbilde har sansynligvis en mytisk funksjon, sier hun, - som medvirker til a opprettholde og legitimere den eksisterende samfunnsordenen. Det er forscaelig - om ikke akseptabelt, at The Establishment 0nsker a beholde det radende kj0nnsrollem0nster og derfor motsetter seg et for radikalt brudd med fortiden.
Hverken hun eller de andre artikkelforfatterne bernrer det paradoks at det sansynligvis er like mange kvinner som menn som er med pa a gj0re kvinnene usynlige. For a 10se usynliggj0ringens pro- blem foreslar Losnedahl i «Det dolda budskapet»
(referat fra seminaret) at det skapes et n<ermere samarbeid mellom forskningsmilj0ene og museene.
Men det forutsetter kontakt med de «rette» forsk- ningsmilj0, skal vi tro Harriet Clayhills. For i kom- mentaren til det norske prestisjeprosjektet pa Maihaugen lister Clayhills opp en lang rekke for- skere hvis bidrag altsa ikke har gjort kvinnene synli- ge. Et forste krav ma saledes v<Ere at forskere er bevisst kvinneproblematikken og vii synliggj0re kvinnene.
Men heller ikke dette er nok. I «H!indgripelige
133
134
BOKNOT!SER
ting" viser Jette Sandahl med eksempler, hvordan
«metabudskapet» («det budskapet som Jigger bak- om, ovenom eller nedenunder det handgribelige tema, og som gar direkte ind i de forbevisste eller ubevidste lag av publikums perseption-») avhenger av forholdet mellom innbyrdes rekkefolge, sam- mensetning, sammenkobling, plassering, strukture- ring av de enkelce element og oppscillinger.
A ra
denne sammenhengen riktig, a
ra
den ti! a kommu- nisere det budskap man sikter mot, er mestedels en intuitiv og kunstnerisk aff.ere, sier hun.Om sa er, kan man likevel med enkle midler foreta mindre endringer i form og tekst som vii oppheve en god de! av marginaliseringen av kvinne- liv, og fjerne, eller i alle fall svekke, likhetstegnet mellom mannsvirkelighet og fellesvirkelighet.
Anne-Lise Waisted pa Arbejdermuseet har med store hell brul<t det radet hun fikk av den kvinnelige leder ved Bohuslan museum: nar du ved tilretteleg- ging av en utstilling ska! velge bilder fra arbeidspro- sesser og det i og for seg er likegyldig om det er mann eller kvinne som utforer handlingen, velg da om mulig alltid bilde av en kvinne. Pa den maten ungar du usynliggj0ringen og du gir kvinnene noe a identifisere seg med pa museene.
Men mange flere forcellinger i museene ma ta utgangspunkt i kvinne-erfaringer. Clayhills presen- terer Skaraborg lansmuseums «Httstmr, helgon, hiixor och horon> og Losnedahl et utstillingsprosjekt om sj0mannshustruen, i forbindelse med «Det dol- da budskapet». Forskjellige forcellinger forcalt ut fra kvinners stasted - ikke mennenes, bygd pa kvinners erfaringer og kvinners virkelighetsforstaelse. Dec er n0dvendig med egne kvinnemuseer, og de kvinne- museer som finnes har virket som midvendige vita- mininsprnytninger, sier flere av arcikkelforfatterne.
Det norske «Kvinnemuseet pa Roligheden" presente- res av Kari Sommerseth Jacobsen. Museets viktigste oppgave er «a vise at den frihet og de rettigheter som er oppnadd ikke er en selvfolge, og at kampen som er fort forplikter.»
Dec er ikke evil hverken hos Sommerseth
Jacobsen, Clayhills, Losnedahl eller Mandt om at kvinnemuseene er n0dvendige Jedd i en reel! frigj0- ringsprosess. Ved a fortsette og gj0re kvinnene usynlige i museumsutstillingene, opprettholdes ide- en om kvinner som ikke-personer i historisk sam- menheng. Dec store flercall av utstillere over hele Norden sryrker altsa den gamle ideen om mannen som norm for tilv.erelsen og mannens kulturytt- ringer som de «riktige». Og mannedominansen i all kulturyttring, kvinners tilstedev.erelse som ikke- personer, sementeres i museenes formidlingsvirk- somhet; «slik det er nu, slik har det alltid v<ert».
Men hvis ikke ogsa museene snare begynner a ta kvinnefrigj0ringen pa alvor og akseptere kvinnenes fortellinger som like legitime som mennenes, bidrar museene ti! den tilstand som Harriet Clayhills site- rer etter Ann-Sofie Ohlander: «att ju mera drastiskt det samhalleliga fornekandet av historiska sanningar ar, desto mer oformoget blir det aktuella samhallet att realistiskt handskas med verkligheten».
Store utfordringer ligger foran museene; bade kvinnemuseer som viser kvinnehistorie, og en kvin- nerepresentasjon i alle museer som gj0r kvinner like synlige som menn og egne interessefelt like godt representert. Og da kommer uvegerlig sp0rsmalet:
KAN kvinner gj0res synlige - virkelig synlige, nar museenes kategoriseringer er laugsvesenet, teknikk, rase, klasse, periode, kunst er lik bilder, men ikke kunsthandtverk, osv? Det er ikke gode kategorier nar kvinners historie ska! fortelles og kanskje heller ikke gode kategorier hva angar interessefelt? I sa fall ma begrep som priviligerer menns historie, ikke fortsette a rade grunnen alene. Jorunn Haakestads diskusjon for og imot et nasjonalt museum for moderne tekstilkunst, «Museum for moderne tekstil- kunst: Om
a
henge sammen i sommene» b0r leses i lys av dette: museenes kategorisering av virkeligheten, og kategoriseringens forhold ti! kj0nn.Vissheten om en annerledes kategorisering, som ogsa innkorporerer kvinners virkelighetforstiielse vii inneb.ere endret utstillingspolitikk - mot f eks ferre permanence og flere separatutstillinger. Permanent-
utstillinger laser tanken og binder oss til 'en histo- rie, 'en sannhet, sier Sandahl. I «Handgribelige ting»
tar hun for seg utstillingen som kommunikasjons- middel. Hun ser pa museenes forhold ti! ting, sitt eget og andres forhold til ting, og i en glitrende og overbevisende tour de force setter hun museumsut- stillingenes betydning og virkefelt inn i moderne filosofisk og kulturvitenskapelig media/ persep- sjonstenkning. Hennes dekonstruksjon av tingen gj0r den i ustillingssammenheng ti! en mulighet som ikke ekskluderer noen. Essayer sprudler av livs- lyst, pagangsmot og tryggher, ti! a bli i godt hum0r av, til a fa forsrand av, og til a bli modigere av. Slik kan TING forsras, og slik kan ting brukes. Der anbefales pa det varmeste. Og det skulle undre meg om det ikke alt er inne pa pensumslistene i museo- logi.
Til tross for mye elendighetsbeskrivelser, er altsa Feministisk museumskritikk full av oppmuntrende signaler; - Egne kvinnemuseer. - Universitets- la:rere, som tar opp kvinne - museum problematik- ken for kommende museumsutstillere (og analyti- kere). - Resensjoner av museumsutstillinger som forhapenrligvis etterhvert kan bli like vanlige som bokmeldinger, film, _kunst og teateranmeldelser og som vii kunne gi oss et begrepsapparat for utstil- lingsanalyser som M0lgaard og Vesterba:k etterly- ser. - Og m0tet altsa med en spennende postmo- dernistisk museumsteoretiker, som viser vei mot spennende feministisk museumsreori.
Referat fra arets norske nettverkssamling med temaet «Kvinneperspektiver pa museumsverdenen»
som ble holdt pa Lillehammer 17 juni 1994, kom- mer i Nytt om Kvi11neforskni11g nr 3194., forhapenr- ligvis ogsa med noen av foredragene?
Liste over e11del feministisk nmseumskritikk som det direkte eller i11ndirekte henvises til i anmeldelsen:
Gundula Adolfsson: Miinniska och objekt i smyckes- krin - en analys av arkeologiska 11tstiillningar i Sverige. Stockholm/Jund 1987
Gundula Adolfsson og Inga Lundstrnm: Den starka kvinnan. Fran volva till haxa. Museiarkeologi 6, Statens historiska museum. Stockholm/ Bor:'is 1993 38pp. ISBN91-7192-879-0
Torun Ekeland: Arkeologi ogformidling. En-analyse av form og innhold i norske mmeers presentasjon av Jortid. Hovedoppgave i arkeologi. Arkeologisk
institutt 1990. l 48pp. (Stensil) Universitetet i Bergen 1990
Else M0lgaard og Ole Schou Vesterba:k:
Fortidsformidler, men hvordan. En analyse af det billede, de kulturhistoriske museumsudstillinger tegner af fortiden i Fortid og mttid, tidskrift for kulturhistorie og lokalhistorie Udgivet af Dansk historisk Fa:llesr:'id. 1992.hefre 2. pp 101-122.
ISSN :-0106-4797
Kari Gaarder Losnedahl: Kvinne + museum = kvin- nemuseum Senter/or humanistisk kvinneforskning.
Skriftserien m· 5. 1993. Bergen ISSN: 82-99- 2330-1-3.
En tilsvarende unders0kelse som de to foregaende, av svenske museumsutsrillinger er presenrerr av Inger Jonsson i «Det dolda budskapet» 1993.
«Focus on Women.» Temanummer av MUSEUM 3/91, 171 UNESCO /Paris 1991 Det er resultat av et museumsm0te i K0benhavn 1990 med temaet «Interactions between women and museums» Nummeret inneholder: Margaret Anderson og Kylie Winkworth, «Museum and gender: an Australian critique». Jane R. Glaser,
«The impact of Women on Museums». Titus · Grab, «Women's concerns are men's concerns».
Doreen N. Nteta, «Botswana an agenda for the future». Gaby Porter, «How are women represen- ted in British History museums?» Jette Sandahl,
«Voicing the unspoken in Denmark». Lise Skj0th, «This is a first: introduction by the co- ordinator».
«Museer og tanrest0v - om kvinder og museer.»
Temanummer av Folkevirke. Social-kulturel- politisk oplysning. Utgivet af oplysningsbeva:gel- sen FOLKEVIRKE. 1992 nr 2. 24 pp.
135
136
BOKNOTISE'.R
Kalundborg. Konsulent for remanummrer er Lise H. Skj0th og inneholder notiser og korte artikler av Lise H.Skj0th, Anne-Lise Waisted, Jette Sandahl og Charlotte Stoltenberg . Artiklene beskriver arbeidet med :i. gj0re kvinner synlige i utstillingssammenheng.
Lise Sj0stedr (ed): Den osynliga historien.
Kvinnornas historia. Forskningsr:i.dsnainnden ISSN 0348-3991 Uppsala 1993 155 pp Hefter er resultat av en konferanse som
i:orskningmi.dsnamnden lager i tilknyrning til
«Den svenska historien•>, den 24-25 april 1993.
«Det dolda budskapet» Kvinnor och miin i museiut- stiillningar. Kon ock makt» Seminar p:i. Arberers Museum, Norrk0ping, Sverige, 27-28. oktober 1993 med Eva Persson som arrang0r.
Kirsten"Elizabeth H0gsbro: Kvinner i musealr regi i Clios dotre gennem hundrede ar. I anledning af his- torikeren Anna Hudes disp11tats 1893. Redigert af Marari.ne A01lenius, Nanna Damsholr og Bente Rosenbeck. Museum Tusculanuins forlag 1994 280 s illustrert DAK 248,-pp 87-109.
K0berthavn
Ordl0s udsrilling?
Eva Persson: Utstallningsform. Carlssons Bokforiag, Stockholm 1994. ISBN 91-7798-803-5.
. Der kan ikke herske rvivl om, at Sverige har v<eret forende i de sidsre 25 :i.rs udvikling af udscillings- rhediec. Der k3.n heller ikke v;ere tvivl om, at den i museumskredse s:i. fork<etrede institution Riksutstallningar har v;erer er vigrigr instrument i denne proces. Udstillingsproducenten Eva Persson har v<eret med i hele forl0bet, som central akrnr og, viser det sig, skarpsindig iagttager.
Eva Perssons bog «Utstiillningsform. I kroppen pa en tltstiillare, 1967-1993» er ikke bare noget sa
us;edvanligt som en bog om udsrillinger. Den er ogs:i. et klogt og uomg<engeligt bidrag ril museologi- en, som m:i. indg:i. i enhver museumssruderendes petitum.
I betragtning af hvor sror rolle 11dstillingen spiller for museerne, er der forbl0ffende s:i. lidr, der er skrevet om den. Ved at l;ese Eva Perssons bog for- st:i.r man bedre, hvorfor der er s:i.dan.
Udstillingen er nemlig ikke noger enrydigt begreb, og slet ikke noger rent teknisk. Og mon ikke ogs:i. udstillingen ind imellem er blever opfattet som et besv<erligr irritationsmoment af nogle museumsfolk?
Eva Persson afsl0rer sk:i.nselsl0st (og meget per- sonligt), hvor start et mirakel der er, n:i.r der af og ti! kommer en god udstilling ud af forskeres, rilret- tel<eggeres, arkitekters, formgiveres, p<edagogets og kunstneres ikke altid lige f;elles anstrengelse.
For der er mange konfliktmuligheder, som frem for air n<eres af det evige sp0rgsm:i.l: Hvem af akt0- rerne er der, som bestemmer?
Museumsfagfolk har den udbredte opfattelse, at de «ejer» museumsgenstandene og rolkningen af dem. Der giver i sig selv rige muligheder for kon- flikr med formgiverne.
Der er et vigrigr museologisk sp0rgsm:i.l: Hvem
«ejer» genstandene? Afsenderkulturen, finderen, udstillingsproducenten, den bes0gende p:i. museet?
Hvem har retten ril at rolke dem.
S:i. kan der va:re problemer i forholdet mellem manuskriprforfarrer og formgiver. Og mellem form- giveren og h:i.ndv;erkerne.
Bogen beretter befriende :i.bent om de mange mere eller mindre frugrbare slagsm:i.l, forfatreren har v;eret med i. Sejre, nederlag, fejlragelser, lykke- lige succeser. Alrsammen noget, som ogs:i. vi kan blive klogere af.
Eva Persson har den klare opfattelse, at udstil- lingen er et visuelt (og meget gerne kunstnerisk) udtryk, hvor budskabet opbygges som «billeder».
«Teksren», skriver hun et seed, «kan muligvis hj;elpe betragteren med at opfatte billedec, men den
kan lige sa vel va:re en forhindring i at se det».
Hun kalder det tilskuerens «0konomiske blik».
Teksterne er ligesom prisskiltene i butiksvinduerne.
De g0r genstandene lette at identificere, sa man hurtigt kan vurdere dem.
Hvor Hazelius satte stole frem foran sine ordl0se interi0rer, er det i dag kun kunstmuseerne, som regner med tilskuerens «a:stetiske blik».
Dermed polemiserer hun lidt med en anden va:sentlige udstillingsbog, nemlig «Smaka pa orden»
af Margareta Ekarv, Bj0rn Ed og Elisabet Olofsson.
Postmuseets efterhanden bernmte tekster opfatter Eva Persson som meget styrende. «Genstandene har mister deres va:rdi som vidner i sig selv».
Ordet har faet st0rre og st0rre betydning og plads i museerne.
«Vore jag larare vid den akadetni for urstallning- smakare (som annu inte finns i Sverige), skulle jag lagga mindre vikt vid undervisningen i art skriva val an vid olika experiment med att undvika texten>, skriver Eva Persson.
Inter under, at hun sa ofte har funder frem til kunstnere eller i det mindste formgivere med kunst- nerisk sind, som samarbejdspartnere. (F.Eks. «Land du valsignade» og «Maskin makt» som nu begge er opstillet pa Rydals Museum, eller «Kalejdoskopet oppnar sig» som nu er havnet pa Teknisk Museum i Helsing0r).
Eva Persson tilh0rer den generation af formidle- re, som ogsa i Danmark mente at dee at formidle bec0d at formidle den rigtige holdning i betydningen den socialt engagerede og venstreorienterede. Inter under at der mellem oplevelserne ogsa er tilfa:lde af konfrontationer med systemet. Der var gra:nser selv for den repressive rolerence!
«Utstallningsform» er saledes ikke bare en bog om et medies udvikling og udstillinger, som sa ofte har handler om kulrurhistorien. Den er ogsa selv et lille bidrag ti! socialhistorien.
Eva Persson ska! have stor tak for at have skrevet denne vigtige bog - og for at have rurdet ga ta:t pa sig selv og medarbejderne. (OS)
Eileen Hooper-Greenhill, Museums and their visitors. Routledge London & New York 1994.
ISBN 0-415-06857.
Flow ar den populara beteckningen pa det benadade tillstand av starkaste narvarokansla och upptackar- gladje, som forskare, konstnarer och bergsbestigare beskriver som den yttersta anstrangningens belo- ning. Kan museers samlingar och urscallningar skanka upplevelser av denna halt, ar exempel pa fra- gor, som stalls inom akruell forskning kring muse- erna och deras besokare. I sin nyligen utkomna bok ger Eileen Hooper-Greenhill en bred kunskaps- och forskningsoversikt over detta omrade.
Boken ger tillfalle att folja utvecklingen kring fra- gan om vilken behallning utstallningarna ger musei- publiken. Vi erinras om de tidigare undersokningar fran 1970-talet, som utfordes enligt undervisnings- teknologisk modell och med positivistiskt praglad halloing. Undersokningarna var till star del av kvantitativ art; ett karakteristiskt matt var andelen besokare som scannar vid ecc utscallningsforemal, ett annat langden av den rid de stannar och betrak- tar foremalet. Viktigast var att genom test fore och efter utstallningsbesoket finna vilka kunskaper besokarna tillagnat sig.
Gradvis kom intresset att inriktas mot besokarnas behov, intressen och forvantningar. Sedan lange galler undersokningarna upplevelsen i urstallningen.
Samtidigt har syftet i museernas utstallningsverk- samhet forskjutits fran resultacinriktad kunskapsfor- medling rill larande av noje och behag.
I bokens centrum star fragorna om kommunika- tionens natur. I de modeller Hooper-Greenhill redovisar ar museet communicator eller transmitter.
Ingen av modellerna rymmer emellertid museet som subjekt. Vern talar genom museet, vem svarar for de varderingar och synsatt som uttrycksi' Der ar fragor som inte tillhor denna boks perspekciv.
Att museet som subjekt eller museecs identitet inte uppmarksammas av Hooper-Greenhill sam- manhanger med att hon valt foretagsekonomins
137
138
BOKNOT!SER
modeller och begrepp for att forklara relationen mellan museum och publik. Det skall inte bestridas att detta ar ett fruktbart grepp. till vissa delar. Men det ar nodvandigt att ge akt pa vilka fragor och pro- blem som Jigger utanfor teorin om marknaden.
Museernas berattigande Jigger inte endast i hur de lyckas tillgodose olika kundgruppers behov utan samtidigt i att de intar en ansvarig position med ett sjalvstandigt, provande fiirhallningssatt till samhalle och kunskap.
Museums and their visitors ar en larobok dedice- rad for my students, som utom oversikten over studi- er inom omriidet ocksa innehaller en rik mangd positiva exempel fran utvecklingen inom framfor allt brittiskt museivasen. Den ar personlig och bott- nar i ett starkt engagemang aven for de publikgrup- per som inte tillhor de starkaste. (EH)
Geir Vestheim: Museum i eit tidsskifte Samlaget, Oslo 1994. ISBN 82-521-4321-0
Det er ikke ofte det kommer ut b0ker i Norge med museenes situasjon og virksomhet som tema. Nar Samlaget i ar utgir Geir Vestheims rapport fra sitt prosjekt innenfor forskningsprogrammet Kultur og regional utvikling, er dette derfor en begivenhet innenfor den magre norske faglitteraturen om museumssp0rsmal.
Vestheim er ikke museumsfagmenneske, men samfunnsforsker. Dette preger ogsa valget av de innfallsvinkler han legger pa de norske kulturhisto- riske museene, som er hans studieobjekt. Han sp0r hva slags institusjon et moderne museum er, - og om hva slags oppgaver museene skal/b0r ha? Og hva slags kultur- og samfunnsforhold er det som pavirker museumsarbeidet?
Han velger ut 4 museer; ett i hvert av de 4 fylke- ne som har sratt bak prosjektet Kultur og regional utvikling: Musea i Nord-0sterdalen (Hedmark), Folio Museum (Akershus), De Heibergske Samlinger (Sogn og Fjordane) og Nordlandsmuseet
(Nordland). Disse museene er alle regionalt defi- nert, og da mest ut fra kulturelle fellestrekk enn administrative forhold.
Vestheim har gjort intervjuer med folk ved disse museene, et materiale han gj0r nytte av nar han for- mulerer de problemstillingene han folger videre i boka. Han tar ogsa (kapittel 3 i boka) for seg norsk kulturpolitikk gjennom etterkrigsara, og knytter sammen de museumspolitiske sp0rsmalene med mer teoretiske drnftinger om kulturpolitikk og regi- onalpolitikk.
Sj0l om det empiriske materialet kommer fra spredte og ulike regioner i Norge, ser han de viktig- ste problemstillingene som allmenne: de handler om problemene moderne kulturinstitusjoner scar overfor i overgangsfasen mellom det klassiske, vare- produserende industrisamfunnet og det seinmoder- ne, tjenesteproduserende samfunnet.
Nar en skal studere en kulturinstitusjon, som f.eks. museet, i var tid, ma en ga inn i de grunnleg- gende strukturendringene i samfunn «av var type», som Vestheim sier. Han bruker bokas kapittel 4 og 5 til a ta for seg disse store sp0rsmalene, der han analyserer begrep som vi stadig srnter pa bade i den hjemlige og internasjonale kulturdebatten: «fortel- jing, opplysning, modernitet/postmodernitet, rasjp- nalitet» (s. 9).
Den historiske framstillingen av den norske moderniteten gis stor plass. Museene er en av de viktige elementene i modernitetens store opplys- ningsprosjekt, og sp0rsmalet om hvor relevant det i dag vii v:oere a folge de postmoderne filosofene i deres forkasting av den menneskelige fornuften og de store fortellingene i historien underkastes drnf- ting.
Det er store likheter mellom den nyromantiske bevegelsen pa slutten av 1800-tallet og mye av den postmoderne kritikken i dag. Den gang var sivilisa- sjonskritikken en liten sidestrnm i forhold til den dominerende strnmmen av demokratiske og folkeli- ge bevegelser pa de fleste samfunnsomrader.
Vestheim hevder derfor at sj0l om den postmo-
derne kritikken viser svakheter ved det seinmoderne samfunnet, sa er det heller ingenting i veien for at disse svakhetene bade kan forst:ies og analyseres innenfor rammene av den moderne opplysningstra- disjon. lnnen den moderne samtidskritikken folger derfor Vestheim den tyske filosofen og samfunns- forskeren
J
iirgen Habermas i hans mate a se det moderne som et enna ufullendt prosjekt.Mens forskyvningen av 0konomiske og andre tyngdepunkt fra bondesamfunnet ti] industrisam- funnet er «dee mest gjennomgaande trekket ved den norske moderniteten i dette hundrearet» (s. 110), ble museene hengende fast i 1800-tallets nasjonal- demokratiske ideologi slik den var forankret i ideo- logien ti] et liberalt borgerskap og deres idealisering av bondekulturen.
Vestheim ser museene som institusjoner grunn- lagt pa en humanistisk rasjonalitetstradisjon: "Dei er meiningsprodusentar og identitetsprodusentar, og det er renessansens og humanismens menneske- syn kombinert med trua pa det sosiale framsteget som ligg under: Dec enkelte mennesket og den kul- turen menneska har skapt gjennom tidene, er grunnlaget for livsmeininga for den enkelte og sam- funnet. Dette inneber ogsa at musea rommar ei framtidsvisjon, ein utopi -. sa paradoksalt dee enn kan h0rast ut. Bodskapen er at for a skapa dee gode framtidssamfunnet, ma ein forankre dee i fortida."
(s. 111).
Etter Vestheims oppfaming er det 0komuseumsi- deen som mest direkte uttrykker forholdet mellom fortida, natida og det utopiske framtidssamfunnet.
Museene kan derfor i dag sees som en motbevegelse ti! den tendens ti! fragmentering en i dag ser pa mange omr:ider i samfunnet. Han ser dee derfor som farlig nar museene i sin egenforst:ielse der de foler seg forpliktet ti! a forsvare en humanistisk opplysningstradisjon, samtidig blir presset i retning av markedstilpassning. Han v1ser ti! Robert Hewisons studie av den engelske kulturarv-industri- en som er blitt framdyrket av «dee nye h0gre» der, og som viser «den forbetra versonen» av fortida med
nostalgiproduksjon i stedet for autensitet. Han frykter derfor en utvikling ogsa i vart land der den instrumentelle kulturpolitikken, -det at kulcurciltak og kulturinvesteringer brukes som midler eller instrumenter for a oppna ma! pa andre omr:ider enn de kulcurelle, -altsa kulturens egenverdi skyves tilside, - vii dominere sterkere i framtida. Ikke minst den desentralisering av beslutningsmyndighet og fraskriving av statlig ansvar som skjer med omleggingen av museenes offentlige tilskuddsord- ning, kan virke negacivt her. Politikere i fylker og kommuner synes etter Vestheims oppfatning, a va:re mer opptatt av at museene ska! ivareta andre malsettinger enn de kulturpoliciske, - de «manglar ofte eit totalitetsperspektiv pa kulturarbeid og kul- turpolitikk. [---] Dei ventar raske, konkrete og syn- lege resultat, og ser gjerne at musea kan medverke ti! «image improvements»» (s. 81). Dec er liten grunn ti! a tro at Vestheims utsagn her er det opp- dragsgiverne fra de 4 fylkene hadde 0nsket seg mest av hans forskningsprosjekt.
Den museumsteoretisk kanskje mest perspektiv- rettede delen av Geir Vestheims arbeid Jigger i hans kapittel 6 der han anvender den franske kulcursosi- ologen Pierre Bourdieus teorier om sosiale felt. Dec er ingen tvil om at museumsfeltet er et felt i likhet med andre, der de som cilh0rer feltet kjemper for sine inreresser og om hva som ska! va:re de overord- nede normene for aktivitetsomr:idet. Nettopp mangelen av museologisk utdanning gj0r museums- feltet problematisk, og gir de som allerede er i feltet ekstra autoritet.
Mens en kan karakterisere begrepet felt ved at ei gruppe mennesker samles om ei felles interesse og kjemper for noe de ser som viktig, kaller Bourdieus denne felles interessen for feltets doksa, - det som blir tact for gitt. Her vii vi finne de ortodokse, som 0nsker
a
bevare status quo, f.eks. det klassiske museet som en uforanderlig verden, - men ogsa de heterodokse, - de «unge opprnrerne» som vii endre spillereglene og gi spiller nye former eller nytt inn- hold. I den norske konteksten ser Vestheim de som139
140
BOKNOTISER
det siste tiaret har samlet seg omkring 0komuseum- stanken som ei slik gruppe heterodokse. Likeens ser en uenighet om museumsfeltets doksa i sp0rsmal om hva slags kildetyper museet ska! arbeide med, og i debatten om museet ska! va:re et sted for formid- ling av gjenstandsbasert vitenskapelig kunnskap, eller et sted for oppleving og identitetsskaping:
«Dersom ein forenklar, kan ein her sja ei usemje om kva som er dei «eigentlige» prima:roppgavene ti! eit museum» (s. 127).
Bourdieu kaller de som er aktive deltakerer innenfor et felt for agenter (jfr. latinsk «agere»). I mange forhold handler mennesket ut fra det de er gjennom sosial bakgrunn, utdanning, sosial omgang osv., prosesser som na:rmest blir «kroppsliggjort»
(incorpore) hos den enkelte. Menneskene er disse normene, verdiene og strukturene, og blir disponer- te for a handler etter visse hovedprinsipper. Slike m0nstre er det Bourdieu kaller habitus. Profe- sjonaliseringen innen et felt gir et viktig bidrag ti!
deltakernes habitus. Mangelen av en museologisk utdanning gj0r derfor at de institusjonelle tradisjo- ner som gir en felles habitus for museumstilsatte derfor kommer fra andre institusjoner enn musee- ne, og svekker en felles profesjonsidentitet.
Bourdieu plasserer profesjonsgrupper i det sosiale rommet ved bruk av to kriterier: okonomisk kapital (i tradisjonell forstand) og k11ltu1·kapital (f.eks i form av dannelse, utdanning). Disse to kapitalfor- mene er konvertible, - spesialkunnskaper i et fag- omrade kan ogsa omveksles i sosial kapital. Folks habitus er utgangspunkt for hvordan den enkelte velger livsstil og vurderer andres livsstil. Vestheim ser museumsfeltet som en m0teplass for folk med ulik habitus. Det at grensene mellom feltet og sam- funnet utenfor derfor er noksa apen forer ti! ulikhe- ter mellom regioner, ulike sosiale omgivelser, gj0r det mulig a opprettholde et mangfold og gi nye del- takerer innpass.
Det siste av Bourdieus begreper som benyttes, er begrepet distinksjon (forskjeller, ulikheter), der det i h0yere sosiale milj0 foregiir en uformell la:ring der
stadig nye generasjoner la:rer seg a skille mellom
«godt» og «darlig», «det verdifulle» og «det forkasre- lige» (s. 135). Og Vestheim stiller sp0rsmalet: «Kva slags type distinksjonar meiner museumspersonalet at deter viktig a formidle?» (s. 138).
I hvor stor grad Bourdieus teorier har gyldighet for norske forhold kan bare avgj0res med basis i empiriske erfaringer. En slik studie gj0r ikke Vestheim innenfor sitt prosjekt. Men han peker pa mulige veier a ga for kulturforskerer, der systematis- ke analyser, f.eks. av museumsfeltet, vii kunne gi viktig kunnskap. (JAG)
Camera archaeologica. Rapport fra et feltarbeid.
Poto: Jens-Eirik Larsen. Tekster: Bj0rnar Olsen, Anders Hesjedal, Inger Storli. Troms0 museums skrifter:XXII. u.a.[1994] ISBN 82-7142-013-5
Inom humaniora ar just arkeologi pa ett ovanligt tydligt satt sammankopplad med en askadningsbar arbetsinsats. Arkeologiska utgravningar kan besi:ikas och foljas. Der finns en tredimensionell arbetsyta, en geografi och en topografi. Det finns en uppsatt- ning redskap, varav en del kanns igen fran tradgard- sarbete och byggarbetsplatser, men ocksa andra som ar mer speciella och mindre direkt begripliga.
Utgravningar och inventeringar medverkar till att det arkeologiska materialet - bade objekt och iakt- tagelser - vaxer och att antaganden om forhistoriska skeenden och forhallanden kan underbyggas och i viss man efterkontrolleras.
I var tid har sjalva faltinsatsen i arkeologin blivit det mest arbetskravande, omfattande och kostbara momentet. Detta beror inte minst pa att just denna insats ar lagreglerad. De mycket Stora projekt, som de arkeologiska undersi:ikningarna sedan nagra decennier ingiir i, sasom nya bostadsomraden, industrianlaggningar, vagar etc. har ocksa kraftigt forandrat formerna for de arkeologiska insatserna.
Under stort tryck friin rids- och kostnadskalkyler organiseras mer tillfalliga grupper av arkeologer,
som lokaliseras till sina speciella uppdrag. lnte sal- lan ar dessa grupper sa Stora, att de biJdar sma sam- hallen i sig, samhallen som etablerar sig inom lokal- samhallet, men med varierande relationer till detta.
Tidigare bedrevs arkeologi heir nodvandigt med lokalsamfundets hjalp. Arkeologen var ensam, en gast och personliga vanskapsband uppstod. Decca forhallande har ersatts av stordrift, av en sjalvfunge- rande organisation som klarar sig utan en narmaste omvarld och som far sitt krafrigaste stod utifran, ofra pa langt avsdnd.
Hur paverkar arbetsomstandigheterna sjalva arbetsresultatet? Hur etableras en kollegialitet mel- lan specialisterna? Vad hander med de egna liven, nar arkeologi bedrivs? Vad for slags relationer upp- scar mellan arkeologer, lokalsamhalle och finansia- rer? Scar arkeologerna fria fran sina uppdragsgivares projektplaner? Syns nagot av detta i de vetenskapli- ga rapporterna?
Camera archaeologica ar en ovanlig skrifr i arkeo- logiska sammanhang. Den har mer karaktaren av ett personligt fotoalbum med minnestexter kring vad som faktiskt skedde under nagra utgravningssa- songer pa S0rny i Finnmark. Den betonar mindre metoder och vetenskapliga resultat och mer den sociala sidan av arbetet, modan och gladjen, den tillfalliga isoleringen, miljoombytet och samman- hallningen. Men ocksa problem med act fa en narurlig kontakt med lokalbefolkning, nar man uppfattas som forandringens forridare, fornlam- ningarnas odelaggare och fyndens omhandetagare och bortfraktare. Efter undersokningarnas slut ersatts arkeologerna av andra kategorier av specialis- ter, ofrast anlaggningsfolk. Arkeologerna forsvinner, alla forsvinner.
Boken eller snarare albumet halls framst samman av mycket varierade, roliga och suggestiva svart-vita fotografier, som formar ge en atmosfar till arbetet, som arkeologer kanner igen sig i, men som sa sallan faktiskt blir cagna. Texterna fungerar mer som kommentarer kring bilderna. lbland lyckas de ocksa finna och aterge dee absurda i sjalva dee arkeologis-
ka uppdraget, med hart arbete i daligt vader och resultatet i form av korta, ytterst koncisa anlagg- ningsbeskrivningar, vilka framscar som poem som totalt forlorat sin verklighetsanknyrning. Dec gar inte act fran "poemet" deducera tillbaka till poeter- na. Ar detta dee enda resultatet av den stora arbet- sinsatsen? Nacurligtvis ar det inte sa och utgrav- ningsuppdragets karaktar av motesplats far konse- kvenser langt in i den narmaste framtiden - obser- vationerna lankas in till tidigare och senare sadana, platsen blir en de! av dee arkeologiska referenssyste- met, de engagerade personerna mots pa nytt i nya uppdrag, och som arkeologer far de inga i de lokala myterna om historien, makten och utvecklingen.
Camera archaeologica ar en stimulerande skrifr med en stark tidskansla och den visar ocksa vad det gar att gora inom den arkeologiska aktiviteten vid sidan om utstallningar och mer vetenskapliga arbe- ten. Kanske kanner t o m finansiaren Statoil battre igen sig i denna etnologiska presentation av den arkeologiska vardagen? Manga arbeten ar ju till Sto- ra delar lika varandra. ON)
Tonte Hegard: Hans Aall - mannen, visjonen og verket. Norsk Folkemuseum, Oslo 1994.
ISBN 82-7631-023-0
Norsk Folkemuseum i Oslo feirer 100-arsjubileum i 1994, - og i tillegg ti! den mer journalistisk rediger- te jubileumsboka «Pa Nordmanns Vis» (red.
Stephan Tschudi-Madsen), som presenterer 100 utvalgte objekter fra samlingene med korte tekster skrevet av musets medarbeidere, - utgj0r Tonte Hegards bok om museets grunnlegger Hans Aall et tyngdepunkt i museets jubileumsmarkering.
Hans Aall (1869-1946) cilh0rer pionergenerasjo- nen innenfor museer for folkekulturen i Norden.
Hans samtidige Arthur Hazelius (Skansen, Nordiska Museet), Georg Karlin (Kulruren i Lund), Bernhard Olsen (Dansk Folkemuseum) og Anders Sandvig (De Sandvigske Samlinger) har alle face sine biografier. Da Tonte Hegard fikk oppdraget a
141
142
BOKNOTISER
skrive om Hans Aall, var tida for dette derfor for lengst moden. Riktignok skrev Reidar Kjellberg boka om Norsk Folkemuseums forste 50 ar i 1944, men dette skjedde mens Aall enda var aktiv som museets leder, nae som selvsagt umuliggjorde en mer uavhengig biografi.
I Tonte Hegards bok finner vi derfor i liten grad nye opplysninger om Norsk Folkemuseum, - det nye og spennende i hennes bok Jigger i det at hun med bakgrunn i omfattende studier av tidligere ubenyttet kildemateriale, kan gi et bilde av Hans Aalls livshistorie, hans bakgrunn og sosiale milj0.
Den Hans Aall Tonte Hegard viser oss gjennom si bok er bade den ideskaper, planlegger, organisa- tor og dyktige padriver for sin sak som vi kjenner fra tidligere, - men ogsa en sarbar overklasses0nn fra Aall-familien, - en av 1800-tallets nye Norges mektigste familier, - der den unge Hans Aall likevel fikk lide bade som folge av sitt handicap som tale- hemmet (stamming), men ogsa ved at familiens vel- stand i vesentlig grad gikk rapt ved et 0konomisk krakk («Arendalskrisen») i 1886.
Allerede faren var sterkt interessert i kulturhisto- rie og museumsarbeid. Dene brakte den unge Hans Aall sv.ert tidlig i kontakt med mange av datidas ledende skikkelser innen feltet, og det ga innpass ti]
oppdrag som med folkeminneinnsamling Telemark og bibliotekarbeid ved Universitets- biblioteket og Kunstindustrimuseet i Oslo. Hans Aall var 20 ar gammel da faren d0de, og istedet for universitetsstudier, ble det altsa biblioteksarbeid.
Pa mange mater er det likhetspunkter her mel- lom Aall og de andre museumspionerene i samtida, - av de «5 store»: Hazelius, Karlin, Olsen, Sandvig og Aall, var det bare Hazelius som hadde bakgrunn i en fullfort akademisk utdannelse.
For Aall ga imidlertid bade folkeminneinnsam- lingen under ledelse av Molkte Moe og oppgavene pa Kunstindustrimuseet et grundig innsyn i hva som foregikk i samtida innen museumsfeltet og arbeidet med folkekulruren. Nettopp denne spen- ningen mellom museene og folkekulruren var det
Aall fikk fole sa sterkt da han sommeren 1894 var pa oppdrag i sin nye posisjon for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim med a samle inn eldre folkekunstgjenstander. Kunstindustri- museene samlet nasjonale husflidsgjenstander som eksempler pa «den egentlige Folkeindustri», og som ogsa kunne danne forbilder for ny produksjon.
Innsamlingsreisen i Buskerud, Telemark, Agder og Vestlandskysten sommeren 1894 overbeviste Aall om at kunstidustrimuseenes rammer var for snevre. Da han sa fremmet sine ideer om et nytt start nasjonalt museum for.norsk folkekultur, had- de han pa tross av sin unge alder likevel en stor og innflytelsesrik bekjentskapskrets i hovedstaden som viste seg a v<ere lydh0r for ideen. Allerede i desem- ber 1894 kunne Norsk Folkemuseum stiftes, og Hans Aall var selvskreven ved tilsettingen i stilling- en som museumsforeningens konservator og sekre- t<er.
Tonte Hegard drnfter ikke s.erlig inngaende hvorfor etableringen av Norsk Folkemuseum i Kristiania 1894 gikk sa raskt og knirkefritt som den gjorde. Vi kunne 0nsket oss noen avsnitt med skil- dringer av viktige begivenheter i tida og innen den samtidige museumsvirksomheten utenfor og forut for Norsk Folkemuseum. Hun nevner aktiviteten i milj0et omkring Bergens Museum og folkekulturen fra 1892, ettersom Bergensmilj0et i 1896 ville ha statstilskudd i likhet med Folkemuseet. Hun nevner imidlertid ikke Anders Sandvigs forste offentlige presentasjon av sine samlinger, som nettopp skjedde sommeren 1894. Sammenhengene mellom folke- museumstanken og det 0vrige nasjonale kunst- og kulturliv i siste halvdel av 1800-tallet ville ogsa ha V<Ert interessant a flirt n<ermere belyst. Hegard fol- ger imidlertid istedet Aall og hans folkemuseum pa n<ert hold.
Aall skrev selv sv<ert lite. Hans anerkjennelse som vitenskapsmann i samtida ble derfor knyttet ti! hans utstillingsvirksomhet, som da han ble opptatt i Vitenskapsakademiet 1930. Vi kunne imidlertid ha 0nsket oss at Tonte Hegard hadde gatt n.ermere inn
i Aalls utstillingsfilosofi.
Mens det var tydelige spenninger mellom de uli- ke museer og ildsjeler i norsk museumsvesen forst pa 1900-tallet, viser Hegard i boka hvordan Aall og andre personligheter som Haakon Shetelig (Bergens Museum), Anders Sandvig (De Sandvigske Samlinger), Gert Falch Heiberg (De Heibergske Samlinger), Harry Fett (Norsk Folkemuseum- Riksantikvaren), Anton W. Brngger (Universitetets Oldsakssamling) m.fl. gradvis bygde opp respekt for hverandre, aktivt sumer hverandre og selvsagt etter- hvert samlet kom til a framsta som en selvskreven, uunngaelig og na:rmest urokkelig maktelite innen norsk museumsvesen. Hegards beskrivelse av den fornemme «gutteklubben» «Den Grnnne Ba:nk», der Shetelig, Fett, Brngger, Aall og avisredakt0ren Rolf Thommesen i Tidens Tegn, var de sentrale akrnrer, viser hvor sterkt det sosiale nettverket var mellom «ordensbrndrene», og hvor utilna:rmelig denne ledende gruppen matte virke for de som stod utenfor.
Tonte Hegards bok om Hans Aall og hans Norsk Folke~useum er et viktig bidrag til norsk museumshistorie. Det er ogsa blitt ei vakker bok, verdig et jubileum for en 100-aring. (JAG)
Michael Ames: Cannibal tours and glass boxes.
University of British Columbia Press 1992.
ISBN 0-77 48-0391-6.
Michael Ames er direkt0r for "The British Columbia Museum", og er en central person i dis- kussionen af forholdet mellem det etnografiske museum og de ts formidling af "de fremmede". Der er tale om en genudgivelse, men ogsa en udvidelse af hans tidligere bog fra 1986 med titlen
"Museums, the public and antropology". "Cannibal Tours and Glass Boxes" afspejler de seneste ars sta:rkt intensiverede debar angaende forholdet mel- lem det antropologiske museum og dets formidling af de fremmede. Selv om bogen cager udgangspunkt
i Nordamerikanske forhold og museets relation til omradets indianerbefolkning, er der masser af museumsrelevant debatstof. Michael Ames ser det som det etnografiske museums store problem, at det har udrabt sig selv, ti! den der har ret til at for- midle de fremmedes kultur, og han mener, at det er et af de etnografiske museers fornemste opgaver, at va:re med til at hja:lpe de fremmede til selv at tale.
Michael Ames fremha:ver museets poliriske funk- tion og understreger, at de hisrorier, der forta:lles i museet, ikke blot er underholdning. Hisrorier er magt, og i kraft af hisrorierne er museerne med til at skabe verden. Et af de problemer, der behandles i denne forbindelse er de vestlige museers magt til at definere, hvad der er "primitiv kunst". Michael Ames ser det som det antropologiske museums for- nemmste opgave, at va:re med til at nedbryde dets
"glaskasser", og at abne for diskussion. Hvis ikke museumsantropologerne har mod til at blande sig i debatten glider de antropologiske museer ud i glemselen. (IM)
Inga Lundstrom & Jenny-Rita Na:ss:
Bevarandearkeologi. Ett amnes syn pa sitt kallmaterial. Museiarkeologi 5, Statens Hisroriska Museum, 1993. ISBN-91-7192-808-1.
Sp0rsmalet om hvilke spor fra fortida som skal bevares og hvorfor, har blitt diskutert i Jang rid bade i arkeologien spesielt og i samfunnet generelt.
I denne boken blir bevaringens rolle i svensk og norsk arkeologi behandlet bade i et diakront og i et synkront perspektiv. Bokens sentrale begrep er
«bevaringsarkeologi», en benevning forfatterne bru- ker om den del av arkeologien som tar sikte pa a bevare de arkeologiske kildene som vitenskapelig kildemateriale.
Forfatterne argumenterer for at bevaringen (eller konserveringen) ma ha en sentral plass i den arkeo- logiske forskningen, og etterlyser en bredere teore- tisk og metodisk debatt om dette. Arkeologer har
143
144
BOKNOTISER
hittil vist for liten interesse for sp0rsmalet om beva- ringen av kildematerialer, og har ogsa for liten kunnskap om elementrere konserveringsproblem.
Sp0rsmalet om bevaring av kildematerialet kan ikke isoleres fra de 0vrige aspektene ved arkeologi som forskning, undervisning og formidling. Ifolge for- fatterne er det ogsa viktig a vrere oppmerksom pa at vi tenskapens interesse av arkeologiske kilder ikke n0dvendigvis er sammenfallende med samfunnets interesse for de samme kildene.
Boken til Lundstrom og Nress var klar for publi- sering allerede i 1986. Den tar saledes ikke opp den siste rids utvikling med bl.a. den norske omorgani- seringen av kulrurminnevernet pa 1990-rallet. Den er likevel i h0yeste grad relevant for dagens debatt om kulrurminnevernet, ikke minst ut fra den solide historiske bakgrunnen den gir til disse sp0rsmalene.
(BO).
Boknotisene skrevet av jenny-Rita Nt£ss ORN), Ole Strandgaard (OS), Eric Hedqvist (EH), john Aage Gjestrum OAG), jar! Nordbladh ON), Inge Meldgaard (IM), Bjornar Olsen (BO
Rattelser Nordisk Museologi 1994: 1
Arne Losmans uppsats Skokloster - en minnesteater i tidskriftens forra nummer blev vanstalld genom nagra borrfallna rader pa s. 50. Der ofullstandige stycket skall lyda (de bortfallna raderna kursivera- de):
Quintilianus rekommenderade bilder av kejsare och statyer av mytologiska figurer i sitt minnespa- lats. Troligen var det Wrangel, som liit en omgllng pa Skokloster dekoreras med romerska kejsarportriitt.
Siikert iir, att han hade mytologiska sku/pturer i tra- garden, som symboliserade de fyra arstiderna och de
fem smnena. Hans egen rids krigiska historia samanfattades i portrattserier av generaler och iiver- star, aven motsrandare.
Den ansvarige redaktiiren ber Arne Losman om ursakt for den beklageliga lakun som drabbat hans text! PUA
