I. Undersøkelser i Skagerakk og Ryfylke

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r - ^-p Nr. 3

-

¹⁹⁵⁴

BRISLINGENS GYTING

I. Undersøkelser i Skagerakk og Ryfylke

Av Gunnar Dannevig.

I!. Undersøl<elser i Hordaland og Sogn

Av Kaare R. Gundersen.

S æ r t r y k k av "Fiskets G a n g "

nr 1 7 og 18, 1954.

Utgitt av

FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A / S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R i

1 9 5 4

I. Undersøkelser

i

Skagerakk og Ryfylke.

Av Gunnar Dannevig

For forståelsen av fiskcrienes naturgrunnlag er det riktig å h a kjennskap til 119r og livor fisken gyter. FØrst da er det mulig å få en oversikt over hvorledes bestanden blir fornyet.

Dette gjelder like meget for brislingen son1 for andre fiskeslag.

Men nettopp for brislitigen har våre kunnskaper v a r t noksa mangelf~ille på dette punkt. I 1950 satte vi derfor i gang under- .sØkelser rned sikte p å å kartlegge brislingens gytefelter, og der- ved skaffe oss bedre kjennskap til livorledes bestanden i våre farvalin blir fornyet. I denne og i en folgende artikkel av min kollega Kaare R. Gundersen, vil det bli gjort rede for e n del

av de hittil oppilådcle resultater.

Det kan i mange tilfelle synes nokså enkelt å få rede p å Iivor tie forskjellige fiskeslag gyter. Ingen behøver å vnre i tvil om a t torsken gyter i Lofoten, eller a t brislingen gyter i Kattegat, Iivor der blir tatt store kvanta fisk med rinnende rogn og melke.

Det er dog ikke sikkert a t vi iit fra crfaringene fra det praktiskc fiske får rede p å den hele og fiille sannhet. På andre felter kari der også opptre gyteilde fisk som ikke blir beskattet i det hele t a t t p å deil årstid. - For brislingen vil kanskje enkelte foreslå a t iilaii leter opp gvtestimene med ekkolodd og leier en snurper til 5 skatfe oss prØver av fisken. Heller ikke dette vil viere tilstrekkelig; vi h a r nemlig sikre erfaringer for a t der på e t felt kail vzre meget gytebrisling som opptrer slik a t den ikke registreres p å ekkoloddet.

I stedet for å lete etter den gytende brislingen kan vi sØke etter yngelen på den tid av året da gytingen nettopp har funnet sted. Brisliiigeiis egg og yngel driver nemlig fritt onikring i sjØen i dc Øvre 50 eller kanskje 100 m. Disse kan vi lett få tak i ved å fiske ined store håver av fin silkeduk, maskene e r si

Fig. 1. Hå\ soiii nyttes til [angst av fiskji~gel.

sinå at egg og yngel blir lioldt tilbake (fig. 1). Ved mine under- sekelser er der ilyttel en håv med l ni diameter: denne blir senket ned til 50 in og halt rett opp igjen. Fangsten blir selv- fglgelig en herlig blaiiding av alt det småtteriet soin driver omkring i sjeen. Men brislingens yngel er heldigvis lett kjenne- lig fra alt det andre. Med litt tålmodighet kan vi derfor telle opp livor mailge brisliliglarver vi har fått i hvert enkelt håv- trekk. Ved nå systematisk å avsgke et besteint Itavområde kan vi skaffe oss en oversikt over forekoinstene av nyklekket yngel.

Derved har vi et godt grunnlag for å avgjØie hvor gytingen har funnet sted.

-

Slike undersØkelser må foretas om forsom- meren som er den viktigste gytetid.

Arbeidet med 9 kartlegge brislingeiis gyteplasser ble som nevnt tatt opp i 1950. Det har imidlertid vært nØdveildig å legge opp et litt langsiktig program, og dette er ennå ikke helt gjen-

1 .

iiomfpirt. For det første liar det ikke vart mulig å dekke hele det angjeldende farvann i lepet av en sesong. DertiI kornmer at forholdene i naturen er nokså variablc slik a t det er nØdven- dig å arbeide på sainine strØk gjennom flere år for å få et bilde av de alininiielige forhold.

I 1950 arbeidet vi i Skagerak, fra Icattegat og sveiiskekysten vestover til Kristiarisaiid, se fig. 2. I'å denne kartskissen er de

~indersØkte lokaliteter avmerket med kryss; de vedstående tall augir hvor mange larver soin er furiiiet i et enkelt vertikaltrekk fra 50 in dyp til overflaten. Enkelte lokaliteter ble undersekt 2 ganger; resultatet av prØve rir. 2 er satt i parentes. - Øst for Skagen var der mange nyklekte larver, opptil 90 i e t enkelt trekk.

I-Ier måtte det derfor lia foregått en meget rik gyting, slik soin tidligere påvist ved dariske og svenske ~indersØkelser. Det kan i denne forbindelse nevnes a t danske fiskere tok svare trålfang- ster av gyteiide brisling i juni inåned. - Utenfor Sveriges vest- kyst ble der fiiiliiet litt yngel, inen den forekom aldri i storre mengder. - I ytre Oslofjord og i det tilgrensende farvann mot vest til Krager@, var der imidlertid store forekomster av nyklek- ket yngel. Også i dette området måtte det derfor ha foregått en ineget rik gyting. I iniildi-e utstrekning var dette tilfelle også i kystfarvaniiet lenger vest, like til I<ristiansand, hvor

Fig. 2. Forekomsten av brisli~i~larver i 1950, se teksten.

unders~kelseile ble avsl~iltet det året. - I de seiitrale deler av Skagerak ble det deriinot ikke funnet brisliiigyngel i det hele tatt.

I 1951 ble undersØkelsene koiiseiitrert til de norske kystfar- vanil inelloin Oslo og Egersund. Oslofjorden tok vi for oss meget grundig, og der ble funnet biislinglarver over hele fjorden (se fig. 3). De stØrste forekomster opptrådte i Holniestrandsfjor- den og tvers av denne, samt i Buniiefjorden. - Resultatene for Øvrig vil fremgå av tab. 1. I denne angir a n t a l l stasjoner*

hvor mange lokaliteter som ble uiidersØkt innenfor hvert om- råde. Likeså e r oppgitt hvor inaiige larver det gjennomsnittlig ble funnet pr. håvtrekk iniienfor hvert område.

Det stØrste antall larver ble funiiet i Oslofjordeil nord for Ferder. Men også sØr for Ferder fikk vi jevne og gode fangster.

Det samme var tilfelle i farvannet mellom Larvik og ICristan- sand, hvor der opptrådte brislingyngel såvel i fjordene som utenskjærs. Over hele dette strØk insttc det derfor h a foregått et1 betydelig gyting, kanskje med stØrst intensitet i Oslofjorden.

Tab. 1. Antall yngel pr. håvtrekk, 7. juni -

2. juli 1951.

Dette er ingen tilfeldighet. UndersØkelser soni liar vnrt utfØrt i annen forbindelse av Alf Dannevig, har vist a t brislingen nor- malt gyter p å disse områder. - I 1951 ble det imidIertid funnet relativt få larver i farvannet vest for Kristiansaiid. De opp-

Fig. 3. Forekomsten av brislingyngel i Oslofjorden (juni 1951).

Tallene angir Iivor niange larver sorn ble flinnet i 2 trekk fra 50 til O ni.

tiddtc aldii i s8 stoit antall i håvtrekkeite 90111 på den p~tlige del av Skagerakkysten og i Oslofjorden.

I 1952 tok vi for oss Ryfylkefjordeiie og de uteiifo~liggende kystfaivanii soiii nytt arbeidsfelt. Sdintidig ble undeisflkelscrie gjentatt p i Skagerakkysten slik a t vi kunne få et godt giunnlag for sainmeiilikning. Resultateiie er gjengitt i tab. 2. - Biisling- laivene forekom alminnelig i OsloEjoideil og i farvannet inelloin Larvih og ICiistiansand. H e r hadde det derfor foregått gyting slik soin i de to foregiende sesonger. - I fjordene melloin Lin- desnes og I'aisund var det atskillig iner yngel enn i 1951, spe- sielt i Roshorden hvor der ble tatt opptil 18 larver pr. håvtiekk.

Dette er ineget interessant sett i relasjon til utbyttet av som- meifisket etter blisling, som jo er basert p i forekomsteile av 1 åi gaii~iiicl fisk. I 1953 var neinlig utbyttet av fisket i Rosfjoi-

Tab. 2. Antall yngel pr. håvtrekk, 27. mai

-

19. juni 1952.

Oinråde Antall

stasjoner

Antall larver pr. trekk Oslofjordeii

. . .

IIystfaivannet Larvik-ILristiailsaiid

.

. . . Fjordene Lindesnes-Farsund..

Fjordene ved Flekkefjord

. . .

Ytre kystfarvann Liildesnes-KarinØy . Ryfylkefjordene

. . .

deil bedre cnn i ananris iniiine.. Dette tyder på a t en rent lokal gyting kali ha vesentlig betydning for forekoinsteile av herinetikk-brisling i den .påfØlgende sesong.

I fjordene ved Flekkefjord ble det bare funnet få larver i 1952. Heller ikke i de ytre kystfarvarin inellom Lindesnes og I<ariiiØy var der forekomster av betydning. Enkelte steder ble der riktignok tatt 2 larver. Men på svzrt mange lokaliteter fant vi ingeil i det hele tatt, slik a t den gjennomsnittlige fangst ble bare 0,3 yngel pr. håvtrekk.

Ryfylkeljordene ble uridersØkt iiieget gr~indig i 1952, idel der ble tatt prever på 50 lokaliteter. Den sanilete fangst ble bare 2 larver, eller 0,04 i gjennomsnitt. Dette året kunne det derfor ikke ha foregått noen gyting av betydning i Ryfylkefjordene..

Resultatene fra en enkelt sesong er dog ikke tilstrekkelig til å avgjØre om dette er et alminnelig forliold. Vi gjentok derfor undersØkelsene på de sannne strek også i 1953. Det materialet sorii da ble samlet inn, er ennå ikke ferdig bearbeidet. De prØ- vene som hittil er gjennoingått, tyder dog på at der lieller- ikke i 1953 hadde funnet sted noen særlig gyting i Ryfylke- fjordene.

Det er helt klart a t brislingen ilornialt gyter i Kattegat, i Oslofjorden, og i kystfarvannet Øst for Kristiansand. I enkelte- år kan der foregå e n betydelig gyting i fjordene rnellon~ Lindes- nes og Farsund. Men i de ytre kyslfarvann inelloni Lindesnes, og ICar~nØy samt i Ryfylkefjordene er der hittil ikke påvist noen vesentlig gyting.

I l . Undersøkelser

i

Hordaland og Sogn.

Av Kaare R. Gundersen

I Hordaland e r de inest iiingående i:iidcrs@kelser over fore- kornsten av brislingens larver og egg utfgrt i området Hardanger og Sunnhordlai~d. De undersgkte lokaliteter er avnierket ined sorte sirkler på kartet, fig. 1. Fra 1950 ble der regelincssig sainlet inn prøver på stasjonene A-E. Fra 1931 ble området utvidet ined 4 stasjoner E-I. Dessuten er der en del spredte observasjo- rier [ra Feiisfjorden i Nordliordlarid. - I Sogri er {le viktigste unders@kelser utfglrt i Lusterfjorden hvor det har vnrt arbeidet på to stasjoner. På deil ene (Lusterfjord I i tabclleii) er der tat: prøver liver 14. dag fra 1950. Pa den andre stasjon (Luster- Ijord 11) soin ligger ca. 3 kin ienger inne i fjorden, er der saiiilet inn prøver ined bare iioen få dagers mellomrom fra midten av april til u t i august 1952, og fra inidten av inars til 8. juni 1953.

Dessuten cr der en fast stasjon i SognesjØen hvor der e i sainlet iiiri prgver hver 14. dag i cti :Lrrekke, samt en del spredte obser- vasjoner fra den ytre del av Sogilefjoiden..

\'ed Dainievigs undersØkeiser i Skageralc og Ryfylke er der benyttet ei1 egghåv med e11 diameter på 1 m. På \Tesilatidet ble ikke uiidersøkelsene foretatt spesielt med henblikk på brisliiig- larver, ineii på åte, og der e r benyttet en planktonhåv iiied dia- iiieter p å 72 ciii. Planktonhåven liar e t flateiiintiold på ca. 0,4

rili, mens egghåven er ca. 0,79 in2, altså praktisk talt det dob- belte. For å kontrollere effektiviteten p å håvene har jeg på en rekke stasjoner tatt paralleiltrekk og gjennomsiiittet viser a t egg- liåveti fanger ca. det dobbelte av en planktoiihåv hva angår volumet av åten, og vel det dobbelte antall fiskeegg og -larver.

Fangstene i mine håvtrekk e r derfor inultiplisert ined to for å få verdiene sammenlignbare iiied Danlievig:;.

Fig. 1.

I fjord<:ne p å Vestlandet er der tatt trekk fra flere forskjel- lige dyp, saledes fra 50-0 ni, 100-0 in. 0.s.v. I Skagerak ble det derimot hare talt trekk fra 50-0 in. Da brislinglarvetie finnes i lite aiitall e r del av betydning å lia flest inulig trekk for 3 få d e sikreste resultater. Ved opptelliilg av fiskeegg og larver i trekk fra forskjellige dyp på sainille sted og til saiiiine tid viser d e t seg a t der gjeiinomsnittlig er like inange larver i et trekk fra 50-0 m som i et dypere trekk. 'I'rekkene fra de forskjellige dyp e r der- for regne: for likeverdige Ilva angar alitallet av brislin~egq o r larver.

Vi skal ferut se hvilke opplysninger vi lcan fl otn tidspunktet for gytingen i Vestlaiidets fjorder. Tabellene 1, 2 og 3 viser livor rnaage larver der e r iuntieL i gjenilomsilitt pr. håvtrekk på de ulike felter (hvis ingen observasjoner e r der satt strek). Det viser

Tab. 1.

Antall Zi~zsls~aglnvve~~

pv.

tl~ekk $ned 7 yn llåu i Havdangevfjoiden.

St. År

I

^Mars

⁽

^April

l

^Mai

1

^Juni

seg a t vi kan finne litt brislinglarver allerede i inai måned i Hoidaland, iiieii liovedtyilgden opptre1 i juni og juli: i augusl far vi fzerre fordi yngelen iiå blir så ctor a t den unngår I i å ~ e n e .

1 Sogn derimot iiiå gytiiigci~ lia foregått iioe tidligere. Det kan liei opptre brisliilglz?rver i inars-april, iiieii vi finner d e n liyp- pigst i mai og juni.

Vi skal nå: gå over til å se litt rixriiiere på forekoiusterie av larver på de ulike lokaliteter. 'Tabell 1 gir resultatene fra Hard- angerfjord fra deil ytterste st. F til den ilinerste I. På st. F et- forekonisteti noe uregeliilessig i 1951 og 52, og aiitallet er lite, inaxirnuin 0,4 larver pr. trckk i juni 1951. I 1952 finnes larvene

Tab. 2.

Antall bvislinglavuev

91..

trekk med 1 m hdu i omvådene r u n d t Havdangevfjorden.

St. Ar

I

^Mars

1

^April

/

^Mai

/

^{J u n i}

1

^Juli

I

^Aug.

bare i juli. Lenger inne i fjorden finries de nier rcgelinessig livert år, og antallet er noe større, st@rst p å st. I nied 5,1 larver pr. trekk i juni 1951 og opptil 11 larver i e t trekk.

1 tabell 2 er saininenslillet resultatene fra en rekke stasjoner som ligger n z r Hardangerijord. Brislinglarvene finnes her riler spredt og uregeliiiessig. Enkelte a r finnes de ikke, mens d e til andre tider ka11 opptre i ganslce store mengder som p å st. C i juni 1951 hvor gjennomsnitt antall larver pr. trekk var 5,5 og

livor der i e t enkelt trekk var 13 larver.

I Nordhordland er det som nevnt bare noen sporadiske obser- vasjoner og d e fleste fra Fensfjordeii. H e r fant vi irigeli larver i den ytre del av fjorden, inen derimot i krysset. niellom Fens- fjord og Masfjord og i Masqord. Antallet var dog ikke sxrlig stort, Iieiiholdsvis to i Fensfjorden i mai og to i MasEjorden i juni.

Tab. 3.

A~ztnll bvislinglnvver pr. tvekk med I m håv ,i Lustevf jord.

I den ytre del av Sogtie£jorden ble der ved disse undersØkelser ikke funnet noen larver. Der e r lieller ikke funnet noen larver p å den laste stasjon i Sognesj@en livor der e t tatt håvtrekk hver 14. dag i en arrekke.

'Tabell 3 viser forholdene i Lusterfjord. P5 st. I filliles der s\:icrt lite brislinglarver, inaksilnum to larver i e t trekk og stgrste gjeiiiiomsnitt l larve pr. trekk i inai 1953.

På stasjon I1 (tabell 3) e r forlioldene helt annerledes. Her ble der for det fØrste funnet opptil 10 larver i et trekk, og gjen- nomsnittet e r oppe i 8 larver pr. trekk i juni 1953. Det er det st@rste antall som overhodet er funnet i områdene p å Vestlandet under disse ~indersØkelser, og d e ligger ikke langt unna de beste forhold i Oslofjorden hvor Daniievig finner inaksilnuin med l 2 larver pr. trekk i juni-juli 1951.

Det kan nå vrere av interesse å drØfte årsakene til a t det er så vidt stor forskjell selv melloin nrerliggeilde lokaliteter ined Iieiisyn til brislinglarvenes tallrikliet. Forekomsten av gytebris- l i i ~ g er ilokså avgjØrende for liva vi kan vente å fillile av larver, inen det lijeilner vi dessverre ilokså lite til. Stasjoilene i Luster- fjord ligger imidlertid så n z r liveraiidre a t vi skule kunile veiite iniiiclre avvikelser enn de vi finner. De store variasjoner på disse to stasjoner kan koiniile av a t det er for lang tid mellom obser-

\rasjonene på st. I. Da brislinglarvene finnes i lite antall, er det lite sannsynlig a t vi får noen representativ prØve ved noen få trekk et par ganger i måneden. Jo flere trekk der taes og jo kortere tidsrom der e r mellom dem, desto påliteligere materiale får vi. Det er derfor mulig a t resiiltateile fra st. I1 gir det riktigste I>ilcle av forlioldene i Lusterfjord.

Det kan clerilest vxie av illtelesse å undersØke betingelsene for eggeiles klekning og yiigelens oppvekst. Ved så vidt konti- nueilige undersØkelser som de som e r utfØit i Lusterfjoidei~ og i Hordaland skulle muligheten vrere til stede til å f i ined det

~csentlige av gytingen. Forholdet mclloin ailtall egg og yngel i et lengre tidsrom skulle også gi oss en pekepinn oin hvordan ltlekningsmulighetene e r på de forskjellige steder. Et stort antall egg og e t lite antall larver skulle tyde på a t det er inailge egg sorl1 går til grunne, eller fores bort med strØmineil. Er det deri- niot inindre forskjell melloiii antall egg og larver, skulle det tyde på a t et stØrre antall egg blir klekket i selve området. Nå ei det imidlertid vanskelig å skjelne egg av brisling fra enkelte andre iiskeegg p å et tidlig stadium. Hvis vi iegner med a t alle sorter

fiskeegg har saiiiiiie iiiuligheter til å bli klekket p% saiiiine sted, kail vi telle sailiiileii total-aritall fiskeegg og -larver. Stasjo- iieiie som ligger i leiigderetiiirigen av Hardaiigerfjorden viser lorholdsvis store variasjoner i forlioldet iiiellom egg og larver,

Tab. 4.

Totale auztall fiske-egg og -1ai~vev i fccngstene vaed pla~zktoizkåv i Havdangevfjoi~deuz.

På st. l i Liisterfjord ser d e t u t soni ca. hvert 12. egg klekkes, inens det på st. I1 e r ca. hvert 6., tabell 6, og det siste steinmer godt med iorholdeiie i de indre deler av Hardangerfjorden.

Tab. 6.

Totale a?ztall fiske-egg og -lavuer i fangstene med planktonhåv i Lustevfjovden.

St.

I

^T.

^j

^11.

Å r :

1

^1950-53

1

^1952-53

S u m egg:

1

²⁷⁶

1

^{8 3 1}

S u m l a r v e r :

1

^{2 4}

1

¹³⁷

F o r h o l d eggllarver :

(

11,5

1

^{6 , 1}

Det ligger nå nær ,4 seke etter grunnen til a t det e r forholds- vis flere egg som klekkes jo lengre vi kommer inn i fjordene.

Andre undersØkelser har vist a t fiskeegg i sin alminneligliet e r øinfiiidtlige for slag og rystelser; storni og sjØgang liar en uheldig virkning p å klekilingen, mens stille vær virker gunstig. I alminne- ligliet e r vcerforlioldene atskillig roligere i de indre enn i de ytre distrikter. De hydrografiske forhold er også av en annen karak- ter. Overflatelaget er lier iner oppblandet med ferskvann og gjØr a t forholdene er mer stabile når det gjelder strgmninger i verlilcnl retning. Vaiinrnassenc er i det hele mer i ro enn i d e ytre distrikter livor jo tidevannet bevirker sterke strØmninger gjeiirioin fjorder og sund mcd en til dels kraftig omrØring.

Herunder e r det ikke usannsynlig a t fiskeegg og -larver i sterre iilslrekning enn i de indre fjorder kommer u t av de vannlag Iivor de i alminneligliel: h a r d e stØrste muligheter til å vokse opp.

Der e r også tegn som tyder p å a t utviklingsmuliglietene etter a l egget e r klekket er bedre i de indre deler av fjordene enn i d e ytre. Den mest kritiske tid for larvene inntrer etter a t deres reserveiirering i form av ploinmesekken er oppbrukt og d e blir henvist til ,4 skaffe seg maten selv. FØden i den fØrste tid består hovedsakelig av illeget sinå krebsdyr eller deres larver og egg.

Akvariefors~k har vist a t det er av meget stor betydning a t der

ikke bare er niat li1 stede etter resorbsjoiieii av ploiitiiiesekl~ei~, inei1 a t den er av riktig starrelse. Hvis det er for store krepsdyr

<le spiser, liar de variskelig for å svelge disse, og de blir spyttet

LIL igjjeii. Ved åieiiiiders@kclsene ble det klarlagt at åten i de indre deler av fjordene i langt stylrre ulstrckiiitlg enil i de ytre bestod av de iiliiiste krebsclyr samt deres larver og egg. Det er niulig at dette er av stor betydiliiig for fiskeungeries vekst etter at ploiiiiiiesekkeii er oppbrukt.